-
21 cutting
1) (a piece of plant cut off and replanted to form another plant.) avlegger, stikling2) (an article cut out from a newspaper etc: She collects cuttings about the Royal Family.) (avis)utklipp3) (a trench dug through a hillside etc, in which a railway, road etc is built.) skjæringklipping--------kutt--------snittIsubst. \/ˈkʌtɪŋ\/1) klipping, hugging, skjæring, fresing, sliping2) ( hverdagslig) ignorering (av bekjente)3) (handel, hverdagslig) salg til underpris4) avskåret stykke, bit5) ( jernbane) skjæring6) ( om tekst) utklipp, klipp7) ( botanikk) stikling, skudd8) ( botanikk) høst (resultat av enkelt innhøsting)9) brudd, skjæring, veiskjæring12) ( tannlegefag) (tann)frembrudd13) hårklipp14) ( næringsmiddelfag) kaldskjæringcuttings remser, avfall, spon, sagflisstrike cuttings ( hagestell) sette stiklingerIIadj. \/ˈkʌtɪŋ\/1) skarp, skjærende, kvass2) bitende, sårende3) skjære-4) til avskjæring, avskjærings- -
22 decay
di'kei 1. verb(to (cause to) become rotten or ruined: Sugar makes your teeth decay.) forfalle, råtne2. noun(the act or process of decaying: tooth decay; in a state of decay.) forfall, forråtnelse, (tann)råteforfallIsubst. \/dɪˈkeɪ\/1) forfall, oppløsning2) forråtnelse, vissenhet3) ( elektronikk) nedgang, tilbakegang4) ( kjernefysikk) nedbrytning5) karies(angrep)6) angrepet vevdecay in a tooth karies, tannråtefall into decay forfallea smell of decay en råtten luktIIverb \/dɪˈkeɪ\/1) forfalle, gå i oppløsning, forderve2) ødelegges, forderves3) svekkes, svinne hen4) råtne, morkne5) visne6) bli angrepet av karies\/tannråte7) forårsake karies\/tannråte i8) ( kjernefysikk) nedbrytes -
23 decayed
adj. \/dɪˈkeɪd\/1) forfallen, falleferdig2) ødelagt, tilintetgjort3) forkommen4) bedervet, morken, markspist5) (karies)angrepet -
24 denticle
subst. \/ˈdentɪkl\/liten tann -
25 draw
dro: 1. past tense - drew; verb1) (to make a picture or pictures (of), usually with a pencil, crayons etc: During his stay in hospital he drew a great deal; Shall I draw a cow?) tegne2) (to pull along, out or towards oneself: She drew the child towards her; He drew a gun suddenly and fired; All water had to be drawn from a well; The cart was drawn by a pony.) trekke, dra3) (to move (towards or away from someone or something): The car drew away from the kerb; Christmas is drawing closer.) dra, nærme seg, fjerne seg4) (to play (a game) in which neither side wins: The match was drawn / We drew at 1-1.) spille uavgjort5) (to obtain (money) from a fund, bank etc: to draw a pension / an allowance.) få utbetalt, heve6) (to open or close (curtains).) trekke for/fra7) (to attract: She was trying to draw my attention to something.) trekke til seg oppmerksomhet2. noun1) (a drawn game: The match ended in a draw.) uavgjort spill/kamp2) (an attraction: The acrobats' act should be a real draw.) attraksjon, trekkplaster3) (the selecting of winning tickets in a raffle, lottery etc: a prize draw.) trekning4) (an act of drawing, especially a gun: He's quick on the draw.)•- drawing- drawn
- drawback
- drawbridge
- drawing-pin
- drawstring
- draw a blank
- draw a conclusion from
- draw in
- draw the line
- draw/cast lots
- draw off
- draw on1
- draw on2
- draw out
- draw up
