-
81 deskwork
subst. \/ˈdeskwɜːk\/kontorarbeid, papirarbeid, skrive(bords)arbeid -
82 dinkum
Isubst. \/ˈdɪŋkəm\/(austr., newzealandsk) jobb, arbeidIIadj. \/ˈdɪŋkəm\/ (austr., newzealandsk)1) ekte2) korrekt, riktigdinkum oil den hele og fulle sannhetfair dinkum ekte, helt sant, bra greier• I did it myself, mate. Fair dinkum!Jeg gjorde det selv, kompis. Helt sant! -
83 dispose
di'spəuz1) (to make inclined: I am not disposed to help him.) gjøre tilbøyelig, være innstilt på2) (to arrange or settle.) ordne, innrette, disponere•- disposal
- at one's disposal
- dispose ofverb \/dɪˈspəʊz\/1) bestemme2) (an)ordne, stille opp3) plassere, arrangeredispose of kaste, kvitte seg med, avhendefinne avsetning for, selge, overdrabringe ut av verden• that disposes of that!avfeieekspedere, få unna( spøkefull) gjøre kål påha (full) råderett over, disponere over, bestemme overdispose of somebody in marriage gifte bort noendispose of something by will testamentere (bort) noedispose somebody to\/towards gjøre noen velvillig stemt overfor bevege noen til å, få noen til åman proposes, God disposes mennesket spår, Gud rår -
84 drive
1. past tense - drove; verb1) (to control or guide (a car etc): Do you want to drive (the car), or shall I?) kjøre (bil)2) (to take, bring etc in a car: My mother is driving me to the airport.) kjøre3) (to force or urge along: Two men and a dog were driving a herd of cattle across the road.) drive, jage4) (to hit hard: He drove a nail into the door; He drove a golf-ball from the tee.) slå, drive ned, smelle til5) (to cause to work by providing the necessary power: This mill is driven by water.) drive(s)2. noun1) (a journey in a car, especially for pleasure: We decided to go for a drive.) kjøretur2) (a private road leading from a gate to a house etc: The drive is lined with trees.) inn-/oppkjørsel3) (energy and enthusiasm: I think he has the drive needed for this job.) handlekraft, pågangsmot, driv4) (a special effort: We're having a drive to save electricity.) kampanje, framstøt5) (in sport, a hard stroke (with a golf-club, a cricket bat etc).) drive, slag6) ((computers) a disk drive.) diskettstasjon; drev•- driver- driver's license
- drive-in
- drive-through
- driving licence
- be driving at
- drive off
- drive onkampanjeIsubst. \/draɪv\/1) kjøretur, biltur, reise, kjøring2) kjørevei, oppkjørsel, innkjørsel3) ( teknikk) drift, kraftoverføring, trekk, styring (bil)4) ( sport) drive, kraftig slag, utslag (golf)5) energi, drivkraft, initiativ, pågangsmot, handlekraft6) kampanje, fremstøt, satsing, kraftanstrengelse, kraftig offensiv7) ( i arbeid) hardt press, travelhet8) ( kortspill) parti, omgang9) (amer., fotball) angrepsserie10) retning, tendens, hensikt, formål11) (amer. også) spydighet14) (fe)drift15) (amer.) tømmerfløtinggo for\/take a drive ta seg en kjøreturwhist drive ( kortspill) whistturneringII1) drive(s), drive(s) fremmaskinen er\/blir drevet med damp2) jage, drive3) trenge, tvinge, presse4) piske, slåregnet pisket\/slo oss i ansiktet5) ( jakt) drive, gjennomsøke6) kjøre, bile, fare, reise7) gi skyss, skysse8) drive på, presse, (over)anstrenge seg9) ( sport) slå (en ball)11) slå (inn), drive ned, ramme ned12) bore, grave13) (be)drive, få i stand, gjennomføre14) utsette15) komme farende, komme styrtende16) gå, gå inn, trenge inndrive a good bargain få i stand en god handeldrive a hard bargain se ➢ bargain, 1drive at sikte til, sikte på, gjelde, mene• what are you driving at?hva mener du med det?\/hva sikter du til?( også let drive at) sikte mot, gå løs på, angripedrive away at ( hverdagslig) fortsette (med)drive four-in-hand kjøre med firspanndrive (in)to presse til, tvinge tildrive logs (spesielt amer.) fløte tømmerdrive on! kjør videre!, fortsett!drive one's own car ha egen bil, holde seg med egen bildrive somebody out of his\/her senses eller drive somebody mad\/crazy\/frantic gjøre noen gal, drive noen til vanvidddrive something home slå fast noe, overbeviseit's enough to drive one mad man kunne bli gal av mindre, det er til å bli gal av -
