-
81 corundum
subst. \/kəˈrʌndəm\/( mineralogi) korund (et aluminiumoksid) -
82 cradle
'kreidl 1. noun1) (a child's bed especially one in which it can be rocked.) vogge2) (a frame of similar shape, eg one under a ship that is being built or repaired.) beddingvogn, slippvogn2. verb(to hold or rock as if in a cradle: She cradled the child in her arms.) vogge; holde i sin hule håndIsubst. \/ˈkreɪdl\/1) ( også overført) vugge2) ( telekommunikasjon) gaffel, holder (til telefonrør)3) (landbruk, på ljå) meiebøyle4) ( medisin) sengekrone5) ( medisin) benskinne6) ( bygg) (henge)stillas, (bevegelig) plattform7) ( sjøfart) avløpningspute, beddingvogn8) ( gravørredskap) vuggestål9) ( mineralogi) sjeidetraucradle Catholic født katolikkfrom the cradle to the grave fra vuggen til gravenrob the cradle begå barnerov (gifte seg med noen som er mye yngre enn man selv)IIverb \/ˈkreɪdl\/1) legge i vuggen2) vugge3) ( overført) oppfostre4) forklaring: holde (en stein e.l.) i sin hule hånd5) ( med ljå) slå, meiecradle the telephone receiver legge på røret -
83 cryolite
subst. \/ˈkraɪəlaɪt\/( mineralogi) kryolitt -
84 dam
dæm 1. noun1) (a bank or wall of earth, concrete etc to keep back water: A new dam was being built at the mouth of the valley.) demning, dike2) (the water kept back.) dam, vann2. verb(to hold back by means of a dam: The river has been dammed up.) demme opp, sperre avdam--------demningIsubst. \/dæm\/1) (dyre)mor2) demning, dam(anlegg)3) ( mineralogi) avsperringsmur (ved brann e.l.)4) ( støping) terskelIIverb \/dæm\/1) demme opp, sperre av2) stemme• dam up one's feelings\/tears -
85 damp
dæmp 1. adjective(slightly wet: This towel is still damp.) fuktig, klam2. noun(slight wetness, especially in the air: The walls were brown with (the) damp.) fuktighet- dampen- damper
- dampness
- damp downfuktig--------klam--------væteIsubst. \/dæmp\/1) fukt(ighet), væte2) (periode med) fuktig vær3) gruvegasscast\/strike a damp over\/upon ( overført) dempe, legge en demper påIIverb \/dæmp\/1) fukte, væte2) bli fuktig, bli klam3) ( overført) dempe, legge en demper på, hindre, redusere, stenge4) ( om vasketøy) dynke og legge sammen5) (om lyd, vibrasjoner, akustikk e.l.) dempe6) ( mineralogi) kvele (med gruvegass)dempe, kvele, stengedamp off råtne vekk (av fukt)damp somebody's spirits ta motet fra noenIIIadj. \/dæmp\/1) fuktig, klam, rå2) ( gammeldags) nedslått, trist (til mote) -
86 day
dei 1. noun1) (the period from sunrise to sunset: She worked all day; The days are warm but the nights are cold.) dag2) (a part of this period eg that part spent at work: How long is your working day?; The school day ends at 3 o'clock; I see him every day.) arbeidsdag, skoledag3) (the period of twenty-four hours from one midnight to the next: How many days are in the month of September?) døgn4) ((often in plural) the period of, or of the greatest activity, influence, strength etc of (something or someone): in my grandfather's day; in the days of steam-power.) dager, tid; epoke•- daybreak- day-dream 2. verbShe often day-dreams.) dagdrømme, fantasere- daylight- day school
- daytime
- call it a day
- day by day
- day in
- day out
- make someone's day
- one day
- some day
- the other daydagsubst. \/deɪ\/1) dag, datohele dagen \/ dagen lang• what day of the month is it (today)?• what day (of the week) is it?2) ( også day and night) døgn3) (ofte flertall: days) tid, tidsalder, periode, glansperiode4) dagsreise5) vær• what sort of day is it?6) konkurranse, slag, seier7) ( bygg) fag (del av et vindu)8) ( mineralogi) dag(brudd)against a rainy day for\/til dårligere tiderall in a\/the day's work ( hverdagslig) noe som hører til, noe en er vant tilany day ( hverdagslig) når som helst, snartat break of day ved daggry, i grålysningenat the end of the day ( overført) når alt kommer til alt, når det kommer til stykketat the last day ( religion) på den ytterste dagat the present day på det nåværende tidspunkt, i vår tidat this time of day se ➢ time, 1before day før dagens frembrudd, før dagen gryrby day eller in the day om dagencall it a day ( hverdagslig) være nok, ta kvelden• let's\/we'll call it a daybe come day, go day ta lett på saker og tingday after day dag etter dag, dag ut og dag inn a\/theday after the fair for sent, post festumthe day