-
41 type
I noun(a kind, sort; variety: What type of house would you prefer to live in?; They are marketing a new type of washing powder.) typeII 1. noun1) ((a particular variety of) metal blocks with letters, numbers etc used in printing: Can we have the headline printed in a different type?) skrifttype2) (printed letters, words etc: I can't read the type - it's too small.) skrift2. verb(to write (something) using a typewriter: Can you type?; I'm typing a letter.) skrive på maskin, taste inn- typing- typewriting
- typist
- typewriterskrift--------slagIsubst. \/taɪp\/1) type, art, slag, sort2) -type, -lignende3) (typisk) representant, (ur)type4) ( hverdagslig) individ, type, fyr5) symbol, sinnbilde6) ( typografi) type, skrift(type), stil7) ( typografi) trykk8) ( typografi) satsdesignation of type typebetegnelseextra bold type ( typografi) fet skriftin large type ( typografi) med store typer, med stor skriftmovable types ( typografi) løse typerrun true to type være typeektesize of type ( typografi) skriftgradIIverb \/taɪp\/1) skrive på maskin2) være et typisk eksempel på, eksemplifisere3) symbolisere4) ( medisin) typebestemme5) forklaring: stadig gi skuespiller samme type rollertype out skrive ut (på maskin e.l.)type up renskrive (på maskin e.l.) -
42 variety
plural - varieties; noun1) (the quality of being of many different kinds or of being varied: There's a great deal of variety in this job.) forskjellighet; avveksling, variasjon2) (a mixed collection or range: The children got a variety of toys on their birthdays.) mangfold3) (a sort or kind: They grow fourteen different varieties of rose.) slag, type, art, sort4) (a type of mixed theatrical entertainment including dances, songs, short sketches etc: I much prefer operas to variety; ( also adjective) a variety show.) revy, varietéart--------avart--------avveksling--------rase--------slag--------sortsubst. \/vəˈraɪətɪ\/1) variasjon, avveksling, forandring, ulikhet2) mangfold(ighet)det var delte meninger\/ulike oppfatninger3) (botanikk, mineralogi e.l.) avart, varietet, variant4) ( zoologi) underart5) sort, slag, form, type6) ( handel) (as)sortiment, (stort) utvalg7) ( også variety entertainment) varietéunderholding, revyunderholdningvariety is the spice of life forandring fryder -
43 work
wə:k 1. noun1) (effort made in order to achieve or make something: He has done a lot of work on this project) arbeid2) (employment: I cannot find work in this town.) arbeid, jobb3) (a task or tasks; the thing that one is working on: Please clear your work off the table.) arbeid4) (a painting, book, piece of music etc: the works of Van Gogh / Shakespeare/Mozart; This work was composed in 1816.) verk5) (the product or result of a person's labours: His work has shown a great improvement lately.) arbeid, verk6) (one's place of employment: He left (his) work at 5.30 p.m.; I don't think I'll go to work tomorrow.) arbeidsplass, jobb2. verb1) (to (cause to) make efforts in order to achieve or make something: She works at the factory three days a week; He works his employees very hard; I've been working on/at a new project.) arbeide, jobbe; drive, la arbeide2) (to be employed: Are you working just now?) ha arbeid/jobb3) (to (cause to) operate (in the correct way): He has no idea how that machine works / how to work that machine; That machine doesn't/won't work, but this one's working.) virke, fungere4) (to be practicable and/or successful: If my scheme works, we'll be rich!) virke, holde stikk, lykkes5) (to make (one's way) slowly and carefully with effort or difficulty: She worked her way up the rock face.) arbeide seg møysommelig framover/oppover6) (to get into, or put into, a stated condition or position, slowly and gradually: The wheel worked loose.) løsne, skru seg løs7) (to make by craftsmanship: The ornaments had been worked in gold.) forme, bearbeide•- - work- workable
