-
1 refuse
I rə'fju:z verb1) (not to do what one has been asked, told or is expected to do: He refused to help me; She refused to believe what I said; When I asked him to leave, he refused.) nekte, avvise2) (not to accept: He refused my offer of help; They refused our invitation; She refused the money.) avslå, vegre seg3) (not to give (permission etc): I was refused admittance to the meeting.) nekte•- refusalII 'refju:s noun(rubbish; waste material from eg a kitchen.) avfall, søppel- refuse collection vehicleavfall--------avslå--------avvise--------nekte--------søppelIsubst. \/ˈrefjuːs\/1) avfall, spill, skrot, rusk, søppel2) ( handel) feilvarerefuse matter avfallsstoffthe refuse of society samfunnets avskumIIverb \/rɪˈfjuːz\/1) vegre (seg), nekte2) avslå, si nei til, avvise, refusere, forsmå, vrake, frabe seg3) ( om hest) refusere, vegre å ta (et hinder), bråstoppe -
2 refuse dump
subst. eller refuse tipsøppelfylling, søppelhaug, (søppel)dynge -
3 refuse chute
subst.søppelsjakt -
4 refuse collection
subst.søppeltømming, renovasjon -
5 refuse collector
(a person who collects, a vehicle for collecting, rubbish.) søppelkjører/-bilsubst.søppeltømmer, renovasjonsarbeider -
6 refuse collection vehicle
(a person who collects, a vehicle for collecting, rubbish.) søppelkjører/-bil -
7 veto
'vi:təu 1. 3rd person singular present tense - vetoes; verb(to forbid, or refuse to consent to: They vetoed your suggestion.) nedlegge veto mot, forby2. noun((also power of veto) the power or right to refuse or forbid: the chairman's (power of) veto.) vetoIsubst. (flertall: vetoes) \/ˈviːtəʊ\/1) veto2) forbudexercise one's veto eller exercise the veto bruke sitt veto, bruke sin vetorettput a veto on nedlegge veto mot nedlegge forbud motIIverb \/ˈviːtəʊ\/1) nedlegge veto mot2) nedlegge forbud mot, forby -
8 bail
I 1. beil noun(a sum of money which is given to a court of law to get an untried prisoner out of prison until the time of his trial, and which acts as security for his return: bail of $500.) kausjon; løslatelse mot kausjon- bail out2. See also:- bale outII beil noun(one of the cross-pieces laid on the top of the wicket in cricket.) bøyleIII see bale IIkausjonIsubst. \/beɪl\/1) ( jus) kausjon2) løslatelse mot kausjon3) kausjonistadmit somebody to bail eller let somebody out on bail løslate noen mot kausjonforfeit\/jump\/break bail ( hverdagslig) flykte når man er løslatt mot kausjongo\/stand bail for someone kausjonere for noenobtain bail bli løslatt mot kausjonoffer bail tilby seg å stille kausjonrefuse bail nekte løslatelse mot kausjonremand on bail løslate mot kausjonsave\/surrender to one's bail møte for retten etter løslatelse mot kausjonstand bail eller stand surety kausjonere, stille kausjonIIsubst. \/beɪl\/1) ( cricket) overligger2) ( for å holde noe på plass) bøyle, hank3) ( byggfag) bøyleIIIverb \/beɪl\/ ( jus)1) løslate mot kausjon, kausjonere2) deponere, gi i forvaringIVverb \/beɪl\/ eller baleøse (ut), tømme, lensebail out (luftfart, spesielt amer.) hoppe i fallskjerm, redde seg i fallskjerm øse (ut), tømme, lense ( hverdagslig) redde, hjelpeVverb \/beɪl\/ ( australsk og newzealandsk)1) oppholde med snakk2) ( hverdagslig) stikke av, drabail on ( hverdagslig) forlate, sviktebail up binde, tjore (en ku ved melking)forklaring: stoppe noen for å rane dem -
9 beseem
verb \/bɪˈsiːm\/(litterært, høytidelig) sømme seg (for), passe (for), anstå -
10 boycott
'boikot 1. verb(to refuse to have any dealings with (a firm, country etc).) boikotte2. noun(a refusal to deal with a firm etc.) boikott(ing)boikotteIsubst. \/ˈbɔɪkɒt\/, \/ˈbɔɪkət\/boikottput somebody\/something under a boycott erklære noen\/noe boikottetIIverb \/ˈbɔɪkɒt\/, \/ˈbɔɪkət\/boikotte -
11 cheek
