-
41 long
I 1. loŋ adjective1) (measuring a great distance from one end to the other: a long journey; a long road; long legs.) lang, stor2) (having a great period of time from the first moment to the last: The book took a long time to read; a long conversation; a long delay.) lang(varig)3) (measuring a certain amount in distance or time: The wire is two centimetres long; The television programme was just over an hour long.) i lengde, stor4) (away, doing or using something etc for a great period of time: Will you be long?) lenge5) (reaching to a great distance in space or time: She has a long memory) lang2. adverb1) (a great period of time: This happened long before you were born.) lenge2) (for a great period of time: Have you been waiting long?) lenge•- longways- long-distance
- long-drawn-out
- longhand
- long house
- long jump
- long-playing record
- long-range
- long-sighted
- long-sightedness
- long-suffering
- long-winded
- as long as / so long as
- before very long
- before long
- in the long run
- the long and the short of it
- no longer
- so long! II loŋ verb((often with for) to wish very much: He longed to go home; I am longing for a drink.) lengte (etter)- longing- longinglylang--------lengeIsubst. \/lɒŋ\/1) ( fonetikk) lang stavelse, lang lyd2) lang, langt signal (i morsealfabetet)3) (amer., økonomi) haussespekulant, haussist4) ( musikk) longanote5) lang tid, langt tidsrom, lang stundlong and the short of it saken er i korthet, for å si det kort og godt, sakens kjernelongs (også amer. økonomi) langsiktige obligasjonerlongs and shorts ( også) klassisk versIIverb \/lɒŋ\/lengtelong for lengte etterIIIadj. \/lɒŋ\/1) ( også etterstilt) lang2) ( om tid) lang, langvarig, langsiktig, langtrukken, langtekkelig3) omfattende, lang4) (sport, om en ball) lang, langtgående, langtrekkende5) (om person, hverdagslig) lang, høy6) (språkvitenskap, om vokal) lang7) usannsynlig, lite trolig, dårlig8) ( om tid eller avstand) drøyt, godt og vel9) ( økonomi) haussespekulerende, hausse-11) ( hverdagslig) velforsyntas long så lang tid, så lengeas long as eller so long as så lenge (som), like lenge (som)forutsatt, hvis bare, så lengebe long about something bruke lang tid på noebe long on ha rikelig medlong in the tooth ( hverdagslig) gammellong since for lenge sidenlong time no see ( hverdagslig) lenge siden sistnot be long for this world ikke ha lenge igjen, være døendenot by a long shot på langt nærso long (sørafr.) ha det, på gjensyntake the long view ha et langsiktig perspektiv, tenke fremover, se fremoverIVadv. \/lɒŋ\/1) lenge, lenge siden• how long since he left?2) ( etter tidsuttrykk) hel, langbefore long i løpet av kort tid, snartbe long være lenge ta lang tidfor long lenge, på lenge -
42 loran
subst. \/lɔːrən\/ eller Lorannavigasjonssystem, forkortelse for long-range navigation) Loran -
43 low
I 1. ləu adjective1) (not at or reaching up to a great distance from the ground, sea-level etc: low hills; a low ceiling; This chair is too low for the child.) lav; grunn2) (making little sound; not loud: She spoke in a low voice.) lav(mælt), svak, dempet3) (at the bottom of the range of musical sounds: That note is too low for a female voice.) dyp4) (small: a low price.) lav5) (not strong; weak or feeble: The fire was very low.) svak6) (near the bottom in grade, rank, class etc: low temperatures; the lower classes.) lav2. adverb(in or to a low position, manner or state: The ball flew low over the net.) lavt- lower- lowly
- lowliness
- low-down
- lowland
- lowlander
- lowlands
- low-lying