85 drudgery
noun (hard or humble work.) slit og strev, slavearbeidsubst. \/ˈdrʌdʒ(ə)rɪ\/slit (og strev), slavearbeid, hardt arbeidpure drudgery rene slavearbeidet -
86 easy
1) (not difficult: This is an easy job (to do).) lett(vint), enkel(t), uanstrengt2) (free from pain, trouble, anxiety etc: He had an easy day at the office.) lett, behagelig3) (friendly: an easy manner/smile.) mild, avvæpnende, omgjengelig4) (relaxed; leisurely: The farmer walked with an easy stride.) makelig, behagelig, vidlett--------lettvint--------roligIverb \/ˈiːzɪ\/( rosport) forklaring: slutte å ro, hvile åreneIIadj. \/ˈiːzɪ\/1) lett, enkel, lettvintenkel mat \/ mat som er lett å tilberede2) rolig, trygg, ubekymret, sorgløs3) ( om person) føyelig, lett på tråden (mest om kvinner)4) bekvem, behagelig, makelig5) ( overført) ledig, lett, utvungen, ubesværet6) mild, lett, svaken svak skråning\/helling7) ( handel) rimelig, tilgjengelig, letttilgangen på lånemidler er god \/ det er lett å låne penger8) ( hverdagslig) likegyldigbe in\/on Easy Street ( hverdagslig) sitte (midt) i smørøyetbe under easy sail ( sjøfart) føre passende seilcome easy to somebody falle lett for noendead easy så lett som ingenting, lett som bare det, veldig lett, en smal sakeasy as pie lett som ingenting, en smal sak(an) easy favourite storfavoritt, klar favorittan easy fit god passformeasy on the eye\/ear ( hverdagslig) en fryd for øyet\/øreteasy to get on with lett å omgås med, omgjengeligI'm easy! ( hverdagslig) det er det samme for meg!it's easy for you to talk! det kan du si!, du kan saktens snakke!of easy virtue ( gammeldags) lett på trådenon easy terms på rimelige vilkår\/betingelser på avbetalingwhen money is easy prices rise når pengene sitter løst, går prisene oppIIIadv. \/ˈiːzɪ\/1) lett, trygt, rolig2) langsomt, roligeasier said than done lettere sagt enn gjort(go) easy! ta det med ro!, vær forsiktig!easy astern! ( sjøfart) sakte akterover!easy come, easy go se ➢ come, 2easy does it! forsiktig nå!, vær forsiktig!, ta det rolig!go easy kjøre saktego easy on somebody behandle noen med varsomhet• go easy on the boy!go easy on something være forsiktig med noe, spare på noe• go easy on the milk!vær forsiktig med melken! \/ spar på melken!slakke\/fire på kravenego easy with something behandle noe forsiktiglet somebody off easy la noen slippe billig unnastand easy! på stedet hvil!, hvil!take it easy! ta det rolig!take something easy ta (altfor) lett på noe -
87 editorial
-'to:-adjective (of or belonging to editors: editorial work/staff.) redaksjons-, redaksjonell, redaktør-kolonneIsubst. \/ˌedɪˈtɔːrɪəl\/leder, lederartikkelIIadj. \/ˌedɪˈtɔːrɪəl\/1) redaktør-, redaksjons-, redigerings-, redaksjonell2) utgiver- -
88 effort
'efət1) (hard work; energy: Learning a foreign language requires effort; The effort of climbing the hill made the old man very tired.) innsats, (kraft)anstrengelse, krafttak2) (a trying hard; a struggle: The government's efforts to improve the economy were unsuccessful; Please make every effort to be punctual.) bestrebelse, anstrengelse, strev, flid3) (the result of an attempt: Your drawing was a good effort.) forsøk, prestasjon•- effortlesslydåd--------forsøk--------gjerning--------kampanje--------strevsubst. \/ˈefət\/1) (kraft)anstrengelse, innsats, strev2) ( teknisk) kraft3) prestasjon, anstrengelse (spesielt kunstnerisk, spøkefullt)til tross for hans oratoriske øvelser, falt publikum snart i søvn4) forsøk, verk, produktbe an effort koste overvinnelsebe unsparing in one's efforts ikke spare på kreftene, gi alt man harby one's own efforts ved egen kraftcost an effort koste overvinnelsemake an all-out effort anstrenge seg til det ytterste, gi alt det en harmake an effort anstrenge seg, gjøre et (alvorlig) forsøkgjøre sitt ytterste \/ gjøre alt man kanput effort into something legge arbeid (eller flid) i noeput forth an effort gjøre en kraftanstrengelsethat's a good effort! ( hverdagslig) ikke verst!, bra gjort!with effort med besværwithout (apparent) effort uten (synlig) anstrengelse -