- long drawn outbeskrive--------dra--------drag--------hale--------trekk--------trekkeIsubst. \/drɔː\/1) trekk, trekning2) ( hverdagslig) attraksjon, trekkplaster3) ( teater) kassastykke4) trekk, fangst, utbytte, gevinst5) ( på sigarett e.l.) blås, drag6) (bro)klaff, forklaring: bevegelig del av klaffebro7) loddtrekning, (ut)trekning, utlodning, lotteri8) resultat av loddtrekning, resultat av (ut)trekning, resultat av utlodning9) ( sport) uavgjort kamp, uavgjort konkurransedet endte\/ble uavgjortbe a great draw trekke mye folkhan var raskest på avtrekkeren \/ han skjøt førstII1) dra, trekke, trekke til seg2) føre, lede3) flytte, slepe4) fortrekke5) trekke for, trekke ned, trekke fra, trekke opp, trekke til siden, trekke unna, trekke uttrekke for\/ned\/fra en gardin6) stramme(s) til, strekkes7) tegne8) ( overført) skildre9) spenne10) puste dypt inn11) dra til seg, tiltrekke (seg)• draw large crowds\/audiences12) lokke, få13) føre med seg, føre til, medføre, avstedkomme14) luke i15) rense (frø e.l.)16) ta ut innvollene, ta ut innmaten17) tappe, tømme, tørre ut, suge ut18) pumpe, tappe (av), samle opp19) (spill, lotteri) trekke20) få gjennom loddtrekning, slumpe til å få• the game \/ match was drawnkampen endte uavgjort \/ det ble uavgjort23) ta, få, hente, låne (stoff)24) utlede, trekke ut25) trekke skille mellom, skjelne mellom26) presse frem, lokke frem, fremkalle, vekke, lokke noe ut av noen27) ( hverdagslig) få til å uttale seg, lokke til å gi opplysninger, pumpe, provoserehan ville ikke ut med noe \/ han lot seg ikke pumpe\/provosere28) tjene, få utbetalt, heve, ta ut, få utlevert, innkassere• draw (a salary of) £4500 a month• draw a bill\/cheque\/draft on somebody30) ( også overført) trekke ut, gjøre lengre, strekke ut, tøye ut, forlenge31) sette opp, opprette, skrive (dokument)33) trekke35) ha tiltrekningskraft, trekke37) trekke seg, bevege seg39) samles, stimle sammendraw a comparison sammenligne med, trekke sammenligninger mellomdraw a line trekke en grensedraw aside trekke (seg) unna, trekke (seg) til sidedraw away trekke (seg) tilbake, trekke (seg) unnadraw back trekke (seg) tilbake, trekke (seg) unna få tilbakedraw by trekke til siden gå mot slutten, lakke, lidraw down forårsake, medføre, fremkalletjene, fådraw down (up)on oneself pådra seg (noens vrede e.l.)draw for trekke lodd omdraw forth trekke frem, dra frem fremkalle, lokke frem, vekkedraw in dra\/trekke inn, dra opp, ta opplokke, narrekjøre inn til siden, stanse bli forsiktigere (med penger e.l.)innskrenke seg (strikking, også draw) ta inn, felle ( om dag) gå mot kveld, gå mot slutten ( om dager) bli korteredraw into kjøre inn pådraw it mild ( hverdagslig) ta det pent, ta det rolig, moderere uttrykkenedraw near nærme seg, komme nærmeredraw off trekke (seg) tilbakeavlede, trekke borttappe (av), tappe opp, tømmetrekke ut (ved destillering e.l.)draw off from forlate, sviktedraw on\/against trekke blankt mot lokke etter seg, lokke frem, provoserefremkalle, føre til ( i roing e.l.) vinne over noen ( handel) trassere, trekke på ( overført) trekke veksler på, utnytte, støtte seg til, benytte, ty tilnærme seg, være i anmarsjdraw one's chair up to the table trekke\/flytte stolen nærmere\/bort til bordetdraw oneself up rette ryggen, rette seg opp, strekke på segdraw out dra ut, trekke ut trekke ut, hale ut, forlengelokke frem, kalle på( hverdagslig) få noen til å uttale seg, få noen på gli, pumpe noensette opp, tegne( om dager) bli lengre ( militærvesen) stille oppdraw out from\/of kjøre ut fra, forlatedraw