-
1 offensive
- siv1) (insulting: offensive remarks.) støtende, krenkende2) (disgusting: an offensive smell.) frastøtende, motbydelig3) (used to attack: an offensive weapon.) offensiv, angreps-Isubst. \/əˈfensɪv\/offensiv, angrepact on the offensive gå offensivt til verksall-out offensive frontalangrepmount an offensive sette i gang en offensivbe on the offensive være på offensivenpeace offensive fredsoffensivtake the offensive gå offensivt til verkIIadj. \/əˈfensɪv\/1) støtende, krenkende, sårende2) ubehagelig, forferdelig, motbydelig• can you feel that offensive smell?3) offensiv, angreps-, aggressivbe offensive to støte, krenke, såre, være støtende foroffensive movements angrepsbevegelseroffensive to somebody sårende for noenoffensive weapons angrepsvåpen -
2 drive
1. past tense - drove; verb1) (to control or guide (a car etc): Do you want to drive (the car), or shall I?) kjøre (bil)2) (to take, bring etc in a car: My mother is driving me to the airport.) kjøre3) (to force or urge along: Two men and a dog were driving a herd of cattle across the road.) drive, jage4) (to hit hard: He drove a nail into the door; He drove a golf-ball from the tee.) slå, drive ned, smelle til5) (to cause to work by providing the necessary power: This mill is driven by water.) drive(s)2. noun1) (a journey in a car, especially for pleasure: We decided to go for a drive.) kjøretur2) (a private road leading from a gate to a house etc: The drive is lined with trees.) inn-/oppkjørsel3) (energy and enthusiasm: I think he has the drive needed for this job.) handlekraft, pågangsmot, driv4) (a special effort: We're having a drive to save electricity.) kampanje, framstøt5) (in sport, a hard stroke (with a golf-club, a cricket bat etc).) drive, slag6) ((computers) a disk drive.) diskettstasjon; drev•- driver- driver's license
- drive-in
- drive-through
- driving licence
- be driving at
- drive off
- drive onkampanjeIsubst. \/draɪv\/1) kjøretur, biltur, reise, kjøring2) kjørevei, oppkjørsel, innkjørsel3) ( teknikk) drift, kraftoverføring, trekk, styring (bil)4) ( sport) drive, kraftig slag, utslag (golf)5) energi, drivkraft, initiativ, pågangsmot, handlekraft6) kampanje, fremstøt, satsing, kraftanstrengelse, kraftig offensiv7) ( i arbeid) hardt press, travelhet8) ( kortspill) parti, omgang9) (amer., fotball) angrepsserie10) retning, tendens, hensikt, formål11) (amer. også) spydighet14) (fe)drift15) (amer.) tømmerfløtinggo for\/take a drive ta seg en kjøreturwhist drive ( kortspill) whistturneringII1) drive(s), drive(s) fremmaskinen er\/blir drevet med damp2) jage, drive3) trenge, tvinge, presse4) piske, slåregnet pisket\/slo oss i ansiktet5) ( jakt) drive, gjennomsøke6) kjøre, bile, fare, reise7) gi skyss, skysse8) drive på, presse, (over)anstrenge seg9) ( sport) slå (en ball)11) slå (inn), drive ned, ramme ned12) bore, grave13) (be)drive, få i stand, gjennomføre14) utsette15) komme farende, komme styrtende16) gå, gå inn, trenge inndrive a good bargain få i stand en god handeldrive a hard bargain se ➢ bargain, 1drive at sikte til, sikte på, gjelde, mene• what are you driving at?hva mener du med det?\/hva sikter du til?( også let drive at) sikte mot, gå løs på, angripedrive away at ( hverdagslig) fortsette (med)drive four-in-hand kjøre med firspanndrive (in)to presse til, tvinge tildrive logs (spesielt amer.) fløte tømmerdrive on! kjør videre!, fortsett!drive one's own car ha egen bil, holde seg med egen bildrive somebody out of his\/her senses eller drive somebody mad\/crazy\/frantic gjøre noen gal, drive noen til vanvidddrive something home slå fast noe, overbeviseit's enough to drive one mad man kunne bli gal av mindre, det er til å bli gal av -
3 mount