i:k1) (the side of the face below the eye: pink cheeks.) kinn2) (impudence or disrespectful behaviour: He had the cheek to refuse me entrance.) frekkhet, uforskammethet•- cheeky- cheekinesskinnIsubst. \/tʃiːk\/1) kinn2) (overført, hverdagslig) frekkhet, uforskammethet3) dørkarm4) ( teknikk) kjeft, sidestykke, bakkecheek by jowl kinn mot kinn, tett, side om sidedance cheek to cheek danse kinn mot kinnhave the cheek to være frekk nok til, være så frekk atlike somebody's cheek ( spøkefullt) synes at noen er frekkno more of your cheek eller none of your cheek ikke vær så frekk, ikke vær så nesevisturn the other cheek snu det annet kinn tilwhat cheek! så frekt!, for en frekkhet!with one's tongue in one's cheek ironisk, uten å mene det en sierIIverb \/tʃiːk\/( hverdagslig) være frekk mot -
12 chute
ʃu:t1) (a sloping channel for sending down water, rubbish etc.) sjakt, fallrenne2) (a similar structure in a playground, for children to slide down.) rutsjebane3) (a parachute.) fallskjermfallskjermIsubst. \/ʃuːt\/1) (teknikk, for vann, pakker, kull e.l.) transportrenne, fallrenne, glidebane2) rutsjebane, (vann)sklie3) sjakt4) ( brukt som rømningsvei) duk, seil, sklie5) foss, strykgarbage chute (amer.) søppelsjaktIIsubst. \/ʃuːt\/1) ( hverdagslig, forkortelse for parachute)fallskjerm2) forklaring: hverdagslig term for spinnakerIIIsubst. \/ʃuːt\/akebakke -
13 decline
1. verb1) (to say `no' to (an invitation etc); to refuse: We declined his offer of a lift.) avslå, si nei til2) (to become less strong or less good etc: His health has declined recently; Our profits have temporarily declined.) gå ned, avta, synke2. noun(a gradual lessening or worsening (of health, standards, quantity etc): There has been a gradual decline in the birthrate.) nedgang, tilbakegang, fallavslå--------forfall--------skråningIsubst. \/dɪˈklaɪn\/1) nedgang, tilbakegang, reduksjon, (pris)fall2) forfall, undergang3) skråning4) ( medisin) tæringa decline in\/of prices prisfallbe on the decline være i nedgang, være på returIIverb \/dɪˈklaɪn\/1) skråne nedover, lute, helle2) bøye (seg) ned3) ( om sol e.l.) dale, synke4) ( om dag e.l.) nærme seg slutten5) ( overført) gå tilbake, avta, minske, synke, gå ned, forfalle6) avslå, takke nei til, frabe seg7) vegre seg mot, betakke seg for8) ( gammeldags) avvike9) ( grammatikk) bøye, deklineredecline business avslutte forretningenedeclining birth-rate synkende fødselstalldeclining health skrantende helse -
14 deem
di:m(to judge or think: He deemed it unwise to tell her the truth.) anse (for), meneverb \/diːm\/ ( litterært)1) anse2) mene, formene3) tro -
15 deny
1) (to declare not to be true: He denied the charge of theft.) (be)nekte, dementere2) (to refuse (to give or grant someone something); to say `no' to: He was denied admission to the house.) nekte•- denialnekteverb \/dɪˈnaɪ\/1) nekte (for), benekte, fornekte, ikke vedgå, ikke kjennes ved2) nekte, avslå3) bestride, tilbakevise4) dementere, avsanne, benekte5) ( gammeldags) nekte tilgang til (noen)deny oneself nekte seg, forsake, ikke unne segthere is no denying that... det kan ikke benektes at..., man kan ikke komme bort fra at... -
16 despise
1) (to look upon with scorn and contempt: I know he despises me for failing my exam.) forakte2) (to refuse to have, use etc; to scorn: She despises such luxuries as fur boots.) forakte, se ned på•- despicablyverb \/dɪˈspaɪz\/1) forakte, ringeakte, se ned på2) blåse i, forsmånot to be despised ikke å forakte, ikke foraktelig -
17 disallow
(to refuse to allow (a claim etc).) avvise, forkasteverb \/ˌdɪsəˈlaʊ\/1) ikke godkjenne, underkjenne, annullere2) avvise, tilbakevise3) forkaste4) nekte å vedkjenne seg, bestride5) ikke tillate, forby -
18 disclaim
