-
1 material
mə'tiəriəl 1. noun1) (anything out of which something is, or may be, made: Tables are usually made from solid material such as wood.) materiale2) (cloth: I'd like three metres of blue woollen material.) stoff, tøy2. adjective1) (consisting of solid(s), liquid(s), gas(es) or any combination of these: the material world.) materiell, stofflig2) (belonging to the world; not spiritual: He wanted material things like money, possessions and power.) verdslig, materiell3) (essential or important: evidence that is material to his defence.) avgjørende, betydningsfull•- materialize
- materialise
- materialization
- materialisationemne--------materiale--------materiell--------saker--------stoff--------stofflig--------tekstil--------tøyIsubst. \/məˈtɪərɪəl\/1) materiale, stoff (også overført)hun er et skuespilleremne\/skuespillertalent2) stoff, tøymaterials materiell, materialematerial(s) clerk materiellforvalter, lagersjefraw material(s) ( også overført) råmaterialeunwrought material råemne, ubehandlet materialewriting material skrivesakerIIadj. \/məˈtɪərɪəl\/1) materiell, fysisk2) ( også filosofi) materialistisk3) vesentlig, påtakelig, betydelig4) relevant, betydningsfull• is it material to your argument?5) ( jus) avgjørende, hoved-material to ( jus) ha avgjørende betydning formaterial witness viktig vitne, hovedvitne -
2 stone
stəun 1. noun1) (( also adjective) (of) the material of which rocks are composed: limestone; sandstone; a stone house; stone walls; In early times, men made tools out of stone.) stein, bergart2) (a piece of this, of any shape or size: He threw a stone at the dog.) stein3) (a piece of this shaped for a special purpose: a tombstone; paving-stones; a grindstone.) -stein4) (a gem or jewel: She lost the stone out of her ring; diamonds, rubies and other stones.) edelstein5) (the hard shell containing the nut or seed in some fruits eg peaches and cherries: a cherry-stone.) kjerne6) (a measure of weight still used in Britain, equal to 6.35 kilogrammes: She weighs 9.5 stone.) britisk vektenhet7) (a piece of hard material that forms in the kidney, bladder etc and causes pain.) (nyre)stein2. verb1) (to throw stones at, especially as a ritual punishment: Saint Stephen was stoned to death.) steine2) (to remove the stones from (fruit): She washed and stoned the cherries.) ta ut steinene•- stony- stonily
- stoniness
- stone-cold
- stone-dead
- stone-deaf
- stoneware
- stonework
- leave no stone unturned
- a stone's throwbergart--------edelstein--------fjell--------klippe--------stein--------steinmaterialeIsubst. \/stəʊn\/1) stein2) ( i steinfrukt) kjerne3) (britisk, vektenhet, flertall også stone, tilsvarer 14 pounds) 6,36 kg4) ( medisin) gallestein, nyrestein5) ( typografi) ombrekkerbord6) ( i domino og enkelte andre brikkespill) brikke7) edelstein, juvel8) minnestein, gravsteincast the first stone (overført, bibelsk) kaste den første steinleave no stone unturned ikke la noe (middel) være uprøvd, ikke la noe være ugjortnot be in a position to throw stones ( overført) sitte i glasshusstones (vulgært, gammeldags) baller (testikler)IIverb \/stəʊn\/1) steine, kaste stein på2) ( spesielt historisk) henrette ved steining3) ta ut stein(ene) av, fjerne stein fra4) kle med stein, steinsette5) glatte (med en stein), skjerpestone the crows! eller stone me! (britisk, hverdagslig) jøss!, det får en si!IIIadv. \/stəʊn\/1) stein-, laget av stein2) ( hverdagslig) fullstendig, helt, spenna -
3 tack
tæk 1. noun1) (a short nail with a broad flat head: a carpet-tack.) nellik-/pumpespiker2) (in sewing, a large, temporary stitch used to hold material together while it is being sewn together properly.) tråklesting3) (in sailing, a movement diagonally against the wind: We sailed on an easterly tack.) baug4) (a direction or course: After they moved, their lives took a different tack.) kurs2. verb1) ((with down, on etc) to fasten (with tacks): I tacked the carpet down; She tacked the material together.) stifte, feste med småspiker2) ((of sailing-boats) to move diagonally (backwards and forwards) against the wind: The boat tacked into harbour.) baute, kryssefeste--------tråkleIsubst. \/tæk\/1) stift, liten spiker (med stort hode), tegnestift (amer.)2) ( tekstil) tråklesting, nest3) provisorisk