-
41 rope
rəup 1. noun((a) thick cord, made by twisting together lengths of hemp, nylon etc: He tied it with a (piece of) rope; a skipping rope.) tau, reip2. verb1) (to tie or fasten with a rope: He roped the suitcase to the roof of the car.) feste med tau, surre fast2) (to catch with a rope; to lasso: to rope a calf.) fange med lasso•- rope in
- rope offbinde--------line--------reip--------tauIsubst. \/rəʊp\/1) rep, tau, line2) klessnor3) lasso4) strikk5) (amer., slang) sigar6) ( slang) marihuana7) kjede8) langt perlekjede9) ( boksing) taucoil of rope taukveilcome to the end of one's rope løpe linen ut være i knipe, være i en fortvilet situasjongive someone enough rope (to hang oneself) la noen løpe linen utgive someone plenty of rope gi noen frie tøyler\/hender, gi noen fritt spilleromjump rope hoppe taumake a rope of sand bygge luftslottmoney for rope lettjente pengeron a slack rope på slakk lineon the rope ( klatring) bundet sammen, fastspent (i hverandre)rope of pearls perlekjederope of sand luftslottIIverb \/rəʊp\/1) binde, knyte, feste (med tau)2) (amer.) fange med lasso3) innhegne med tau4) ( sjøfart) surre5) være fastspent6) danne seige\/klebrige tråder7) ( veddeløp) forklaring: holde tilbake en hest slik at den ikke vinnerrope down fire (seg) nedrope in kapre, trekke til seg( overført) sjarmere noen i senkrope off\/out sperre av med taurope together binde sammen (med tau) -
42 shift
ʃift 1. verb1) (to change (the) position or direction (of): We spent the whole evening shifting furniture around; The wind shifted to the west overnight.) skifte, flytte (på)2) (to transfer: She shifted the blame on to me.) (for)skyve, lesse over på3) (to get rid of: This detergent shifts stains.) fjerne, bli kvitt2. noun1) (a change (of position etc): a shift of emphasis.) endring, skifte2) (a group of people who begin work on a job when another group stop work: The night shift does the heavy work.) skift, lag3) (the period during which such a group works: an eight-hour shift; ( also adjective) shift work.) skift•- shiftlessness
- shifty
- shiftily
- shiftinessskifteIsubst. \/ʃɪft\/1) forandring, omslag, skifte, omveksling, overgang, omlegging2) (arbeids)skift3) utvei, hjelpemiddel, nødhjelp, tilflukt4) tarvelig knep, finte, triks, list5) påskudd, utflukt6) girspake, utveksling7) ( språkvitenskap) (lyd)forskyvning8) ( geologi) forskyvning9) ( EDB) skiftbe put\/driven to one's shifts drives til det ytterstegraveyard shift se ➢ graveyardIIverb \/ʃɪft\/1) flytte seg, forskyve seg, skifte plass2) forandre, bytte, erstatte3) ( i bil e.l.) gire4) ( språklære) forskyves (om lyd)5) klare seg6) bevege seg hurtig7) ( gammeldags) skifte klær8) overføre, forflytte9) ( musikk) forandre fingerstilling12) lempe, flytte14) bruke knep, ty til triksshift a rope end on end endevende et taushift gears ( motorteknikk) veksleshift off utsette, skyve unna, skyve fra seg lure seg utenom bli kvitt, bli av medshift one's ground endre standpunkt\/taktikkshift the blame\/responsibility on to someone else velte skylden\/ansvaret over på noen andre -
43 tip
I 1. tip noun(the small or thin end, point or top of something: the tips of my fingers.) tupp, spiss2. verb(to put, or form, a tip on: The spear was tipped with an iron point.) forsyne med spiss- tipped- tip-top
- be on the tip of one's tongue II 1. tip past tense, past participle - tipped; verb1) (to (make something) slant: The boat tipped to one side.)2) (to empty (something) from a container, or remove (something) from a surface, with this kind of motion: He tipped the water out of the bucket.)3) (to dump (rubbish): People have been tipping their rubbish in this field.)2. noun(a place where rubbish is thrown: a refuse/rubbish tip.) søppelplass- tip overIII 1. tip noun(a gift of money given to a waiter etc, for personal service: I gave him a generous tip.) tips, drikkepenger2. verb(to give such a gift to.) gi tips/drikkepengerIV