-
41 pit
I 1. pit noun1) (a large hole in the ground: The campers dug a pit for their rubbish.) grop, sjakt, grav2) (a place from which minerals are dug, especially a coal-mine: a chalk-pit; He works at/down the pit.) (gruve)sjakt3) (a place beside a motor race track for repairing and refuelling racing cars: The leading car has gone into the pit(s).) grav2. verb((with against) to set (a person or thing) against another in a fight, competition etc: He was pitted against a much stronger man.) sette opp mot hverandre- pitfallII 1. pit noun(the hard stone of a peach, cherry etc.) kjerne, stein2. verb(to remove the stone from (a peach, cherry etc).) ta ut kjerner/steinerfelle--------grav--------grop--------gruveIsubst. \/pɪt\/1) grav, grop, hull, rustgruve (i metall)• clay pit2) fallgrop, fallgruve, grav3) sjakt, gruvesjakt, gruve, mine4) ( overført) fortvilelse, depresjon5) kopparr6) (britisk, teater, historisk) parterre, tilskuer i parterre7) orkestergrav8) ( bil) depot (på racerbane), smøregrav (på bilverksted)9) kampplass for dyrekamp10) ( avdeling av varebørs) børsbottomless pit bunnløst dypthe pit of the stomach mageregionenIIsubst. \/pɪt\/(amer., i frukt) kjerne, steinIIIverb \/pɪt\/1) sette opp, sette i konflikt\/konkurranse2) gjøre gropete, gjøre full av hull, gjøre hulletepit one person against another sette en person opp mot en annenpit one's brain against måle seg intellektuelt medpit oneself against eller pit one's strength against måle krefter medIVverb \/pɪt\/(amer., om frukt) ta ut steiner av, ta ut kjerner av -
42 put
putpresent participle - putting; verb1) (to place in a certain position or situation: He put the plate in the cupboard; Did you put any sugar in my coffee?; He put his arm round her; I'm putting a new lock on the door; You're putting too much strain on that rope; When did the Russians first put a man into space?; You've put me in a bad temper; Can you put (=translate) this sentence into French?) sette, legge, ha i, putte, uttrykke2) (to submit or present (a proposal, question etc): I put several questions to him; She put her ideas before the committee.) stille, sette fram, framstille3) (to express in words: He put his refusal very politely; Children sometimes have such a funny way of putting things!) uttrykke4) (to write down: I'm trying to write a letter to her, but I don't know what to put.) skrive5) (to sail in a particular direction: We put out to sea; The ship put into harbour for repairs.) sette ut; stikke til sjøs; løpe i havn•- put-on- a put-up job
- put about
- put across/over
- put aside
- put away
- put back
- put by
- put down
- put down for
- put one's feet up
- put forth
- put in
- put in for
- put off
- put on
- put out
- put through
- put together
- put up
- put up to
- put up withlegge--------putteIsubst. \/pʌt\/1) ( sport) støt, kast2) ( børs) opsjon til å selgeput of the weight kulestøtIIsubst. \/pʌt\/( golf) putt, puttingIII1) ( også overført) legge, sette, stille, anbringe, plassere• where shall I put it?2) overlate3) helle, skjenke, tømme, ha, ta4) (om skrift, tale) uttrykke, si, spørre, skrive, oversette• put your name here, please5) ( økonomi) satse, sette, plassere6) føre, lede, sette7) verdsette, beregne, vurdere• he put the value at...han beregnet verdien til...8) ( sport) kaste, støte, putte, slå9) ( sjøfart) legge ut, styre, seilehard put (to) ha vanskeligheter med (å)( sjøfart) vende, gå bautput across formidle, meddelehan har mye på hjertet, men klarer ikke å formidle detfå noen til å tro, ro i land (en løgn)put across a fast one (on somebody) føre (noen) bak lysetput away legge på plass, rydde unna legge til side, spare ( om mat) sette til livs ( om dyr) avvlive ( hverdagslig) bure inne, sperre inneput back legge tilbake (på plass) utsette, forsinke, forhale ( om klokke e.l.) stille tilbake ( sjøfart) gå tilbakeput down legge vekk (overført, hverdagslig) ydmyke, gjøre nedtrykt, klandre, kritisere, kue ( fra kjøretøy) sette av, slippe av ( om barn) legge ned (til å sove) skrive (ned), føre oppta opp (musikk) betale (innskudd, depositum)slå ned på, få slutt påput down as betrakte som, anse forput down on ( om penger) føre opp på, skrive påput down to begrunne med, skylde påput forth oppby, utvise, legge for dagen( om planter) sette skudd ( sjøfart) legge utput forward (om plan, hypotese, teori) legge frem, fremsette ( om klokke) stille frem foreslå, nominereput in legge inn, sette inn, installere avbryte ansette, hente inn (på oppdrag) ( jus) fremsette, legge inn (en klage) (om søknad, tilbud) legge frem, legge inn( overført) legge inn, legge ned, investereput inside ( slang) bure inne, sperre inneput into plassere i, sette i, investere i( overført) investere i, legge (ned) iput it\/oneself about (britisk, hverdagslig) by seg frem, være lett på trådenput it across somebody gi noen en omgang julingput it there! ( hverdagslig) gi meg hånden på det!put off utsette, avlyse få (noen) fra (noe), avlede fra• once she's made up her mind about something, nothing will put her offnår hun først har bestemt seg for å gjøre noe, lar hun seg ikke stoppeskremme, avskrekke (noen), støte fra segdistrahere, forvirre ( sjøfart) legge utput on ta på seg, kle på seg sette i gang, slå på, tenne anlegge (en mine), late somdrive ap med ( om forestilling e.l.) sette opp ( om priser) legge på, øke ( om vekt) legge på seg, gå opp ( spill) sette penger påput one over\/on somebody lure noenput oneself forward gjøre seg bemerket, fremheve seg selvput oneself out anstrenge segput oneself to skaffe seg, pådra segput one's hands together klappe (for), gi applausput one's hands up overgi segput on to ( telekommunikasjon) koble til, sette over tilput out sette frem legge ut, sende ut, presentere, utgi ( om arbeid) sette ut slukke (en brann) ( overført) slå ut, få til å slukne (sport, også overført) slå uthan var helt slått ut \/ ute av segprodusere, yte være til bry, lage vanskeligheter irritere, ergre, såre ( medisin) vri ut av ledd, vrikke sette bort (barn), utplassere ( sjøfart) legge ut (amer.) dra av sted, reiseput out for (amer.) by seg frem, være lett på trådenput over formidle, overbevisehan har mye på hjertet, men klarer ikke å formidle detput right rette opp, gjøre i stand korrigere, gjøre godt igjenput somebody down for føre opp noen på (en liste) ( om bidrag til noe) føre opp noen medput somebody through it eller put somebody through the hoop sette noen til å gjøre noeput somebody under slå noen utput something on somebody gi noen skylden for noeput through ( telefon) sette over gjennomføreput to death drepe, ta livet av, henretteput together legge sammenput up sette opp, henge opputvise (styrke), prestere nominere, foreslå (som kandidat), stille (som kandidat) (om skuespill, film) sette opp ( overført) stenge, legge nedput up at ta inn på (et hotell\/pensjonat)put up for foreslå til\/somput upon somebody ( hverdagslig) utnytte noenput up or shut up! ( hverdagslig) gjøre noe med det eller hold munn!put up to overtale tilput up with tåle, holde utwhen one is put to it når det virkelig gjelderIVverb \/pʌt\/( golf) putte -
43 rub
1. past tense, past participle - rubbed; verb(to move against the surface of something else, pressing at the same time: He rubbed his eyes; The horse rubbed its head against my shoulder; The back of the shoe is rubbing against my heel.) gni; skubbe; gnage2. noun(an act of rubbing: He gave the teapot a rub with a polishing cloth.) gniing, frottering- rub down- rub it in
- rub out
- rub shoulders with
- rub up