festing (av noe)4) (sjøfart, på seil) hals, halsbarm5) ( sjøfart og overført) kurs, retning6) metode, taktikk, fremgangsmåte7) (sjøfart, vending opp mot vinden) baut, stagvending8) ( sjøfart) slag (under krysning)9) klebrighet, bindeevne10) seletøy, ridetøybe on the port\/starboard tack seile for babords\/styrbords halserhang by a tack henge i en trådIIsubst. \/tæk\/( hverdagslig) matIIIsubst. \/tæk\/skrap, smørjeIVverb \/tæk\/1) spikre, stifte, feste med stift2) tråkle, neste3) ( sjøfart) stagvende, krysse, baute4) ( overført) endre kurs, forandre taktikk5) ( om lov e.l.) tilføye, legge til, hefte påtack about ( sjøfart) stagvende, gå over stag krysse, bautetack to port seile for babords halser -
4 shrink
I ʃriŋk verb1) (to (cause material, clothes etc to) become smaller: My jersey shrank in the wash; Do they shrink the material before they make it up into clothes?) krympe2) (to move back in fear, disgust etc (from): She shrank (back) from the man.) vike, rygge tilbake3) (to wish to avoid something unpleasant: I shrank from telling him the terrible news.) kvie seg for, grue seg til•- shrunken II ʃriŋk noun((slang) a psychiatrist.) psykiaterkrympe--------psykiaterIsubst. \/ʃrɪŋk\/1) krymping, sammentrekning, innskrumping2) ( slang) psykiater, psykologII1) (få til å) krympe, (få til å) krype2) ( overført) minske, synke sammen, skrumpe inn3) rygge tilbake, vike tilbake, sky, unngåshrink away\/back rygge tilbake, vike tilbakeshrink back at\/from vike tilbake for, rygge tilbake vedshrink back into oneself eller shrink back into one's shell trekke seg inn i sitt skall, krype inn i seg selvshrink something on ( teknikk) krympe noe på -
5 checked
adjective (having a pattern of check: She wore a checked skirt; Is the material checked or striped?) rutetrutetadj. \/tʃekt\/rutete -
6 reverse
rə'və:s 1. verb1) (to move backwards or in the opposite direction to normal: He reversed (the car) into the garage; He reversed the film through the projector.) bevege seg bakover; rygge; sette i revers2) (to put into the opposite position, state, order etc: This jacket can be reversed (= worn inside out).) snu, vende vrangen ut3) (to change (a decision, policy etc) to the exact opposite: The man was found guilty, but the judges in the appeal court reversed the decision.) omstøte, underkjenne2. noun1) (( also adjective) (the) opposite: `Are you hungry?' `Quite the reverse - I've eaten far too much!'; I take the reverse point of view.) det motsatte; tvert imot!2) (a defeat; a piece of bad luck.) nederlag; motgang3) ((a mechanism eg one of the gears of a car etc which makes something move in) a backwards direction or a direction opposite to normal: He put the car into reverse; ( also adjective) a reverse gear.) revers4) (( also adjective) (of) the back of a coin, medal etc: the reverse (side) of a coin.) bakside•- reversal- reversed
- reversible
- reverse the chargesendevende--------motsatt--------motsetning--------omvendtIsubst. \/rɪˈvɜːs\/1) motsetning2) bakside3) omveltning, motgang, nederlag4) ( om bil) revers5) ( om film) tilbakespolingbe the reverse of something være alt annet enn noedo the reverse of something gjøre det stikk motsatte av noein reverse i motsatt rekkefølgejust\/quite the reverse snarere tvertimotsuffer a reverse lide et nederlag, oppleve motgangtake in reverse ( militærvesen) angripe bakfrathe exact\/very reverse of den rake motsetningen til, det stikk motsatte avthe reverse of the medal medaljens baksideIIverb \/rɪˈvɜːs\/1) ( også overført) snu (på), vende (på), snu opp\/ned (på), snu bak frem, vrenge (om klesplagg)2) forandre (totalt), gjøre helomvending3) ( jus) tilbakekalle, oppheve4) ( om bil) rygge, reversere5) ( om film) spole tilbakereverse an order gi kontraordrereverse arms (militærvesen, ved oppstilling\/seremoni) vende våpnene nedreverse fire ( militærvesen) besvare ild\/skuddreverse the charges ( telekommunikasjon) ringe noteringsoverføringIIIadj. \/rɪˈvɜːs\/motsatt, omvendt• if you're looking for Johnny's house, you'd better go in the reverse directionhvis du leter etter Johnnys hus, bør du gå i motsatt retningreverse discrimination omvendt diskrimineringreverse fire ( militærvesen) skudd i ryggen, skudd bakfrareverse motion reversering, ryggingthe reverse side of the picture\/medal medaljens bakside -