round samle seg, komme nærmeredraw somebody's attention to... gjøre noen oppmerksom på, henlede noens oppmerksomhet motdraw to trekke fordraw together trekke sammen, dra sammen komme hverandre nærmeredraw up dra opp, trekke opp holde an( militærvesen) stille (seg) opp avfatte, utarbeide, utferdige, sette opp• draw up a document\/programmestanse, stoppe( om (teater)teppe) gå opp vinne på konkurrent, få forsprang rette seg oppdraw upon\/on bringe over seg, pådra segdraw up with komme opp på siden av, være jevnbyrdig med, være på høyde med -
26 drill
dril 1. verb1) (to make (a hole) with a drill: He drilled holes in the wood; to drill for oil.) bore2) ((of soldiers etc) to exercise or be exercised: The soldiers drilled every morning.) eksersere, drille2. noun1) (a tool for making holes: a hand-drill; an electric drill.) bor(emaskin)2) (exercise or practice, especially of soldiers: We do half-an-hour of drill after tea.) drill, eksersisbor--------bore--------drille--------eksersisIsubst. \/drɪl\/1) bor, boremaskin2) drill (også overført), eksersis3) gymnastikk, trening, øvelseknow the drill ( hverdagslig) kjenne rutinen, beherske metodene, beherske fremgangsmåtenquestion-and-answer drills øvelser med spørsmål og svarwhat's the drill? ( hverdagslig) hvordan gjør man det?IIsubst. \/drɪl\/ ( landbruk)1) rad, rille2) (rad)såmaskinIIIsubst. \/drɪl\/( pattedyrarten Mandrillus leucophaeus) drillIVsubst. \/drɪl\/drill (tett, kraftig bomullstøy)Vverb \/drɪl\/1) drille, bore (hull i), bore seg2) gjennombore3) (amer., slang) pepre, skyte (ned)4) ( også overført) eksersere, drille, øve, øve inn, trene, trene opp, trene inn5) (amer., jernbane) veksle, skiftedrill into eller drill in bore seg iVIverb \/drɪl\/ ( landbruk)1) radså2) plante i rader -
27 erupt
((of a volcano) to throw out lava etc: When did Mount Etna last erupt?; The demonstration started quietly but suddenly violence erupted.) bryte ut, ha utbrudd- eruptionverb \/ɪˈrʌpt\/, \/eˈrʌpt\/1) ( også overført) ha utbrudd, få utbrudd, komme med et utbrudd• I could erupt with anger!2) ( om vulkan e.l.) spy ut, slynge ut3) (medisin, om tann) bryte frem, få utbrudd4) ( medisin) slå ut, få utbrudd5) ( også overført) bryte uterupt in få et utbrudd av, bryte ut i -
28 fill
fil 1. verb1) (to put (something) into (until there is no room for more); to make full: to fill a cupboard with books; The news filled him with joy.) fylle2) (to become full: His eyes filled with tears.) bli full (av)3) (to satisfy (a condition, requirement etc): Does he fill all our requirements?) tilfredsstille, fylle4) (to put something in a hole (in a tooth etc) to stop it up: The dentist filled two of my teeth yesterday.) fylle (opp), plombere2. noun(as much as fills or satisfies someone: She ate her fill.) det som gjør en mett; behov; mette- filled- filler
- filling
- filling-station
- fill in