89 elbow grease
subst. \/ˈelbəʊˌɡriːs\/(hverdagslig, om rengjøring) hardt arbeid, slit -
90 emboss
verb \/ɪmˈbɒs\/, \/emˈbɒs\/1) utføre i opphøyd arbeid, prege, stemple2) drive, presse, siselere3) utsmykke (eller pynte, pryde) med relieff4) bukle -
91 equal
'i:kwəl 1. adjective(the same in size, amount, value etc: four equal slices; coins of equal value; Are these pieces equal in size? Women want equal wages with men.) lik(e), likestilt, jevnbyrdig2. noun(one of the same age, rank, ability etc: I am not his equal at running.) like(mann), make3. verb(to be the same in amount, value, size etc: I cannot hope to equal him; She equalled his score of twenty points; Five and five equals ten.) være lik med, kunne måle seg med- equality- equalize
- equalise
- equally
- equal toens--------lik--------likeIsubst. \/ˈiːkw(ə)l\/1) like, make2) likemann, jevnbyrdig (person)• is he your equal in strength?(the) first among equals den første blant likemennIIverb \/ˈiːkw(ə)l\/1) være lik, være2) kunne måle seg med, komme opp mot3) tangereIIIadj. \/ˈiːkw(ə)l\/1) lik, like2) likestilt, jevnbyrdig, jevngod3) lik, jevn, balansert4) like (så) stor, sammebe equal to the occasion være (fullt) på høyden, være situasjonen voksen, vise seg situasjonen voksenequal pay for equal work lik lønn for likt arbeidequal to svare til, tilsvarelike god som, jevngod med, på høyde med, jevnbyrdig med(kunne) klare, mestre, greielik med ha krefter til (å), orkehave equal rights (with) ha samme rettigheter (som)in equal shares\/parts i like store deleron an equal footing with likestilt med, på like fot med, likeberettiget med, på samme nivå somother\/all things being equal under ellers like forhold, under ellers like omstendigheterprove equal to vise seg voksen forwith equal skill like bra, like dyktig -
92 evangelical
i:væn'‹elikəl(seeking to convert people, especially to Christianity.) evangelisk (kristen)Iadj. \/ˌevænˈdʒelɪk(ə)l\/, \/evənˈdʒelɪk(ə)l\/evangelisk kristenIIsubst. \/ˌevænˈdʒelɪk(ə)l\/, \/evənˈdʒelɪk(ə)l\/1) evangelisk2) evangelisk kristen3) brennende, glødende -
93 eye
1. noun1) (the part of the body with which one sees: Open your eyes; She has blue eyes.) øye2) (anything like or suggesting an eye, eg the hole in a needle, the loop or ring into which a hook connects etc.) øye, hekte, krok, ring3) (a talent for noticing and judging a particular type of thing: She has an eye for detail/colour/beauty.) øye, blikk2. verb(to look at, observe: The boys were eyeing the girls at the dance; The thief eyed the policeman warily.) kaste et blikk på, se på, øyne- eyeball- eyebrow
- eye-catching
- eyelash
- eyelet
- eyelid
- eye-opener
- eye-piece
- eyeshadow
- eyesight
- eyesore
- eye-witness
- before/under one's very eyes
- be up to the eyes in
- close one's eyes to
- in the eyes of
- keep an eye on
- lay/set eyes on
- raise one's eyebrows
- see eye to eye
- with an eye to something