7 work
wə:k 1. noun1) (effort made in order to achieve or make something: He has done a lot of work on this project) arbeid2) (employment: I cannot find work in this town.) arbeid, jobb3) (a task or tasks; the thing that one is working on: Please clear your work off the table.) arbeid4) (a painting, book, piece of music etc: the works of Van Gogh / Shakespeare/Mozart; This work was composed in 1816.) verk5) (the product or result of a person's labours: His work has shown a great improvement lately.) arbeid, verk6) (one's place of employment: He left (his) work at 5.30 p.m.; I don't think I'll go to work tomorrow.) arbeidsplass, jobb2. verb1) (to (cause to) make efforts in order to achieve or make something: She works at the factory three days a week; He works his employees very hard; I've been working on/at a new project.) arbeide, jobbe; drive, la arbeide2) (to be employed: Are you working just now?) ha arbeid/jobb3) (to (cause to) operate (in the correct way): He has no idea how that machine works / how to work that machine; That machine doesn't/won't work, but this one's working.) virke, fungere4) (to be practicable and/or successful: If my scheme works, we'll be rich!) virke, holde stikk, lykkes5) (to make (one's way) slowly and carefully with effort or difficulty: She worked her way up the rock face.) arbeide seg møysommelig framover/oppover6) (to get into, or put into, a stated condition or position, slowly and gradually: The wheel worked loose.) løsne, skru seg løs7) (to make by craftsmanship: The ornaments had been worked in gold.) forme, bearbeide•- - work- workable
- worker
- works 3. noun plural1) (the mechanism (of a watch, clock etc): The works are all rusted.) (ur)verk2) (deeds, actions etc: She's devoted her life to good works.) gode gjerninger, veldedighet•- work-box
- workbook
- workforce
- working class
- working day
- work-day
- working hours
- working-party
- work-party
- working week
- workman
- workmanlike
- workmanship
- workmate
- workout
- workshop
- at work
- get/set to work
- go to work on
- have one's work cut out
- in working order
- out of work
- work of art
- work off
- work out
- work up
- work up to
- work wondersarbeid--------arbeide--------arbeidsplass--------virkeIsubst. \/wɜːk\/1) arbeid, jobb2) virke, gjerning3) innsats4) gjøremål, oppgave5) verk, arbeid, produktat work på arbeid, på jobb i aktivitet, i virksomhet, i arbeidbe thrown out of work bli gjort arbeidsløsdo the work of fungere somfall\/go to work skride til verketgive someone the works fortelle noen hele historien gi noen en overhaling drepe noengo about one's work skjøtte sitt arbeidhave one's work cut out ha sin fulle hyre medintellectual work åndsarbeidin work i arbeidmake light work of winning vinne med letthetmake short\/quick work of gjøre kort prosess med, gjøre raskt unna, bli fort ferdig medmake work for gi arbeid tilmany hands make light work jo flere, desto bedreoff work ikke i arbeid, friout of work uten arbeid, arbeidsløsput\/set somebody to work sette noen i arbeidquick work fort gjortset\/go about one's work sette i gang med arbeidet, skride til verketset at work sette i arbeid, sette i gangset\/get to work (at\/on something) sette i gang med noe \/ med å gjøre noeshirk work snike seg unna, sluntre unna, skulkeshoot the works sladre gi alt man har, gjøre sitt ytterstesit down to one's work konsentrere seg om arbeidet sittstop work (av)slutte arbeidet, legge ned arbeidetstrike work legge ned arbeidet, streiketake up work gå tilbake til arbeidetthrow out of work gjøre arbeidsløswarm work ( hverdagslig) hardt arbeidthe work of a moment et øyeblikks arbeida work of art et kunstverkworks gjerninger(slang, om narkotika) brukerutstyr ( militærvesen) (be)festningsverk verk, mekanismework of the intellect ( jus) åndsverkIIverb \/wɜːk\/1) ( om sysselsetting) arbeide, jobbe2) ( om deig eller leire) bearbeide, kna, elte3) ( om plan eller metode) virke, fungere, holde (om teori)4) påvirke, bearbeide, øve innflytelse på, godsnakke med5) ( om jord) dyrke6) ( om maskineri) gå, drive(s), funksjonere, virke, være i drift, være i funksjon7) ( om selger) reise i, ha (som salgsområde)8) ( om fisker) fiske i9) ( om gjær) arbeide, gjære, få til å gjære11) ( om kraftanstrengelse) arbeide (seg frem), trenge (seg frem)12) flytte, dytte, lirke, skyve14) ( om håndarbeide) lage, brodere, sy, strikke15) ( om mekanikk) betjene, passe, skjøtte, styre16) bevege (seg), røre (på), røre seg, gestikulere (om hender)• can you work your arm backwards?17) ( om ledelse) styre, holde styr på, kontrollere, få til å jobbe, få til å arbeide, drive18) ( om konsekvens) forårsake, utrette, anrette, volde, utføre, bevirke• time had worked\/wrought great changes• the war worked\/wrought great damages• how did you work it?