tip noun(a piece of useful information; a hint: He gave me some good tips on/about gardening.) råd, vink, tips- tip offavfallsplass--------spiss--------tipp--------topp--------toppunktIsubst. \/tɪp\/1) spiss, tipp, tupp, tå, topp, ende2) holk, hylse3) brodd, pigg, odd4) ( på sigarett) munnstykke, tipp, filter5) tåhette, tåbeskytter, tåbeslag6) hælbeslag, hæljern7) ( på tebusk) bladknoppbe something to the tips of one's fingers være noe til fingerspissenefrom tip to toe fra topp til tåhave something at the tip of one's tongue eller have something on the tip of one's tongue ( overført) ha noe på tungenknow something at the tip of one's fingers kunne noe på fingreneIIsubst. \/tɪp\/1) ( britisk) (søppel)fylling, tipp, tømmeplass2) tipping, bikking, vipping, velting3) tippevognrampe4) ( hverdagslig) skittent sted, rotete sted• his room is an absolute tip!IIIsubst. \/tɪp\/1) drikkepenger, driks• no tips!2) ( hverdagslig) hint, råd, vink, tips• take my tip!3) (spes. sport) tipp, tips4) lett slag, lett rapp, prikkinga straight tip et sikkert tips, en pålitelig opplysning en åpenlys advarsela tip from the horse's mouth et stalltipsIVverb \/tɪp\/1) forsyne med spiss, pryde med spiss, sette spiss på, sette tupp på, beslå, sko2) ( om solen) belyse toppen på (et fjell e.l.)3) ( om fyrstikk) dyppe i sats4) ( bokinnbinding) klebe innsidene ble klebet inn, én etter én5) ( hagebruk) knipe av utløpereVverb \/tɪp\/1) vippe, tippe, bikke2) ( om båt) legge seg over, krenge3) velte over ende, tippe over ende4) helle (ut), hvelve ut (av), tippe (ut), tømme (ut)5) laste (ut) av, lesse av, lossetip one's hand (amer., hverdagslig) (komme til å) avsløre sine hensiktertip one's hat lette på hatten, hilsetip out helle (ut), hvelve ut (av), tippe (ut), tømme (ut)tip over velte over ende, tippe over ende, kantretip the balance eller tip the scales være tungen på vektskålen, være den avgjørende faktor, være utslagsgivendetip up vippe opp, slå oppvelte, vippe over endeVIverb \/tɪp\/1) banke lett, klappe, prikke, røre ved, streife ved, sneie2) ( hverdagslig) gi, rekke• tip me your hand!3) ( hverdagslig) gi drikkepenger, tipse4) ( hverdagslig) tippe, gjette, anslå5) ( hverdagslig) gi et vink, tipse, varsku, advare, varsletip someone off ( hverdagslig) advare noen (i forveien), gi noen et hint\/vink, tipse noentip someone the wink (britisk, hverdagslig) gi noen privat informasjon -
44 year
jiə 1. noun1) (the period of time the earth takes to go once round the sun, about 365 days: We lived here for five years, from November 1968 to November 1973; a two-year delay.) år2) (the period from January 1 to December 31, being 365 days, except in a leap year, when it is 366 days: in the year 1945.) år•- yearly2. adverb(every year: The festival is held yearly.) årlig, en gang i året- all the year round
- all year round
- longårsubst. \/jɪə\/, \/jɜː\/1) år, årstall2) ( skolevesen e.l.) årskull3) årgang4) ( også calendar year og civil year) år, kalenderåracross the years opp gjennom åreneat somebody's years på noens alderat this time of (the) year på denne tiden av året, ved denne årstidbe getting on in years eller be getting on in life begynne å bli gammel, begynne å dra på årenebe old for one's years virke eldre enn man erby next year til neste år, innen neste år, senest neste årby the year per årfor donkey's years ( hverdagslig) på en evighet, på mange herrens årfor thousands of years i årtusenerfor years and years eller for many a long year i årevis, i\/på mange herrens årfor years to come i årene som kommerfrom year's end to year's end år ut og år innfrom year to year fra år til år, år etter årin after years i senere år, senere i livetthe incoming year det året som begynner nå, det nye åretin one's early years i ens ungdomsårin the year... i år...