- fill upfyll--------fylle--------mette--------plombereIsubst. \/fɪl\/1) så mye man orker, så mye man lyster2) fylling, påfylling3) fyllmassedrink one's fill drikke seg utørsteat one's fill spise seg mett, spise så mye man orkera fill of tobacco en stopp, en pipe tobakksleep one's fill sove utIIverb \/fɪl\/1) fylle, fylle ut, fylle igjen2) plombere, fylle (en tann)3) komplettere, fulltegne4) tilfredsstille, mette, oppfylle5) fylle, være voksen for, klare6) blokkere, tette7) bekle, inneha, besette8) ( handel) ekspedere, effektuere, utføre9) ( seiling) brase10) fylles, bli full, svelle11) tilfredsstille12) slå i, helle i, fylle oppfilled gold gulldubléfill in fylle inn, fylle ut, skrive, føye tilskrive navnet sitt på en blankett fylle ut, fylle igjen, fylle påvikarierefill out fylle ut, gjøre runderedet vil gjøre kinnene dine rundere bli fyldigere, bli rundere, legge på segsvulme, utvide seg, bli større fylle på medfill somebody in banke noen oppfill somebody in on something sette noen inn i noefill up fylle, fylle helt, fylle opp, fylle i, fylle igjenfylle ut, komplettere, utfyllefylles (igjen), bli full fylle på bensin, tanke• fill her up!oppfylle, tilfredsstille -
29 hole
həul 1. noun1) (an opening or gap in or through something: a hole in the fence; holes in my socks.) hull, sprekk2) (a hollow in something solid: a hole in my tooth; Many animals live in holes in the ground.) hull3) ((in golf) (the point scored by the player who takes the fewest strokes to hit his ball over) any one of the usually eighteen sections of the golf course between the tees and the holes in the middle of the greens: He won by two holes; We played nine holes.)2. verb1) (to make a hole in: The ship was badly holed when it hit the rock.) lage hull i, gjennomhulle2) (to hit (a ball etc) into a hole: The golfer holed his ball from twelve metres away.)•- hole outhullIsubst. \/həʊl\/1) ( gjennom noe) hull, åpning2) hulrom, grop3) ( sjøfart) gatt4) ( overført) hull, høl5) ( hverdagslig) knipe, klemme, forklaring: kinkig eller pinlig situasjon6) hi7) ( golf) hull8) ( golf) forklaring: poeng vunnet av den som får ballen fra tee-en til hullet med færrest slag9) ( overført) feil, brist, sviktblow a hole in ødelegge virkningen avcaught like a rat in the hole ( overført) trengt opp i et hjørnehalved hole ( golf) delt hullhole in the wall (amer.) en liten, luguber restaurant ; en liten, luguber butikk (britisk, slang) minibank, bankomatin holes eller all in holes full av hulljeg har hull overalt på strømpene, strømpene mine er fulle av hullin the hole (softball, baseball) tredje slagmann i en omgang• she is $500 in the holeknock holes in an argument knuse et argumentlike a hole in the head ( hverdagslig) ikke i det hele tattmake a (large) hole in gjøre et dypt innhugg i (pengekassen e.l.)make a hole-in-one ( golf) gjøre hole-in-one (treffe hullet med ett slag fra tee-en)pick holes eller pick a hole in hakke hull i, hakke hull på ( overført) slå hull på, finne feil ved, kritisereput a big hole in ( hverdagslig) spise eller drikke en stor del avwear something into holes slite hull på noework holes in slite hull iIIverb \/həʊl\/1) hulle, gjennomhulle, lage hull (i)2) forklaring: plassere eller legge i hull3) ( golf) gå i hull, slå i hull (ball)4) få hull, gå i stykker (om sokker)hole up gå i vinterhi (slang, amer.) gjemme seg, holde seg skjult -
30 jag
spiss--------taggIsubst. \/dʒæɡ\/1) tagg, spiss, tann, utspring, tind2) hakk, skår3) rift4) ( dialekt) lite lass, knippe, bunt, ladning5) ( hverdagslig) takt, anfall, raptus, omgang6) ( hverdagslig) fyll, russ, fest, rangelbe on a jag være på fyllaIIverb \/dʒæɡ\/1) stikke2) skjære ujevnt, lage tagget kant på, lage hakk i, lage skår i -
31 leaf
