-
101 fret
fretpast tense, past participle - fretted; verb(to worry or show anxiety or discontentment: She was always fretting about something or other.) være bekymret, gå og småskjenne, klynke- fretfulgnage--------irritereIsubst. \/fret\/1) bord, flettverk, gjennombrutt arbeid2) ( bygg) à la grecque-ornamentIIsubst. \/fret\/( på strengeinstrumenter) bånd (på gripebrettet)IIIsubst. \/fret\/1) forargelse, harme, irritasjon2) dårlig humør, grettenhet3) opprørthet, urobe in a fret være irritert, være i dårlig humørIVverb \/fret\/1) være sur, være misfornøyd, sture2) være bekymret, bekymre seg, uroe(s), plage(s)3) ergre(s), irritere(s), forarge(s), gremme(s)4) gnage, gni, skure, slite5) ( om små dyr) gnage (på), tygge (på)6) etse, tære7) slite av, slite i stykker8) erodere9) ( sjøfart) skamfilefret and fume rase, være sint være irritabelfret away\/out lide seg gjennomfret for lengte etterfret oneself gremme segfret over trifles se ➢ trifle, 1fretting utålmodig, irritabel, grettenVverb \/fret\/1) pryde med border, skjære ut2) prydefretted prydet med border -
102 fudge
(a type of soft, sugary sweet: chocolate fudge; Would you like a piece of fudge?) fudge, bløt sjokoladenougatIsubst. \/fʌdʒ\/1) tull, sludder, tøv, pølsevev2) toffé, myk karamell, bløt nougat3) ( avisspråk) (spalteplass for) nyheter satt inn i siste øyeblikkIIverb \/fʌdʒ\/1) snyte2) dikte opp, pynte på3) sette inn (avisnyhet) i siste øyeblikk4) ( om sak) tåkelegge, gjøre uklar, tvære ut5) sluntre unna (arbeid), unnvike, liste seg utenomfudge along liste seg av stedfudge (up) dikte opp, pynte på være unnvikende -
103 gainful
-
104 gainfully
-
105 gallop
'ɡæləp 1. noun((a period of riding at) the fastest pace of a horse: He took the horse out for a gallop; The horse went off at a gallop.) galopp2. verb1) ((of a horse) to move at a gallop: The horse galloped round the field.) galoppere2) ((with through) to do, say etc (something) very quickly: He galloped through the work.) gjøre/si i full fart•galopp--------galoppereIsubst. \/ˈɡæləp\/1) galopp2) forklaring: ridetur i galopp3) galoppbaneride at a gallop ri i galoppride at full gallop ri i full galloppIIverb \/ˈɡæləp\/1) galoppere, la gå i galopp2) ( overført) rase, jagegalloping consumption ( gammeldags) galopperende tæring -
106 graft
I 1. verb(to fix (skin, bone etc) from one part of the body on to or into another part of the body: The doctor treated her burns by grafting skin from her leg on to her back.) transplantere2. noun(a piece of skin, bone etc which is grafted: a skin graft.) transplantasjonII noun1) (dishonesty in obtaining profit or good position.) bestikkelse, korrupsjon2) (hard work.) hardt arbeidpodeIsubst. \/ɡrɑːft\/1) ( hagebruk) poding2) ( hagebruk) podekvist3) ( hagebruk) podested4) ( medisin) transplantasjon5) ( medisin) transplantert vevIIsubst. \/ɡrɑːft\/1) ( hverdagslig) svindel, bestikkelse, utpressing2) forklaring: fortjeneste som følge av korrupsjon3) blodslit, strevhard graft blodslitspade's graft spadestikkIIIverb \/ɡrɑːft\/1) ( hagebruk) pode, foredle ved poding2) ( hagebruk) plante om3) ( medisin) transplantere (vev)4) ( overført) omplante, overføre, pode (inn)IVverb \/ɡrɑːft\/1) ( hverdagslig) holde på med korrupsjon, tjene seg rik på korrupsjon2) ( slang) jobbe hardt, streve -
107 grass
1) (the green plant which covers fields, garden lawns etc.) gress2) (any species of grass, including also corn and bamboo: He studies grasses.) (-)gress, korn, bambus3) ((slang) marijuana.) gress, marihuana•- grassy- grasshopper