after tomorrow i overmorgenthe day before yesterday i forgårsday by day eller by the day dag for dag, dagligday in, day out eller day in and day out dag ut og dag inna day of rejoicing en gledesdag, en gledens dagthe day of wrath vredens dagday one begynnelse, første stunddays (som adv., spesielt amer.) på dagtidday's work et dagsverkearly closing day dag hvor man har ettermiddagsstengt, dag hvor man stenger tidliga fair day's wage for a fair day's work hederlig lønn for hederlig arbeidfall on evil days komme ut for fattigdom og nødfor days on end i dagevis, flere dager i strekk, flere dager på radforever and a day ( hverdagslig) i det uendelige, til kjedsommelighetfrom day to day fra dag til dag, dag for daggive someone the time of day se ➢ time, 1have one's days stå på høyden, være i sine glansdagerhe who fights and runs away lives to fight another day mannen som flykter, kan atter kjempeif somebody is a day så sikkert som bare detin all my born days i hele mitt livin somebody's day(s) på noens tid, under noens glansdagerin the early days of something i tidlige tider av noein the good old days i gode, gamle dagerin this day and age i våre dager, i vår tidjust one of those days en skikkelig ulykkesdag• it's just one of those days!live from day to day leve for dagen, ta en dag om gangenmake someone's day være dagens høydepunkt for noen ( hverdagslig) ødelegge dagen for noen• go ahead, make my day!bare gjør det, dagen var allikevel ødelagt!name the day ( vanligvis om bryllup) bestemme dagof the day dagens• what's your soup of the day?one (fine) day en (vakker) dag (i fortiden eller fremtiden)one of these (fine) days en dag, en vakker dagone of those days en slik dag da alt går galton ordinary days eller on ordinary occasions til hverdagspass the time of day (with) se ➢ time, 1pay by the day betale per dag, betale fra dag til dagsave the day redde situasjonensee its best days se sine beste dagersee the day when være med på den tiden nårseize the day gripe dagensome day en dag, en gang (i fremtiden), en vakker dagthat'll be the day! jeg synes jeg ser det!, det vil jeg se først! det ser jeg frem til!, det blir skjønt!the other day her om dagenthese days nå for tidenthis day fortnight (om) fjorten dager i dagthis day week (om) åtte dager i dagthose were the days! det var (andre) tider (det)!, det var den gang!to a day (akkurat) på dagento the day på dagento this day hittil, helt til i dagwithout day på ubestemt tid -
87 dendrite
subst. \/ˈdendraɪt\/(anatomi, mineralogi) dendritt -
88 diamond
1) (a very hard, colourless precious stone: Her brooch had three diamonds in it; ( also adjective) a diamond ring.) diamant2) (a piece of diamond (often artificial) used as a tip on eg a record-player stylus.) diamantstift/-bor3) (a kind of four-sided figure or shape; ♦: There was a pattern of red and yellow diamonds on the floor.) rute(mønster)4) (one of the playing-cards of the suit diamonds, which have red symbols of this shape on them.) ruterkort•- diamondsdiamantIsubst. \/ˈdaɪəmənd\/1) ( mineralogi) diamant2) diamantverktøy (verktøy med liten diamant til å skjære glass)3) rombe, rombeformet gjenstand4) (kortspill, også diamonds) ruterkort, ruter5) ( typografi) diamant, 4 punkts skrift6) (softball, baseball) bane, indre spillebane, diamondcut diamond slipt diamantdiamond cut diamond hauk over hauk, hardt mot hardtdiamond in the rough (amer.) uslipt diamant ( overført) udannet og barsk, men godhjertet person, uslipt diamanta diamond rule en gyllen regelrough diamond uslipt diamant ( overført) udannet og barsk, men godhjertet person, uslipt diamantIIadj. \/ˈdaɪəmənd\/1) diamant-2) diamantaktig, diamantformet, diamantlignende -
89 diorite
subst. \/ˈdaɪəraɪt\/( mineralogi) dioritt -
90 dolerite
subst. \/ˈdɒləraɪt\/( mineralogi) doleritt -
91 electrum
subst. \/ɪˈlektrəm\/( mineralogi) elektrum (naturlig legering av gull og sølv) -
92 epidote
subst. \/ˈepɪdəʊt\/( mineralogi) epidot -
93 feldspar
subst. \/ˈfeldspɑː\/ eller felspar( mineralogi) feltspat -
94 flake
fleik 1. noun(a very small piece: a snowflake.) flak, (snø)fnugg, spon2. verb((usually with off) to come off in flakes: The paint is flaking.) flasse av- flaky- flake out