- with one's eyes opensentrum--------øyeIsubst. \/aɪ\/1) ( anatomi) øye2) blikk, øye, oppsikt3) (om potet, om sommerfuglvinge) øye4) forklaring: noe som minner om menneskets synsorgan i form eller fasong, vanligvis i sammensetninger5) malje, ring, bøyle6) ( tau) løkke, bukt7) ( på økseskaft e.l.) skafthull8) ( sjøfart) baug, forstavn9) ( meteorologi) sentrum10) fotocelle11) (hverdagslig, også private eye) (privat)detektivbe all eyes gi udelt oppmerksomhet, følge nøye medan eye for an eye øye for øyeas far as the eye can see så langt øyet rekkerbefore\/under the (very) eyes of somebody rett foran øynene på noen, rett foran nesen på noenbe up to the\/one's eyes (in) something være i noe til opp over ørene, ha noe opp over ørene, være nedgravet i noeby (the) eyes etter øyemålclap\/lay\/set eyes on se påclose\/shut one's eyes to something se gjennom fingrene med, lukke øynene forcry one's eyes out gråte seg halvt i hjeldo somebody in the eye ( hverdagslig) ta noen ved nesenan eye for colours fargesansthe eye of the storm stormsentereyes front! ( militærvesen) se rett frem!, retning fremad!eyes left! ( militærvesen) se til venstre!get one's eyes in ( britisk) gjøre seg kjent medget one's eye in få et trenet øye, øve opp evnen til avstandsbedømmelsegive an eye to something holde et øye med noe, følge med på noegive somebody the (glad) eye ( hverdagslig) flørte med noenhave an eye for ha øye for, ha sans forhave an eye to\/on skjele til, se på ha i kikkerten, tenke på, streve etter, ha et godt øye til• he has an eye to\/on her moneyhave an eye to business ha forretningssanshave an eye to the main chance være om seghave eyes bigger than one's stomach\/belly magen blir mett før øynene(only) have eyes for (bare) ha øye forhave half an eye on something følge halvveis med, være ukonsentrerthave (all) one's eyes about one ha øynene med seghave one's eyes on ha et godt øye tilha i kikkerten, være ute etterse, ha øye påhook and eye ( søm) hektein the eyes of somebody i noens øyne, etter noens menigin the eye(s) of the law i lovens øynebe in the public eye være gjenstand for offentlig oppmerksomhet, være en offentlig personjudge by the eyes ta (noe) på øyemålkeep an eye (up)on holde øye med, passekeep an\/one's eye on the time passe på klokken, holde et øye med klokken, passe tidenkeep an eye out for holde utkikk etter, være oppmerksom påkeep one's eyes open\/peeled\/skinned ( hverdagslig) være på utkikk, ha øynene med seglive in the public eye leve et liv i offentlighetmake eyes at flørte med, blunke tilmind your eyes! ( hverdagslig) bruk øynene!, pass på!my eye! (gammeldags, hverdagslig) du store!never take one's eyes off ikke få øynene fra, ikke ta til seg øyneneopen one's eyes åpne øynene, sperre opp øynene ( overført) se klart, åpne øyneneopen somebody's eyes åpne noens øyne, få noen til å se klartprivate eye ( hverdagslig) (privat)detektivrun one's eye(s) over se gjennom, se over, gå gjennom, granske, fare over (med blikket)see eye to eye with somebody komme overens med noen, være enig med noensee something with half an eye se noe lett, tydelig kunne seset eyes on se (på)set one's eyes by holde av, skatte høyt, sette stor pris påset one's eyes on kaste sine øyne påstand eye to eye stå ansikt til ansiktstrike somebody's eyes ( overført) stikke noen i øynene, møte blikket til noenthere's more in\/to this than meets the eye det ligger noe mer bak dettethat's all my eye (and Betty Martin)! ( hverdagslig) i helsike heller!, den må du lenger ut på landet med!through the eye of the needle ( også overført) gjennom nåløyetto the eye tilsynelatendeturn one's eyes from ta øynene fra, vende blikket frabe under the eye of somebody være under noens oppsiktwhat the eye doesn't see, the heart doesn't grieve for\/over ( ordspråk) hva man ikke vet, har man ikke vondt avwhere are your eyes! er du blind!wink one's eye blunke (med det ene øyet)wink the other eye ( hverdagslig) lukke øynene for det helewipe one's eyes tørke tårenewipe somebody's eye ( slang) gi noen et blått øyewith a curious eye med et nysgjerrig blikk, forskende, våkenwith an eye to med hensyn til, med tanke på med den hensikt åwith one's eyes open ( også overført) med åpne øyneIIverb \/aɪ\/betrakte, mønstre, iaktta -
94 eyeball