- grassland Isubst. \/ɡrɑːs\/1) (en av flere plantearter i gressfamilien, Gramineae eller Poaceae) gress2) (en av flere plantearter i starrfamilien, Cyperaceae) starr3) (en av flere plantearter i sivfamilien, Juncaceae) siv4) (gress)plen, gressmatte5) eng, beite(mark)6) (britisk, slang) tyster, angiver7) ( slang) gress, marihuanacome to grass komme for en dag, vise seggo to grass komme ut på beite, gå på beite trekke seg tilbake, pensjonere seg ta ferie, ta seg fri forfalle, bli slitt, slites dø (amer.) gå hjem og voggthe grass is always greener on the other side of the fence ( overført) gresset er alltid grønnere på den andre siden av gjerdetlet the grass grow over something la noe bli glemtlet the grass grow under one's feet la gresset gro under føtteneput on to grass slippe ut på beiteput out to grass eller send out to grass eller turn out to grass slippe ut på beite ( hverdagslig) pensjonere (hesteveddeløp, hverdagslig) forklaring: la en veddeløpshest slutte å konkurrere pga. alderenIIverb \/ɡrɑːs\/1) la beite, la gresse, sette på beite2) fôre (buskap) med gress3) dekke med gresstorv, så gress på, la bli gressbevokst4) legge til bleking (på gress)5) (sport, fotball) felle en motspiller6) ( slang) tyste på, sladre på -
108 grip
ɡrip 1. past tense, past participle - gripped; verb(to take a firm hold of: He gripped his stick; The speaker gripped (the attention of) his audience.) gripe, ta et fast grep i/om2. noun1) (a firm hold: He had a firm grip on his stick; He has a very strong grip; in the grip of the storm.) fast grep/tak2) (a bag used by travellers: He carried his sports equipment in a large grip.) veske, koffert, bag3) (understanding: He has a good grip of the subject.) grep, forståelse•- gripping- come to grips with
- lose one's gripfengsle--------grep--------gripe--------hank--------koffert--------skaft--------skjefteIsubst. \/ɡrɪp\/1) grep, tak, håndtrykk2) håndtak, grep, tak3) hårspenne, hårklemme4) ( om mage) krampe, stikk, knip5) (amer.) reiseveske, håndkoffert6) (teater, hverdagslig) scenearbeider7) kopling, gripeklo8) (gitar, sport) grep9) ( om friksjon) veigrep, grep10) (gammeldags, hverdagslig) fast arbeid, jobb11) kompetanseat grips with i krangel med, i strid medget a grip! ta deg sammen!, skjerp deg!get\/come to grips with ( også overført) komme i kamp med, gå i strid motgrip of grep omhave a grip of ha et godt tak på, beherskehave a grip on somebody ha noen i sin hule håndkeep a grip of oneself beholde fatningen, beherske segloose (one's) grip on miste grepet på, miste kontrollen over, miste herredømmet overrelax one's hold\/grip løsne grepet\/takettake\/get a grip on oneself ta seg selv i nakken, skjerpe seg, ta seg sammenIIverb \/ɡrɪp\/1) gripe tak i, få tak på, holde seg fast i, hold (deg)2) ( overført) gripe, fengsle -
109 ground
past tense, past participle; = grindbakgrunn--------grunn--------jord--------mark--------terreng--------årsakIsubst. \/ɡraʊnd\/1) bakke, jord, grunn, mark2) mark, terreng, område, plassvi har tilbakelagt et godt stykke i dag \/ vi har kommet langt i dag3) ( overført) område4) havbunn, bunn5) (amer., elektronikk) jordledning6) bunn, underlag, grunn, fundament, grunnlag7) ( maleri) grunnfarge, grunning8) ( maleri) bakgrunn9) grunn, årsak, motivha god grunn til å tro \/ ha all grunn til å tro• you haven't much ground\/many grounds for complaintdu har ingen grunn til å klage \/ du trenger ikke å beklage deg• there is no ground\/are no grounds for anxietyabove ground ( overført) i live, levendebelow ground ( overført) død og begravet, gjemt og glemtbreak