(up) in years tilårskommenlast year i fjorlong years ago ( litterært) for mange år sidenof late years eller of recent years i (de) senere år, i de siste åreneof the Year åretsonce in a hundred years en gang i løpet av hundre år, en gang hvert hundrede årover the years opp gjennom årene, i årenes løpput years on somebody få noen til å eldes, få noen til å se eldre utsee the old year out feire nyttårtake years off somebody få noen til å føle seg yngre, få noen til å se yngre utthis year i årwith every year for hvert år som går, for hvert år som gikkwithin a year and a day ( jus) innen år og daga year and a half halvannet åryear by year eller year after year år for\/etter åryears alderyears ago eller years and years ago for en evighet siden, for flere år siden, for mange år sidenyears and years årevis, mange herrens år -
45 claw
klo: 1. noun1) (one of the hooked nails of an animal or bird: The cat sharpened its claws on the tree-trunk.) klo2) (the foot of an animal or bird with hooked nails: The owl held the mouse in its claw.) klo3) ((the pointed end of) the leg of a crab etc.) klo2. verb(to scratch or tear (at something) with claws or nails: The two cats clawed at each other.) klore, krafse, gripe med klør/neglerhake--------hekte--------klo--------krokIsubst. \/klɔː\/1) (zoologi, mekanikk) klo2) pote, labb (med klør)3) ( film) griper, tannhjul4) ( hagestell) lukekloget one's claws into ( overført) få klørne i, sette klørne ishow one's claws ( overført) vise klørneIIverb \/klɔː\/1) klore, krasse, rive2) rive til seg, hugge fatt i, gripeclaw back ( om utgifter) finansiere gjennom tilsvarende skatteøkningerclaw for fekte vilt etterclaw one's way møysommelig arbeide seg opp\/fremover, albue seg frem -
46 cuff
I 1. noun1) (the end of the sleeve (of a shirt, coat etc) near the wrist: Does your shirt have buttons on the cuffs?) mansjett, ermelinning, oppbrett2) ((especially American) the turned-up part of a trouser leg.) oppbrett2. verb(to put handcuffs on (a person): The police cuffed the criminal.)II 1. noun(a blow with the open hand: a cuff on the ear.) dask, ørefik2. verb(to give such a blow: He cuffed him on the head.) daske, dra/fike tilIsubst. \/kʌf\/1) ermelinning, mansjett, oppslag (på erme)2) (amer., på bukser, også trouser cuff)oppbrett3) ørefik, dask, klaps4) ( også handcuff) håndjernoff the cuff ( hverdagslig) på stående fot, på sparket, improvisert uten protokoll, uoffisielton the cuff ( hverdagslig) på krita (kreditt)shoot one's cuffs trekke frem mansjettene (så de synes utenfor jakkeermene)gjøre seg presentabel, rette på slipsetIIverb \/kʌf\/1) slå til, dra til, fike til, gi en ørefik2) slåss3) sette mansjett på4) ( også handcuff) sette håndjern på -
47 dive
1. verb1) (to plunge headfirst into water or down through the air: He dived off a rock into the sea.) stupe, dukke ned, dykke2) (to go quickly and suddenly out of sight: She dived down a back street and into a shop.) forsvinne ut av syne, stupe, dukke2. noun(an act of diving: She did a beautiful dive into the deep end of the pool.) stup- diver- diving-board
- great diving beetledukke--------dykk--------dykke--------stupeIsubst. \/daɪv\/1) dykking, dukking2) ( turn) kasterulle3) (sport, luftfart) stup4) ( hverdagslig) kneipe, kro, vertshus, bule5) (om kurser, priser e.l.) fall, stupmake a dive for\/at\/into dykke ned etter, hive seg etter, stupe ned i, stupe inn itake a dive (boksing, om avtalt spill)forklaring: late som om man blir slått ut (om priser, håp e.l.) synke, falle, stupeII1) dykke, dukke2) (sport, luftfart) stupe, stupe ned3) gripe ned (i), grave, rote4) ( om priser e.l.) falle, synke, stupe5) ( overført) fordype seg, forske6) ( slang) begå lommetyveridive for dykke etter, kaste seg ned etterdive into forsvinne inn i, kaste seg inn i gripe ned ifordype seg i, forske i ( overført) kaste seg ut i -
48 failure
