-
1 დაჟანგული
rusten -
2 ჟანგიანი
rusten -
3 ჟანგმოდებული
rusten -
4 ржавый
rusten, rustet -
5 rusty
1) (covered with rust: a rusty old bicycle.) rusten2) (not as good as it was because of lack of practice: My French is rusty.) gått i glemmeboka, ute av treningrustenIadj. \/ˈrʌstɪ\/1) rusten, anløpt, rustflekket2) rustfarget, rustrød3) halvskitten, snusket, sjusket, loslitt4) ( om svarte klær) falmet, blankslitt, medtatt5) ( om person) støl, ute av form, utrent6) forsømt, rusten7) foreldet, avlegs, gammeldags, etter sin tid, henlagt8) ( om stemme) ru, hesbecome\/get\/grow rusty komme ut av øvelsenkomme ut av form, være rusten iIIadj. \/ˈrʌstɪ\/gjenstridig, motvillig, stahan har en sta, gammel hestcut up rusty eller turn rusty bli gretten, sette seg på bakbena bli forbannetcut up rusty on eller turn rusty on sette seg på bakbena mot -
6 husky
I adjective((of a voice) rough in sound and difficult to hear: You sound husky - have you a cold?) hes, rusten, grøtet- huskily II plural - huskies; noun(a North American dog used for pulling sledges.) grønlandshund, trekkhundhes--------rustenIsubst. \/ˈhʌskɪ\/( hverdagslig) stor og sterk fyr, kraftkar, svær brandeIIsubst. \/ˈhʌskɪ\/( om arktiske spisshundraser) eskimohundSiberian husky ( hunderase) sibirsk huskyIIIsubst. \/ˈhʌskɪ\/1) ( spesielt kanadisk) eskimo2) ( spesielt kanadisk) forklaring: hvilket som helst av de eskimoisk-aleutiske språk eller dialekterIVadj. \/ˈhʌskɪ\/1) tørr i halsen, hes2) ( om stemme) hes, ru, rusten, grøtete, slørete3) med skall, med agner, full av skall4) dekket av skall5) skall-lignendeVadj. \/ˈhʌskɪ\/( hverdagslig) svær og kraftig, stor og sterkVIadj. \/ˈhʌskɪ\/( spesielt kanadisk) eskimo-, eskimoisk -
7 raucous
'ro:kəs(hoarse or harsh (and usually loud); a raucous voice.) hes, rusten, grov- raucousnesshesadj. \/ˈrɔːkəs\/rusten, hes, grov -
8 scour
I verb(to clean by hard rubbing.) skure, skrubbeII verb(to make a thorough search of: They scoured the woods for the child.) gjennomsøkeskureIsubst. \/ˈskaʊə\/1) skuring, skylling, spyling2) bortskylling, erosjon, utgraving, undergraving3) ( veterinærfag) diaré4) ( tekstil e.l.) rensevæskegive something a good scour skure av noe skikkeligIIverb \/ˈskaʊə\/1) skure, skrubbe ren2) skure bort, gni bort, skylle bort, spyle bort3) være mulig å skrubbe ren4) bli ren og blank ved skuring5) ( om ull e.l.) rense, vaske6) grave ut, erodere, pløye (opp)7) ( veterinærfag) ha diaré8) ( veterinærfag) rense ut, lakserescour of rense for, renske forscour off\/away skure bort, gni bort, skylle bort, spyle bortscour out skure ut av pløye (opp), grave (ut)IIIverb \/ˈskaʊə\/1) gjennomsøke, lete over alt2) gjennomstreife, dra omkring i, seile over3) gjøre usikker, herje4) springe, løpe, jagescour about for\/after eller scour around for\/after jage (rundt) etter -
9 сиплый
hes, rusten, tykkmælt -
10 хриплый
grumset, hes, rusten -
11 ferruginous
adj. \/feˈruːdʒɪnəs\/1) jernholdig2) rusten3) rustbrun, rustfarget -
12 frog
froɡ(a small jumping animal, without a tail, that lives on land and in water.) frosk- frogmanfrosk--------paddeIsubst. \/frɒɡ\/froskFrog ( nedsettende) fransk mann\/kvinne, franskmannfrog face ( hverdagslig) tosk, nerd, frosketrynehave a frog in the\/one's throat være hes, ha rusten stemmeIIsubst. \/frɒɡ\/1) ( på uniform) snor, pyntesnor, dusk, galon2) slire (til bajonett) -
13 roughen
verb (to make or become rough: The sea roughened as the wind rose.) gjøre ru; gå høy, piskes oppverb \/ˈrʌf(ə)n\/gjøre grov, gjøre ru, bli grov, bli rurøyk og whiskey hadde gjort stemmen hans rusten\/grov -