- rub up the wrong wayskrubbeIsubst. \/rʌb\/1) skrubb, skrubbing, frottering• give the silver a rub!hun frotterte\/tørket ham på ryggen2) hinder, hake, vanskelighet3) ujevnhet, hump, kul4) spydighet, finte, hipp5) noe ergerlig, noe irriterende• the rub is that...det ergerlige er at...6) (forkortelse for rubber) gummiget the rub fatte, skjønne, henge med• do you get the rub?the rub on\/of the green (britisk, hverdagslig) (plutselig) hindringIIverb \/rʌb\/1) gni, skrubbe, smøre utover2) frottere, massere3) viske ut, gni bort4) pusse, polere5) gnage, gnisse, skrape6) gjøre avtrykk fra noe (ved hjelp av skravering)rub along\/by\/on humpe og gå, gå på et vis• we manage to rub along somehow, although we're short of moneydet går på et vis, selv om vi mangler penger klare segrub along together komme overens, være på god fotrub at something gni på noe, stryke på noeetter rideturen striglet han hesten sin pusse, pusse nedgni, tørke, frotterevisitererub in smøre inninnprente, mase omrub it in mase om, gni inn, minne om noe pinlig• don't rub it in!trenger du å gni det inn? \/ må du drive og minne meg på det der!rub noses gni nese(ne mot hverandre)( vulgært) runkerub off (on) smitte over på, smitte av pårub on\/against something skrape mot noerub one's hands gni seg i hendene ( overført) godte segrub (something) out viske bort (noe), stryke ut (noe), fjerne (noe)rub salt into someone's wounds strø salt i sårene til noenrub shoulders\/elbows with gå arm i arm med, omgås ha kontakt med, ha omgang medrub somebody out (amer., slang) kverke noen, myrde noen, gjøre av med noenrub somebody (up) the right\/wrong way stryke noen etter\/mot hårene, føye\/irritere noenrub someone's nose in it\/in the dirt gni det inn, trø noen ned i dritten, minne noen på deres feil\/tabber, tråkke på noenrub through greie segrub to a powder pulverisererub up pusse, polere friske opp• I'm going to St. Tropez this summer, so I have to rub up my Frenchjeg skal til St. Tropez i sommer, så jeg må friske opp fransken minblande sammen ( vulgært) kåte opp, runkerub up against komme borti noen egle seg innpå noen -
44 run
1. present participle - running; verb1) ((of a person or animal) to move quickly, faster than walking: He ran down the road.) løpe2) (to move smoothly: Trains run on rails.) gli (over), gå3) ((of water etc) to flow: Rivers run to the sea; The tap is running.) renne, strømme4) ((of a machine etc) to work or operate: The engine is running; He ran the motor to see if it was working.) være i gang, gå5) (to organize or manage: He runs the business very efficiently.) drive, lede, styre6) (to race: Is your horse running this afternoon?) løpe (om kapp), la delta i veddeløp7) ((of buses, trains etc) to travel regularly: The buses run every half hour; The train is running late.) gå, kjøre8) (to last or continue; to go on: The play ran for six weeks.) gå9) (to own and use, especially of cars: He runs a Rolls Royce.) kjøre; eie10) ((of colour) to spread: When I washed my new dress the colour ran.) farge av, renne utover11) (to drive (someone); to give (someone) a lift: He ran me to the station.) kjøre, gi skyss12) (to move (something): She ran her fingers through his hair; He ran his eyes over the letter.) gli, renne13) ((in certain phrases) to be or become: The river ran dry; My blood ran cold (= I was afraid).) være, bli2. noun1) (the act of running: He went for a run before breakfast.) løp(etur)2) (a trip or drive: We went for a run in the country.) kjøretur, reise3) (a length of time (for which something continues): He's had a run of bad luck.) periode, stund4) (a ladder (in a stocking etc): I've got a run in my tights.) løpemaske, raknet maske5) (the free use (of a place): He gave me the run of his house.) fri adgang6) (in cricket, a batsman's act of running from one end of the wicket to the other, representing a single score: He scored/made 50 runs for his team.) -gård7) (an enclosure or pen: a chicken-run.)•- runner- running 3. adverb(one after another; continuously: We travelled for four days running.) i ett, i trekk, på rad- runny- runaway
- rundown
- runner-up
- runway
- in
- out of the running
- on the run
- run across
- run after
- run aground
- run along
- run away
- run down
- run for
- run for it
- run in
- run into
- run its course
- run off
- run out
- run over
- run a temperature
- run through
- run to
- run up
