-
1 ready
'redi1) ((negative unready) prepared; able to be used etc immediately or when needed; able to do (something) immediately or when necessary: I've packed our cases, so we're ready to leave; Is tea ready yet?; Your coat has been cleaned and is ready (to be collected).) klar, ferdig2) ((negative unready) willing: I'm always ready to help.) klar, parat, rede3) (quick: You're too ready to find faults in other people; He always has a ready answer.) snar, rede4) (likely, about (to do something): My head feels as if it's ready to burst.) klar, i ferd med å•- readily
- ready cash
- ready-made
- ready money
- ready-to-wear
- in readinessferdig--------klar--------villigIthe subst. \/ħəˈredɪ\/ ( hverdagslig)1) kontanter, rede penger2) (penge)kasse3) ferdigstilling, skytestillingcome to the ready ( militærvesen) innta skytestillingIIverb \/ˈredɪ\/1) ha parat, holde klar2) gjøre i stand, ordne, forberede3) (slang, gammeldags) holde igjenready about ( sjøfart) klar til å vendeready up fikse, ordne (til) på forhånd (ofte for å svindle)IIIadj. \/ˈredɪ\/1) ferdig, klar, rede, parat, beredtjeg\/vi venter bare på deg\/dere• he has always got a ready excuse\/answer2) (bered)villig3) snar, rask, ivrig, på nippet, snar-4) bekvem, grei, lett, enkelget ready eller get\/make oneself ready gjøre seg klarget ready, get set, go! eller ready, steady, go! klar, ferdig, gå!have a ready pen ha en effektiv skrivestil, skrive brahave a ready example ha et eksempel for håndenready assets likvider, likvide midlerready cash rede penger, kontanter, cashready for action\/battle ( også overført) kampklar, stridsklarready for dispatch ( om leveranse) avgangsklar, utleveringsklarready for sail eller ready to sail seilklar, klar for avgangready for something klar for noe, beredt til noeready money rede penger, kontanter, cashready to leave ( om transportmiddel) klar for avgang, avgangsklarready with\/at excuses snar til å komme med bortforklaringerIVadv. \/ˈredɪ\/ferdig- -
2 rush
I 1. verb(to (make someone or something) hurry or go quickly: He rushed into the room; She rushed him to the doctor.) skynde seg, bringe i all hast, storme (inn)2. noun1) (a sudden quick movement: They made a rush for the door.) jag, rush2) (a hurry: I'm in a dreadful rush.) hast(verk)•II noun(a tall grass-like plant growing in or near water: They hid their boat in the rushes.) sivfart--------hast--------hastverk--------jag--------masIsubst. \/rʌʃ\/( om plantefamilien Juncaceae, særlig slekten Juncus) sivnot worth a rush ikke verdt fem sure sildIIsubst. \/rʌʃ\/1) rush, tilstrømning2) fremstorming, fremstyrt, anløp, anfall3) jag, mas, kjas4) hastverk, travelhet• what's all the rush?5) (frem)busing, fremstrømming, fossing, strøm6) ( om vind eller vann) brus(ing), sus(ing)7) (amer., hverdagslig) flittig oppvarting, stormkurtise8) ( militærvesen) storm, sprangvis fremrykkingadvance by rushes ( militærvesen) forflytte seg sprangvisa rush of sympathy en bølge av sympatibe in a rush ha det traveltcarry with a rush ( militærvesen) erobre\/ta med stormthe five o'clock rush ettermiddagsrushetgive somebody a big rush stormkurtisere noengold rush gullfebermake a rush styrte frem, komme stormende frem skynde segrush at fremstorming motrush on\/to\/into tilstrømning tilthere was a rush eller a rush took place det ble litt av et rush, folk strømmet tilIIIverb \/rʌʃ\/1) flette med siv2) bestrø med sivIVverb \/rʌʃ\/1) komme stormende, fare, styrte (seg), storme2) ( overført) kaste seg3) storme, jage i vei med, føre frem i all hast, bringe i all hast, kaste frem4) jage, haste, ile, mase• don't rush into anything!5) forsere, skynde på, drive på, mase på• don't rush me!6) fosse, bruse (frem), velle, strømme7) ( militærvesen og overført) storme, velle inn over, invadere, okkupere8) ( også overført) kaste seg over, angripe, gå løs på9) (amer., hverdagslig) oppvarte flittig• how much did they rush you for this?fools rush in (where angels fear to tread) dårer begir seg inn på områder som andre knapt tør nærme segrush a bill through trumfe igjennom et lovforslag, forsere behandlingen av et lovforslagrush and tear jage, haste, maserush an order through hurtigekspedere en bestillingrush at komme stormende mot, kaste seg over, fly på, storme frem motrush into kaste seg inn i, styrte inn irush into extremes la seg drive til ytterligheterrush into print fare til avisenerush off fare av sted få av sted i all hastrush (up)on kaste seg overrush one's fences ( overført) gå for fort framrush somebody for something flå noen for noerush somebody off one's feet bringe noen ut av fatning få noen til å løpe bena av segrush through ( om arbeid) skynde seg med, slurve med, fare over med harelabbrush to conclusions trekke forhastede slutninger -