(a mountain: Mount Everest.) fjell (i stedsnavn)berg--------fjell--------montereIsubst. \/maʊnt\/(litterært, i navn) berg, fjellMount Etna EtnaMount Sinai Sinai(berget)IIsubst. \/maʊnt\/1) forklaring: kartong, papir e.l. til oppklebing2) ridehest3) ( spøkefullt) sykkel4) ( filateli) (frimerke)hengsel5) montering, innfatning, innramming, beslag6) ( for mikroskop) objektivglass7) ( militærvesen) affutasje, (kanon)lavett, stativIIIverb \/maʊnt\/1) gå oppover, løpe oppover, bestige, stige oppstige\/gå opp trappen2) ( også mount on) plassere, anbringe3) hjelpe i salen, skaffe hest til, stige til hest4) montere, arrangere5) klebe inn, sette inn i album6) innfatte7) preparere8) sette opp, iscenesette9) ( militærvesen) sette i verk, iverksette10) ( militærvesen) være bestykket medmount guard stille (seg) på vakt, gå på vakt, troppe på vakt holde vakt, stå vakt, gå vaktmount guard over holde vakt over ( overført) våke over, beskyttemount the breach gå i bresjenmount up stige, voksemount to one's head gå en til hodet -
4 offence
1) ((any cause of) anger, displeasure, hurt feelings etc: That rubbish dump is an offence to the eye.) forargelse, krenkelse2) (a crime: The police charged him with several offences.) forseelse, lovovertredelsekrenkelsesubst. \/əˈfens\/ eller offense1) ( jus) forseelse, rettsbrudd, rettskrenkelse, straffbar handling, lovovertredelse, forbrytelse2) ( overført) brudd, synd3) forargelse, harme, vrede, sinne4) fornærmelse, krenkelse5) ( militærvesen) angrep, offensiv6) ( sport) angrep7) ( bibelsk) forargelsecatch in the offence gripe på fersk gjerningcommit an offence ( jus) bryte lovencriminal offence ( jus) forbrytelsegive\/cause offence (to) vekke anstøt (hos), støte, vekke forargelse (hos)no offence (was meant)! det var ikke ille ment!, ta det ikke ille opp!offence against property ( jus) forbrytelse mot formuesrettigheter, vinningsforbrytelseoffences against public order ( jus) forbrytelser mot den alminnelige ro og ordenoffence against the person ( jus) forbrytelse mot person, legemsbeskadigelse, legemsfornærmelseoffences against the state ( jus) forbrytelser mot statens sikkerhetposture of offence angrepsstillingpunishable offence ( jus) straffbar handlingtake offence ta ille opptake offence at ta anstøt av, finne noe støtende, bli fornærmet overwar of offence angrepskrig (det at en stat går til væpnet angrep på en annen stat)weapons of offence angrepsvåpen -
5 offend
ə'fend 1. verb1) (to make feel upset or angry: If you don't go to her party she will be offended; His criticism offended her.) støte, fornærme2) (to be unpleasant or disagreeable: Cigarette smoke offends me.) plage•- offence- offender
- offensive 2. noun(an attack: They launched an offensive against the invading army.) offensiv, angrep- offensiveness
- be on the offensive
- take offencefornærmeverb \/əˈfend\/1) vekke anstøt hos, støte2) fornærme, krenke, forulempe, såre3) forsynde, synde, feile4) ( bibelsk) forargeoffend against bryte, krenke, forsynde seg motbe offended at\/by something bli støtt over noebe offended with\/by somebody bli fornærmet på noen -
6 push
puʃ 1. verb1) (to press against something, in order to (try to) move it further away: He pushed the door open; She pushed him away; He pushed against the door with his shoulder; The queue can't move any faster, so stop pushing!; I had a good view of the race till someone pushed in front of me.) dytte, skubbe, skyve2) (to try to make (someone) do something; to urge on, especially foolishly: She pushed him into applying for the job.) drive fram, tilskynde3) (to sell (drugs) illegally.) lange, pushe (narkotika)2. noun1) (a movement of pressure against something; a thrust: She gave him a push.) dytt, skubb, støt2) (energy and determination: He has enough push to do well in his job.) pågangsmot, driv, tæl•- push-chair
- pushover
- be pushed for
- push around
- push off
- push on