- flaked outflak--------fnuggIsubst. \/fleɪk\/1) flak, spon2) fnugg, fille3) flis, skive, lag, flak, blad4) ( botanikk) nellik (med stripet kronblad)5) ( slang) gærning, tulling6) ( mineralogi) fin sprekk i diamant, fin sprekk i stålflakes flak, fnuggslice into flakes skjære i skiverIIsubst. \/fleɪk\/1) hylle, stativ2) (fiske) hjell (til å tørke fisk på)3) ( sjøfart) båtsmannsstolIIIverb \/fleɪk\/1) flasse, flake seg, danne flak, danne spon2) dele opp i skiver3) dekke med flak, legge seg som snøfnugg4) (amer. slang) forklaring: plante fellende bevismateriale på eller ved mistenkt for å sikre fengslingskjennelseflake away eller flake off flasse av, lage flak av, gå av i flak, skalle avflake down a rope ( sjøfart) kveile opp en endeflake out ( hverdagslig) duppe av, slukne svime av, miste bevisstheten -
95 fleck
flek(a spot: a fleck of dust.) flekk, plett, fnugg- fleckedIsubst. \/flek\/1) (liten) flekk, plett, prikk2) fnugg, kornIIverb \/flek\/1) flekke, plette, sette flekker på, sette prikker på, spette2) ( mineralogi) flakne, (plutselig) falle av i flakflecked with spettet meddet er lett skydekke \/ lettskyet vær i dag -
96 flotation
stiftelsesubst. \/flə(ʊ)ˈteɪʃ(ə)n\/ eller floatation1) det å flyte2) ( om foretak e.l.) dannelse, stiftelse, aksjeemisjon3) ( om lån) finansiering4) flyteevne, oppdrift5) ( mineralogi) flotasjoncentre of flotation se ➢ centre, 1 -
97 fluorite
subst. \/ˈflʊəraɪt\/, \/ˈflɔːraɪt\/( mineralogi) flusspat -
98 footway
subst. \/ˈfʊtweɪ\/1) gangsti2) fortau3) ( mineralogi) forklaring: sjakt der ned- og oppstigning skjer ved bruk av trinn eller stiger -
99 gabbro
subst. (flertall: gabbros) \/ˈɡæbrəʊ\/( mineralogi) gabbro -
100 galena
subst. \/ɡəˈliːnə\/( mineralogi) blyglans
См. также в других словарях:
mineralogi — mi|ne|ra|lo|gi sb., en, er, erne (læren om mineraler) … Dansk ordbog
mineralogi — s ( n) läran om mineral … Clue 9 Svensk Ordbok
mineralog — MINERALÓG, mineralogi, s.m. specialist în mineralogie. – Din rus. mineralog, germ. Mineralog. Trimis de RACAI, 30.09.2003. Sursa: DEX 98 MINERALÓG s. (înv.) mineralist, mineralogist. (Un mineralog reputat.) Trimis de siveco, 05.08.2004. Sursa:… … Dicționar Român
Берцелиус Йенс Якоб — Берцелиус (Berzelius) Йенс Якоб (20.8.1779, Веверсунда, ‒ 7.8.1848, Стокгольм), шведский химик и минералог. В 1802 получил степень доктора медицины в Упсальском университете, профессор университета в Стокгольме (1807), а с 1810 по 1832 ‒ Медико… … Большая советская энциклопедия
Берцелиус — (Berzelius) Йенс Якоб (20.8.1779, Веверсунда, 7.8.1848, Стокгольм), шведский химик и минералог. В 1802 получил степень доктора медицины в Упсальском университете, профессор университета в Стокгольме (1807), а с 1810 по 1832 Медико… … Большая советская энциклопедия
Шведская литература и наука — Историю литературы принято подразделять на 8 эпох: 1) эпоху язычества, 2) эпоху католицизма, 3) эпоху реформации, 4) эпоху великодержавия, 5) эпоху свободы, 6) эпоху Густава, 7) эпоху нового государственного строя и 8) новейшую эпоху. Первая… … Энциклопедический словарь Ф.А. Брокгауза и И.А. Ефрона
Giovanni Antonio Scopoli — Conte Giovanni Antonio Scopoli, auch Johann Anton Scopoli (* 13. Juni 1723 in Cavalese; † 8. Mai 1788 in Pavia) war ein österreichischer Arzt und Naturforscher. Sein offizielles Autorenkürzel l … Deutsch Wikipedia
Giovanni Scopoli — Giovanni Antonio Scopoli Conte Giovanni Antonio Scopoli, auch Johann Anton Scopoli (* 13. Juni 1723 in Cavalese; † 8. Mai 1788 in Pavia) war ein österreichischer Arzt und Naturforscher. Sein offizielles botanisches A … Deutsch Wikipedia
Johann Anton Scopoli — Giovanni Antonio Scopoli Conte Giovanni Antonio Scopoli, auch Johann Anton Scopoli (* 13. Juni 1723 in Cavalese; † 8. Mai 1788 in Pavia) war ein österreichischer Arzt und Naturforscher. Sein offizielles botanisches A … Deutsch Wikipedia
Scopoli — Giovanni Antonio Scopoli Conte Giovanni Antonio Scopoli, auch Johann Anton Scopoli (* 13. Juni 1723 in Cavalese; † 8. Mai 1788 in Pavia) war ein österreichischer Arzt und Naturforscher. Sein offizielles botanisches … Deutsch Wikipedia
Vladimir Ivanovich Vernadsky — Briefmarkenausgabe zum 100. Geburtstag W. I. Wernadskis (Sowjetunion 1963) Wladimir Iwanowitsch Wernadski (ukrainisch Володимир Іванович Вернадський / russisch Владимир Иванович Вернадский; * 28. Februarjul./ 12. März … Deutsch Wikipedia