- low-tech 3. adjectivelow-tech industries/skills.) lavteknologisk- be low on II ləu verb(to make the noise of cattle; to moo: The cows were lowing.) rautelav--------simpel--------ussel--------ynkeligIsubst. \/ləʊ\/brøl, rautIIsubst. \/ləʊ\/1) lavmål, lavpunkt, bunn2) ( finans) bunnotering3) ( meteorologi) lavtrykk, lavtrykksområde4) (motorteknikk, hverdagslig) førstegir, lavgirIIIverb \/ləʊ\/raute, brøleIVadj. \/ləʊ\/1) lav, lavt nede, lavtliggende, nedre, nederst2) dyp3) ( om vannstand) lav, lav-• low tide4) (skolevesen, om karakterer) dårlig5) ( om kvinners klesdrakt) utringet, dyp6) (geografi, om breddegrad) nær ekvator7) (fonetikk, om vokal) åpen8) liten, ringe, ubetydelig, uanselig, lav, lavere9) lav-, lav, under gjennomsnittlig11) lav, laverestående, mindreverdig, dårlig12) nesten slutt, nesten tomt14) (musikk, om toner) dyp, lav16) simpel, tarvelig, vulgær, gemen, dårlig19) ( om oppfatning) lav, ikke høy, dårligat low tide ved lavvannhigh and low høyt og lavtlow celebration ( religion) nattverdsgang uten musikkthe lowest of the low de dårligst stilte (i samfunnet)Vadv. \/ləʊ\/1) lavt, dypt, lavmælt, stille, svakt• bow low• burn low• low (down) on\/in the list2) billig, til lav pris• buy low3) knaptas low as ned til, helt ned til -
44 LRBM
\/ˌelˈɑːˌbiːˈem\/forkortelse for long-range ballistic missile -
45 mortar
I 'mo:tə noun(a mixture of cement, sand and water, used in building eg to hold bricks in place.) mørtelII 'mo:tə noun(a type of short gun for firing shells upwards, in close-range attacks.) bombekasterIII 'mo:tə noun(a dish in which to grind substances, especially with a pestle.) mortermorter--------mørtelIsubst. \/ˈmɔːtə\/1) ( militærvesen) bombekaster, mortér, mørser (gammeldags)2) morterIIsubst. \/ˈmɔːtə\/mørtelfinishing mortar ( murerfag) pussmørtelIIIverb \/ˈmɔːtə\/binde (ved hjelp av mørtel), mure -
46 mountain
(a high hill: Mount Everest is the highest mountain in the world; ( also adjective) a mountain stream.) fjell- mountain bike
- mountain plateau
- mountain range
- mountain ridge
- mountaineer
- mountaineering
- mountainous
- mountain-side
- mountain-top
- make a mountain out of a molehillberg--------fjellsubst. \/ˈmaʊntɪn\/, \/ˈmaʊntən\/( også overført) berg, fjella mountain of evidence massevis av bevismove mountains eller remove mountains flytte fjell -
47 mountain chain
subst. eller chain of mountains eller range of mountainsfjellkjede -
48 MRBM
\/ˌemˌɑːˌbiːˈem\/(forkortelse for Medium Range Ballistic Missile)(ballistisk) mellomdistanserakett -
49 nineties
1) (the period of time between one's ninetieth and one hundredth birthdays.) nittiåra2) (the range of temperatures between ninety and one hundred degrees.) mellom 90 og 100 grader3) (the period of time between the ninetieth and one hundredth years of a century.) nittiårasubst. flt. \/ˈnaɪntiz\/nittiårene, nittiårsalderengay nineties eller the naughty nineties de glade nittiårene, det glade nittitallet -
50 octave
-
51 pocket
'pokit 1. noun1) (a small bag sewn into or on to clothes, for carrying things in: He stood with his hands in his pockets; a coat-pocket; ( also adjective) a pocket-handkerchief, a pocket-knife.) lomme(-)2) (a small bag attached to the corners and sides of a billiard-table etc to catch the balls.) hull3) (a small isolated area or group: a pocket of warm air.) lomme, hull4) ((a person's) income or amount of money available for spending: a range of prices to suit every pocket.) lommebok2. verb1) (to put in a pocket: He pocketed his wallet; He pocketed the red ball.) stikke i lomma2) (to steal: Be careful he doesn't pocket the silver.) stjele, stikke til seg•- pocket-book