• can you work the invention at this factory?22) ( om materiale) arbeide i, arbeide med, forme, utforme, foredle24) (amer.) lure, bedra, ta ved nesenwork against ( om motstand) motarbeide, motsettework at arbeide på, arbeide med, jobbe på, jobbe medstuderework away arbeide (ufortrødent) videre, jobbe i veiwork back (austr.) arbeide overtid, jobbe overtidwork for arbeide for, jobbe forwork in\/into arbeide seg inn i, trenge (seg) inn iflette inn, finne plass til( om materiale) arbeide i, arbeide med, jobbe i, jobbe medwork in with passe inn i, stemme medwork itself right komme i gjenge igjenwork late arbeide sentwork off slite(s) bort, gå bortarbeide av seg, bli kvitt, kvitte seg med, gå av seg( om gjeld) nedbetale, få nedfå unna(gjort), få gjort( om handel) få avsetning på, få solgt utgi for å være( om overtid) arbeide inn, opparbeide (seg)( typografi) trykke ferdigwork off one's anger\/rage on someone la sinnet sitt gå ut over noenwork on arbeide (ufortrødent) videre arbeide med, arbeide på, jobbe med, jobbe påbearbeide, påvirke, bite påvirke gjennomwork one's ass\/butt off ( slang) arbeide seg ihjelwork oneself free slite seg løswork oneself up hisse seg oppwork one's passage arbeide seg over (som mannskap på skip)work one's way through university arbeide ved siden av studienework one's will (up)on få viljen sin medwork out utarbeide, utforme, utvikle, arbeide frem, komme frem til(om plan, mål e.l.) virkeliggjøre, realisere, oppnå, gjennomføre, iverksette, sette ut i livet beregne, regne utløse, finne ut av, tydehun er en ekspert i å tyde de kodete meldingene gå opp, stemme, la seg regne ut( om ressurs e.l.) tømme, utpinefalle ut, ordne seg, lykkes, utvikle seg( sport og spill e.l.) trene, øve trenge seg frem, arbeide seg frem, arbeide seg utwork out at\/to beløpe seg til, komme opp i, komme på• the total works out at\/to £10work out of jobbe fra, ha som basework over gjennomgå, bearbeide, revidere, gjennomarbeideovertale, få over på sin side ( slang) ta under behandling, bearbeide, gi en overhalingwork round slå om, gå overwork someone out bli klok på noenwork something out ordne opp i noe, finne ut av noe, finne på noework through arbeide seg gjennombore gjennom, grave (seg) gjennomwork to holde seg til, følgework to rule ( om arbeidskonflikt) gå saktework towards arbeide for, arbeide motwork up øke, drive opp, forsterkebygge opp, etablere, opparbeide (seg)omarbeidebearbeide, kna, elte, foredle (om råmateriale) røre sammen, røre tilvekke, skape, fremkalle( om følelser) egge (opp), hisse (opp), anspore, drive ( musikk) arbeide seg opp mot(sjøfart, om straff) sette i hardt arbeid, holde i hardt arbeidwork up into omarbeide, gjøre om til, (videre)utvikle til, forvandle tilwork up to stige til, nærme seg, dra seg motworked up eller wrought up opphisset, opprørt, oppjaget, opprevet -
8 join
‹oin 1. verb1) ((often with up, on etc) to put together or connect: The electrician joined the wires (up) wrongly; You must join this piece (on) to that piece; He joined the two stories together to make a play; The island is joined to the mainland by a sandbank at low tide.) knytte/skjøte sammen, forbinde med2) (to connect (two points) eg by a line, as in geometry: Join point A to point B.) knytte sammen3) (to become a member of (a group): Join our club!) bli medlem av, melde seg inn i4) ((sometimes with up) to meet and come together (with): This lane joins the main road; Do you know where the two rivers join?; They joined up with us for the remainder of the holiday.) møte, flyte/renne sammen5) (to come into the company of: I'll join you later in the restaurant.) slutte seg til2. noun(a place where two things are joined: You can hardly see the joins in the material.) skjøt, sammenføyning- join hands