- jə1) (the state or act of failing: She was upset by her failure in the exam; failure of the electricity supply.) stryk (til eksamen), fiasko; brudd2) (an unsuccessful person or thing: He felt he was a failure.) fiasko3) (inability, refusal etc to do something: his failure to reply.) unnlatelse, manglende evnefiasko--------sviktsubst. \/ˈfeɪljə\/1) fiasko, uheldig utfall2) stranding, sammenbrudd3) mislykket person, fiasko4) fiasko, mislykket forsøk, mislykket foretagende5) ( skolevesen) stryk, det å dumpe6) manglende evne, sviktende evne7) unnlatelse, forsømmelse, brist, mangeldet at han ikke hjalp oss, var skuffende8) mangel, svikt, stans9) bankerott, konkurs, fallitt, krakkbrake failure bremsesviktcourt failure utfordre skjebnencrop failure feilslått høstend in failure mislykkes, få en uheldig utgang, slå feilengine failure motorstoppa failure in life en mislykket eksistensfailure of mangel påfailure to unnlatelse av om det å ikke kunneheart failure hjertesviktpower failure strømavbruddprove a failure eller be a failure være mislykket, være en fiasko, slå feil -
49 finger
'fiŋɡə 1. noun1) (one of the five end parts of the hand, sometimes excluding the thumb: She pointed a finger at the thief.) finger2) (the part of a glove into which a finger is put.) finger3) (anything made, shaped, cut etc like a finger: a finger of toast.) fingerformet ting2. verb(to touch or feel with the fingers: She fingered the material.) fingre/røre ved- fingerprint
- fingertip
- be all fingers and thumbs / my fingers are all thumbs
- have something at one's fingertips
- have at one's fingertips
- have a finger in the pie / in every pie
- put one's finger onfingerIsubst. \/ˈfɪŋɡə\/1) finger2) hanskefinger, fingerlignende tagg3) fingerbredd(e)4) viser på klokke5) ( slang) informant, spion6) (britisk, slang) lommetyv7) (britisk, slang) politimann, politikvinnebe all fingers and thumbs ha ti tommeltotterburn one's fingers ( overført) bli brentfinger wave ( hverdagslig) det å gi noen fingerenhave a finger in the pie ( overført) ha en finger med i spillethave light fingers ( hverdagslig) være langfingrethave something at one's fingers' ends kunne noe på fingrenehave sticky fingers være langfingretlay a finger (up)on røre ved, berørelet slip through one's fingers la noe gli unna, slippe noe forbi gå glipp av noelook through one's fingers at se gjennom fingrene med, lukke øynene forpull fingers dra krokpull one's finger out ( slang) få ut fingeren, få fart på segput one's finger on ( overført) sette fingeren på, identifisere, treffeput the finger on (amer., hverdagslig) utpeke, angi (til politiet)shake one's finger at somebody true noen (med fingeren)snap one's fingers knipse med fingrenesnap one's fingers at somebody\/in somebody's face gi blanke i noen, vise forakt for noen(give someone) the finger ( hverdagslig) (gi noen) fingeren, det å peke med langfingeren oppover (en vulgær gest som betyr det samme som ordene fuck you)• did you see that driver, he actually gave you the finger!så du den bilføreren, han ga deg faktisk finger'n!twist somebody round one's (little) finger sno noen rundt lillefingerenwork one's fingers to the bone slite seg ihjelIIverb \/ˈfɪŋɡə\/1) fingre med, plukke på, leke med, ta med, ta i, kjenne på2) sysselsette seg med, blande seg inn i3) kvarte, rappe, småstjele4) ( musikk) spille (med fingrene)5) ( musikk) forsyne med fingersetning6) (amer., hverdagslig) utpeke, angi, identifisere for politietfinger at fingre med, pirke vedfinger with famle ved, klå på -
50 further