- run wildferd--------forsøk--------gang--------løp--------prøve--------rennIsubst. \/rʌn\/1) joggetur, løpetur2) løp, springmarsj3) løping, renning, renn4) (tilbakelagt) strekning5) evne til å løpe, kraft til å løpehan hadde krefter igjen til (å løpe) enda en «mile»6) tilløp, sats, ansats (for hopp)7) (sport, i cricket e.l.) run, poeng, (fri)omgang8) (softball, baseball, også run score) poeng9) kort reise, tur, svipptur, snartur10) reise, kjøring, seiling, seilas, sjøreise11) rute, vei, runde12) remse, stripe, strekning13) strøm, flom av vann14) (amer.) bekk, å15) ( gruvedrift) ras16) (plutselig) fall, ras17) tendens, retning, utvikling, vei18) retning19) gang, rytme, forløp20) serie, rekke, periode21) plutselig (forsterket) etterspørsel, rush, renn24) produksjonsserie25) trykking, opplag27) hjord, flokk (av husdyr)30) innhegning, (løpe)gård (for dyr)31) (spesielt austr., også sheep run)beitemark (for sauer)32) spor, sti (opptrampet av dyr)33) ( sport eller teknikk) bane, spor, løype35) ( hverdagslig) fri tilgang, adgang36) ( på strømpe e.l.) (løpe)maske, raknet maske38) (militærvesen, mot bombemål) innflygingat a run i springmarsj, løpende, i strak galopp ( militærvesen) i løpbe on the run ( om fisk) nappecome down with a run falle plutselig, rasethe common run det vanlige, den vanlige sortenhave a good run ha fremgang, ha flaks, gjøre lykke, gå brahave a long run være på moten lenge ( om skuespill og film) gå lenge, bli spilt lenge( også) sitte lenge ved maktenhave a run (være ute og) løpehave a (good) run for one's money få valuta for pengene, ha glede av pengene få en hard kamp, få hard konkurransein the long run i lengden, i det lange løp, på lang siktin the normal run of events under normale forholdin the short run på kort sikton the run ( hverdagslig) på flukt, på rømmen, flyktende ( hverdagslig) på sprang(et), i farten, i gang, i virksomhetper metre run per løpemeterrun of fri tilgang tilla noen få komme og gå som han\/hun vil i ens husrun of (bad) luck (u)flaksrun of office embetsperiodea run of salmon en laksestim på vei opp elventhe run of the tide tidevannets stigning og fall, tidevannets rytmerun on renn etter, plutselig etterspørsel etter(the) runs ( hverdagslig) diarétake a run ta en (jogge)tur, løpe en rundeta seg en turta satsII1) løpe, springe, renne2) ( som trening) jogge, løpe3) skynde seg, ile, haste, fare, kut(t)e4) gli, løpe, gå, rulle, kjøre5) gå på, drives av, fungere på6) springe omkring på, løpe rundt i7) springe etter, jage, forfølge, jakte påhunden forfulgte en rev fem «miles»8) løpe om kapp med, kappløpe9) flykte (fra), fly10) ( om idrettsutøver eller veddeløpshest) delta i løp, løpe, springe, konkurrere11) ( om veddeløpshest e.l.) la springe, la løpe, la delta, stille (opp) med14) ( om gyteklar fisk) vandrehan stiller ikke opp (til valg) igjen, han har frabedt seg gjenvalg16) drive, stå for drift av17) lede, styre, regjere, dominere18) arrangere, holde, organisere, stå for19) skjøtte, passe, forestå, stå i spissen forpasse huset for noen, føre husholdningen for noen21) ( samferdsel) gå (i trafikk), kjøre, trafikkere22) ( samferdsel) frakte, befordre, transportere23) kjøre, skysse25) la gli, la løpe, dra, fare med, kjøre, stryke26) kjøre, renne, stikke27) kjøre28) kjøre, vise, spille, holde i gangkjøre en film, vise en film30) kjøre (med), ha i trafikk31) sette inn (i trafikk)34) renne, dryppe, flyte, flomme (over)36) smelte, bli flytende, være flytende37) gå, løpe, strekke seg, bre seg ut39) løpe, gjelde40) pågå, gå, være i gangskuespillet gikk \/ ble spilt i seks måneder41) lyde, låtedet sier historien \/ slik lyder historien42) ( om strømpe e.l.) rakne, gå opp43) (australsk, også run to pasture)drive på beite, la beite44) kjøre mot45) tappe i, fylle i46) lede, føre, la renne47) strømme av, renne av, flomme av, sprute (frem), gi48) smugle (inn)49) dra, trekke, legge ut50) tråkle, kaste, sy med forsting51) støpe52) holde, ha53) føre54) utføre, gjøre55) trykke, publisere, ha (som nyhet)be\/feel run down være utkjørt, være helt gåen, være helt på felgen, være trett og nedfor, kjenne seg overanstrengt, føle seg tombe run out ( i cricket) bli utslått, bli løpt utcut and run se ➢ cut, 2he who runs may read det kan hvem som helst begripe, det kan en blind sekeep running in one's head\/mind (om melodi, tanker e.l.) stadig ha