- join in
- join upforbindeIsubst. \/dʒɔɪn\/sammenføyning, skjøtIIverb \/dʒɔɪn\/1) forene(s), forbinde(s), skjøte, føye sammen, slutte seg sammen2) bli medlem av, melde seg inn i, slutte seg til• won't you join us?3) ( om elv(er)) munne ut i, flyte sammen4) ( hverdagslig) grense til (hverandre), ligge inntil (hverandre)join a ship ta hyre gå ombordjoin battle innlede slag, gå til kamp, ta opp kampenjoin efforts forene krefterjoin forces se ➢ force, 1join hands ta hverandre i hånden samarbeidejoin hands with gjøre felles sak med, forene seg medjoin in være med, bli med (i\/på), delta (i\/på)synge med, spille medjoin rank innta sin plass i geleddetjoin together føye sammen, sette sammen, forene, samlejoin two persons in marriage vie to menneskerjoin up verve seg (til det militære) -
9 wood
wud1) (( also adjective) (of) the material of which the trunk and branches of trees are composed: My desk is (made of) wood; She gathered some wood for the fire; I like the smell of a wood fire.) tre, ved2) ((often in plural) a group of growing trees: They went for a walk in the woods.) skog3) (a golf-club whose head is made of wood.) trekølle•- wooded- wooden
- woody
- wood carving
- woodcut
- woodcutter
- woodland
- woodlouse
- woodpecker
- wood pulp
- woodwind
- woodwork
- woodworm
- out of the woods
- out of the woodskog--------tre--------trevirke--------vedIsubst. \/wʊd\/1) (liten) skog2) tre, tre-3) ( botanikk) ved4) virke, tømmer5) ( til lagring av alkohol) fat6) ( musikk) treblåseinstrument7) ( typografi) trekloss8) ( golf) trekølle, slag med trekølle9) ( racket) rammehave (got) the wood on (austr., slang) ha overtaket på, ha noe til gode påin the wood (om vin, øl, brennevin) på fatknock on wood (amer.) bank i bordetnot see the wood for the trees ikke se skogen for bare trærout of the wood(s) ( overført) i sikkerhet, over det verstetake to the woods rømme til skogs, stikke avtouch wood eller knock on wood bank i bordetwoods (liten) skogIIadj. \/wʊd\/( gammeldags) vill, gal -
10 finger
'fiŋɡə 1. noun1) (one of the five end parts of the hand, sometimes excluding the thumb: She pointed a finger at the thief.) finger2) (the part of a glove into which a finger is put.) finger3) (anything made, shaped, cut etc like a finger: a finger of toast.) fingerformet ting2. verb(to touch or feel with the fingers: She fingered the material.) fingre/røre ved- fingerprint
- fingertip
- be all fingers and thumbs / my fingers are all thumbs
- have something at one's fingertips
- have at one's fingertips
- have a finger in the pie / in every pie
- put one's finger onfingerIsubst. \/ˈfɪŋɡə\/1) finger2) hanskefinger, fingerlignende tagg3) fingerbredd(e)4) viser på klokke5) ( slang) informant, spion6) (britisk, slang) lommetyv7) (britisk, slang) politimann, politikvinnebe all fingers and thumbs ha ti tommeltotterburn one's fingers ( overført) bli brentfinger wave ( hverdagslig) det å gi noen fingerenhave a finger in the pie ( overført) ha en finger med i spillethave light fingers ( hverdagslig) være langfingrethave something at one's fingers' ends kunne noe på fingrenehave sticky fingers være langfingretlay a finger (up)on røre ved, berørelet slip through one's fingers la noe gli unna, slippe noe forbi gå glipp av noelook through one's fingers at se gjennom fingrene med, lukke øynene forpull fingers dra krokpull one's finger out ( slang) få ut fingeren, få fart på segput one's finger on ( overført) sette fingeren på, identifisere, treffeput the finger on (amer., hverdagslig) utpeke, angi (til politiet)shake one's finger at somebody true noen (med fingeren)snap one's fingers knipse med fingrenesnap one's fingers at somebody\/in somebody's face gi blanke i noen, vise forakt for noen(give someone) the finger ( hverdagslig) (gi noen) fingeren, det å peke med langfingeren oppover (en vulgær gest som betyr det samme som ordene fuck you)• did you see that driver, he actually gave you the finger!så du den bilføreren, han ga deg faktisk finger'n!twist somebody round one's (little) finger sno noen rundt lillefingerenwork one's fingers to the bone slite seg ihjelIIverb \/ˈfɪŋɡə\/1) fingre med, plukke på, leke med, ta med, ta i, kjenne på2) sysselsette seg med, blande seg inn i3) kvarte, rappe, småstjele4) ( musikk) spille (med fingrene)5) ( musikk) forsyne med fingersetning6) (amer., hverdagslig) utpeke, angi, identifisere for politietfinger at fingre med, pirke vedfinger with famle ved, klå på -