- pocket-money
- pocket-sized
- pocket-sizelommeIsubst. \/ˈpɒkɪt\/1) lomme2) ( overført) lommebok, økonomiske ressurser3) ( også om mål) sekk4) hull, fordypning5) ( biljard) hull6) ( overført) (isolert) øy, isolert område, enklave7) ( militærvesen) gruppe, lomme8) (luftfart, også air pocket) lufthull9) ( zoologi) pung (hos pungdyr), kinnpose10) vannreservoar12) ( hesteveddeløp) klemme (posisjon hvor en hest omsluttes og hindres av andre hester)13) ( mineralogi) malmavleiring14) ( bowling) forklaring: punktet mellom første kjegle og en av de to kjeglene i andre rad brukt som siktepunkt for en strike15) ( gruvedrift) beholder for lagring av malmbe in each other's pockets eller live in each other's pockets (britisk, hverdagslig) være oppå hverandre hele tiden, være sammen døgnet rundtbe in the pocket ha tjent eller vunnet penger• I'm £10 in pocketjeg har vunnet\/tjent ti pundha penger for håndenbe out of pocket ha tapt penger• I'm £10 out of pocketha for lite penger, mangle pengerin one's pocket i sin besittelse ( overført) i sin hule hånd, i sin maktline one's pocket berike seglive beyond one's pocket leve over evnepick somebody's pocket gå i andres lommer, stjele ut av andres lommerpockets of resistance ( militærvesen) isolerte motstandslommerput one's hand in one's pocket ( overført) gi penger til veldedighetput one's pride in one's pocket svelge stoltheten sinput someone in one's pocket få noen dit man vilput something in one's pocket ( overført) putte noe i egen lommeto suit every pocket i alle prisklasserIIverb \/ˈpɒkɪt\/1) stikke i lommen, stikke i egen lomme, stikke til seg2) tjene, innkassere3) (biljard, om ball) senke4) ( overført) svelge, bite i seg, finne seg i5) gjemme, skjule6) omslutte, inneslutte7) (amer., politikk) stoppe lovforslag (gjennom å la være å undertegne lovforslag innen 10 dager)IIIadj. \/ˈpɒkɪt\/lomme-, i lommeformat -
52 rifle
1. noun(a gun with a long barrel, fired from the shoulder: The soldiers are being taught to shoot with rifles.) gevær, rifle2. verb1) (to search (through something): The thief rifled through the drawers.) gjennomsøke, rote gjennom2) (to steal: The document had been rifled.) stjele; plyndre•gevær--------rifle--------røveIsubst. \/ˈraɪfl\/1) rifle, gevær2) (militærvesen, i flertall) geværmenn, tropper, skarpskyttertroppIIverb \/ˈraɪfl\/1) plyndre, robbe2) endevende, tømme3) rifle, lage riller irifle through endevende, gjennomsøke -
53 ROM
-
54 short
ʃo:t 1. adjective1) (not long: You look nice with your hair short; Do you think my dress is too short?) kort2) (not tall; smaller than usual: a short man.) kortvokst, liten3) (not lasting long; brief: a short film; in a very short time; I've a very short memory for details.) kort(varig)4) (not as much as it should be: When I checked my change, I found it was 20 cents short.) for lite/kort5) ((with of) not having enough (money etc): Most of us are short of money these days.) som mangler penger6) ((of pastry) made so that it is crisp and crumbles easily.) sprø, kort2. adverb1) (suddenly; abruptly: He stopped short when he saw me.) brått, plutselig2) (not as far as intended: The shot fell short.) (komme) til kort•- shortage
- shorten
- shortening
- shortly
- shorts
- shortbread
- short-change
- short circuit
- shortcoming
- shortcut
- shorthand
- short-handed
- short-list 3. verb(to put on a short-list: We've short-listed three of the twenty applicants.) bli innstilt- short-range
- short-sighted
- short-sightedly
- short-sightedness
- short-tempered
- short-term
- by a short head