'fə:ðə 1. adverb((sometimes farther) at or to a great distance or degree: I cannot go any further.) lenger2. adverb, adjective(more; in addition: I cannot explain further; There is no further news.) mer, ytterligere, videre3. verb(to help (something) to proceed or go forward quickly: He furthered our plans.) fremme, befordre, hjelpe fram- furthestfremme--------lengerIverb \/ˈfɜːħə\/1) fremme, begunstige, støtte2) hjelpe (frem)3) befordreIIadj. \/ˈfɜːħə\/ eller farther1) fjernere, fjernest, bortre, borteste, mer fjerntliggende, (beliggende) lenger bort2) videre, ytterligere, fortsatt, mer• have you any further need of me?IIIadv. \/ˈfɜːħə\/ eller farther1) lenger, lenger bort(e), mer fjerntliggende2) videre, ytterligere, mer3) dessutenfurther back eller further off lenger tilbake, lenger bort (i rom eller tid)be further from være fjernere fra, være fjernere forfurther on lenger fremfurther to your letter med henvisning til Deres brevgo further ( overført) strekke seg lenger, rekke lenger• it will go further if...det rekker lenger dersom...I'll see you further first ( hverdagslig) aldri i livet, det kommer ikke på taleinquire further into the matter eller go further into the matter gå nærmere inn på saken, undersøke saken nærmereuntil further notice inntil viderewish somebody further ( hverdagslig) ønske noen dit pepperen gror -
51 GO
ɡəu 1. 3rd person singular present tense - goes; verb1) (to walk, travel, move etc: He is going across the field; Go straight ahead; When did he go out?) gå, dra, reise2) (to be sent, passed on etc: Complaints have to go through the proper channels.) bli sendt, skulle sendes3) (to be given, sold etc: The prize goes to John Smith; The table went for $100.) gå (til); bli solgt4) (to lead to: Where does this road go?) gå, føre5) (to visit, to attend: He goes to school every day; I decided not to go to the movie.) gå på6) (to be destroyed etc: This wall will have to go.) bli fjernet7) (to proceed, be done: The meeting went very well.) gå, forløpe, utvikle seg8) (to move away: I think it is time you were going.) dra, gå9) (to disappear: My purse has gone!) forsvinne10) (to do (some action or activity): I'm going for a walk; I'm going hiking next week-end.) skal gjøre (noe)11) (to fail etc: I think the clutch on this car has gone.) ryke, gå12) (to be working etc: I don't think that clock is going.) virke13) (to become: These apples have gone bad.) bli (fordervet, osv.)14) (to be: Many people in the world regularly go hungry.) være, gå15) (to be put: Spoons go in that drawer.) høre hjemme, ha sin plass16) (to pass: Time goes quickly when you are enjoying yourself.) gå17) (to be used: All her pocket-money goes on sweets.) bli brukt på/til18) (to be acceptable etc: Anything goes in this office.) være lov19) (to make a particular noise: Dogs go woof, not miaow.) lage en lyd, si20) (to have a particular tune etc: How does that song go?) lyde21) (to become successful etc: She always makes a party go.) gå bra, være en suksess2. noun1) (an attempt: I'm not sure how to do it, but I'll have a go.) forsøk2) (energy: She's full of go.) futt, fart, pågangsmot•- going3. adjective1) (successful: That shop is still a going concern.) vellykket2) (in existence at present: the going rate for typing manuscripts.) eksisterende, nåværende, vanlig•- go-ahead4. noun(permission: We'll start as soon as we get the go-ahead.) klarsignal, grønt lys- going-over
- goings-on
- no-go
- all go
- be going on for
- be going on
- be going strong
- from the word go
- get going
- give the go-by
- go about
- go after
- go against
- go along
- go along with
- go around
- go around with
- go at
- go back
- go back on
- go by
- go down
- go far
- go for
- go in
- go in for
- go into
- go off
- go on
- go on at
- go out
- go over
- go round
- go slow
- go steady
- go through
- go through with
- go too far
- go towards
- go up
- go up in smoke/flames
- go with
- go without
- keep going
- make a go of something
- make a go
- on the gogå--------kjøre--------reise( militærvesen) forkortelse for General Order -
52 haul
ho:l 1. verb1) (to pull with great effort or difficulty: Horses are used to haul barges along canals.) slepe, hale, dra2) (to carry by some form of transport: Coal is hauled by road and rail.) transportere, kjøre2. noun1) (a strong pull: He gave the rope a haul.) sleping, trekk2) (the amount of anything, especially fish, that is got at one time: The fishermen had a good haul; The thieves got away from the jeweller's with a good haul.) fangst, bytte, varp•- haulage- haulier
