-
1 taint
teint 1. verb1) (to spoil (something) by touching it or bringing it into contact with something bad or rotten: The meat has been tainted.) (be)smitte, infisere, forderve2) (to affect (someone or something) with something evil or immoral; to corrupt: He has been tainted by his contact with criminals.) forderve2. noun(a mark or trace of something bad, rotten or evil: the taint of decay.) plett, besmittelse- taintedkontaminering--------plett--------vanæreIsubst. \/teɪnt\/1) skamplett, moralsk mangel2) spor, anstrøk, tendens, tegn3) snev av smitte, snev av forurensning, snev av fordervelse4) vond lukt, eimhereditary taint arvelig belastningIIverb \/teɪnt\/1) besudle, plette2) ( overført) forderve, forgifte, (be)smitte, infisere3) forurense, forpeste4) smitte, infisere5) gjøre skjemt, bederve6) (foreldet, om kjøtt e.l.) bli skjemt, bli fordervet, forderves, råtne -
2 colouring
1) (something used to give colour: She put pink colouring in the icing.) fargestoff, kulør, koloritt2) (complexion: She had very high colouring (= a very pink complexion).) ansiktsfarge, teintsubst. \/ˈkʌlərɪŋ\/ eller coloring1) fargelegging, farging2) hudfarge, kulør, teint3) skinn, skjær, anstrøk4) fargebehandling, koloritt5) fargemiddel, maling, fargeblanding -
3 colour
1. noun1) (a quality which objects have, and which can be seen, only when light falls on them: What colour is her dress?; Red, blue and yellow are colours.) farge2) (paint(s): That artist uses water-colours.) -farge3) ((a) skin-colour varying with race: people of all colours.) (hud)farge4) (vividness; interest: There's plenty of colour in his stories.) fargerikdom2. adjective((of photographs etc) in colour, not black and white: colour film; colour television.) farge-, kulørt3. verb(to put colour on; to paint: They coloured the walls yellow.) farge(legge), male, legge/sette farge på- coloured4. noun((sometimes used impolitely) a dark-skinned person especially of Negro origin.) farget, neger- colouring
- colourless
- colours
- colour-blind
- colour scheme
- off-colour
- colour in
- show oneself in one's true colours
- with flying coloursfargeIsubst. \/ˈkʌlə\/ eller color1) farge, kulør, koloritt (også overført)2) farge-3) (ansikts)farge, kulør, teint, rødme4) skinn, skjær5) ( musikk) klangfarge6) art, beskaffenhet, slagchange colour skifte farge, bli blek rødmethe colour magazines den kulørte ukepressencolours ( sport) farger (karakteristisk farget emblem eller kjennemerke, f.eks. bånd, lue, drakt, e.l.) flagg, fanecome off with flying colours klare seg med glans, greie noe med glansdesert one's colours desertere ( litterært) begå fanefluktfly the colours flagge, seile underfresh colours klare fargerget\/gain a colour få farge, bli brunget\/win one's colours komme på første kull (på universitet e.l.)give a false colour to forfalske, gi en farget fremstilling av, gi en farget skildring avgive\/lend colour to a thing gi et visst preg av sannsynlighethave a high colour være rødmussetincompatible colours skjærende fargerinconspicuous colours diskré fargerjoin the colours melde seg under fanene (dvs. bli soldat)let's see the colour of your money! ( hverdagslig) sett i gang og bla opp!, kom hit med pengene!lose colour bli bleklower one's colours ( overført) stryke flaggnail one's colours to the mast stå steilt (på sitt), ikke vike fra standpunktet sittnot see the colour of a person's money ( hverdagslig) ikke se snurten av pengene til noen, ikke få et rødt øre av noenpaint something in bright\/dark colours skildre (fremstille e.l.) noe i lyse\/mørke fargersee a thing in its true colours se noe i sitt rette lysserve the colours tjene sitt landserve with the colours tjene under fanene (dvs. være soldat)show one's