i tankene, kverne i hodet på enleave something running la noe være i gang, la noe gåla motoren være i gang, la motoren gå (på tomgang)run about eller run around løpe omkring, fare omkring, springe omkringrun across løpe tvers over, gå tvers over støte på, råke på, treffe på, komme overrun after ( også overført) løpe etter, forfølge, jage (etter), være på jakt etterpasse opprun against støte på, råke på, treffe på ( gammeldags) støte sammen med, kollidere med ( overført) komme i veien for, komme i strid med ( sport e.l.) konkurrere mot, løpe mot ( politikk e.l., spesielt amer.) stille (opp) mot, stille som kandidat mot gå tvert imot, være tvert imot, komme på tvers avrun aground gå på grunn, seile på grunn, grunnstøte, sette på grunn, seile på grunnrun along! (hverdagslig, spesielt til barn eller dyr) stikk av gårde!, skynd deg av sted!, i vei med deg!, stikk av gårde!run around være lett på trådenrun at idle se ➢ idle, 1run at somebody eller run (up)on somebody løpe mot noen, storme mot noen, komme stormende mot noen, komme løpende mot noenrun away løpe i vei, haste i vei flykte, legge på flukt, rømme, stikke av, lure seg bort ( om hest) løpe løpsk, skjenerun away from ( også overført) rømme fra, flykte fra, forlate, stikke av fra løpe fra, stikke fra (konkurrent e.l.)run away to sea stikke til sjøs, rømme til sjøsrun away with rømme med, stikke av med ( også overført) stjelebortføre, kidnappe ( om hest) løpe løpsk med, skjene (i vei) med vinne lett, ta (hjem) lettla seg rive med av, (blindt) hengi seg tilgå nå ikke omkring og tro at, innbill deg nå ikke at( overført) løpe løpsk med, sette fart på, løpe av medsluke, kosterun back over gå tilbake i hukommelsen til, se tilbake pårun back to ( overført) gå tilbake til, gå tilbake pårun down springe ned(over), løpe ned(over), fare ned(over), renne ned(over), spre seg nedoverta sluttbatteriet er flatt, batteriet er utladetgjøre slutt på forfalle, forringes, forverres minske, gå tilbake holde tilbake, strupeinnskrenke, skjære ned, gjøre innskrenkninger ved, foreta nedskjæringer ved( om (inner)slange) tappe ut luften, slippe ut luften reise ut (fra storby)kjøre over, kjøre ned, løpe over ende seile i senk jage trett, jage til døde, utmatte (om vilt)spore opp og fange snakke stygt om, rakke ned på, sverte, skjelle utspore opp, lete frem, forsøke å spore kilden til, forsøke å spore opphavet tilgå raskt gjennom, kikke raskt gjennom ( sjøfart) ta ned, ta inn, lårerun down someone fange noen, ta igjen noenrun dry ( også overført) gå tom, gå tørr, tørke inn, tørke opp, tørke utrun for løpe til, søke opp løpe etter (og hente) ( politikk e.l., spesielt amer.) (la) konkurrere om, stille (opp) som, stille til, stille iløpe (i), gjelde (for)pågå, gårun for it! ( hverdagslig) skynd deg!, løp for livet!, legg bena på nakken!run for one's life løpe for livetrun from flykte fra, flykte forrun high (om tidevann, pris e.l.) stige høyt( om sjø) gå høy(t) (overført, om følelser e.l.) bølge høyt, bølge over, bli stadig hissigererun in komme stormende inn, styrte frem titte inn, stikke innom nærme seg løpe inn, seile innfinnes i, ligge til( hverdagslig) fange, ta, arresterekjøre inndra (inn), trekke (inn)(typografi, amer.) la løpe (uten innrykk eller avsnitt) (typografi, amer.) sette innrun into kjøre på, kjøre (inn) i, renne imot, kollidere medseile på, renne på støte på, råke på, treffe på, løpe rett i armene på råke ut for, støte på, komme i, pådra seg sette i, bringe i, hensette i, pådra(opp)nåbeløpe seg til, kostegå over i, bli til( også overført) flyte sammen (til), smelte sammen i, forvandle tilrun it fine beregne knapp tid lage stramt budsjettrun it's course gå sin (naturlige) gangrun low synke, (begynne å) tørke ut( overført) (begynne å) ta slutt, holde på å ta slutt, skorte, slippe opp, (begynne å) bli knapprun low of begynne å få dårlig med, begynne å manglerun off løpe (bort), springe (sin vei), flykte rømme, stikke av, lure seg bort(la) renne av, (la) renne unna tappe (ut), tømme (ut), slippe ut, helle utdrive bort, jage bort rable ned, klore