- a long haulfangst--------hale--------kastIsubst. \/hɔːl\/1) hal, haling, trekk, trekking, slep, sleping2) ( om fisk) drag, drett, kast, varp, fangst3) ( om tyvegods eller overført) (ut)bytte, gevinst, fangst, kupp, varp4) transport, flytteavstand5) lass6) turIIverb \/hɔːl\/1) ( spesielt sjøfart) hale, trekke, dra, slepe, buksere2) transportere, frakte, kjøre (med)3) (sjøfart, også overført) endre kurs, endre retning4) ( sjøfart) seile tettere opp mot vinden5) ( også haul up) føre6) ( overført) svinge, dreie, skifte retninghaul ass (amer., hverdagslig) få rompa i gir, få opp fartenhaul down one's flag ( overført) stryke flagg(et), kapitulerehaul off ( sjøfart) stikke til sjøs svinge armen (for å slå) (amer., hverdagslig) dra, forlate, reisehaul one's ashes ( vulgært) knullehaul up ( hverdagslig) gi en overhaling, lekse opp ( sjøfart) seile tettere opp mot vinden ( sjøfart) stanse, legge tilin the long haul eller over the long haul på lang sikt i en lengre periodein the short haul eller over the short haul på kort sikt i en kortere periode -
53 loose
lu:s1) (not tight; not firmly stretched: a loose coat; This belt is loose.) løstsittende, vid2) (not firmly fixed: This button is loose.) løs3) (not tied; free: The horses are loose in the field.) fri, løs4) (not packed; not in a packet: loose biscuits.) i løs vekt, i smått•- loosely- looseness
- loosen
- loose-leaf
- break loose
- let loosefrigjøre--------vidIsubst. \/luːs\/( hverdagslig) bare i uttrykk(be) on the loose leve et utsvevende liv være ute på vift herje, være på frifot, gå løsIIverb \/luːs\/1) løse, løsne, slippe løs, frigi2) ( mest poetisk) løse opp (knute, hår e.l.), bryte (forsegling)3) ( sjøfart) kaste loss, løsne4) løsne skudd, skyte, avfyre, fyre avloose at skyte mot, skyte påIIIadj. \/luːs\/1) løs, i løs vekt2) løs, løsnet• be loose3) ( om person eller dyr) fri, på frifot, løs4) slapp, lealaus, slakk, slingret5) løselig, fri, vag, ubestemt, mindre nøyaktig, slapp6) ( om konsistens eller tekstur) løs, tynn, porøs7) ( om klesplagg) ledig, romslig, vid, løstsittende8) ( om snakk) løst, uforsiktig, diskret, indiskret9) ( om hår) utslått, ikke oppsatt11) (foreldet, om kvinne) lett på tråden, billigbe a loose thinker tenke usammenhengende, tenke ulogiskbe\/feel at a loose end være uten noe å gjøre, ikke ha noe fore være i uordenbe\/feel at loose ends (amer.) være uten noe å gjøre, ikke ha noe fore være i uordenbreak loose bryte ut, rømmebreak something loose løsne noecast loose ( sjøfart) kaste loss sette fri, slippe løscut loose sette fri, slippe fri frigjøre seg, bli fri slippe seg løsget loose løsne, komme løs, slite seggo loose on gå løs påhang\/stay loose (hverdagslig, særlig amer.) slappe av, ta det rolig• hang loose, baby!have a loose tongue være løsmunnethave loose bowels ha løs magelet loose sette fri, slippe fri bli fri gi etterloose build hengslete kroppsbygning, hengslete kropploose change småpenger, vekslepengerloose connection løs forbindelse, løs kontakt (elektronikk)loose cover møbelovertrekkloose ends løse ender ( overført) uavklarte spørsmål, uoppklarte spørsmålloose frame hengslete kropploose liver løsaktig personloose morals lettferdighet, tvilsom moralloose order ( militærvesen) spredt orden, forklaring: formasjon der soldater, kjøretøy og andre enheter er spredtmake loose løsne, gjøre løsride (someone\/something) with a loose rein gi (noen\/noe) frie tøylersell loose selge i løsvektset loose slippe løs, slippe friturn loose slippe løs, slippe fri -
54 Nip
