-
1 местоимение
-
2 ნაცვალსახელი
pronomen -
3 impersonal
im'pə:sənl1) (not showing, or being affected by, personal feelings: His manner was formal and impersonal.) upersonlig2) ((of a verb) having a subject which does not refer to a person, thing etc: In the sentence `It snowed last night', `snowed' is an example of an impersonal verb.) upersonlig verb•- impersonalityupersonligIsubst. \/ɪmˈpɜːsən(ə)l\/ ( grammatikk)(om verb, pronomen) upersonlig pronomen, upersonlig verbIIadj. \/ɪmˈpɜːsən(ə)l\/1) upersonlig, ikke personlig2) (grammatikk, om verb) upersonlig, nullverdig3) (grammatikk, om pronomen) ubestemt, upersonlig -
4 pronoun
(a word used instead of a noun (or a phrase containing a noun): `He', `it', `who', and `anything' are pronouns.) pronomenpronomensubst. \/ˈprəʊnaʊn\/( grammatikk) pronomen -
5 adjective
'æ‹iktiv(a word which describes a noun: a red flower; air which is cool.) adjektivadjektivsubst. \/ˈædʒɪktɪv\/adjektivadjective law ( jus) prosessrettpossessive (indefinite) adjective possessivt ubestemt pronomen -
6 demonstrative
Isubst. \/dɪˈmɒnstrətɪv\/( grammatikk) demonstrativt (påpekende) pronomenIIadj. \/dɪˈmɒnstrətɪv\/1) demonstrativ, åpen(hjertig)2) overbevisende, slående3) fellende4) opplysende, klargjørende, åpenbar5) bevisende, som gir bevis6) ( grammatikk) demonstrativ, påpekendedemonstrative of som gir bevis på -
7 indefinite pronoun
subst.( grammatikk) ubestemt pronomen -
8 possessive
- siv1) (showing that someone or something possesses an object etc: `Yours', `mine', `his', `hers', `theirs' are possessive pronouns; `your', `my', `his', `their' are possessive adjectives.) eie-2) (acting as though things and people are one's personal possessions: a possessive mother.) begjærlig, dominerendeIsubst. \/pəˈzesɪv\/ ( språkvitenskap)1) ( også possessive pronoun) eiendomspronomen, possessivt pronomen2) ord (som står) i genitivthe possessive genitiv(en)IIadj. \/pəˈzesɪv\/1) havesyk, begjærlig, grådig, eierglad2) herskelysten, dominerende3) eier-, besitter-4) ( grammatikk) eiendoms-, possessiv, genitivs- -
9 possessive pronoun
subst.( språkvitenskap) eiendomspronomen, possessivt pronomen -
10 reflexive
rə'fleksiv1) ((of a pronoun) showing that the object of a verb is the same person or thing as the subject: In `He cut himself', `himself' is a reflexive pronoun.) refleksiv2) ((of a verb) used with a reflexive pronoun: In `control yourself!', `control' is a reflexive verb.) refleksivIsubst. \/rɪˈfleksɪv\/ ( grammatikk)1) refleksivt pronomen2) refleksivt verbIIadj. \/rɪˈfleksɪv\/refleksiv -
11 relate
rə'leit 1. verb1) (to tell (a story etc): He related all that had happened to him.) fortelle, berette2) ((with to) to be about, concerned or connected with: Have you any information relating to the effect of penicillin on mice?) sette i/ha sammenheng med, vedrøre3) ((with to) to behave towards: He finds it difficult to relate normally to his mother.) ha omgang med•- related- relation
- relationship
- relative 2. adjective1) (compared with something else, or with each other, or with a situation in the past etc: the relative speeds of a car and a train; She used to be rich but now lives in relative poverty.) forholdsvis, relativ2) ((of a pronoun, adjective or clause) referring back to something previously mentioned: the girl who sang the song; the girl who sang the song.) relativt (pronomen)•verb \/rɪˈleɪt\/1) berette, fortelle2) sette i sammenheng, være i sammenheng, relatererelate to stå i forbindelse med, gjelde, angå føle med, se på med sympatisk forståelse, kjenne seg igjen i• I can relate to that actress, I get nervous myselfjeg føler med den skuespillerinnen, jeg blir nervøs selvrelating to angående, vedrørendestrange to relate merkelig nok• strange to relate, I met him again in Paris -