ned, rive av seg, skrive i full farttrykke, kopiere, lage• could you run off fifty copies of this?spille (av), kjøre( sport) (endelig) avgjøre (gjennom omkamp)gjøre unna forsøksheat, avvikle forsøksheatrun off with ( hverdagslig) stjelerun on gå på, løpe videre, kjøre videre, ferdes videre, ri videre, seile videre fortsette, løpe videre ( om sykdom) spre seg videre ( om tid) gå (videre)( om bokstaver) henge sammen, løpe sammen, skrives sammenhengende prate i vei (uten opphold), dure i vei, male kretse rundt, være opptatt avhandle om, dreie seg om(amer.) spøke med, irritere ( typografi e.l.) løpe i ett stykke ( typografi e.l.) sette inn i samme stykke, henge på i samme stykke gå på, drives medløpe mot, støte sammen med, råke på, gå på, støte imotrun oneself out (of breath) trette seg ut, utmatte seg, kjøre seg tomrun one's head against the wall ( overført) kjøre hodet mot veggenrun out løpe ut, springe ut, gå ut gå ut, løpe ut, utløpeholde på å ta slutt, begynne å skorte, slippe opp forrenne ut (av) (om tau, trosser e.l.) løpe ut, sendes ut, sette ut, legge ut, la løpe ut stikke ut, skyte ut, løpe ut( røtter e.l.) sende ut jage bort, kjøre ut, drive utdrive ut på beite ( sport) avslutte, fullbyrde, avgjøre (om løp, konkurranse e.l.) ( overført) fullbyrde, fullende (tid, bane e.l.) ( om jord) pine ut, utarme, bli utarmetrun out on (somebody) ( hverdagslig) løpe fra (noen), springe fra (noen)( hverdagslig) stikke fra, overgi, gå ifra, la noen i stikkenrun over renne over, flomme over ese over se over, se gjennom, gå gjennom, granskegå gjennom på nytt, rekapitulere, redegjøre forhan gikk gjennom alt sammen på nytt i hodet kjøre over, kjøre påkjøre over, skysse overrun round løpe rundt, gå rundt stikke innom, titte innom, kjøre innomrun second komme (inn) som nummer to, komme på andreplassrun short of begynne å slippe opp for, manglerun somebody close\/hard følge noen hakk i hel, presse noen hardt kunne konkurrere med noen, være en hard konkurrent (til noen)run something too far drive noe for langtrun strong ( om elv e.l.) være sterk, være strirun through gå gjennom, løpe gjennom, passere gjennom, fare gjennom, renne gjennom, spre seg gjennomgjennomsyre gå gjennom, gjenopplevesette en strek over, stryke gjennomboregjøre slutt på, gjøre (seg) av med, sløse bort, kaste bort, skusle bortse gjennom, titte gjennom, gå gjennom repetere (raskt)run to skynde seg til, ile tilløpe opp i, kosteomfatte, inneholde• the story runs to 5,000 wordsnå, komme opp i( hverdagslig) ha råd til ( om penger) holde til, strekke tilinntekten min strekker ikke til det gå over til, gå over i, slå over i, ha tendenser til, ha tilbøyelighet til, gå tilrun to fat bli fet, ha anlegg for fedmerun together forene seg, løpe sammenrun to ground nedlegge (bytte) forfølge (bytte), jage (bytte) spore opp, forfølge, fangerun up løpe oppover, springe oppover ( sport) ta sats, ta tilløp vokse (opp), skyte i høyden ( også om plante) klatre (oppover) ( også overført) gå opp, øke (raskt), stige (raskt) spre seg oppoverøke raskt, samle seg raskt oppreise inn, dra innsette opp, smelle opp, slenge sammenneste sammen, tråkle sammen, sy sammenregne sammen, summere, addere, legge sammen( spor e.l.) følge (tilbake)run up against støte på, råke på, råke ut for, treffe tilfeldigrun upon komme stormende mot, løpe mot, springe motstøte på, råke på, treffe på, støte sammen med gå på, støte mot kretse omkring, være opptatt avrun up to (om vekt, pris e.l.) ligge på, gå opp til, nårun wild (om planter, dyr) vokse vilt, mangle styring, løpe løpsk ( om person) være uten kontroll, mangle styringrun with renne av, strømme av, flomme av vrimle av, kry avholde sammen med, henge sammen med, omgås med følgeIIIadj. \/rʌn\/1) tomt, slutt2) ( om væske) som har rent ut3) smeltet4) (ut)støpt5) (inn)smuglet6) ( om fisk) forklaring: som har gått opp i elv for å gyte -
45 senior