11 paper
'peipə 1. noun1) (the material on which these words are written, made from wood, rags etc and used for writing, printing, wrapping parcels etc: I need paper and a pen to write a letter; ( also adjective) a paper bag.) papir2) (a single (often printed or typed) piece of this: There were papers all over his desk.) ark, blad, stykke papir3) (a newspaper: Have you read the paper?) avis4) (a group of questions for a written examination: The Latin paper was very difficult.) prøve, oppgave, stil5) ((in plural) documents proving one's identity, nationality etc: The policeman demanded my papers.) papirer•- papery- paperback 2. adjectivepaperback novels.) heftet, i billigutgave- paper-knife
- paper sculpture
- paperweight
- paperworkavis--------papirIsubst. \/ˈpeɪpə\/1) papir, blad, ark, brev2) avis• the paper says\/it is in the paper3) ( handel) (verdi)papir, papirvaluta, sedler4) viktig papir, legitimasjonspapir, dokument5) ( skolevesen) skriftlig eksamensoppgave, skriftlig prøve, stil6) avhandling, skrift, vitenskapelig artikkel, foredrag7) tapet8) (teater, slang) fribillettercommit to paper skrive nedfoul papers manuskladd, ikke renskrevetget into the paper komme i avisen, komme på trykkdet kom i avisen\/det kom på trykkin paper i sedlerit's not worth the paper it is written on det er ikke verdt papiret det er skrevet påon paper på papiret, i teorienskriftlig, svart på hvittjeg vil ha det skriftlig\/svart på hvittpaper of pins knappenålsbrevpapers papiljotterput\/set pen to paper gripe pennen (for å begynne å skrive)read a paper on holde foredrag om\/oversquared paper rutepapirsend in one's papers sende inn avskjedssøknad, gå avIIverb \/ˈpeɪpə\/1) tapetsere2) dekke med papir, pakke inn i papir3) (teater, slang) dele ut fribilletter tilpaper over ( også overført) dekke over (med papir), pakke inn (i papir)paper over the cracks ( overført) dekke over det verste, skjule de verste skavankene, dekke over de verste uoverensstemmelsene -
12 scrap
I 1. skræp noun1) (a small piece or fragment: a scrap of paper.) stump, bit2) ((usually in plural) a piece of food left over after a meal: They gave the scraps to the dog.) matrest3) (waste articles that are only valuable for the material they contain: The old car was sold as scrap; ( also adjective) scrap metal.) skrap, søppel4) (a picture etc for sticking into a scrapbook.) utklipp, bilde2. verb(to discard: They scapped the old television set; She decided to scrap the whole plan.) kassere, hive- scrappy- scrappily
- scrappiness
- scrapbook
- scrap heap II 1. skræp noun(a fight: He tore his jacket in a scrap with another boy.) slagsmål, sammenstøt2. verb(to fight: The dogs were scrapping over a bone.) slåss, tretteavfall--------utklippIsubst. \/skræp\/1) stump, bit, lapp, smule, fragment, bruddstykke2) ( ironisk om kontrakt e.l.) bare en papirbit3) avfall, skrap, skrot, skrammel4) skrapmetall, metallavfall5) ( foranstilt) skrap-, avfalls-, skylle-• what is the scrap value of this car?6) ( foranstilt om mat) reste-7) utklipp (fra avis e.l.)8) glansbildenot a scrap ikke det grann, ikke (det) sporscraps (mat)rester, smulerIIsubst. \/skræp\/( hverdagslig) sammenstøt, slagsmål, tretteIIIverb \/skræp\/1) kassere, skrote, vrake, utrangere2) ( hverdagslig) kaste på skraphaugenIVverb \/skræp\/( hverdagslig) krangle, trette, slåss -
13 code
kəud 1. noun1) (a collection of laws or rules: a code of behaviour.) lovsamling, kodeks2) (a (secret) system of words, letters, or symbols: the Morse Code; The message was in code; We have deciphered the enemy's code.) kode3) (a system of symbols etc for translating one type of language into another: There are a number of codes for putting English into a form usable by a computer.) kode, tegnsett2. verb(to put into (secret, computer etc) code: Have you coded the material for the computer?) kodekode--------kodeksIsubst. \/kəʊd\/1) kodeks, lovsamling, lovbok, (uskrevne) lover, forklaring: samling eller system av forskrifter, prinsipper, regler e.l.2) kode, chiffer, chifferskrift, chifferspråk, programmeringskodebreak a code bryte en kode, knekke en kodecode of honour æreskodekscode of practice (tjeneste)instruks, reglementdisciplinary code disiplinærreglementthe Morse code morsealfabetetIIverb \/kəʊd\/1) kode, omsette til kode, skrive i kode, kryptere2) kodifisere -
