-
1 repurgo
rĕpurgo, āre, āvi, ātum - tr. - [st2]1 [-] nettoyer de nouveau, débarrasser. [st2]2 [-] enlever en nettoyant, retirer.* * *rĕpurgo, āre, āvi, ātum - tr. - [st2]1 [-] nettoyer de nouveau, débarrasser. [st2]2 [-] enlever en nettoyant, retirer.* * *Repurgo, repurgas, repurgare. Plin. Nettoyer et purger diligemment.\Nomas repurgant. Plin. Guarissent. -
2 repurgo
re-pūrgo, āvī, ātum, āre2) прояснять ( caelum repurgatum O)3) удалять, устранять ( quidquid in Aenēa fuerat mortale O) -
3 repurgo
re-pūrgo, āvī, ātum, āre, wieder reinigen, -säubern, vom Unrate befreien, I) eig. u. übtr.: a) eig.: alveum Tiberis, Suet.: iter, reinigen, gangbar machen, Liv.: hortum, jäten, Curt.: so auch agrum, Sen.: vulnera, Plin.: humum saxis, Ov.: aurum venis, von den A. scheiden, Flor. – b) übtr.: caelum, Ov.: serenitas caeli in sincerissimum nitorem repurgata, Sen.: ne dubitare possimus quae per plures dies latius dixerit postea recisa ac repurgata in unum librum coartasse, Plin. ep. – II) meton., durch Reinigen entfernen, interanea, Plin. 8, 217: quicquid in Aenea fuerat mortale, repurgat, Ov. met. 14, 603: libertinos e tribubus, Ampel. 18, 6.
-
4 repurgo
re-pūrgo, āvī, ātum, āre, wieder reinigen, -säubern, vom Unrate befreien, I) eig. u. übtr.: a) eig.: alveum Tiberis, Suet.: iter, reinigen, gangbar machen, Liv.: hortum, jäten, Curt.: so auch agrum, Sen.: vulnera, Plin.: humum saxis, Ov.: aurum venis, von den A. scheiden, Flor. – b) übtr.: caelum, Ov.: serenitas caeli in sincerissimum nitorem repurgata, Sen.: ne dubitare possimus quae per plures dies latius dixerit postea recisa ac repurgata in unum librum coartasse, Plin. ep. – II) meton., durch Reinigen entfernen, interanea, Plin. 8, 217: quicquid in Aenea fuerat mortale, repurgat, Ov. met. 14, 603: libertinos e tribubus, Ampel. 18, 6. -
5 repurgo
rĕ-purgo, āvi, ātum, 1, v. a.I.Lit., to clean, cleanse, or clear again (not anteAug.):II.iter,
Liv. 44, 4 fin.:alveum Tiberis,
Suet. Aug. 30:ergastula,
id. Tib. 8:os, mox dentes,
Plin. 8, 25, 37, § 90:nomas,
id. 23, 4, 38, § 78:vulnera,
id. 34, 15, 46, § 155:humum, Ov. de Nuce, 125: hortum repurgare steriles herbas eligens,
Curt. 4, 1, 21:repurgato fugiebant nubila caelo,
Ov. M. 5, 286:serenitas caeli non recipit majorem claritatem in sincerissimum nitorem repurgata,
Sen. Ep. 66, 46.—Transf., to purge away; to take away, remove, for the sake of cleaning:quicquid in Aeneā fuerat mortale repurgat,
Ov. M. 14, 603:fetus,
Plin. 8, 55, 81, § 217:aurum venis,
Flor. 4, 12, 12. -
6 repurgium
repūrgium, ī n. [ repurgo ]новая очистка CTh, CJ -
7 repurgium
-
8 repurgium
Ausführliches Lateinisch-deutsches Handwörterbuch > repurgium
-
9 repurgium
rĕpurgĭum, ii, n. [repurgo], a cleansing again, a cleaning out (late Lat.): formarum (aquaeductuum), Cod. Th. 15, 2, 1; Cod. Just. 11, 42, 1.
Перевод: с латинского на все языки
со всех языков на латинский- Со всех языков на:
- Латинский
- С латинского на:
- Все языки
- Английский
- Немецкий
- Русский
- Французский