- worker
- works 3. noun plural1) (the mechanism (of a watch, clock etc): The works are all rusted.) (ur)verk2) (deeds, actions etc: She's devoted her life to good works.) gode gjerninger, veldedighet•- work-box
- workbook
- workforce
- working class
- working day
- work-day
- working hours
- working-party
- work-party
- working week
- workman
- workmanlike
- workmanship
- workmate
- workout
- workshop
- at work
- get/set to work
- go to work on
- have one's work cut out
- in working order
- out of work
- work of art
- work off
- work out
- work up
- work up to
- work wondersarbeid--------arbeide--------arbeidsplass--------virkeIsubst. \/wɜːk\/1) arbeid, jobb2) virke, gjerning3) innsats4) gjøremål, oppgave5) verk, arbeid, produktat work på arbeid, på jobb i aktivitet, i virksomhet, i arbeidbe thrown out of work bli gjort arbeidsløsdo the work of fungere somfall\/go to work skride til verketgive someone the works fortelle noen hele historien gi noen en overhaling drepe noengo about one's work skjøtte sitt arbeidhave one's work cut out ha sin fulle hyre medintellectual work åndsarbeidin work i arbeidmake light work of winning vinne med letthetmake short\/quick work of gjøre kort prosess med, gjøre raskt unna, bli fort ferdig medmake work for gi arbeid tilmany hands make light work jo flere, desto bedreoff work ikke i arbeid, friout of work uten arbeid, arbeidsløsput\/set somebody to work sette noen i arbeidquick work fort gjortset\/go about one's work sette i gang med arbeidet, skride til verketset at work sette i arbeid, sette i gangset\/get to work (at\/on something) sette i gang med noe \/ med å gjøre noeshirk work snike seg unna, sluntre unna, skulkeshoot the works sladre gi alt man har, gjøre sitt ytterstesit down to one's work konsentrere seg om arbeidet sittstop work (av)slutte arbeidet, legge ned arbeidetstrike work legge ned arbeidet, streiketake up work gå tilbake til arbeidetthrow out of work gjøre arbeidsløswarm work ( hverdagslig) hardt arbeidthe work of a moment et øyeblikks arbeida work of art et kunstverkworks gjerninger(slang, om narkotika) brukerutstyr ( militærvesen) (be)festningsverk verk, mekanismework of the intellect ( jus) åndsverkIIverb \/wɜːk\/1) ( om sysselsetting) arbeide, jobbe2) ( om deig eller leire) bearbeide, kna, elte3) ( om plan eller metode) virke, fungere, holde (om teori)4) påvirke, bearbeide, øve innflytelse på, godsnakke med5) ( om jord) dyrke6) ( om maskineri) gå, drive(s), funksjonere, virke, være i drift, være i funksjon7) ( om selger) reise i, ha (som salgsområde)8) ( om fisker) fiske i9) ( om gjær) arbeide, gjære, få til å gjære11) ( om kraftanstrengelse) arbeide (seg frem), trenge (seg frem)12) flytte, dytte, lirke, skyve14) ( om håndarbeide) lage, brodere, sy, strikke15) ( om mekanikk) betjene, passe, skjøtte, styre16) bevege (seg), røre (på), røre seg, gestikulere (om hender)• can you work your arm backwards?17) ( om ledelse) styre, holde styr på, kontrollere, få til å jobbe, få til å arbeide, drive18) ( om konsekvens) forårsake, utrette, anrette, volde, utføre, bevirke• time had worked\/wrought great changes• the war worked\/wrought great damages• how did you work it?