14 horn
ho:n1) (a hard object which grows (usually in pairs) on the head of a cow, sheep etc: A ram has horns.) horn2) (the material of which this is made: spoons made of horn; ( also adjective) horn spoons.) horn3) (something which is made of horn: a shoehorn.) horn-4) (something which looks like a horn in shape: a snail's horns.) horn5) (the apparatus in a car etc which gives a warning sound: The driver blew his horn.) (bil)horn6) (an instrument, formerly an animal's horn but now made of brass, that is blown to produce a musical sound: a hunting-horn.) blåseinstrument, horn7) ((also French horn) the type of coiled brass horn that is played in orchestras etc.) valthorn•- horned- - horned
- hornyhorn--------trompetIsubst. \/hɔːn\/1) ( zoologi) horn, antenne, følehorn2) horn, bein, beinsubstans, hornsubstans3) ( om lyd e.l.) bilhorn, tåkelur4) ( musikk) horn, messingblåseinstrument5) forklaring: horn eller hornformet redskap som drikkehorn, krutthorn e.l.6) forklaring: redskap laget av horn eller opprinnelig laget av horn, som skohorn, fingerbøl, skje e.l.7) (hverdagslig, jazz) instrument, horn (om alle slags instrumenter)8) trakt, tut (på gammeldags grammofon)9) ( på måneskive) spiss13) (britisk, vulgært) ståpikk14) (amer., hverdagslig) telefon• that lady is on the horn again!16) (radio, slang) høyttaler18) (urmakerfaget, i engelsk ankergang)forklaring: en av to tinder i gaffel som skal berøre anslagsstiften19) forklaring: hornformet utspring eller fremspringbe on the horns of a dilemma befinne seg i et dilemmablow one's own horn (amer., hverdagslig) skryte, være stor i kjeftendraw in one's horns ( overført) stramme livreimen ta det roligere, slå ned fartenIIverb \/hɔːn\/1) sette horn på, utstyre med horn2) stange, spidde med horn3) ( overført) gjøre til hanrei, sette horn (i pannen) på4) (sjøfart, skipsbygging) forklaring: bygge skrog eller skott i riktig vinkel opp fra kjølen ved å ta beddingens skråing med i beregningenhorn in (on) trenge seg inn (på)horn in kaste inn, slenge inn -
15 pin
pin 1. noun1) (a short, thin, pointed piece of metal used eg to hold pieces of fabric, paper etc together, especially when making clothes: The papers are fastened together by a pin.) knappenål, stift2) (a similar but more ornamental object: a hat-pin.) nål2. verb1) (to fasten with a pin: She pinned the material together.) feste, hefte2) (to hold by pressing against something: The fallen tree pinned him to the ground.) bli klemt mellom, klemme fast•- pinhole
- pinpoint
- pin-up
- pin down
- pins and needlesbolt--------knappenål--------nål--------stift--------tappIsubst. \/pɪn\/1) nål, knappenål2) ( teknikk) pinne, tapp, plugg3) stift, tegnestift4) (f.eks. på jakkeslag) nål, pins5) (elektronikk, på støpsel) plugg, pinne6) ( tømrerfag) trenagle, sinke (i svalehaleskjøt)7) (musikk, på strengeinstrumenter) skrue8) (hverdagslig, i flertall) bein9) ( sport) kjegle10) hårnål, hattenålneat as a pin i skjønneste ordennot worth a pin ikke verdt en døyt(be) on pins and needles (sitte) som på nåler, vente i spenningpin alley kjeglebane, bowlingbanepins and needles prikking og stikking (i lem som sover)IIverb \/pɪn\/1) feste opp med tegnestifter2) holde fast, klemme fast, binde fast3) spidde på nål, feste på nålpin oneself down binde segpin one's faith on sette sin lit tilpin one's hopes on sette sitt håp tilpin somebody down (om hensikt, mening e.l.) tvinge noen til å uttale seg klart og utvetydig holde noen nede med makt ( militærvesen) innskrenke noens bevegelsesfrihet ved å beskyte dempin something down ( ofte om følelser) sette fingeren på noe, definere noe nøyaktigpin something on someone få noe på noen, knytte noen til f.eks. en forbrytelse -
16 PIN