li:fplural - leaves; noun1) (a part of a plant growing from the side of a stem, usually green, flat and thin, but of various shapes depending on the plant: Many trees lose their leaves in autumn.) blad, løv2) (something thin like a leaf, especially the page of a book: Several leaves had been torn out of the book.) blad3) (an extra part of a table, either attached to one side with a hinge or added to the centre when the two ends are apart.) klaff, forlengelsesplate•- leaflet- leafy
- turn over a new leafblad--------lauvIsubst. (flertall: leaves) \/liːf\/1) ( botanikk) løv, blad, løvverk2) blad (av te eller tobakk)3) ( papir) blad4) ( metall) folie, blad, lamell, tynn skive, tynt flak, tynn plate5) fløy, seksjon (av vindu, dør eller lignende)6) ( til forlengelse av bord e.l.) klaff, plate, ileggsplate, lem7) ( teknikk) klaff, broklaff8) klaff, fjærblad (del av geværsikte)9) tann (i drev eller på tannhjul)come into leaf springe ut, sprettefall of the leaf løvfall, løvfallstid, høstindeciduous leaves løv som ikke faller avbe in (full) leaf være utsprungetopposite leaves ( botanikk) motsatte bladerput out leaves slå ut, få bladershake like a leaf eller tremble like a leaf skjelve som et aspeløvtake a leaf out of somebody's book ( overført) følge noens eksempelturn over a new leaf ( overført) begynne et nytt liv, starte på nytt, forbedre seg, bli et nytt og bedre mennesketurn over the leaves of a book bla i en bokIIverb \/liːf\/1) få løv, springe ut2) bla, bla i, bla gjennom, vendeleaf through bla i, bla gjennom -
32 loose
lu:s1) (not tight; not firmly stretched: a loose coat; This belt is loose.) løstsittende, vid2) (not firmly fixed: This button is loose.) løs3) (not tied; free: The horses are loose in the field.) fri, løs4) (not packed; not in a packet: loose biscuits.) i løs vekt, i smått•- loosely- looseness
- loosen
- loose-leaf
- break loose
- let loosefrigjøre--------vidIsubst. \/luːs\/( hverdagslig) bare i uttrykk(be) on the loose leve et utsvevende liv være ute på vift herje, være på frifot, gå løsIIverb \/luːs\/1) løse, løsne, slippe løs, frigi2) ( mest poetisk) løse opp (knute, hår e.l.), bryte (forsegling)3) ( sjøfart) kaste loss, løsne4) løsne skudd, skyte, avfyre, fyre avloose at skyte mot, skyte påIIIadj. \/luːs\/1) løs, i løs vekt2) løs, løsnet• be loose3) ( om person eller dyr) fri, på frifot, løs4) slapp, lealaus, slakk, slingret5) løselig, fri, vag, ubestemt, mindre nøyaktig, slapp6) ( om konsistens eller tekstur) løs, tynn, porøs7) ( om klesplagg) ledig, romslig, vid, løstsittende8) ( om snakk) løst, uforsiktig, diskret, indiskret9) ( om hår) utslått, ikke oppsatt11) (foreldet, om kvinne) lett på tråden, billigbe a loose thinker tenke usammenhengende, tenke ulogiskbe\/feel at a loose end være uten noe å gjøre, ikke ha noe fore være i uordenbe\/feel at loose ends (amer.) være uten noe å gjøre, ikke ha noe fore være i uordenbreak loose bryte ut, rømmebreak something loose løsne noecast loose ( sjøfart) kaste loss sette fri, slippe løscut loose sette fri, slippe fri frigjøre seg, bli fri slippe seg løsget loose løsne, komme løs, slite seggo loose on gå løs påhang\/stay loose (hverdagslig, særlig amer.) slappe av, ta det rolig• hang loose, baby!have a loose tongue være løsmunnethave loose bowels ha løs magelet loose sette fri, slippe fri bli fri gi etterloose build hengslete kroppsbygning, hengslete kropploose change småpenger, vekslepengerloose connection løs forbindelse, løs kontakt (elektronikk)loose cover møbelovertrekkloose ends løse ender ( overført) uavklarte spørsmål, uoppklarte spørsmålloose frame hengslete kropploose liver løsaktig personloose morals lettferdighet, tvilsom moralloose order ( militærvesen) spredt orden, forklaring: formasjon der soldater, kjøretøy og andre enheter er spredtmake loose løsne, gjøre løsride (someone\/something) with a loose rein gi (noen\/noe) frie tøylersell loose selge i løsvektset loose slippe løs, slippe friturn loose slippe løs, slippe fri -