'si:njə 1. noun1) (( also adjective) (a person who is) older in years or higher in rank or authority: John is senior to me by two years; He is two years my senior; senior army officers.)2) ((American) a student in his/her last year in college or high school.)2. adjective((often abbreviated to Snr, Sr or Sen. when written) used to indicate the father of a person who is alive and who has the same name: John Jones Senior.) den eldre (d.e.)- senior citizeneldre--------eldsteIsubst. \/ˈsiːnɪə\/, \/ˈsiːnjə\/1) eldre person• he is six years my senior, he is my senior by six years2) overordnet, sjef3) person som er eldre i tjenesten, person med mer erfaringde er eldre i tjenesten enn meg, de er mine eldre kolleger4) eldre medlem5) ( sport) senior6) ( skole) elev i avgangsklassen7) (amer. college) fjerdeårsstudent, eldre studentIIadj. \/ˈsiːnɪə\/, \/ˈsiːnjə\/1) eldre, eldre i tjenesten, med mer erfaring, den eldre, senior-, høyere i rang, overordnet• John Smith, SeniorJohn Smith senior, John Smith den eldre• I would like to see the senior Mr. Johnson2) eldre, av tidligere dato, tidligere -
46 side
1. noun1) ((the ground beside) an edge, border or boundary line: He walked round the side of the field; He lives on the same side of the street as me.) side, kant2) (a surface of something: A cube has six sides.) side3) (one of the two of such surfaces which are not the top, bottom, front, or back: There is a label on the side of the box.) side4) (either surface of a piece of paper, cloth etc: Don't waste paper - write on both sides!) side5) (the right or left part of the body: I've got a pain in my side.) side6) (a part or division of a town etc: He lives on the north side of the town.) kant, side, del7) (a slope (of a hill): a mountain-side.) skråning, li8) (a point of view; an aspect: We must look at all sides of the problem.) side, aspekt9) (a party, team etc which is opposing another: Whose side are you on?; Which side is winning?) side, parti2. adjective(additional, but less important: a side issue.) side-, ekstra- - side- - sided
- sidelong
- sideways
- sideburns
- side effect
- sidelight
- sideline
- sidelines
- side road
- sidestep
- side-street
- sidetrack
- sidewalk
- from all sides
- on all sides
- side by side
- side with
- take sidesbakke--------parti--------side--------skråningIsubst. \/saɪd\/1) side, part, parti, synspunkt, aspekt2) hold, kant, side3) ( sport) lag4) ( foranstilt) side-5) ( skolevesen) linje6) ( golf) side7) -skråning, -bredd8) ( hverdagslig) overlegenhet, innbilskhetat somebody's side ( også overført) ved noens sideat the side of ved siden avblind side ( overført) svakt punkt, svak sideborn on the wrong side of the carpet født utenfor ekteskapburst one's sides laughing eller burst one's sides with laughter holde på å le seg ihjelby somebody's side ( også overført) ved noens sideby the side of ved siden av, nær ved sammenliknet medchoose sides velge side, velge lagfrom all sides eller from every side fra alle sider, fra alle synsvinklerfrom side to side fra den ene til den andre sidenget on the wrong side of somebody komme på kant med noenget out of bed on the wrong side stå opp med det gale benet førsthave one's sides shaking with laughter le så man risterin one's side i sidenlet the side down ( hverdagslig) svikte laget, svikte gjengenlook on the bright side of life se det fra den positive siden, se lyst på livet, være optimistiskmake up sides dele seg i lagon both sides på begge sider, hos begge parteron each side på hver (eneste) side, på alle sideron either side på begge sider, på hver sideon every side eller on all sides på alle sider, på alle holdon one side på en side, på den ene siden til sidepå snei, på skakkeon the further side of på den andre siden av, på den bortre siden avon the large side i største laget, litt (for) stor, i overkant• isn't it on the large side?on the other side på den andre siden, på motsatt sidepå motpartens sideon the side på si• do you have a job on the side?som tilbehør• one hamburger with onions on the side, pleaseen hamburger med løk, takkon the... side ganske...on the small side i minste laget, litt (for) liten, i underkantpick (up) sides velge lag, velge sidepress somebody to one's side trykke noen