pin 1. noun1) (a short, thin, pointed piece of metal used eg to hold pieces of fabric, paper etc together, especially when making clothes: The papers are fastened together by a pin.) knappenål, stift2) (a similar but more ornamental object: a hat-pin.) nål2. verb1) (to fasten with a pin: She pinned the material together.) feste, hefte2) (to hold by pressing against something: The fallen tree pinned him to the ground.) bli klemt mellom, klemme fast•- pinhole
- pinpoint
- pin-up
- pin down
- pins and needlesbolt--------knappenål--------nål--------stift--------tappsubst. \/pɪn\/(forkortelse for personal identification number)PIN, personlig kode (til f.eks. kredittkort) -
17 sediment
'sedimənt(the material that settles at the bottom of a liquid: Her feet sank into the sediment on the river bed.) bunnfallavleiring--------sedimentsubst. \/ˈsedɪmənt\/1) ( geologi) sediment, avleiring2) bunnfall, slam, kjelstein, utfelling -
18 unworkable
adj. \/ˌʌnˈwɜːkəbl \/1) ( også om mennesker) vanskelig å bearbeide, usmidig, uhåndterlig2) ikke drivverdig, ubrukelig3) ugjennomførlig, upraktisk -
19 fencing
I noun((the material used for) a fence: a hundred metres of fencing.) gjerdematerialeII noun(the sport of fighting with (blunted) swords: I used to be very good at fencing.) fektingfektingsubst. \/ˈfensɪŋ\/1) fekting, fektekunst(en)2) ( også fencing in) innhengning3) ( kollektiv) stengsel, gjerder4) ( kollektiv) gjerdemateriale5) ( slang) heleri6) ( overført) omgåelse av sannheten -
20 flaw
flo:(a fault; something which makes something not perfect: a flaw in the material.) skjønnhetsfeil, lyte, mangel- flawed- flawlessfeil--------mangelIsubst. \/flɔː\/vindkast, (kort) snøbyge, (kort) regnbygeIIsubst. \/flɔː\/1) feil, skavank, lyte, mangel2) revne, sprekk3) ( overført) brist, feil, mangel, ufullkommenhet, svakhet, svakt punkt4) ( jus) (formell) feilpick flaws (forsøke å) finne feilIIIverb \/flɔː\/1) sprekke2) skjemme, forderve
См. также в других словарях:
The Material — Infobox musical artist Name = The Material Img capt = Img size = Background = group or band Origin = San Diego, California, U.S. Genre = Alternative rock Post punk Years active = 2005 Present URL = [http://myspace.com/thematerial The Material… … Wikipedia
Universal League for the Material Elevation of the Industrious Classes — The Universal League for the Material Elevation of the Industrious Classes was a 19th Century English political movement and organization.It was founded on 14 December 1863 by Marquis Townshend who was one of the few aristocrats to support the… … Wikipedia
Living in the Material World — Infobox Album | Name = Living in the Material World Type = Album Artist = George Harrison Released = 22 June 1973 Recorded = October 1972 January 1973, except the backing track for Try Some Buy Some : February 1971 Genre = Rock Length = 43:55… … Wikipedia
Living in the Material World — Ne doit pas être confondu avec George Harrison: Living in the Material World. Living in the Material World Album par George Harrison Sortie 30 mai 1973 … Wikipédia en Français
Living In The Material World — Album par George Harrison Sortie 30 mai 1973 Enregistrement octobre 1972, janvier 1973 Studios Apple Durée 44:24 50:44 avec bonus … Wikipédia en Français
Living in the material world — Album par George Harrison Sortie 30 mai 1973 Enregistrement octobre 1972, janvier 1973 Studios Apple Durée 44:24 50:44 avec bonus … Wikipédia en Français
Spirits in the Material World — Infobox Single Name = Spirits in the Material World Artist = The Police from Album = Ghost in the Machine Released = 1981 Format = vinyl record (7 ) Recorded = 1981 Genre = New Wave Length = 2:58 Label = A M AMS 8194 Writer = Sting Producer =… … Wikipedia
Material Issue — Background information Origin Chicago Genres Power pop … Wikipedia
Material conditional — The material conditional, also known as material implication, is a binary truth function, such that the compound sentence p→q (typically read if p then q or p implies q ) is logically equivalent to the negative compound: not (p and not q). A… … Wikipedia
The Beatles bootleg recordings — are performances by The Beatles that have attained some level of public circulation without being available as a legal release. The term most often refers to audio recordings, but also includes video performances. From the earliest Beatles… … Wikipedia
The Urantia Book — Cover of the … Wikipedia