fresh ground eller break new ground legge nytt land under plogen, dyrke ny jord ( overført) pløye ny mark, utføre pionerarbeid, gjøre noe banebrytendecover much ground eller cover a lot of ground ( også overført) dekke et stort område tilbakelegge et stort område, legge mange meter bak seg ( overført) komme langt, få mye unnacover the ground behandle et emne, dekke et emnecut the ground from under somebody eller cut the ground from under somebody's feet slå beina (vekk) under noen, ta grunnen vekk under føttene på noendown to the ground jordnær, realistisk fullt og helt, tvers igjennomfall to the ground eller be dashed to the ground falle overende, dette rett i bakken, falle til jorden, falle om kull mislykkes, legges i grus, bli knusthåpet vårt falt i grus \/ alt håp var utefrom the ground up helt fra bunnen avgain ground få fotfeste, vinne innpassgain ground on somebody ta innpå noengive ground vike for, bane vei for, trekke seg tilbakegive ground(s) for gi anledning tilgo over the ground again ( overført) gå igjennom tingene på nyttgo to ground gå under jorden, holde seg borte, gjemme seg, gå i skjulground for divorce ( jus) skilsmissegrunnground for enforcement ( jus) tvangsgrunnlagground for\/of something motivene for, grunnlaget forground of appeal ( jus) ankegrunngrounds tomt, eiendomparkanleggbunnfall, grumsgrounds of judgement ( jus) domsgrunner, avgjørelsesgrunner, domspremisserhave\/keep an\/one's ear to the ground se ➢ ear, 1have one's feet on the ground ( overført) ha begge bena på jorda, holde seg på jordahold\/stand\/keep\/maintain one's ground holde stand, greie seglevel ground flatt terrenglose ground tape terreng til, gå tilbakelose one's ground miste fotfeste, tape terreng (til)on grounds of fact på saklig grunnlag, av saklige grunneron the ground(s) of på grunn av, som følge avrising ground stigende terrengrun something\/somebody into the ground slite ut noe\/noen, gjøre noe\/noen helt utslitt, kjøre noe\/noen helt på felgenrun to ground se ➢ run, 2shift one's ground skifte ståsted, forandre synspunktstand one's ground ikke gi etter, holde standstrike ground ( sjøfart) grunnstøte, ta bunnentake ground innta sin plass ( om prosjektiler) slå nedtake the ground gå på grunn, grunnstøtetouch ground gå på grunn, grunnstøte ( overført) komme til sakens kjernewithout ground(s) helt uten grunn, uten skjellig grunnIIverb \/ɡraʊnd\/1) ( om meninger e.l.) bygge, basere2) (kunst, maleri) grunne3) legge på bakken, legge ned4) ( sjøfart) grunnstøte, gå på grunn5) ( luftfart) tvinge til å lande6) ( luftfart) få startforbud7) (luftfart, pilot) bli overført til bakketjeneste8) ( luftfart) konfiskere flysertifikat til pilot9) ( hestesport) gi startforbud, få startforbud, utestenge10) (amer., elektronikk) jorde, lede ned i jorden11) gi husarrest, sette i husarrestground arms legge på bakken, legge ned, legge ned våpen, gi seg (overgi seg)ground arms! ( kommando) ved foten gevær!grounded in grunnfestet i, forankret ibe grounded in få innføring iground on bygge på, basere påground somebody in something gi noen en innføring i noebe well grounded in ha gode kunnskaper iIIIverb \/ɡraʊnd\/pret. og perf. partisipp av ➢ grind -
110 harness
