-
1 psychology
psykologi {fk} -
2 neurosis
subst. (i flertall: neuroses) \/ˌnjʊərəʊsɪs\/( psykologi) nevroseanxiety neurosis ( psykologi) angstnevroseobsessional neurosis ( psykologi) tvangsnevrose -
3 psychology
(the study or science of the human mind.) psykologi- psychologically
- psychologistpsykologisubst. \/saɪˈkɒlədʒɪ\/psykologiindividual psychology individualpsykologi -
4 configuration
konfigurasjonsubst. \/kənˌfɪɡjʊˈreɪʃ(ə)n\/1) forklaring: objekters eller delers innbyrdes stilling eller plassering2) form, fasong, kontur3) ( geografi) terrengforhold4) ( astronomi) aspekt (himmellegemers innbyrdes stilling)5) ( EDB) konfigurasjon6) ( psykologi) gestalt, fremtoning7) ( psykologi) helhetsdannelse8) ( kjemi) konfigurasjon (atomenes gjensidige beliggenhet i molekylet)9) ( fysikk) konfigurasjon (elektronenes plassering rundt atomkjernen, eller nukleonenes plassering i atomkjernen) -
5 double-blind
-
6 extrovert
'ekstrəvə:tnoun, adjective((a person) more interested in what happens around him than his own ideas and feelings: An extrovert (person) is usually good company.) utadvent (person)Isubst. \/ˈekstrə(ʊ)vɜːt\/ eller extravert( psykologi) ekstrovert person, utadvendt personIIadj. \/ˈekstrə(ʊ)vɜːt\/ eller extravert( psykologi) utadvendt, ekstrovert -
7 foreconscious
Isubst. \/ˌfɔːˈkɒnʃəs\/( psykologi) bare i uttrykkthe foreconscious det underbevissteIIadj. \/ˌfɔːˈkɒnʃəs\/( psykologi) underbevisst -
8 hypochondriac
-
9 introvert
'intrəvə:t(a person who is more concerned with his own thoughts and feelings than with other people or happenings outside him.) innadvendt personIsubst. \/ˈɪntrə(ʊ)vɜːt\/( psykologi) innadvendt person, introvert personIIverb \/ˌɪntrə(ʊ)ˈvɜːt\/1) rette innover2) ( zoologi) bøye innoverIIIadj. \/ˈɪntrə(ʊ)vɜːt\/1) innadvendt, innesluttet2) ( psykologi) introvert -
10 megalomaniac
- ækadjective, noun ((of) a person having megalomania: That country is in the power of a dangerous megalomaniac.) (en) som er stormannsgalIsubst. \/ˌmeɡələ(ʊ)ˈmeɪnɪæk\/( psykologi) megaloman, person som lider av stormannsgalskapIIadj. \/ˌmeɡələ(ʊ)ˈmeɪnɪæk\/( psykologi) stormannsgal, megaloman -
11 neurotic
Isubst. \/ˌnjʊəˈrɒtɪk\/ ( psykologi) nevrotikerIIadj. \/ˌnjʊəˈrɒtɪk\/ ( psykologi)1) nervesyk2) som har med nevroser å gjøre3) ( hverdagslig) nevrotisk -
12 preconscious
-
13 pyknic
-
14 schizoid
-
15 self
selfplural - selves; noun1) (a person's own body and personality.) jeg, ens egen person, selvet2) (one's own personal interests or advantage: He always thinks first of self.) seg selv•- selfish- selfishly
- selfishness
- selfless
- selflessly
- selflessness Isubst. (flertall: selves) \/self\/1) jeg, person, en persons individuelle trekk og personlighet2) ( psykologi) ego, selvbe somebody's very self være akkurat den personen, være en person i et nøtteskall, være seg selv lik( hverdagslig) være noen i egen høye personsomebody's own self sitt eget jeg, seg selvsomebody's second self noens andre jeg, noens alter ego noens høyre hånd, noens fortroligeIIadj. \/self\/1) ens-, lik, samme2) ( om blomst) ensfargetIIIpron. (flertall: selves) \/self\/1) selv2) seg selv, meg selv, oss selv3) ( handel) seg selvself and wife (spøkefullt, hverdagslig) meg selv og min kone -
16 stress
stres 1. noun1) (the worry experienced by a person in particular circumstances, or the state of anxiety caused by this: the stresses of modern life; Her headaches may be caused by stress.) stress, (over)belastning2) (force exerted by (parts of) bodies on each other: Bridge-designers have to know about stress.) spenning3) (force or emphasis placed, in speaking, on particular syllables or words: In the word `widow' we put stress on the first syllable.) trykk2. verb(to emphasize (a syllable etc, or a fact etc): Should you stress the last syllable in `violin'?; He stressed the necessity of being punctual.) legge trykk på, betone, framheve- lay/put stress onbetone--------ettertrykk--------stress--------trykk--------understrekeIsubst. \/stres\/1) ( psykologi) stress, psykisk belastning2) trykk, belastning3) vekt, ettertrykk, fremheving, understreking4) ( språkvitenskap) betoning, trykk, aksent5) ( språkvitenskap) trykksterk stavelse6) ( mekanikk) spenning7) ( mekanikk) trykk, belastning, påkjenningbe suffering from stress være stresset, lide av stresslay stress on fremheve, betone, poengtere, understreke legge vekt på, tillegge stor betydninglay the main stress on legge hovedvekten påput someone under stress stresse noenunder\/by stress of something på grunn av noe, under påvirkning av noeIIverb \/stres\/1) betone, fremheve, poengtere, understreke2) ( språkvitenskap) betone, legge trykk på3) ( mekanikk) belaste, utsette for trykk, påvirke4) ( psykologi) stresse5) belaste, stresse -
17 test