nip 1. past tense, past participle - nipped; verb1) (to press between the thumb and a finger, or between claws or teeth, causing pain; to pinch or bite: A crab nipped her toe; The dog nipped her ankle.) klype, bite2) (to cut with such an action: He nipped the wire with the pliers; He nipped off the heads of the flowers.) knipe, nappe av3) (to sting: Iodine nips when it is put on a cut.) svi4) (to move quickly; to make a quick, usually short, journey: I'll just nip into this shop for cigarettes; He nipped over to Paris for the week-end.) stikke innom som snarest5) (to stop the growth of (plants etc): The frost has nipped the roses.) svi, bite2. noun1) (the act of pinching or biting: His dog gave her a nip on the ankle.) bit2) (a sharp stinging quality, or coldness in the weather: a nip in the air.) napp, kjølig drag3) (a small drink, especially of spirits.) tår, knert•- nippy- nip something in the bud
- nip in the budsubst. \/nɪp\/(hverdagslig, nedsettende) guling (japaner) -
55 nut
1) (a fruit consisting of a single seed in a hard shell: a hazel-nut; a walnut.) nøtt2) (a small round piece of metal with a hole through it, for screwing on the end of a bolt to hold pieces of wood, metal etc together: a nut and bolt.) mutter•- nutty- nutcracker
- nutshell
- in a nutshellmutterIsubst. \/nʌt\/1) ( også overført) nøtt2) (nøtte)kjerne3) ( teknikk) mutter4) (slang, hode) nøtt, knoll5) ( hverdagslig) raring, tosk, vriompeis6) ( hverdagslig) entusiast, -fantast, -elsker, -idiot7) sal (på fiolin), frosch (på fiolinbue)8) (hverdagslig, gammeldags) lapsbe\/go off one's nuts være\/gå fra vettetdo one's nuts være fra seg av sinne\/opphisselsenot for nuts ikke i det hele tatt, ikke for fem ørenuts (vulgært, testikler) baller småkull, nøttekullthe nuts and bolts of something de praktiske detaljene ved noeIIverb \/nʌt\/plukke nøttergo nutting gå ut og plukke nøtter -
56 seesaw
'si:so: 1. noun(a long flat piece of wood, metal etc, balanced on a central support so that one end of it goes up as the other goes down: The boy fell off the seesaw in the park.) vippehuske2. verb(to move up and down like a seesaw: The boat seesawed on the crest of the wave.) vippe, bølge opp og nedIsubst. \/ˈsiːsɔː\/1) huske, dumpehuske, vippebrett, gynge2) vipping, husking, dumping, gynging3) ( overført) veksling, pendling, innbyrdes balanse, vekselvirkninga seesaw between veksling melloma seesaw of balanse mellomIIverb \/ˈsiːsɔː\/1) huske, gynge opp og ned, vippe på en huske2) ( overført) veksle, pendle, svinge frem og tilbake, vingleIIIadj. \/ˈsiːsɔː\/1) vippende, huskende2) vekslende, vingletseesaw battle forklaring: en krig med vekslende fremgang -
57 sever
'sevə1) (to put an end to: He severed relations with his family.) avskjære, bryte2) (to cut or break off: His arm was severed in the accident.) skjære/brekke av•bryteverb \/ˈsevə\/1) skille, atskille2) hugge av, klippe av, slite av, skjære av3) ( om bånd eller forhold) bryte4) skilles, gå fra hverandre5) briste, gå i stykkersever (oneself) from bryte med, løsgjøre seg fra -
58 slope
sləup 1. noun1) (a position or direction that is neither level nor upright; an upward or downward slant: The floor is on a slight slope.) fall, helling2) (a surface with one end higher than the other: The house stands on a gentle slope.) skråning, skrent2. verb(to be in a position which is neither level nor upright: The field slopes towards the road.) skråne- slopingbakke--------helling--------skråne--------skråningIsubst. \/sləʊp\/1) skråning, helling, stigning, fall2) ( tak) reisning, valm, takfall3) skjevhet, skråhet4) skrent, skråning, bakke5) ( ofte slopes) skibakke6) (amer., nedsettende, spesielt om vietnameser) guling7) ( militærvesen) (gevær) i hvilestilling8) ( teknikk) dossering, fall9) ( matematikk) retningskoeffisientdo a slope ( hverdagslig) stikke avon the slope skrånende, på sneislope up stigningwith the rifle at the slope ( militærvesen) med geværet på akselenIIverb \/sləʊp\/1) skråne, helle2) sette på skrå, la helle, la skråne3) ( hverdagslig) gi seg i vei4) ( militærvesen) hvile på akselen, ta i hvilestilling5) ( hverdagslig) subbe6) ( teknikk) dossereslope about subbe omkringslope arms! ( tidligere) på aksel gevær!slope off stikke av, snike seg unna -