33 peg
peɡ 1. noun1) (a usually short, not very thick, piece of wood, metal etc used to fasten or mark something: There were four pegs stuck in the ground.) pinne, plugg2) (a hook on a wall or door for hanging clothes etc on: Hang your clothes on the pegs in the cupboard.) knagg3) ((also clothes-peg) a wooden or plastic clip for holding clothes etc to a rope while drying.) klesklype2. verb(to fasten with a peg: She pegged the clothes on the washing-line.) feste med pinne/klype- take someone down a peg or two- take down a peg or two
- take someone down a peg
- take down a pegpluggIsubst. \/peɡ\/1) tapp, pinne, stikke, nagle, stift, plugg2) ( på strengeinstrument) (stemme)skrue3) ( overført) rangtrinn4) ( britisk) klesklype5) henger, kleshenger6) ( hverdagslig) treben (spøkefullt), ben7) ( hverdagslig) tann8) ( slang) pinne, dram, drink9) ( teleteknikk) blindpluggbe a square peg in a round hole være feil person for oppgaven, være feilplassertcome down a peg or two jekke seg ned et hakk eller to, rykke et hakk eller to nedoff the peg ( hverdagslig) konfeksjonssydd, ferdigsyddtake\/bring somebody down a peg or two sette noen på plassIIverb \/peɡ\/1) feste (med en pinne e.l.), tappe, nagle, plugge2) låse, stabilisere3) ( hverdagslig) kaste, slenge, støte, slå4) ( hverdagslig) jobbe med, jobbe på5) traskepeg at slå påpeg away\/on\/along something jobbe videre med noepeg out merke av, stake ut ( krokket) slå (motstanderens kule) til pinnen ( slang) slippe opp (slang, spesielt britisk) pigge av, døpeg somebody out ( i baseball) slå ut noenpeg something\/someone as (amer. slang) peke ut noe(n) sompeg out clothes on a line henge opp vasken -
34 periodontal
-
35 pivot
'pivət 1. noun(the pin or centre on which anything balances and turns.) omdreiningsakse, dreietapp2. verb((with on) to turn (on): The door pivoted on a central hinge.) dreie (seg om), svingebolt--------dreietapp--------stift--------tappIsubst. \/ˈpɪvət\/1) svingtapp, akseltapp, akse, omdreiningsakse, omdreiningspunkt2) spiss, stift, tann3) ( overført) midtpunkt, kjernepunkt, tyngdepunkt4) (militærvesen, også pivot man) pivotIIverb \/ˈpɪvət\/1) anbringe på en tapp, forsyne med en tapp2) pivotere, dreie, svinge3) ( basketball) rotere4) ( overført) dreie seg om, bero på, være avhengig avpivoted svingbar, dreibar, dreielig -
36 posterior
pə'stiəriə(coming, or situated behind.) bak-, bakerst, seinerebakendeIsubst. \/pɒˈstɪərɪə\/1) rumpe, bakende2) forklaring: tann bakerst i munnenposteriors (spesielt amer., spøkefullt) bakdelen, enden, rumpaIIadj. \/pɒˈstɪərɪə\/1) senere, yngre2) etterfølgende3) ( anatomi) hale-4) ( hos mennesker) bakre, bak-, rygg-posterior to senere (i tid) enn -
37 ravage
'rævi‹(of enemies, invaders etc) to cause great damage or destruction in, or to plunder (a town, country etc). herje, røve, plyndreherje--------hærverkIsubst. \/ˈrævɪdʒ\/1) ødeleggelse2) plyndringravages herjing og plyndringIIverb \/ˈrævɪdʒ\/herje, ødelegge, hjemsøke, plyndre -