test 1. noun1) (a set of questions or exercises intended to find out a person's ability, knowledge etc; a short examination: an arithmetic/driving test.) prøve2) (something done to find out whether a thing is good, strong, efficient etc: a blood test.) prøve, undersøkelse, kontroll3) (an event, situation etc that shows how good or bad something is: a test of his courage.) prøve; prøvelse4) (a way to find out if something exists or is present: a test for radioactivity.) prøve5) (a test match.)2. verb(to carry out a test or tests on (someone or something): The students were tested on their French; They tested the new aircraft.) gi en prøve, teste- test pilot
- test-tubeeksamen--------forsøk--------forsøke--------prøveIsubst. \/test\/1) prøvehun fikk prøvefilme\/-synge\/-spille2) ( psykologi) test3) undersøkelse, forsøk4) bedømmelsesgrunnlag, kriterium5) ( kjemi) reagens, reagensprøve6) ( metallurgi) kapell, smelteskålIIsubst. \/test\/( zoologi) (hardt) skallIIIverb \/ˈtest\/1) prøve, undersøke2) sette på prøve3) være en prøve på4) ( psykologi) teste5) høre, avhøre• will you test me on my homework?6) prøve ut, prøvekjøre7) kontrollere, sjekke8) ( kjemi) prøve (med reagens)9) ( metallurgi) affinere, avdrive (i kapell)test one's ground prøve seg fremtest out teste ut -
18 unconscious
1. adjective1) (senseless or stunned, eg because of an accident: She was unconscious for three days after the crash.) bevisstløs2) (not aware: He was unconscious of having said anything rude.) uvitende3) (unintentional: Her prejudice is quite unconscious.) ubevisst2. noun(the deepest level of the mind, the processes of which are revealed only through eg psychoanalysis: the secrets of the unconscious.) underbevissthet, det ubevisste- unconsciousness Isubst. \/ˌʌnˈkɒnʃəs\/( psykologi) underbevissthetIIadj. \/ˌʌnˈkɒnʃəs\/1) bevisstløs2) ikke bevisst, ikke klar over, uvitende• he just kept on, unconscious of the danger3) ( psykologi) ubevisst, underbevisst4) ( litterært) livløs, dødbe unconscious of være uvitende om, være ukjent med, ikke være oppmerksom på -
19 psychology
(the study or science of the human mind.) psykologi- psychologically
- psychologist* * *(the study or science of the human mind.) psykologi- psychologically
- psychologist -
20 psychologist
• sielutieteilijä• psykologi* * *noun (a person whose work is to study the human mind.) psykologi
См. также в других словарях:
psykologi — psy|ko|lo|gi sb., en, er, erne … Dansk ordbog
psykologi — s ( n) läran om själslivet, om beteende känslor upplevelser etc … Clue 9 Svensk Ordbok
Jes Bertelsen — (born March 27, 1946), Dr. phil. in History of Ideas, is a Danish spiritual teacher and author. Since 1982 he has been the leader of Vækstcenteret (i.e. The Growth Center ), which he and his wife at the time, Hanne Kizach, founded in Norre Snede… … Wikipedia
Thorleif Schjelderup-Ebbe — (* 12. November 1894 in Oslo; † 1982?) was a Norwegian zoologist who described the pecking order of hens in 1921. [Porter G. Perrin (1955) Pecking Order 1927 54 American Speech, 30(4):265 268] He was the son of sculptor Axel Emil Ebbe (1868 1941) … Wikipedia
Jes Bertelsen — (* 1946) ist ein dänischer Bewusstseinsforscher und Autor zahlreicher Bücher. Jes Bertelsen studierte an der Universität Aarhus, Dänemark, wo er von 1970 bis 1982 selber Unterricht erteilte. Bertelsen erlangte 1974 den philosophischen Doktorgrad… … Deutsch Wikipedia
Thorleif Schjelderup-Ebbe — (* 12. November 1894 in Oslo; † 8. Juni 1976 in Oslo [1]) war ein norwegischer Zoologe, welcher zuerst die Hackordnung bei Hühnern (Gallus gallus domesticus) beobachtete und in seiner Dissertation aus dem Jahre 1921 beschrieb.[2]… … Deutsch Wikipedia
Ola Raknes — Born 17 January 1887(1887 01 17) Bergen, Norway Died 28 January 1975(1975 01 28) … Wikipedia
ГЁФФДИНГ — (Höffding) Херальд (род. 11 янв. 1843, Копенгаген – ум. 2 июля 1931, там же) – дат. философ; с 1883 по 1915 – профессор в Копенгагене; критический позитивист. Отклонял всякое теологическое или метафизическое обоснование этики. Осн. идеей его… … Философская энциклопедия
David Favrholdt — (born 1931)[1] is a Danish philosopher, educated with M.A.s in psychology and philosophy and later Dr. Phil. from Copenhagen University. He is one of few Danes to be inducted in the International Who s Who.[2] In 1958 he got a gold medal for his… … Wikipedia
Psychologie — Sf std. (16. Jh., Form 18. Jh.) Neoklassische Bildung. Zunächst in lateinischer Form gebraucht und festgelegt als Bezeichnung der Seelenlehre , die vorher zu der Metaphysik gerechnet wurde. Gebildet aus gr. psӯchḗ Seele, Lebenshauch und logie.… … Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache
Норвегия — I Норвегия (Norge) Королевство Норвегия (Kongeriket Norge). I. Общие сведения Н. государство в Северной Европе, на З. и крайнем С. Скандинавского полуострова. Территория Н. вытянута в виде узкой полосы с Ю. З. На С. В. на … Большая советская энциклопедия