- for short
- go short
- in short
- in short supply
- make short work of
- run short
- short and sweet
- short for
- short ofbrysk--------kort--------litenIsubst. \/ʃɔːt\/1) ( hverdagslig) kortfilm2) ( språkvitenskap) kort stavelse, kort vokal3) ( morsealfabet) kort signal4) ( musikk) kort tone5) ( hverdagslig) ublandet drink, bar drink6) ( hverdagslig) kortslutning7) ( økonomi) baissespekulantfor short for lettvinthetens skyldin short kort sagt, kort og godthave someone by the short and curlies eller get someone by the short and curlies ha noen i sin makt, ha taket på noenIIverb \/ʃɔːt\/se ➢ short-circuit, 2IIIadj. \/ʃɔːt\/1) kort, liten (av vekst), lav2) kort(varig), kortfattet3) knapp, knapt tilmålt, utilstrekkelig4) kort, tverr, brysk, avvisende5) ( mest om bakverk og leire) smulet, sprø, skjør, porøs6) ( om sprit) ren, bar, ublandetanything short of alt annet enn, intet mindre enncut it short være kortfattetcut somebody short avbryte noen (tvert)cut something short avbryte noe, stoppe noegive short weight snyte på vekten, selge varer som veier for litein short supply dårlig tilgang på, mangel på, knapphet påin the short run på kort siktlittle short of nesten, ikke langt framake it short and sweet fatte seg i korthetnothing short of intet mindre ennbe of short stature være småvokst, være liten av vekstshort and sweet kort og godt, rene ord for pengeneshort back and sides ( ved hårklipp) kort i nakken og ved ørenebe short for være (en) forkortelse for, være (en) kortform avbe short of ha knapt med, være utenshort of mindre enn, kortere enn, førmed unntak av, unntatt, så nær som, utenomshort of breath andpustenbe short on mangle, være utento cut a long story short kort sagt, for å gjøre en lang historie kortIVadv. \/ʃɔːt\/1) brått, plutselig2) for kort -
55 speaking
1) (involving speech: a speaking part in a play.) tale-, taling, snakk(ing)2) (used in speech: a pleasant speaking voice.) tale-Isubst. \/ˈspiːkɪŋ\/snakk(ing), tale, talingin a manner of speaking for å si det slikIIadj. \/ˈspiːkɪŋ\/1) talende, som snakker, som taler, tale-2) ( om språk) -talende3) ( overført) talende, slående, uttrykksfullhun ga henne et talende\/uttrykksfullt blikkspeaking acquaintance tilfeldig\/flyktig bekjentskapspeaking portrait et bilde med stor portrettlikhet -
56 SRBM
forkortelse for Short Range Ballistic Missile -
57 tuba
'tju:bə(a large brass musical wind instrument giving a low-pitched range of notes: He plays the tuba.) tubasubst. \/ˈtjuːbə\/( musikk) tuba -
58 ultrasonic
((of sound waves etc) beyond the range of human hearing: ultrasonic vibrations.) ultralyd-, ultrasoniskadj. \/ˌʌltrəˈsɒnɪk\/ultrasonisk, supersonisk -
59 variety
plural - varieties; noun1) (the quality of being of many different kinds or of being varied: There's a great deal of variety in this job.) forskjellighet; avveksling, variasjon2) (a mixed collection or range: The children got a variety of toys on their birthdays.) mangfold3) (a sort or kind: They grow fourteen different varieties of rose.) slag, type, art, sort4) (a type of mixed theatrical entertainment including dances, songs, short sketches etc: I much prefer operas to variety; ( also adjective) a variety show.) revy, varietéart--------avart--------avveksling--------rase--------slag--------sortsubst. \/vəˈraɪətɪ\/1) variasjon, avveksling, forandring, ulikhet2) mangfold(ighet)det var delte meninger\/ulike oppfatninger3) (botanikk, mineralogi e.l.) avart, varietet, variant4) ( zoologi) underart5) sort, slag, form, type6) ( handel) (as)sortiment, (stort) utvalg7) ( også variety entertainment) varietéunderholding, revyunderholdningvariety is the spice of life forandring fryder -