38 sprocket
subst. \/ˈsprɒkɪt\/1) tann (på kjedetannhjul)2) ( også sprocket wheel) kjedehjul, kjedetannhjul (på sykkel, printer, filmfremviser e.l.) -
39 stop
stop 1. past tense, past participle - stopped; verb1) (to (make something) cease moving, or come to rest, a halt etc: He stopped the car and got out; This train does not stop at Birmingham; He stopped to look at the map; He signalled with his hand to stop the bus.) stoppe, stanse2) (to prevent from doing something: We must stop him (from) going; I was going to say something rude but stopped myself just in time.) stoppe3) (to discontinue or cease eg doing something: That woman just can't stop talking; The rain has stopped; It has stopped raining.) slutte, stoppe, holde opp4) (to block or close: He stopped his ears with his hands when she started to shout at him.) holde (seg) for, tette igjen5) (to close (a hole, eg on a flute) or press down (a string on a violin etc) in order to play a particular note.) lukke, gripe6) (to stay: Will you be stopping long at the hotel?) stoppe, oppholde seg2. noun1) (an act of stopping or state of being stopped: We made only two stops on our journey; Work came to a stop for the day.) stopp, opphold, stans2) (a place for eg a bus to stop: a bus stop.) stoppested, holdeplass3) (in punctuation, a full stop: Put a stop at the end of the sentence.) punktum4) (a device on a flute etc for covering the holes in order to vary the pitch, or knobs for bringing certain pipes into use on an organ.) hull; klaff, ventil5) (a device, eg a wedge etc, for stopping the movement of something, or for keeping it in a fixed position: a door-stop.) stopper, stoppekloss•- stoppage- stopper
- stopping
- stopcock
- stopgap
- stopwatch
- put a stop to
- stop at nothing
- stop dead
- stop off
- stop over
- stop uphinder--------stans--------stanse--------stopp--------stoppeIsubst. \/stɒp\/1) stopp, stans2) oppholdtoget dro uten opphold, toget dro uten å stanse3) stoppested, holdeplass4) opphør, slutt5) stopper6) kork, plugg, propp7) (britisk, gammeldags) skilletegn (spesielt punktum)8) ( i telegram) stopp9) ( fotografi) blender(åpning)10) ( språkvitenskap) klusil, lukkelyd, konsonant11) (musikk, på strengeinstrument) grep12) (musikk, på gripebrett) bånd13) (musikk, i fløyte e.l.) hull, ventil, klaff14) (musikk, i orgel) register, registerrekke, (orgel)stemme15) ( på høvelbenk) benkehake17) (sjøfart, på mast e.l.) stopperbe at a stop stå stille, ha stansetbring to a stop stanse, stoppe, sette en stopper forcome to a stop stoppe, stansemake a full stop gjøre en bråstopppull out all the stops sette alle kluter til, anstrenge seg til det ytterste, satse for fulltput a stop to sette en stopper for, gjøre slutt påwith all the stops out ( hverdagslig) for fulle muggerIIverb \/stɒp\/1) stoppe, stanse• stop!• stop thief!2) slutte å gå, gå i stå3) (for)hindredu må hindre ham i å dra, du må forhindre at han drar4) slutte (med), holde opp (med), la være• stop that nonsense!• stop that!