-
1 plaintiff
'pleintif(a person who starts a legal case against another.) saksøkersaksøkersubst. \/ˈpleɪntɪf\/( jus) saksøker, saksøkende part -
2 case
I keis noun1) (an instance or example: another case of child-beating; a bad case of measles.) tilfelle, sak, eksempel2) (a particular situation: It's different in my case.) tilfelle; kasus3) (a legal trial: The judge in this case is very fair.) (retts)sak4) (an argument or reason: There's a good case for thinking he's wrong.) bevismateriale, argument, grunn5) ((usually with the) a fact: I don't think that's really the case.) tilfelle6) (a form of a pronoun (eg he or him), noun or adjective showing its relation to other words in the sentence.) kasus•- in case- in case of
- in that case II keis noun1) (a container or outer covering: a case of medical instruments; a suitcase.) etui, futteral, hylster; veske, koffert; trekk2) (a crate or box: six cases of whisky.) kasse, eske3) (a piece of furniture for displaying or containing things: a glass case full of china; a bookcase.) glassmonter, vitrineskap, bokskaptilfelleIsubst. \/keɪs\/1) sak, hendelse, tilfelle2) forhold, omstendighet, situasjon3) stilling, tilstand, tilfelle• is it the case that...?er det tilfelle at...?4) ( jus) rettssak, søksmål, sak, tvistemål5) ( jus) beviser, bevismateriale, påstanderhan har ingen sak, saken hans står ikke sterkt6) (medisin, om person) tilfelle, pasient7) ( grammatikk) kasus8) (hverdagslig, gammeldags) original person, artig skrue9) spørsmål, oppgaveas the case may be alt etter som, alt etter omstendighetenecall a case ( jus) rope opp en saka case in point et godt eksempel, et typisk eksempeldrop a case ( jus) frafalle en sakestablish\/prove one's case ( også jus) bevise sin(e) påstand(er), bevise at man har rettfight a case ( jus) føre en sak for domstolenget off someone's case ( hverdagslig) ikke bry seg• will you get off my case?get on someone's case ( hverdagslig) bry seg (om)give away one's own case ødelegge for seg selvif the case should arise i påkommende tilfellein any case forresten, uansett, under alle omstendigheterin case hvis, dersom, i tilfellein case of ved, i tilfelle avin that case i så fall, hvis det er tilfellein the case of når man snakker om, når det gjelder, når det dreier seg omit was a case of ( også) det dreide seg om, det gjaldtjust in case for sikkerhets skyld, i tilfelleleading case ( jus) forklaring: rettsavgjørelse som kan skape presedenslose one's case ( jus) tape sakenmake (out) a case for argumentere for, tale varmt for• there is a good case for...det fins gode argumenter for...make out a case against somebody ( jus) skaffe beviser mot noenmake out one's case ( jus) legge frem bevisene, fremlegge saken, bevise at man har rettopen a case (jus, i retten) legge frem en sak for bevisføringpass (up)on a case avgi kjennelse i en sakthe plaintiff's case saksøkers sak, argumentasjonenput somebody's case tale noens saksit on a case undersøke en sak, behandle en sakstate one's case legge frem fakta, legge frem sin sakthis\/that\/such being the case siden det forholder seg slik, under slike omstendigheter, av denne årsaka welfare case sosialklientIIsubst. \/keɪs\/1) kasse2) eske, skrin3) etui, futteral4) veske, koffert5) hylster, kapsel, deksel6) hus, sett7) putetrekk, var8) ( tømrerfag) karm9) glassmonter, glasskaplower case ( typografi) små bokstaverupper case ( typografi) store bokstaverIIIverb \/keɪs\/1) pakke i kasse2) legge i eske, putte i skrin3) legge i etui, putte i futteral4) kle, innfatte5) mure ut6) ( hverdagslig) se nærmere på7) rekognosere i, snoke på, sjekke åstedet (før et tyveri)case up pakke i kasse -
3 counsel
1. noun1) (advice: He'll give you good counsel on your problems.) råd, tilråding2) (a barrister or advocate: counsel for the defence.) advokat, sakfører2. verb(to advise; to recommend.) råde, tilråde, gi rådadvokat--------rådIsubst. \/ˈkaʊns(ə)l\/1) råd, tilråding2) rådslagning, drøfting, samråd3) beslutning, plan, handlingsplan4) ( gammeldags) klokhet, forsiktighet5) juridisk rådgiver6) (i flertall: counsel) advokat, sakførera counsel of despair en siste utvei, en fortvilelsens utveicounsel of perfection uoppnåelig idealkeep one's own counsel holde sine tanker for seg selv, holde sine planer for seg selv, tie stilletake counsel rådføre seg, rådslåtake counsel of one's pillow ( gammeldags) sove på sakentake counsel's opinion konsultere en advokat, rådføre seg med en advokattake counsel with rådføre seg medIIverb \/ˈkaʊns(ə)l\/1) gi råd, gi råd til, råde2) tilråde, mane til3) ( foreldet) rådføre seg med, rådslå -