59 suck
1. verb1) (to draw liquid etc into the mouth: As soon as they are born, young animals learn to suck (milk from their mothers); She sucked up the lemonade through a straw.) suge, die, patte2) (to hold something between the lips or inside the mouth, as though drawing liquid from it: I told him to take the sweet out of his mouth, but he just went on sucking; He sucked the end of his pencil.) suge på3) (to pull or draw in a particular direction with a sucking or similar action: The vacuum cleaner sucked up all the dirt from the carpet; A plant sucks up moisture from the soil.) suge (opp)4) ((American) (slang) to be awful, boring, disgusting etc: Her singing sucks; This job sucks.) være helt elendig/ubrukelig2. noun(an act of sucking: I gave him a suck of my lollipop.) suging; slikk, slurk- sucker- suck up todie--------patte--------sugeIsubst. \/sʌk\/1) suging2) sugelyd3) klunk, slurkgive something a suck eller have\/take a suck at something ( overført) suge på noe (dvs. tenke på noe)give suck to ( gammeldags) ammesuck at sug ettersuck to (britisk, hverdagslig) æ bæ, ædda bædda• sucks to you!ædda bædda, der kan du se!IIverb \/sʌk\/1) suge (ut av)2) suge i seg, suge opp, suge inn• suck air3) suge på4) die, patte5) suge, dra med seg6) ( overført) suge ut7) (amer., slang) stinke, være bånn i bøtta• this film sucks!get sucked into something ( overført) bli innblandet i noesuck at something være veldig dårlig til noesuck (down) suge ned, trekke ned( slang) narre, ta ved nesen, luresuck in one's breath gispe etter pusten, trekke pusten rasktsuck in(to) ( overført) trekke inn (i), blande inn (i)suck it and see (britisk, hverdagslig) prøv og sesuck someone (off) ( om munnsex) suge noen, sokke noensuck one's thumb suge på tommelensuck out suge utsuck out of suge ut avsuck the blood out of ( overført) suge kraften ut avsuck up suge opp, suge til segsuck up to someone ( slang) smiske for noen, innynde seg hos noen -
60 terminus
'tə:minəs(an end, especially of a railway or bus route: I get off at the bus terminus.) endestasjonsubst. (flertall: termini eller terminuses) \/ˈtɜːmɪnəs\/, flertall: \/ˈtɜːmɪnaɪ\/ eller \/ˈtɜːmɪnəsiːz\/1) sluttstasjon, endestasjon2) terminal3) endepunkt, sluttpunkt4) grense5) grensestein6) (arkitektur, antikk) term, terminusTerminus ( romersk grensegud) Terminus
Страницы
См. также в других словарях:
end — [n1] extreme, limit borderline, bound, boundary, butt end, confine, cusp, deadline, edge, extent, extremity, foot, head, heel, limitation, neb, nib, point, prong, spire, stub, stump, tail, tail end, term, terminal, termination, terminus, tip, top … New thesaurus
Off the Ground — Studio album by Paul McCartney Released 1 February 1993 … Wikipedia
End of Time — Chanson par Beyoncé Knowles extrait de l’album 4 Durée 3 min. 43 (Version album) Genre R n B Format téléchargement Auteur compositeur … Wikipédia en Français
End Day — Genre Docudrama Written by Gareth Edwards Directed by Gareth Edwards Starring Glenn Conroy Composer(s) Gavin Skinner … Wikipedia
Off Armageddon Reef — … Wikipedia
Off on a Comet — Author(s) Jules Verne … Wikipedia
Off the Deep End (The Friday Night Boys album) — Off the Deep End Studio album by The Friday Night Boys Released June 9, 2009 … Wikipedia
End time — End time, End times, or End of days are the eschatological writings in the three Abrahamic religions and in doomsday scenarios in various other non Abrahamic religions. In Abrahamic religions, End times are often depicted as a time of tribulation … Wikipedia
Off the Wall (album) — Off the Wall Studio album by Michael Jackson Released August 10, 1979 … Wikipedia
Off cutter — grip Bowling techniques Bowling strategy Fast bowling Seam bowling Swing bowling Medium pace bowling Spin bowling Finger spin Off spin Left arm orthod … Wikipedia
Off-World Interceptor — Developer(s) Crystal Dynamics Publisher(s) Crystal Dynamics Platform(s) … Wikipedia