• stop it!slutt!, la være!5) ( bank) sperre6) gjøre (et opphold), ta pause7) stoppe, tette igjen, fylle igjen8) (britisk, gammeldags, tannlegefag) plombere9) ( om flaske e.l.) sette kork i, korke, plugge igjen11) ( språkvitenskap) interpunktere, sette (skille)tegn12) (sjøfart, også stop up) belegge (fortøye)13) (musikk, om streng) gripe, presse ned14) (musikk, om fløytehull) lukke (med finger eller klaff)15) (musikk, om orgel) registrere16) ( hverdagslig) bli boende, bli værende, oppholde segstop a blow ( kampsport e.l.) parere et slagstop a bullet (militærvesen, slang) bli skutt på, bli truffet av en kulestop a cheque ( bank) sperre en sjekkstop at nothing ikke vike tilbake for noestop dead eller stop short bråstoppe, bråstansestop down the lens ( fotografi) blende ned (linsen)stop for bli igjen• won't you stop for dinner?stop off at\/in gjøre et (kortere) opphold i, stanse underveisstop one's ears holde seg for ørene, stikke fingrene i ørene ( overført) vende det døve øret tilstop one's nose holde (seg) for nesenstop out trekke av, trekke frabli utestop payment ( bank) holde tilbake utbetaling (av sjekk)stopped up tettstop short of ikke gå så langt som til åstop short of nothing ikke vike tilbake for noestop the night ligge over, overnattestop the way ( også overført) stå i veien, sperre veienstop up tette (seg) igjen, stoppe (seg) til(britisk, hverdagslig) bli oppe, være oppestop work slutte å arbeide, legge ned arbeidet -
40 stopping
noun (a filling in a tooth: One of my stoppings has come out.) plombe, tannfyllingplombesubst. \/ˈstɒpɪŋ\/1) sparkling2) sparkelmasse3) (britisk, gammeldags, tannlegefag) (tann)fylling, plombe
См. также в других словарях:
Tann — steht für: der Tann, eine veraltende Schreibweise für den Nadelwald Tann (Unternehmen), größter österreichischer Fleisch und Wurstproduzent Tann ist der Name folgender Orte: Tann (Rhön), eine Stadt im Landkreis Fulda in Hessen Tann (Niederbayern) … Deutsch Wikipedia
Tann (Hesse) — Tann Panorama … Wikipédia en Français
Tann (Ludwigsau) — Tann Gemeinde Ludwigsau Koordinaten: 50°& … Deutsch Wikipedia
Tann [1] — Tann, Stadt im preuß. Regbez. Kassel, Kreis Gersfeld, in der Rhön, an der Ulster und der Staatsbahnlinie Fulda T., 381 m ü. M., hat 2 evang. Kirchen, Synagoge, 3 Schlösser der Freiherren von der Tann (s. Tann Rathsamhausen), ein Denkmal des… … Meyers Großes Konversations-Lexikon
Tann [2] — Tann, von u. zu der T., ein altes fränkisches, stiftsfähiges, den vormals reichsritterschaftlichen Cantonen Rhön u. Werra in Franken zugehöriges Geschlecht, dessen um 1176 erbaute Stammburg Tann an der Ulster, unweit Fulda, sich noch im Besitz… … Pierer's Universal-Lexikon
Tann (Bavière) — Tann … Wikipédia en Français
Tann [1] — Tann, 1) Herrschaftsgericht im Landgericht Hilders des Verwaltungsdistricts Gersfeld (baierischer Kreis Unterfranken), gehört der freiherrlichen Familie von Tann; 1 QM.; 2) Hauptstadt hier, an der Ulster, mit Mauern umgeben; 3 Schlösser (Gelbes,… … Pierer's Universal-Lexikon
Tann [2] — Tann, von der, bayr. General, s. Tann Rathsamhausen … Meyers Großes Konversations-Lexikon
Tann — Tann,der:⇨Wald(1) Tann,Tannicht→Wald … Das Wörterbuch der Synonyme
Tann-Rathsamhausen — Tann Rathsamhausen, 1) Ludwig, Freiherr von und zu der, bayr. General, geb. 18. Juni 1815 in Darmstadt, gest. 26. April 1881 in Meran, Sohn des bayrischen Kämmerers Freiherrn Heinrich von der T. (gest. 1848) und einer Freiin von Rathsamhausen aus … Meyers Großes Konversations-Lexikon
Tann — an der Rhön, Stadt im preuß. Reg. Bez. Cassel, im Rhöngebirge, an der Ulster, (1905) 1073 E., 3 Schlösser; 1866 von Bayern an Preußen abgetreten … Kleines Konversations-Lexikon