- push overknapp--------puffe--------skubbeIsubst. \/pʊʃ\/1) dytt, skubb, støt, trykk, press• would you mind giving my old car a push?2) ( overført) innsats, krafttak, anstrengelse, fremstøt, offensiv3) makt, innflytelse, forbindelser4) puff, tak, støt5) reklame6) ( slang) oppsigelseat\/with one push med ett (eneste) takbe a push gå så vidtget the push få sparken ( i forhold) bli vraket, bli dumpetgive somebody the push gi noen sparken slå opp med noen, bryte med noenmake a push ta i av alle krefter, gjøre et fremstøtwhen push comes to shove når det virkelig gjelderIIverb \/pʊʃ\/1) dytte, skubbe, puffe2) ( overført) drive (frem\/igjennom), presse, forsere3) skyve, drive, kjøre, trykke (på)4) ( overført) presse, tvinge, drive5) reklamere for, agitere for6) ( om narkotika) lange, pushe7) ( EDB) lagre i stakkbe pushed være i knipebe pushing ( om alder) nærme segbe pushing up daisies ( hverdagslig) ligge under torv, være død og begravetlike pushing at\/against an open door som fot i hosepush ahead ( overført) gå videre, fortsette, skynde segpush along ( britisk) gå sin vei, komme seg av gårdepush around ( hverdagslig) herje med, kommanderepush aside skubbe vekk ( overført) fjernepush for forlange, kreve, pressepush forward trenge seg frem, rykke frem ( overført) slå seg frem hjelpepush it stå på, jobbe hardt være kravstor• don't push it!( hverdagslig) gi seg i vei, stikke av gårde ( som interjeksjon) stikk!, ha deg vekk!push oneself (forward) ( overført) være frempåpush one's luck gå for langt, utfordre skjebnenpush open åpnepush over dytte overendepush somebody's buttons få en til å tenne, hisse en opppush something (up)on somebody dytte noe på noen, tvinge noe på noenpush the boat out ( britisk) slå stort på, være rauspush through trenge seg frem ( overført) presse igjennom, presse frem
См. также в других словарях:
offensiv — Adj erw. fremd. Erkennbar fremd (16. Jh.) Entlehnung. Entlehnt aus frz. offensif, einer alten Gegensatzbildung zu frz. défensif; formal zu frz. offendre aus l. offendere (offēnsum) anstoßen, verletzen, beschädigen . Abstraktum: Offensive.… … Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache
offensiv — Adj. (Mittelstufe) angreifend, Gegenteil zu defensiv Beispiel: Die deutsche Mannschaft hat offensiv gespielt. Kollokation: eine offensive Politik führen … Extremes Deutsch
Offensiv — (v. lat.), angreifend, angriffsweise; daher Offensivallianz (Offensivbündniß), s.u. Bündniß … Pierer's Universal-Lexikon
Offensiv — Offensīv (lat.), angreifend. Offensīve, der Angriff, im Gegensatz zur Defensive … Kleines Konversations-Lexikon
Offensiv — Offensiv, lat. deutsch, angreifend; O.e, Angriff; O. krieg, Angriffskrieg; O. bündniß, Bündniß zum Angriffe. O. werk. Damm, durch welche die Strömung von dem Ufer abgewiesen wird … Herders Conversations-Lexikon
offensiv — »angreifend; angriffsfreudig«: Das seit dem 16. Jh. bezeugte Adjektiv ist eine Bildung zu lat. of fendere (offensum) »anstoßen, verletzen, beschädigen« (vgl. ↑ defensiv) … Das Herkunftswörterbuch
offensiv — • angrepp, anfall, övergrepp, överfall, attack, offensiv • angripande, anfallsvillig, offensiv, häftig, våldsam • angrepp, attack, offensiv, aggression, stormning, anstormning, anlopp, infall … Svensk synonymlexikon
offensiv — angreifend; kämpferisch; angriffslustig; streitlustig; aggressiv * * * of|fen|siv [ɔfɛn zi:f] <Adj.>: angreifend, den Angriff bevorzugend /Ggs. defensiv/: eine offensive Politik; die Mannschaft spielte offensiv. * * * of|fen|siv 〈Adj.〉 Ggs… … Universal-Lexikon
offensiv — a) aktiv, angreifend, angreiferisch, angriffslustig, kampffreudig, militant; (geh.): streitbar. b) (Sport): angreifend, drangvoll, stürmend. * * * offensiv:o.werden/vorgehen:⇨angreifen(I,1,a) offensivangreifend,kämpferisch,angriffslustig,kampfesfr… … Das Wörterbuch der Synonyme
offensiv — of·fen·si̲v [ f] Adj; 1 Mil; mit der Absicht, anzugreifen (statt sich nur zu verteidigen) ↔ defensiv <eine Kriegsführung, eine Taktik, eine Strategie> || K : Offensivkrieg, Offensivtaktik, Offensivwaffen 2 so, dass man dabei aktiv ein Ziel… … Langenscheidt Großwörterbuch Deutsch als Fremdsprache
offensiv — kontrolleret o.: 5 4 1 spillestil … Sportsjournalistisk dansk ordbog