• can you work the invention at this factory?22) ( om materiale) arbeide i, arbeide med, forme, utforme, foredle24) (amer.) lure, bedra, ta ved nesenwork against ( om motstand) motarbeide, motsettework at arbeide på, arbeide med, jobbe på, jobbe medstuderework away arbeide (ufortrødent) videre, jobbe i veiwork back (austr.) arbeide overtid, jobbe overtidwork for arbeide for, jobbe forwork in\/into arbeide seg inn i, trenge (seg) inn iflette inn, finne plass til( om materiale) arbeide i, arbeide med, jobbe i, jobbe medwork in with passe inn i, stemme medwork itself right komme i gjenge igjenwork late arbeide sentwork off slite(s) bort, gå bortarbeide av seg, bli kvitt, kvitte seg med, gå av seg( om gjeld) nedbetale, få nedfå unna(gjort), få gjort( om handel) få avsetning på, få solgt utgi for å være( om overtid) arbeide inn, opparbeide (seg)( typografi) trykke ferdigwork off one's anger\/rage on someone la sinnet sitt gå ut over noenwork on arbeide (ufortrødent) videre arbeide med, arbeide på, jobbe med, jobbe påbearbeide, påvirke, bite påvirke gjennomwork one's ass\/butt off ( slang) arbeide seg ihjelwork oneself free slite seg løswork oneself up hisse seg oppwork one's passage arbeide seg over (som mannskap på skip)work one's way through university arbeide ved siden av studienework one's will (up)on få viljen sin medwork out utarbeide, utforme, utvikle, arbeide frem, komme frem til(om plan, mål e.l.) virkeliggjøre, realisere, oppnå, gjennomføre, iverksette, sette ut i livet beregne, regne utløse, finne ut av, tydehun er en ekspert i å tyde de kodete meldingene gå opp, stemme, la seg regne ut( om ressurs e.l.) tømme, utpinefalle ut, ordne seg, lykkes, utvikle seg( sport og spill e.l.) trene, øve trenge seg frem, arbeide seg frem, arbeide seg utwork out at\/to beløpe seg til, komme opp i, komme på• the total works out at\/to £10work out of jobbe fra, ha som basework over gjennomgå, bearbeide, revidere, gjennomarbeideovertale, få over på sin side ( slang) ta under behandling, bearbeide, gi en overhalingwork round slå om, gå overwork someone out bli klok på noenwork something out ordne opp i noe, finne ut av noe, finne på noework through arbeide seg gjennombore gjennom, grave (seg) gjennomwork to holde seg til, følgework to rule ( om arbeidskonflikt) gå saktework towards arbeide for, arbeide motwork up øke, drive opp, forsterkebygge opp, etablere, opparbeide (seg)omarbeidebearbeide, kna, elte, foredle (om råmateriale) røre sammen, røre tilvekke, skape, fremkalle( om følelser) egge (opp), hisse (opp), anspore, drive ( musikk) arbeide seg opp mot(sjøfart, om straff) sette i hardt arbeid, holde i hardt arbeidwork up into omarbeide, gjøre om til, (videre)utvikle til, forvandle tilwork up to stige til, nærme seg, dra seg motworked up eller wrought up opphisset, opprørt, oppjaget, opprevet -
44 academy
ə'kædəmi 1. plural - academies; noun1) (a higher school for special study: Academy of Music.) høyskole2) (a society to encourage science, art etc: The Royal Academy.) akademi3) (a type of senior school.) privat videregående skole•- academic2. noun(a university or college teacher.) universitets-/høyskolelærer- academicallyakademisubst. \/əˈkædəmɪ\/1) akademi, høyere undervisningsanstalt, høyskole2) lærd litterært selskap, lærd kunstnerisk selskap, akademiAcademy award ( filmpris) Oscar (det amerikanske filmakademiets utmerkelse)academy of music musikkhøyskole, musikkonservatoriumriding academy rideskole -
45 ARCA
forkortelse for Associate of the Royal College of Art -
46 archery
noun (the art or sport of shooting with a bow.) bueskytingsubst. \/ˈɑːtʃərɪ\/1) bueskyting2) bueskytterkorps3) bueskytterutstyr -
47 architecture
-
48 arithmetic
ə'riƟmətik(the art of counting by numbers.) regning, aritmetikkIsubst. \/əˈrɪθmətɪk\/aritmetikk, regningIIadj. \/ˌærɪθˈmetɪk\/ eller arithmeticalaritmetisk, regne- -
49 baking
-
50 ballet
'bælei, ]( American) bæ'lei1) (a theatrical performance of dancing with set steps and mime, often telling a story: Swan Lake is my favourite ballet.) ballett; ballett-2) (the art of dancing in this way: She is taking lessons in ballet; ( also adjective) a ballet class.) ballett•subst. \/ˈbæleɪ\/, amer. også: \/bæˈleɪ\/ballett -
51 bequeath