1) (the whole rounded structure of the eye.) øyeeple2) (the part of the eye between the eyelids.) øyeIsubst. \/ˈaɪbɔːl\/øyeepleeyeball to eyeball ( hverdagslig) ansikt til ansikt(up) to the\/one's eyeball ( hverdagslig) til opp over øreneIIverb \/ˈaɪbɔːl\/(amer., hverdagslig) stirre, glane -
95 eyebrow
noun (the curved line of hair above each eye.) øyenbrynsubst. \/ˈaɪbraʊ\/øyenbrynbe up to the eyebrows in work ha arbeid til opp over ørene -
96 fag
fæɡ1) (hard or boring work: It was a real fag to clean the whole house.) slit, slavearbeid2) (a slang word for a cigarette: I'm dying for a fag.) sigarett, røyk•- fag-end- fagged outarbeide--------sigarett--------sliteIsubst. \/fæɡ\/1) ( britisk) slit, bry, kjedelig oppgave2) (britisk, skolevesen) tjener (for eldre elev)3) (britisk, hverdagslig) sigarett4) ( britisk) sliter, trell, slaveIIsubst. \/fæɡ\/(spesielt amer., slang, nedsettende) homo, soper, homseIIIverb \/fæɡ\/ ( spesielt britisk)1) slite, slepe, kjase2) slave, trelle3) ( skolevesen) forklaring: være tjener for en eldre elev4) slite utfag away at streve med, slite medfagged out utslitt, utkjørt, pumpet -
97 farm
1. noun1) (an area of land, including buildings, used for growing crops, breeding and keeping cows, sheep, pigs etc: Much of England is good agricultural land and there are many farms.) gård, gårdsbruk2) (the farmer's house and the buildings near it in such a place: We visited the farm; ( also adjective) a farm kitchen.) gårdsbygninger2. verb(to cultivate (the land) in order to grow crops, breed and keep animals etc: He farms (5,000 acres) in the south.) drive en gård, dyrke jord- farmer- farming
- farmhouse
- farmyard Isubst. \/fɑːm\/1) gård(sbruk), bondegård, (større) farm (spesielt i USA)arbeide (hjemme) på gården\/farmen2) våningsbygning, våningshus, gårdshus3) farm for dyreoppdrett4) ( historisk) forpaktningssum, bortforpaktning, forpaktningsdistrikt5) (sport, spesielt amer.) forklaring: mindre treningsklubb organisert av større klubbbuy the farm (slang, amer.) dø, bli dreptbuy back the farm (austr.) forklaring: innføre tiltak mot utenlandske oppkjøp av et lands selskaperfarm belt (amer.) jordbruksbygdfunny farm ( hverdagslig) galehus, psykiatrisk sykehussell off the farm (austr.) forklaring: selge et lands aktiva til utenlandske interesserthe Farm Belt (amer.) jordbruksstatene i midtvestenIIverb \/fɑːm\/1) drive gård, drive jordbruk, dyrkedrive sin egen jord\/sitte på egen gård2) ale (opp), drive med oppdrett3) ( inkasseringsoppdrag e.l.) forpakte, ha i forpaktning4) ( også farm out) forpakte bort, leie ut (arbeidskraft)5) ( om fosterbarn) sette bortfarm out leie ut, forpakte bort utlevere, sette ut (arbeid) ( om fosterbarn) sette bort -
98 fatigue
fə'ti:ɡ1) (great tiredness (caused especially by hard work or effort): He was suffering from fatigue.) utmattelse, ekstrem tretthet2) ((especially in metals) weakness caused by continual use: metal fatigue.) materialtretthet•- fatiguedtretteIsubst. \/fəˈtiːɡ\/1) tretthet, utmattelse2) ( teknikk) materialtretthet3) anstrengelse, slit, utmattende arbeid4) (militærvesen, også fatigues eller fatigue duty) arbeidstjeneste, leirtjeneste, brakketjenestefatigues ( militærvesen) arbeidsuniformmetal fatigue se ➢ metal, 1IIverb \/fəˈtiːɡ\/1) trette ut, utmattetrettende, utmattende, anstrengende2) utmatte, svekke (metaller) -
99 fieldwork
noun (work done outside the laboratory, office etc (eg collecting information).) felt-/markarbeidsubst. \/ˈfiːldwɜːk\/1) feltarbeid2) arbeid ute på åkeren\/jordet3) (militærvesen, ofte flertall: fieldworks)feltarbeid, skanse -
100 find