1. noun(the leather straps etc by which a horse is attached to a cart etc which it is pulling and by means of which it is controlled.) seletøy2. verb1) (to put the harness on (a horse).) sele på, spenne for2) (to make use of (a source of power, eg a river) for some purpose, eg to produce electricity or to drive machinery: Attempts are now being made to harness the sun as a source of heat and power.) temme, utnytteseletøyIsubst. \/ˈhɑːnɪs\/1) sele (også overført), seletøy2) ( historisk) harnisk, rustningdie in harness dø på sin post, dø med støvlene på, dø i sin livsgjerningdouble harness parselein harness i arbeid, i tjeneste, i jobbsingle harness enkeltselework\/run in double harness være gift gå i spann sammen, samarbeideIIverb \/ˈhɑːnɪs\/1) sele på, spenne for2) utbygge, ta i bruk, utnytte, temme3) ( gammeldags) iføre rustning -
111 harvest
1. noun(the gathering in of ripened crops: the rice harvest.) innhøsting, onn, avling2. verb(to gather in (crops etc): We harvested the apples yesterday.) høste (inn)avling--------grødeIsubst. \/ˈhɑːvɪst\/1) innhøsting, høst, onn, innhøstingstid, onnetid2) avling, grøde3) ( overført) utbytte, frukt(er), resultatharvest festival ( kirkelig) høstfest, høsttakkefestreap the harvest of one's work høste fruktene av sitt arbeidIIverb \/ˈhɑːvɪst\/høste, høste inn (også overført) -
112 haze
I heiz noun(a thin mist: The mountains were dim through the haze.) dis, tåke- hazy- haziness II heiz verb((American) to play tricks on new college students, army recruits etc or make them perform humiliating tasks.) døpe nye studenter/soldater; mobbe- hazingdis--------tåkeIsubst. \/heɪz\/1) dis, uklarhet, tåke, tykk luft2) ( overført) forvirring, uklarhet, usikkerhetin a haze småfull, berusetIIverb \/heɪz\/gjøre disig, fordunkle, stille i skyggen, sette i skyggenIIIverb \/heɪz\/1) ( sjøfart) trakassere, forklaring: plage med hardt eller overflødig arbeid2) (amer., om ny student) døpe nykomling, plage nykomling3) (amer.) trakassere, hundse, mobbe, håne, krenke -
113 headwork
subst. \/ˈhedwɜːk\/tankearbeid, hodearbeid, intellektuelt arbeid -
114 homework
noun (work or study done at home, especially by a school pupil: Finish your homework!) lekser, hjemmearbeidsubst. \/ˈhəʊmwɜːk\/1) ( skolevesen) lekser, hjemmelekser, hjemmeoppgaver2) forberedelser3) arbeid som utføres i hjemmetdo one's homework ( overført) forberede seg, sette seg inn i en sak -
115 horse
ho:s1) (a large four-footed animal which is used to pull carts etc or to carry people etc.) hest, gamp, hingst2) (a piece of apparatus used for jumping, vaulting etc in a gymnasium.) hest•- horsefly
- horsehair
- horseman
- horsemanship
- horseplay
- horsepower
- horseshoe
- on horseback
- straight from the horse's mouth
- from the horse's mouthheroin--------hestIsubst. \/hɔːs\/1) ( hverdagslig) hest, gamp3) hingst, vallak4) (tar verb i flertall, militærvesen) kavaleri, kavalerister5) bukk, krakk, stativ6) ( hverdagslig) hestekraft7) ( gruvedrift) forklaring: hindring i en åre8) (amer., slang) fuskelapp, jukselapp9) (amer., slang) heroina horse of another\/different colour noe helt annetbe able to eat a horse være skrubbsultenbet on a horse each way ( hesteveddeløp) satse på samme hest både som vinner og på 2. eller 3. plasscaptain of horses kaptein i kavallerietdead horse (amer., hverdagslig) forklaring: utdebattert sak som det likevel stadig refereres til• that whole issue is a dead horse, don't keep going on about ithele den saken er utdebattert, ikke fortsett å prate om det hele tidadon't beat a dead horse eller don't whip a dead horse ikke prøv å gjenopplive en død sakdon't change\/swap horses in midstream du kan ikke bytte hest midt i strømmen, du kan ikke bytte hest midt på broeneat like a horse ete som en hest, lange i segflog\/beat a dead horse (britisk, austr., amer.) terpe (forgjeves) på noe, diskutere noe som allerede er avgjort, spille