bi'kwi:ð(to leave (personal belongings) by will: She bequeathed her art collection to the town.) testamentere- bequesttestamentereverb \/bɪˈkwiːħ\/, \/bɪˈkwiːθ\/1) testamentere2) etterlate3) la gå i arv -
52 biogenesis
subst. \/ˌbaɪə(ʊ)ˈdʒenəsɪs\/ ( biologi)1) biogenesis, livets opprinnelse2) forklaring: teorien om livets opprinnelse, hypotesen at en art oppstår med utspring i en annen -
53 black
blæk 1. adjective1) (of the colour in which these words are printed: black paint.) svart2) (without light: a black night; The night was black and starless.) svart; belgmørk3) (dirty: Your hands are black!; black hands from lifting coal.) svart, svertet4) (without milk: black coffee.) svart (kaffe)5) (evil: black magic.) svart magi, svartekunst6) ((often offensive: currently acceptable in the United States, South Africa etc) Negro, of African, West Indian descent.) neger-, svart (person)7) ((especially South Africa) coloured; of mixed descent (increasingly used by people of mixed descent to refer to themselves).) farget (person)2. noun1) (the colour in which these words are printed: Black and white are opposites.) svart; sverte2) (something (eg paint) black in colour: I've used up all the black.) svart(farge), det svarte3) ((often with capital: often offensive: currently acceptable in the United states, South Africa etc) a Negro; a person of African, West Indian etc descent.) neger, en svart (person)3. verb(to make black.) farge svart, sverte- blacken
- black art/magic
- blackbird
- blackboard
- black box
- the Black Death
- black eye
- blackhead
- blacklist 4. verb(to put (a person etc) on such a list.) svarteliste, sette på svarteliste5. noun(the act of blackmailing: money got by blackmail.) pengeutpressing- Black Maria
- black market
- black marketeer
- blackout
- black sheep
- blacksmith
- black and blue
- black out
- in black and whiteneger--------skammelig--------sort--------svart--------sverteIsubst. \/blæk\/1) svart, svart farge2) sverte, sotflekk, sotflak3) sørgedrakt, svart, svarte klær4) mørke, bekmørke, svart natt5) streikebryter6) ( sjakk e.l.) svart7) ( britisk) forklaring: en type solbærdrikk eller solbærblandevannput up a black ( gammeldags slang) gjøre en tabbeIIverb \/blæk\/sverte, farge mørkt, farge svart, svartpolereblack somebody's eye gi noen et blått øye( medisin) få kortvarig hukommelsestap, få jernteppe (om tekst e. l.) stryke over, stryke ut, fjerne mørklegge, blende, bli mørkelagtIIIadj. \/blæk\/1) ( farge) svart, mørk2) svart, farget3) aboriginal4) ( overført) dyster, mørk, svart, tragiskbe not as black as one is painted være bedre enn sitt rykteblack and blue gul og blåblack as ink svart som blekk, svart som kull, bekmørkblack coffee svart kaffe, kaffe uten fløte\/melkblack comedy svart komedieblack grapes blå druerblack humour svart humorblack lie svart\/ondskapsfull løgna black look et mørkt blikkblack prospects dystre fremtidsutsikterblack stump se ➢ stump, 2declare black eller declare as black svarteliste, erklære blokkerteverything went black alt ble mørkt ( overført) det svartnet for meg\/ham\/henne, jeg\/han\/hun besvimtebe in a black mood være trist (til sinns)in black and white svart på hvitt, skriftligde hadde det svart på hvitt \/ de hadde det skriftligi svart og hvittthings look black ( overført) det ser mørkt ut -
54 black magic
subst. eller black artsvart magi, svartekunst -
55 blackthorn
subst. \/ˈblækθɔːn\/1) ( plantearten Crataegus calpodendron)forklaring: art i slekten hagtorn, Crataegus2) ( plantearten Prunus spinosa) slåpetorn -
56 bronze