dis'kleim(to refuse to have anything to do with; to deny: I disclaimed all responsibility.) avvise, benektedementereverb \/dɪsˈkleɪm\/1) frasi seg, fralegge2) fornekte, ikke anerkjenne, dementere3) forkaste, avvise4) ( gammeldags) gi avkall på5) ( jus) frasi seg rett(en) til, avstå (fra krav på) -
19 disobey
disə'bei(to fail or refuse to do what is commanded: He disobeyed my orders not to go into the road; He disobeyed his mother.) ikke lystre, nekte å adlyde- disobedient
- disobedientlyverb \/ˌdɪsəˈbeɪ\/1) ikke adlyde, være ulydig (mot)2) overtre, bryte -
20 disown
dis'oun(to refuse to acknowledge as belonging to oneself: to disown one's son.) nekte å vedkjenne seg/kjennes vedverb \/dɪˈsəʊn\/1) ikke kjennes ved2) ta avstand fra, fornekte, nekte å erkjenne3) forkaste
См. также в других словарях:
refuse — vb *decline, reject, repudiate, spurn Analogous words: *deny, gainsay: balk, baffle, *frustrate, thwart, foil: debar, *exclude, shut out refuse n Refuse, waste, rubbish, trash, debris, garbage, offal can all mean matter that is regarded as… … New Dictionary of Synonyms
Refuse — Re*fuse (r?*f?z ), v. t. [imp. & p. p. {Refused} ( f?zd ); p. pr. & vb. n. {Refusing}.] [F. refuser, either from (assumed) LL. refusare to refuse, v. freq. of L. refundere to pour back, give back, restore (see {Refund} to repay), or. fr. L.… … The Collaborative International Dictionary of English
refuse — UK US /rɪˈfjuːz/ verb [I or T] ► to say that you will not do or accept something: refuse an offer/request/invitation »The government proposes to cut unemployment benefits to those who refuse job offers. refuse sb sth »The company was forced to… … Financial and business terms
refuse — Ⅰ. refuse [1] ► VERB 1) state that one is unwilling to do something. 2) state that one is unwilling to grant or accept (something offered or requested). 3) (of a horse) decline to jump (a fence or other obstacle). DERIVATIVES refusal noun refuser … English terms dictionary
Refuse — Re*fuse , v. i. To deny compliance; not to comply. [1913 Webster] Too proud to ask, too humble to refuse. Garth. [1913 Webster] If ye refuse . . . ye shall be devoured with the sword. Isa. i. 20. [1913 Webster] … The Collaborative International Dictionary of English
refuse — [n] garbage debris, dregs, dross, dump, dust, hogwash*, junk, leavings, litter, muck, offal, rejectamenta*, remains, residue, rubbish, scraps, scum*, sediment, slop*, sweepings, swill, trash, waste, waste matter; concept 260 Ant. assets,… … New thesaurus
Refuse — Ref use (r?f ?s;277), n. [F. refus refusal, also, that which is refused. See {Refuse} to deny.] That which is refused or rejected as useless; waste or worthless matter. [1913 Webster] Syn: Dregs; sediment; scum; recrement; dross. [1913 Webster] … The Collaborative International Dictionary of English
Refuse — Ref use, a. Refused; rejected; hence; left as unworthy of acceptance; of no value; worthless. [1913 Webster] Everything that was vile and refuse, that they destroyed utterly. 1. Sam. xv. 9. [1913 Webster] … The Collaborative International Dictionary of English
refuse — I verb abjure, abnegate, abstain, balk, bar, be obstinate, be unwilling, beg to be excused, cast aside, debar, decline, demur, deny, disaccord with, disallow, disapprove, disavow, disclaim, discountenance, discredit, dismiss, disown, dispense… … Law dictionary
refusé — ● refusé, refusée nom Candidat non admis à un examen. ● refusé, refusée (synonymes) nom Candidat non admis à un examen. Synonymes : ajourné collé (familier) recalé (familier) Contraires … Encyclopédie Universelle
refuse — refuse1 [ri fyo͞oz′] vt. refused, refusing [ME refusen < OFr refuser < LL * refusare < L refusus, pp. of refundere: see REFUND1] 1. to decline to accept; reject 2. a) to decline to do, give, or grant … English World dictionary