krefter på noe uoppnåeligfrom the horse's mouth ( om informasjon) førstehånds, rett fra kilden, fra pålitelig holdget\/come (down) off one's high horse ( overført) stige ned fra sin høye hest, jekke seg nedget on one's high horse eller be on\/ride one's high horse (hverdagslig, overført) sette seg på sin høye hest, være hovmodighold one's horses (hverdagslig, overført) ta det med ro, slappe avhorse and foot ( militærvesen) kavaleri og infanterihorse artillery (amer., militærvesen, historisk) beredent artilleri (artilleri utstyrt med hester)the horse latitudes forklaring: vindstille havstrøk på hver halvkule mellom passatvindene og vestavindenea horse of mettle en fyrig hesthorses (amer., hverdagslig) hester, hestekrefterhorses for courses (austr., britisk) rett mann på rett plasslight horse ( historisk) lett kavaleri, lettbevæpnet kavaleriMaster of the Horses hoffstallmesternever look a gift horse in the mouth vær takknemlig for det du fårput a horse to spenne for en hestput the cart before the horse gjøre noe i omvendt rekkefølge, begynne i gal endeput the horse to the cart spenne hesten for kjerrenregiment of horses kavaleriregimentride one's high horse eller ride the high horse ( overført) sette seg på sin høye hest, sitte på sin høye hesttake horse stige til hestwhite horse bølge med skumskavl (på sjøen)wild horses could\/would not drag me there ikke 10 ville hester skal få meg avgårdewilling horse ( overført) arbeidsgamp, arbeidsjern, arbeidsmaurwinged horse bevinget hest, vingehest, Pegasuswork like a horse slite som et dyr, arbeide som en gamp, jobbe som en hestyou can lead\/take a horse to water but you can't make him drink du kan ikke tygge maten for noenIIverb \/hɔːs\/1) utstyre med hester, skaffe hester til2) spenne hest for, spenne hester for3) stige til hest4) ri, ri på5) gjøre narr av, drive ap med, holde leven med6) opptre støyende og høyrøstet (f.eks. i en scene i et skuespill)7) bære på ryggen, la sitte på ryggen8) ( foreldet) prylehorse around (amer., slang) holde leven, husere -
116 hungry
adjective (wanting or needing food etc: a hungry baby; I'm hungry - I haven't eaten all day; He's hungry for adventure.) sulten, hungrendeadj. \/ˈhʌŋɡrɪ\/1) sulten, hungrig2) som er kjennetegnet av matmangel3) ( overført) hungrende, tørstende, lengtende4) ( overført) grådig5) mager, skrinn, næringsfattig6) som gir appetitt, som gjør en sulten7) (austr.) gjerrig, knuslete, gnieraktigbe hungry for hungre etter, tørste etter, lengte etterthe Hungry Forties «de sultne førtiårene» (1840-årene som i England var preget av stor nød) -
117 idle
1. adjective1) (not working; not in use: ships lying idle in the harbour.) ledig, ubeskjeftiget2) (lazy: He has work to do, but he's idle and just sits around.) lat, doven3) (having no effect or result: idle threats.) tom, innholdsløs4) (unnecessary; without good reason or foundation: idle fears; idle gossip.) grunnløs2. verb1) (to be idle or do nothing: On holiday they just idled from morning till night.) drive omkring2) (of an engine etc, to run gently without doing any work: They kept the car engine idling while they checked their position with the map.) gå på tomgang•- idler- idleness
- idly