colours tone flagg, vise farge, bekjenne kulørshow one's true colours eller come out in one's true colours vise sitt sanne jegstick to one's colours ( overført) holde fanen høyt (hevet)turn colour skifte fargeunder colour of under påskudd av, under foregivende avunder false colours under falskt flaggIIverb \/ˈkʌlə\/ eller color1) farge, fargelegge, kolorere, male, legge farge på, sette farge på2) ( overført) farge, fargelegge, overdrive, pynte på, sette kulør på, forskjønne, smykke, prege, sette preg på3) få farge, skifte farge, rødme4) dekke over, gjøre plausibel -
4 complexion
kəm'plekʃən(the colour or appearance of the skin especially of the face: a beautiful complexion.) ansikts-/hudfargeansiktsfarge--------hudfargesubst. \/kəmˈplekʃ(ə)n\/1) ansiktsfarge, hud, teint2) ( overført) utseende3) preg, karakter4) (fysiologi, gammeldags) kroppens og sinnets natur (som resultat av sammensetningen av de fire legemsvæskene)political complexion politisk fargeput a false complexion on stille i et falskt lysput a new complexion on stille i et helt nytt lys -
5 hue
hju:(colour: flowers of many hues.) fargetone/-nyansefargesubst. \/hjuː\/1) farge, kulør2) fargetone, avskygning, fargeskiftning, skjær, nyanse, sjattering (også overført)3) ( gammeldags eller poetisk) utseende, form4) ( gammeldags eller poetisk) lød, hudfarge, teint
См. также в других словарях:
teint — 1. (tin) s. m. Manière de teindre. Drap bon teint. Cette étoffe est mauvais teint. • Des trois couleurs primitives que la teinture emploie, le rouge, le jaune et le bleu, il n y a plus que le jaune qui ne présente pas un degré de solidité… … Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré
Teint clair — ● Teint clair teint frais (par opposition à un teint brouillé, terne) ou teint pâle et rosé (par opposition à un teint mat). teint clair n. inv. (et adj. inv.) (Afr. subsah.) Noir(e) dont la peau est de couleur peu foncée. Il a épousé une teint… … Encyclopédie Universelle
Teint — Sm Gesichtsfarbe per. Wortschatz fremd. Erkennbar fremd (18. Jh.) Entlehnung. Entlehnt aus frz. teint, eigentlich Gefärbtes, Färbung , dem substantivierten PPrät. von frz. teindre färben , aus l. ting(u)ere (tīnctum), eigentlich tränken, benetzen … Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache
Teint — Teint. Die Regelmäßigkeit der edelsten Formen, die feinsten Gesichtszüge genügen, wenn er die Schönheit schaffen will, wohl dem Bildhauer, dem Feinfühlenden, wenn er bewundern soll; aber der Maler und die Menge verlangt für Beides schöne Farben.… … Damen Conversations Lexikon
Teint — Teint, n. [F. teint, teinte. See {Tint}.] Tint; color; tinge, See {Tint}. [Obs.] [1913 Webster] Time shall . . . embrown the teint. Dryden. [1913 Webster] … The Collaborative International Dictionary of English
teint noir — n. inv. (et adj. inv.) (Afr. subsah.) Noir(e) dont la peau est de couleur très foncée. Son mari est un teint noir. || adj. inv. Il, elle est teint noir. Ant. teint clair … Encyclopédie Universelle
Teint — [tɛ̃ː] der; s, s; die Farbe und der Zustand der Haut im Gesicht <ein blasser, gesunder, zarter Teint> … Langenscheidt Großwörterbuch Deutsch als Fremdsprache
Teint — [tɛ̃:, auch tɛŋ] der; s, s <aus gleichbed. fr. teint, eigtl. »Färbung, Tönung«, Part. Perf. von teindre »färben«, dies aus lat. tingere> Beschaffenheit od. Tönung der menschlichen Gesichtshaut; Gesichts , Hautfarbe … Das große Fremdwörterbuch
Teint — [Network (Rating 5600 9600)] Auch: • Hautfarbe Bsp.: • Ihr Teint ist sehr hell … Deutsch Wörterbuch
Teint — (fr., spr. Täng ), 1) Farbe, bes. 2) Gesichts od. Hautfarbe; 3) die Haut selbst … Pierer's Universal-Lexikon
Teint — (franz., spr. täng), Gesichts oder Hautfarbe … Meyers Großes Konversations-Lexikon