4 decide
1) (to (cause to) make up one's mind: I have decided to retire; What decided you against going?) avgjøre, beslutte, bestemme (seg)2) (to settle or make the result (of something) etc certain: The last goal decided the match.) avgjøreavgjøre--------bestemmeverb \/dɪˈsaɪd\/1) avgjøre2) bestemme (seg for), beslutte (seg til)3) innse, komme frem til, komme til den slutning4) avgjøre, dømmedecide against bestemme seg for ikke ådecide between velge mellomdecide for\/in favour of ( jus) dømme til fordel forveien\/banen man slo inn på -
5 judgement
domsubst. \/ˈdʒʌdʒmənt\/ eller judgment1) (jus, religion) dom2) kritikk, klander, dom3) bedømmelse, vurdering, skjønn, oppfatning4) dømmekraft, vurderingsevne• a man of good\/sound judgement5) straffedom, dom, straffact to the best of one's judgement handle etter beste forstandagainst one's better judgement mot bedre vitendein someone's judgement etter noens mening, slik noen ser detjudgement (delivered) by\/in a court of arbitration ( jus) voldgiftsdomjudgement for the defendant ( jus) frifinnelse av saksøktejudgement for the plaintiff ( jus) forklaring: saksøker får medholdpass judgement (on) ( jus) avsi dom (i sivilsak), domfelle bedømme, uttale seg om, gi en bedømmelse avpronounce judgement on felle dom om, felle dom angåenderender judgement avsi dom, felle domreserve judgement vente med å uttale segsit in judgement on sette seg til doms over noen, dømme
См. также в других словарях:
plaintiff — plain·tiff / plān təf/ n [Middle French plaintif, from plaintif, adj., grieving, from plaint lamentation, from Latin planctus, from plangere to strike, beat one s breast, lament]: the party who institutes a legal action or claim (as a… … Law dictionary
plaintiff — plain‧tiff [ˈpleɪntf] noun [countable] LAW someone who brings a legal action against someone in a court of law; = COMPLAINANT: • plaintiffs seeking damages from cigarette manufacturers * * * plaintiff UK US /ˈpleɪntɪf/ noun [C] LAW … Financial and business terms
Plaintiff — Plain tiff, n. [F. plaintif making complaint, plaintive; in Old French equiv. to plaignant complainant, prosecutor, fr. plaindre. See {Plaint}, and cf. {Plaintive}.] (Law) One who commences a personal action or suit to obtain a remedy for an… … The Collaborative International Dictionary of English
Plaintiff — Plain tiff, a. See {Plaintive}. [Obs.] Prior. [1913 Webster] … The Collaborative International Dictionary of English
plaintiff — a person or business that files a formal complaint with the court (Glossary of Common Bankruptcy Terms) A person who initiates a case in Court. That person may also be referred to as the Claimant, Petitioner or Applicant. The person who is being… … Glossary of Bankruptcy
plaintiff — (n.) c.1400, from Anglo Fr. pleintif (late 13c.), noun use of O.Fr. plaintif complaining, from pleint (see PLAINT (Cf. plaint)). Identical with plaintive at first; the form that receded into legal usage retained the older iff spelling … Etymology dictionary
plaintiff — ► NOUN Law ▪ a person who brings a case against another in a court of law. Compare with DEFENDANT(Cf. ↑defendant). ORIGIN Old French plaintif plaintive … English terms dictionary
plaintiff — [plān′tif] n. [ME plaintif < OFr, mournful, making complaint < plaindre < plainte: see PLAINT] a person who brings a suit into a court of law; complainant … English World dictionary
Plaintiff — A plaintiff (Π in legal shorthand), also known as a claimant or complainant, is the term used in some jurisdictions for the party who initiates a lawsuit (also known as an action) before a court. By doing so, the plaintiff seeks a legal remedy,… … Wikipedia
plaintiff — noun VERB + PLAINTIFF ▪ represent ▪ compensate PLAINTIFF + VERB ▪ bring an action (against sb), sue sb ▪ allege sth, argue sth … Collocations dictionary
plaintiff — UK [ˈpleɪntɪf] / US noun [countable] Word forms plaintiff : singular plaintiff plural plaintiffs legal someone who brings a legal case against someone else in a court of law. The person against whom the case is brought is called the defendant … English dictionary