- idle awaydovenIsubst. \/ˈaɪdl\/ eller idle speed( teknikk) tomgangchange the idle (speed) justere tomgangenrun at idle (speed) (la) gå på tomgangset the correct idle (speed) justere tomgangenIIverb \/ˈaɪdl\/1) sløse bort tiden, late seg, sløve, dovne seg, drive dank2) drive omkring, reke3) ( teknikk) gå på tomgang, få til å gå på tomgang4) (amer.) ta ut av arbeid, permittere5) sette ut av spillidle (away) sløse bortidle about gå og late seg, drive omkringIIIadj. \/ˈaɪdl\/1) sysselløs, uvirksom, ledig, ubeskjeftiget, ute av drift2) uanvendt, ubrukt, ledig3) ( om person) lat, doven, giddesløs, arbeidssky4) arbeidsløs5) (mekanikk, teknikk) stillestående6) ( teknikk) på tomgang7) ( om handling) meningsløs, nytteløs, fånyttes, unyttig, uten mening, ufruktbar, resultatløs, forgjeves8) (om snakk, trussel e.l.) tom, overflatiskbe idle ligge på latsidenbe\/lie idle stå stille, være ute av driftligge ubruktbe thrown idle se ➢ throw, 2sit idle sitte med hendene i fanget -
118 inlaid work
subst.inlagt arbeid, intarsia -
119 inlaying
subst. \/ˌɪnˈleɪɪŋ\/1) innlegging2) innlagt arbeid -
120 interchange
'intə ein‹1) (a place where two or more main roads or motorways at different levels are joined by means of several small roads, so allowing cars etc to move from one road to another.) trafikkmaskin2) ((an) exchange: an interchange of ideas.) utveksling•utveksle--------utvekslingIsubst. \/ˈɪntətʃeɪn(d)ʒ\/1) gjensidig bytte, utveksling2) ordskifte, replikkveksling3) veksling, skifting4) ( samferdsel) trafikkmaskin, planfritt kryssinterchange of commodities varebytteinterchange of courtesies gjensidige høflighetsfraserinterchange of gifts gaver og gjengaverinterchange of ideas tankeutveksling, idéutvekslingIIverb \/ˌɪntəˈtʃeɪn(d)ʒ\/1) utveksle, bytte med hverandre, bytte om, bytte ut2) la veksle3) alternere, veksle
См. также в других словарях:
Arbeid Adelt! — war eine belgische Band in den 1980er und frühen 1990er Jahren. Bekannt wurde die Gruppe durch ihre Kombination von elektronischer Musik, New Wave und zum Teil absurden Texten. Gegründet wurde die Formation im Jahr 1981 von Marcel Vanthilt… … Deutsch Wikipedia
arbeid(er) — wroko(man) … Woordenlijst Sranan
Partij van de Arbeid — Parti travailliste (Pays Bas) Pour les articles homonymes, voir Parti travailliste. Partij van de Arbeid … Wikipédia en Français
Erfgoed Arbeid Adelt — (Оирсхот,Нидерланды) Категория отеля: Адрес: Nieuwedijk 43, 5688 LK Оирсхот, Н … Каталог отелей
Partij van de Arbeid — Partei der Arbeit Parteivorsitzende Lilianne Ploumen P … Deutsch Wikipedia
Partij van de Arbeid van België — Parti du travail de Belgique Pour les articles homonymes, voir Parti du travail. « Le gens d´abord, pas le profit » Le Parti du travail de Belgique Partij van de Arbeid van … Wikipédia en Français
Partij van de Arbeid (Belgien) — Die Partij van de Arbeid (Französisch: Parti du Travail de Belgique) ist eine maoistische Partei. Sie ist eine der wenigen Parteien Belgiens, die sowohl flämisch als auch frankophon ist. Ihre Bedeutung ist, gemessen an den Wahlergebnissen (meist… … Deutsch Wikipedia
Partij van de Arbeid — [par tɛj van də aːrbɛjd], Abkürzung PvdA, 1946 gegründete niederländische Partei, die als Nachfolgerin der (1894 konstituierten) »Sociaal Democratische Arbeiderspartij« (SDAP) entstand. Ihr schlossen sich neben Sozialdemokraten auch frühere… … Universal-Lexikon
PARTIJ VAN DE ARBEID — (PvdA; LABOR PARTY) This Social Democratic political party was founded in 1946 as the successor of the SocialistSociaal Democratische Arbeiderspartij (SDAP), the left wing Vrijzinnig Democatische Bond (VDB, Liberal Democratic Union), and the… … Historical Dictionary of the Netherlands
Arbeit — Arbeid (de) Arbeit (anstrengende) Päädsarbeid (de) … Kölsch Dialekt Lexikon
Liste der Mitglieder des EU-Parlaments — Mitglieder des Europäischen Parlamentes 1. Wahlperiode (1979–1984) … Deutsch Wikipedia