12 demonstrative adjective/pronoun
påpekende adjektiv/pronomenEnglish-Norwegian dictionary > demonstrative adjective/pronoun
-
13 personal pronoun
(a pronoun which refers to the first, second or third persons: I am going; He hit her; She saw you.) personlig pronomen
См. также в других словарях:
Pronomen — Sn Fürwort erw. fach. (15. Jh.) Entlehnung. Entlehnt aus l. prōnōmen. Ebenso nndl. pronomen, ne. pronoun, nfrz. pronom, nschw. pronomen, nnorw. pronomen; Nomen, pro . ✎ DF 2 (1942), 689. lateinisch l … Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache
pronomen — prònōmen (pronȏmen) m DEFINICIJA gram. vrsta u koju idu riječi što zamjenjuju druge riječi, služe za pokazivanje (upućivanje) i pojačavanje; zamjenica ETIMOLOGIJA lat. pronomen … Hrvatski jezični portal
Pronomen — (lat., Fürwort), ein flexibler Redetheil, welcher einen Gegenstand nach seinem jedesmaligen Verhältniß zu dem Redenden bezeichnet. Die Pronomina zeigen an, ob der Gegenstand der Redende, od. der Angeredete od. derjenige ist, von welchem geredet… … Pierer's Universal-Lexikon
Pronōmen — (lat., Fürwort), ein flexibler Redeteil, der, anstatt eine Person oder Sache bestimmt zu bezeichnen, wie ein Substantivum, nur in allgemeiner Weise auf dieselbe hinweist, in gewissen Fällen auch die Stelle eines Adjektivums vertritt (als P.… … Meyers Großes Konversations-Lexikon
Pronomen — Pronōmen (lat., Mehrzahl Pronomĭna), Fürwort, in der Grammatik ein das Substantiv vertretender oder dasselbe bestimmender Redeteil. Man unterscheidet: 1) persönliches Fürwort (P. personāle, ich, du etc.); 2) besitzanzeigendes (possesīvum, mein,… … Kleines Konversations-Lexikon
Pronomen — Pronomen, Mehrzahl pronomina, lat., Fürwort, in der Grammatik ein Redetheil, der theils das Substantiv vertritt (substantivisches P.), theils als Bestimmungswort des Substantivs steht (adjectivisches P.). Die P. sind: persönliche (ich, du etc.),… … Herders Conversations-Lexikon
Pronomen — »Wort, das anstelle eines Nomens steht, Fürwort«: Der grammatische Fachausdruck wurde im 14./15. Jh. aus gleichbed. lat. pro nomen entlehnt (vgl. 1↑ pro..., ↑ Pro... und ↑ Nomen) … Das Herkunftswörterbuch
Pronomen — [Network (Rating 5600 9600)] Auch: • Fürwort … Deutsch Wörterbuch
Pronomen — (Fürwort) § 92. Das Pronomen ist eine Wortart, die kein Ding bzw. dessen Eigenschaft nennt, sondern nur darauf hinweist. Nach ihren syntaktischen Funktionen im Satz zerfallen die Pronomen in zwei Gruppen: substantivische Pronomen (pronomina… … Deutsche Grammatik
Pronomen — Als Pronomen (Mehrzahl Pronomina oder Pronomen) oder Fürwort wird in der traditionellen Wortartlehre eine (recht vielgestaltige) Wortart bezeichnet. Als Pronomen werden Wörter bezeichnet, die entweder stellvertretend für ein Substantiv (Nomen im… … Deutsch Wikipedia
Pronomen — Fürwort; Stellvertreter * * * Pro|no|men 〈n.; s, od. mi|na; Gramm.〉 Vertreter einer Klasse von Wörtern, die entweder anstelle eines Namens stehen, der dem Sprecher u. Hörer bekannt ist u. in der Rede nicht wiederholt werden soll, od. die auf… … Universal-Lexikon