3 scan
skæn 1. past tense, past participle - scanned; verb1) (to examine carefully: He scanned the horizon for any sign of a ship.) granske, studere2) (to look at quickly but not in detail: She scanned the newspaper for news of the murder.) fare over med en harelabb3) (to pass radar beams etc over: The area was scanned for signs of enemy aircraft.) skanne, (av)søke4) (to pass an electronic or laser beam over a text or picture in order to store it in the memory of a computer.) skanne5) (to examine and get an image of what is inside a person's body or an object by using ultra-sound and x-ray: They scanned his luggage at the airport to see if he was carrying drugs.) skanne, gjennomlyse6) (to fit into a particular rhythm or metre: The second line of that verse doesn't scan properly.) skandere2. nounShe had an ultrasound scan to see whether the baby was a boy or a girl; a brain scan; a quick scan through the report.) ultralyd(bilde); raskt blikk- scannergranskeIsubst. \/skæn\/1) raskt gjennomblikk, skumlesing2) forskende blikk, prøvende blikk3) ( teknikk) skanning, avsøkingIIverb \/skæn\/1) granske, studere, undersøke nøye2) kikke igjennom, kaste et raskt blikk på, skumme3) ( matematikk) analysere metrisk, skandere, kunne skanderes4) ( teknikk) skanne, (av)lese, (av)søke5) ( om røntgenbilde) avlesescan through kikke gjennom, skumlese -
4 slip
I 1. slip past tense, past participle - slipped; verb1) (to slide accidentally and lose one's balance or footing: I slipped and fell on the path.) skli, gli, miste fotfeste2) (to slide, or drop, out of the right position or out of control: The plate slipped out of my grasp.) glippe3) (to drop in standard: I'm sorry about my mistake - I must be slipping!) forverre, skli ut, miste fotfeste4) (to move quietly especially without being noticed: She slipped out of the room.) slippe ubemerket bort5) (to escape from: The dog had slipped its lead and disappeared.) unnslippe, slippe bort fra6) (to put or pass (something) with a quick, light movement: She slipped the letter back in its envelope.) stikke, liste2. noun1) (an act of slipping: Her sprained ankle was a result of a slip on the path.) skliing2) (a usually small mistake: Everyone makes the occasional slip.) feiltrinn, lapsus3) (a kind of undergarment worn under a dress; a petticoat.) underkjole4) ((also slipway) a sloping platform next to water used for building and launching ships.) slipp, bedding•- slipper- slippery
- slipperiness
- slip road
- slipshod
- give someone the slip
- give the slip
- let slip
- slip into
- slip off
- slip on
- slip up II slip noun(a strip or narrow piece of paper: She wrote down his telephone number on a slip of paper.) papirstrimmel/-lappfeil--------gli--------skli--------skrense--------sluringIsubst. \/slɪp\/1) gliding, skliing, snubling2) fall, nedgang3) feil(trinn), lapsus4) putevar, putetrekk5) underkjole, underskjørt, løstsittende plagg6) remse, strimmel, bit• could you give me the slip of wood?7) blankett, seddel, slipp, lapp8) ( cricket) slip (utespiller rett bak slagmannen på off-siden)9) ( sjøfart) slipp, bedding, slippanordning16) ( elektronikk) sakking, slippgive somebody the slip ( hverdagslig) unngå noen, stikke av fra noenslip of the pen skrivefeilslip of the tongue forsnakkelseslip proof spaltekorrektur(the) lip man skal ikke selge skinnet før bjørnen er skutt, ingen kjenner dagen før sola har gått nedIIverb \/slɪp\/1) gli, skli, snuble• mind you don't slip!2) smette, glippe, smyge3) liste seg, snike, smette• how time slips by!4) stikke (til), liste, smugle5) ( om kvalitet) bli verre, gå ned6) begå en (mindre) feil, feile7) miste grepet, glippe• Vincent used to be good at tennis, but has been slipping latelyVincent pleide å være god i tennis, men han har mistet grepet i det siste8) (mekanikk, om clutch) slure9) slippe (løs), rømme10) ( om strikking) hente (over)11) unnslippe, glippe, unngålet slip gå glipp av, la gå fra seg la glippe ut (av munnen)slip into ( om rask påkledning) ta fort på seg, slenge på seg, smette på seg, hive seg islip off liste seg bort kle av seg, ta (fort) av seg, vrenge av segslip out smette ut, smyge seg utsive ut, lekke utslip over something fare lett over noe, gli lett over noeslip something over on someone lure noen, bedra noenslip up skli (og miste fotfestet) ( hverdagslig) tabbe seg ut -
5 sponge