1. past tense, past participle - found; verb1) (to come upon or meet with accidentally or after searching: Look what I've found!) finne, oppdage2) (to discover: I found that I couldn't do the work.) finne ut, oppdage3) (to consider; to think (something) to be: I found the British weather very cold.) finne (ut), synes2. noun(something found, especially something of value or interest: That old book is quite a find!) funn- find outfinne--------funn--------synesIsubst. \/faɪnd\/1) funn, oppdagelse2) utdrivning av rev i jaktfast bind, fast find se ➢ bind, 1sure find sikker oppdagelse, sikkert funn (spesielt der det finnes rev)• where there are lots of salmon, it's a sure find for grizzly bearsII1) finne, treffe på, støte på• you will find people who...det finnes folk som...2) tenke ut, utlede3) søke, ta rede på, oppnå, få tak i, skaffe, oppdrive• did you ever find that pen you lost?4) nå, treffe, ramme5) anse, anse for, mene, synes, innse, merke6) ( juridisk) dømme, beslutte, legge til grunn7) skaffe, anskaffe, holde, utstyre med• did you find him what he wanted?8) befinne seg, være, oppdage at man er• when I woke up, I found myself aloneda jeg våknet, var jeg alene9) kjenne seg, føle seg• how do you find yourself?10) finne sin rette plass, finne seg selvall found kost og losji inkludert (i lønn)be found finnes, treffes på, forekommefind against kjenne skyldigfind for frifinne, frikjennefind guilty kjenne skyldigfind not guilty ( også) frikjennefind oneself havne i, være i føle seg, være klare seg selv, holde seg selv finne seg selv, realisere seg selvfind oneself in something holde seg selv med noefind oneself landed havne i knipe, komme i uførefind one's way lete seg frem, finne veien• can you find your way home alone?find out oppdage få rede på, lete opp, få tak ivær så snill og finn ut når konserten begynner løse, finne ut, oppklaretenke ut, finne på oppdage, gripe noen ifind somebody in (with) something skaffe noen noe, holde noen med noefind somebody out gjennomskue noenfind the courage to samle mot til, vågefind way to do something finne en utvei til å gjøre noewell found velutstyrt
См. также в других словарях:
Arbeid Adelt! — war eine belgische Band in den 1980er und frühen 1990er Jahren. Bekannt wurde die Gruppe durch ihre Kombination von elektronischer Musik, New Wave und zum Teil absurden Texten. Gegründet wurde die Formation im Jahr 1981 von Marcel Vanthilt… … Deutsch Wikipedia
arbeid(er) — wroko(man) … Woordenlijst Sranan
Partij van de Arbeid — Parti travailliste (Pays Bas) Pour les articles homonymes, voir Parti travailliste. Partij van de Arbeid … Wikipédia en Français
Erfgoed Arbeid Adelt — (Оирсхот,Нидерланды) Категория отеля: Адрес: Nieuwedijk 43, 5688 LK Оирсхот, Н … Каталог отелей
Partij van de Arbeid — Partei der Arbeit Parteivorsitzende Lilianne Ploumen P … Deutsch Wikipedia
Partij van de Arbeid van België — Parti du travail de Belgique Pour les articles homonymes, voir Parti du travail. « Le gens d´abord, pas le profit » Le Parti du travail de Belgique Partij van de Arbeid van … Wikipédia en Français
Partij van de Arbeid (Belgien) — Die Partij van de Arbeid (Französisch: Parti du Travail de Belgique) ist eine maoistische Partei. Sie ist eine der wenigen Parteien Belgiens, die sowohl flämisch als auch frankophon ist. Ihre Bedeutung ist, gemessen an den Wahlergebnissen (meist… … Deutsch Wikipedia
Partij van de Arbeid — [par tɛj van də aːrbɛjd], Abkürzung PvdA, 1946 gegründete niederländische Partei, die als Nachfolgerin der (1894 konstituierten) »Sociaal Democratische Arbeiderspartij« (SDAP) entstand. Ihr schlossen sich neben Sozialdemokraten auch frühere… … Universal-Lexikon
PARTIJ VAN DE ARBEID — (PvdA; LABOR PARTY) This Social Democratic political party was founded in 1946 as the successor of the SocialistSociaal Democratische Arbeiderspartij (SDAP), the left wing Vrijzinnig Democatische Bond (VDB, Liberal Democratic Union), and the… … Historical Dictionary of the Netherlands
Arbeit — Arbeid (de) Arbeit (anstrengende) Päädsarbeid (de) … Kölsch Dialekt Lexikon
Liste der Mitglieder des EU-Parlaments — Mitglieder des Europäischen Parlamentes 1. Wahlperiode (1979–1984) … Deutsch Wikipedia