14 rust
1. noun(the reddish-brown substance which forms on iron and steel, caused by air and moisture: The car was covered with rust.) rust; irr2. verb(to (cause to) become covered with rust: The rain has rusted the gate; There's a lot of old metal rusting in the garden.) ruste, anløpe- rusty
- rustily
- rustinessrust--------rusteIsubst. \/rʌst\/1) rust2) ( overført) sløvhet, uvirksomhet3) ( på plante) rust(sopp)4) rustfargeIIverb \/rʌst\/1) ruste, bli rusten, anløpe2) ( overført) bli dårligere, gjøre dårligere, forderve(s), forverre(s), bli sløv, sløves3) bli rustfarget, gjøre rustfargetrust away ruste i stykker -
15 rustiness
noun rusten tilstand
См. также в других словарях:
Rüsten — bezeichnet in der Technik die Tätigkeiten, das Betriebsmittel eines Arbeitssystems (Maschine, Fertigungsstelle, Einzelanlage oder Anlagenstraße usw.) für einen bestimmten Arbeitsvorgang einzurichten, sie beispielsweise mit den notwendigen… … Deutsch Wikipedia
Rüsten — Rüsten, verb. reg. act. welches, 1. überhaupt so wohl zubereiten als auch die nöthigen Anstalten zu etwas machen, bedeutet, in welchem Verstande es bey den ältern Oberdeutschen Schriftstellern sehr häufig ist, und auch noch jetzt im Oberdeutschen … Grammatisch-kritisches Wörterbuch der Hochdeutschen Mundart
rüsten — rüsten: Das westgerm. Verb mhd. rüsten, rusten, ahd. ‹h›rusten, niederl. rusten, aengl. hrystan gehört zu dem im Mhd. untergegangenen Substantiv ahd. hrust »Rüstung«, aengl. hryst, hyrst »Ausrüstung; Waffen; Schmuck«. Dieses Substantiv ist im… … Das Herkunftswörterbuch
rüsten — Vsw std. (8. Jh.), mhd. rüsten, rusten, ahd. (h)rusten, mndd. rusten, mndl. rusten, rosten Stammwort. Aus wg. * hrust ija Vsw. ausrüsten, schmücken ; abgeleitet von ahd. (h)rust Pferdeschmuck , ae. hyrst Schmuck, Schatz . Dieses aus g. * hreud a… … Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache
Rusten — (Rüsten), dicke Planken, welche platt u. wasserpaß an den äußeren Seiten des Schiffes hervorragen. Sie kommen am Steuerbord u. Backbord etwas hinter jedem Mast in der Höhe des Raaholzes zu liegen u. sollen die Wände od. Jungfern der Wände tragen … Pierer's Universal-Lexikon
Rüsten — Rüsten, 1) zubereiten, die nöthigen Anstalten zu etwas machen; 2) mit dem nöthigen Geräthe zu etwas versehen; 3) sich zum Kriege vorbereiten, bes. mit den nöthigen Waffen u. Vertheidigungsmitteln versehen; 4) von einzelnen Personen, die Waffen u … Pierer's Universal-Lexikon
Rüsten — Rüsten, militärisch soviel wie mobilmachen (s. Mobilmachung); vgl. Abrüstung … Meyers Großes Konversations-Lexikon
rüsten — V. (Mittelstufe) sich bewaffnen, sich mit Waffen versorgen Beispiel: Die Armee rüstet für den Krieg … Extremes Deutsch
rüsten — den Boden bereiten (für); vorbereiten; präparieren; armieren; bewaffnen * * * rüs|ten [ rʏstn̩], rüstete, gerüstet: 1. <itr.; hat sich durch [verstärkte] Produktion von Waffen und Vergrößerung der Armee militärisch stärken: die Staaten rüsten… … Universal-Lexikon
Rüsten — 1. Das Rüsten wird bezahlt, aber das Herunterfallen nicht. (Niederlausitz.) Sprichwort von Baumeistern, womit sie zu gutem Rüsten auffordern. 2. Man soll immer gerüstet sein. Frz.: L en se doit toujours guetter du mal. (Leroux, II, 256.) 3. Man… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
rüsten — 1. aufrüsten, bewaffnen, hochrüsten, mobilisieren, mobilmachen; (Militär veraltet): armieren. 2. bereiten, bereitstellen, fertig machen, herrichten, vorbereiten, zubereiten; (ugs.): zurechtmachen; (bes. südd., österr., schweiz.): richten. sich… … Das Wörterbuch der Synonyme