bronznoun, adjective1) ((of) an alloy of copper and tin: The medal is (made of) bronze.) bronse2) ((of) its reddish brown colour.) bronse(farge)3) ((a work of art) made of bronze: an exhibition of bronzes.) bronsefigur•- bronzed- bronze medalbronseIsubst. \/brɒnz\/1) ( metallurgi) bronse2) bronsefarge3) bronsefigur, bronsestatue4) bronsemedaljethe Bronze Age bronsealderenIIverb \/brɒnz\/1) legge bronse på, bronsere2) gjøre brun, bli brun, brunes, bli\/gjøre solbrunbronzed brun, bronsebrun, solbrunIIIadj. \/brɒnz\/1) bronse-2) bronsefarget -
57 building
1) (the art or business of putting up (houses etc) ( also adjective): a building contractor.) (hus)bygging2) (anything built: The new supermarket is a very ugly building.) bygningbyggverk--------bygningsubst. \/ˈbɪldɪŋ\/1) bygning, hus2) byggevirksomhet -
58 calligraphy
kə'liɡrəfi((the art of) beautiful, decorative handwriting.) kalligrafi; skjønnskriftsubst. \/kəˈlɪɡrəfɪ\/kalligrafi, skjønnskrift -
59 ceramic
-
60 ceramics
noun singular (the art of pottery.) keramikkkeramikksubst. \/səˈræmɪks\/, \/kəˈræmɪks\/1) ( tar verb i entall) keramikk(håndverk)2) ( tar verb i flertall) keramikk, leirgods
См. также в других словарях:
Art history — is the academic study of objects of art in their historical development and stylistic contexts, i.e. genre, design, format, and look. [ [http://wordnet.princeton.edu/perl/webwn?s=art%20history Art History] . WordNet Search 3.0, princeton.edu]… … Wikipedia
Art Contemporain — Cet article fait partie de la série Art contemporain Artistes … Wikipédia en Français
Art Contemporain Africain — L’Art contemporain africain est très dynamique. Il s inspire aussi bien des traditions du continent que, et c est de plus en plus le cas, des réalités urbaines contemporaines d une Afrique en mutation, qui se cherche encore une identité. Les… … Wikipédia en Français
Art Médiéval — Les mosaïques des églises monumentales ont été le couronnement de l art byzantin. Une des mosaïques les plus célèbres subsistant est dans l Église de la Sainte Sagesse dans l ancienne Constantinople l image du Christ sur les murs de la galerie… … Wikipédia en Français
Art Sacré Médiéval — Art médiéval Les mosaïques des églises monumentales ont été le couronnement de l art byzantin. Une des mosaïques les plus célèbres subsistant est dans l Église de la Sainte Sagesse dans l ancienne Constantinople l image du Christ sur les murs de… … Wikipédia en Français
Art athée — Art contemporain Cet article fait partie de la série Art contemporain Artistes … Wikipédia en Français
Art medieval — Art médiéval Les mosaïques des églises monumentales ont été le couronnement de l art byzantin. Une des mosaïques les plus célèbres subsistant est dans l Église de la Sainte Sagesse dans l ancienne Constantinople l image du Christ sur les murs de… … Wikipédia en Français
Art sacre medieval — Art médiéval Les mosaïques des églises monumentales ont été le couronnement de l art byzantin. Une des mosaïques les plus célèbres subsistant est dans l Église de la Sainte Sagesse dans l ancienne Constantinople l image du Christ sur les murs de… … Wikipédia en Français
Art sacré médiéval — Art médiéval Les mosaïques des églises monumentales ont été le couronnement de l art byzantin. Une des mosaïques les plus célèbres subsistant est dans l Église de la Sainte Sagesse dans l ancienne Constantinople l image du Christ sur les murs de… … Wikipédia en Français
art — [ ar ] n. m. • Xe, d ab. « science, savoir », puis « moyen, méthode »; lat. ars, artis; souv. fém. jusqu au XVIe I ♦ Ensemble de moyens, de procédés réglés qui tendent à une fin. 1 ♦ (1160) Vx Moyen d obtenir un résultat (par l effet d aptitudes… … Encyclopédie Universelle
Art theft — is the theft of art. This is usually done for the purpose of resale or ransom; occasionally thieves are also commissioned by dedicated private collectors. Stolen art is also often used between criminals in an underworld banking system as… … Wikipedia