60 visibility
noun (the range of distance over which things may be (clearly) seen: Visibility is poor today; Visibility in the fog was down to twenty yards in places.) sikt(barhet)subst. \/ˌvɪzɪˈbɪlətɪ\/1) synlighet2) ( meteorolgi) sikt3) (sjøfart, om lys) lysvidde, synsviddeimproved visibility forbedret siktreduced visibility redusert sikt
См. также в других словарях:
Range — (engl. für Bereich, Intervall, Grenze) ist ein von Martin Fowler für die Softwaretechnik entwickeltes Analysemuster. Inhaltsverzeichnis 1 Range 2 Einsatz 3 Nutzung und Verwendung 4 … Deutsch Wikipedia
Range — Range, n. [From {Range}, v.: cf. F. rang[ e]e.] 1. A series of things in a line; a row; a rank; as, a range of buildings; a range of mountains. [1913 Webster] 2. An aggregate of individuals in one rank or degree; an order; a class. [1913 Webster] … The Collaborative International Dictionary of English
rangé — rangé, ée [ rɑ̃ʒe ] adj. • XIIIe; p. p. de 1. ranger 1 ♦ Bataille rangée. 2 ♦ (v. 1735) Qui mène une vie régulière, réglée, sans excès; qui a une bonne conduite. ⇒ sérieux. Cet homme si réglé, si rangé. « Mémoires d une jeune fille rangée », de S … Encyclopédie Universelle
range — [rānj] vt. ranged, ranging [ME rangen < OFr ranger, var. of rengier, to arrange in a circle, row (> ME rengen) < renc < Frank * hring, akin to OE, OHG hring,RING2] 1. to arrange in a certain order; esp., to set in a row or rows 2. to… … English World dictionary
rangé — rangé, ée (ran jé, jée) part. passé de ranger. 1° Mis dans un certain ordre. • Vingt muids rangés chez moi font ma bibliothèque, BOILEAU Lutr. IV. • Il était sur son char ; ses gardes affligés Imitaient son silence autour de lui rangés,… … Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré
range — n 1 *habitat, biotype, station 2 Range, gamut, reach, radius, compass, sweep, scope, orbit, horizon, ken, purview can denote the extent that lies within the powers of something to cover, grasp, control, or traverse. Range is the general term… … New Dictionary of Synonyms
Range — (r[=a]nj), v. t. [imp. & p. p. {Ranged} (r[=a]njd); p. pr. & vb. n. {Ranging} (r[=a]n j[i^]ng).] [OE. rengen, OF. rengier, F. ranger, OF. renc row, rank, F. rang; of German origin. See {Rank}, n.] 1. To set in a row, or in rows; to place in a… … The Collaborative International Dictionary of English
Range — Range, v. i. 1. To rove at large; to wander without restraint or direction; to roam. [1913 Webster] Like a ranging spaniel that barks at every bird he sees. Burton. [1913 Webster] 2. To have range; to change or differ within limits; to be capable … The Collaborative International Dictionary of English
range — [n1] sphere, distance, extent ambit, amplitude, area, bounds, circle, compass, confines, diapason, dimension, dimensions, domain, earshot*, elbowroom*, expanse, extension, extensity, field, gamut, hearing, ken, latitude, leeway, length, limits,… … New thesaurus
range — ► NOUN 1) the area of variation between limits on a particular scale: the car s outside my price range. 2) a set of different things of the same general type. 3) the scope or extent of a person s or thing s abilities or capacity. 4) the distance… … English terms dictionary
range — / reindʒ/, it. /rɛndʒ/ s. ingl. (propr. campo , dal medio fr. range ), usato in ital. al masch., invar. 1. [ambito nel quale varia una grandezza, spec. nel linguaggio scient.: r. di valori di una grandezza ] ▶◀ gamma, intervallo, ventaglio. 2.… … Enciclopedia Italiana