1. noun1) (a type of sea animal, or its soft skeleton, which has many holes and is able to suck up and hold water.) svamp2) (a piece of such a skeleton or a substitute, used for washing the body etc.) svamp3) (a sponge pudding or cake: We had jam sponge for dessert.) sukkerbrød, sitronkake4) (an act of wiping etc with a sponge: Give the table a quick sponge over, will you?) tørk, vask2. verb1) (to wipe or clean with a sponge: She sponged the child's face.) vaske/tørke med svamp2) (to get a living, money etc (from someone else): He's been sponging off/on us for years.) snylte på•- sponger- spongy
- spongily
- sponginess
- sponge cake
- sponge puddingsvampIsubst. \/spʌn(d)ʒ\/1) svamp, vaskesvamp2) ( medisin) tampong, kompress3) visker for rengjøring av børsepipe e.l.4) ( matlaging) gjærdeig (før elting)5) ( også sponge cake) sukkerbrød, kake laget med sukkerbrød6) ( matlaging) slags søt pudding7) ( dyr i rekken Porifera) svamp8) ( hverdagslig) fyllik, dranker9) snylterhave a sponge vaske segthrow in the sponge ( hverdagslig) kaste inn håndkleet, gi oppIIverb \/spʌn(d)ʒ\/1) vaske, tørke, rense (med svamp)2) suge opp væske, absorbere væske3) ( hverdagslig) snylte seg til, bomme, låne4) ( hverdagslig) snylte5) fiske svampersponge off\/on somebody snylte på noen, leve på noensponge out viske utslå en strek over -
6 trigger
'triɡə 1. noun1) (a small lever on a gun, which is pulled to make the gun fire: He aimed the rifle at her but did not pull the trigger.) avtrekker2) (anything which starts a series of actions or reactions.) utløser2. verb((often with off) to start (a series of events): The attack triggered (off) a full-scale war.) utløse, sette i gangIsubst. \/ˈtrɪɡə\/1) ( på skytevåpen) avtrekker2) ( også overført) utløser, utløsende faktor, forklaring: noe som setter noe i gangcock the trigger ( om skytevåpen) spenne hanen avsikre våpenetpull the trigger eller draw the trigger trykke på avtrekkeren, trekke avIIverb \/ˈtrɪɡə\/1) (overført, også trigger off) starte, utløse, sette i gang, vekke2) vekke
См. также в других словарях:
Memory errors — Memory gaps and errors refer to the incorrect recall, or complete loss, of information in the memory system for a specific detail and/or event. Memory errors may include remembering events that never occurred, or remembering them differently from … Wikipedia
quick — 1 fleet, swift, rapid, *fast, speedy, expeditious, hasty Analogous words: brisk, nimble, *agile: abrupt, impetuous, *precipitate, headlong 2 Quick, prompt, ready, apt are comparable when they apply to persons, their mental operations, their acts … New Dictionary of Synonyms
quick-trig|gered — «KWIHK TRIHG uhrd», adjective. 1. that shoots fast: »He had made his way, by jeep and on foot, into the wild, roadless fastness of Cuba s Sierra Maestra…dodging quick triggered army patrols (Newsweek). 2. Figurative. quickly put in action or set… … Useful english dictionary
Memory (Bujold novel) — Memory Author(s) Lois McMaster Bujold Cover artist … Wikipedia
Memory cells (motor cortex) — Memory cells are found in the primary motor cortex (M1), a region located in the posterior portion of the frontal lobe of the brain. Their behavior is described by Bizzi et al. as: In a baseline epoch (no force field on the end effector), they… … Wikipedia
quick-access memory — sparčiosios kreipties atmintis statusas T sritis automatika atitikmenys: angl. fast access storage; fast access memory; quick access memory; quick access storage; rapid access memory; rapid access storage; short access memory; zero access memory… … Automatikos terminų žodynas
quick-access storage — sparčiosios kreipties atmintis statusas T sritis automatika atitikmenys: angl. fast access storage; fast access memory; quick access memory; quick access storage; rapid access memory; rapid access storage; short access memory; zero access memory… … Automatikos terminų žodynas
Memory improvement — The hippocampus regulates memory function. Memory improvement is the act of improving one s memory. Medical research of memory deficits and age related memory loss has resulted in new explanations and treatment techniques to improve memory,… … Wikipedia
Memory effect — This article is about the memory observed in batteries. For other uses, see Memory (disambiguation). Memory effect, also known as battery effect, lazy battery effect or battery memory, is an alleged effect observed in nickel cadmium rechargeable… … Wikipedia
Memory (2006 film) — For the novel, see Memory (novel), for other uses see Memory (disambiguation) Memory Directed by Bennett Joshua Davlin Produced by Bennett Joshua Davlin Jesse Newhouse Anthony Badalucco Written by … Wikipedia
quick — adjective 1) a quick pace Syn: fast, swift, rapid, speedy, high speed, breakneck, expeditious, brisk, smart; informal zippy; literary fleet Ant: slow 2) she took a quick trip down memory lane … Thesaurus of popular words