inntil segput on one side legge til side, reservere utsetteput on side ( hverdagslig) gjøre seg viktigshow a new side to one's character vise seg fra en ny sideside by side ( også overført) ved siden av hverandre, side om sidesplit one's sides laughing eller split one's sides with laughter holde på å le seg ihjeltake sides ta parti, være partisk, holde medtake sides with somebody eller take somebody's side stille seg på noens side, holde med noen, ta parti med noenthis side of førto one side til den ene siden• lean to one side, pleaselen deg til den ene siden, er du greipå snei, på skråtil side, vekk, unna, fra segturn the wrong side out vende vrangen ut, vende den gale siden utIIverb \/saɪd\/ta parti, velge sideside against somebody ta parti mot noenside with somebody ta parti for noen, stille seg på noens side -
47 tally
'tæli 1. plural - tallies; noun(an account: He kept a tally of all the work he did.) regnskap, (opp)telling2. verb((often with with) to agree or match: Their stories tally; His story tallies with mine.) stemme overenskarvestokk--------regnskapIsubst. \/ˈtælɪ\/1) (kontroll)regning, poengberegning, (opp)telling2) poengsum, poengstilling• what's the tally?3) totalsum4) ( sjøfart) lastberegning5) (kontroll)merke, etikett6) motstykke, parallell, gjenpart7) overensstemmelse8) tallmål, antallIIverb \/ˈtælɪ\/1) registrere, fortegne, opptegne2) (kontroll)regne3) stemme, klaffe4) merke av, markere5) forsyne med (kontroll)merke, forsyne med etikett, merke6) stemme overens7) få til å stemme overens8) avpasse (etter hverandre)tally up regne sammentally with stemme (overens) med, passe sammen med, rime medIIIverb \/ˈtælɪ\/( sjøfart) hale vekk -
48 thing
affære--------forretning--------greie--------sak--------ting--------tingest--------vesenIsubst. \/θɪŋ\/1) ting, sak, greie (hverdagslig), dings (hverdagslig)2) ( abstrakt) ting, noe3) (litterært\/kunstnerisk) ting, sak4) vesen, skapning• hello, old thing!hei, gamle venn!• poor thing!• you stupid thing!5) ( i nektelser) ting, dugg, kvekk, døyt6) det, saken, forholdet, stillingen, tilstandendet er ikke som før i tiden \/ tingene er ikke slik de en gang varslik det er nå \/ som saken står nå• how are things?7) ( hverdagslig) greie, spesialinteresse• classical music isn't really my thing, you knowklassisk musikk er ikke akkurat min greie, vet dua close\/near thing på nære nippet, på hengende håreta thing of the past noe som tilhører fortidena thing or two ett og annetamong other things blant annetand another thing og forresten• and another thing, you must go shoppingog forresten, du må gå og handle... and things ( hverdagslig)... og sånt,... og alt mulig• he was mean to me, pulled my hair and thingshan var slem mot meg, lugget meg og alt muligbe all things to all men\/people ( om person) gjøre alle til lags, bety noe for alle bety noe for alle, kunne brukes av allebe hearing things høre stemmer, høre lyderbe only one thing for it bare være én løsning på detbe on to a good thing ha noe bra på gangbe seeing things ( om noe overnaturlig) innbille seg ting, se synerdo one's own thing ( hverdagslig) gjøre sin egen greiedo the...thing (amer.) gjøre den...rutinen• after he had done his man-of-the-world-thing, he fell asleepetter at han hadde gått gjennom verdensmannsrutinen sin, sovnet hando things to gjøre noe medfirst things first (la oss ta) det viktigste førstfor one thing for det førstehave a thing about være gal etter, være fortapt i, ha dilla påikke kunne tåle, ikke fikse, ha en fiks idé omin all things i ethvert henseende... is one thing,... is another... er én ting,... er noe ganske annet• compassion is one thing, mawkish sentimentality is anothermedynk er én ting, vammel sentimentalitet er noe ganske annetknow a thing or two ikke være tapt bak en vogn, ikke være født i gårmake a (big) thing of something gjøre et (stort) nummer av, lage oppstuss omof all things av alle tingone of those things slikt som skjer, sånt som skjer, sånt man må regne medone thing leads to another en ting fører til en annena poor thing but mine own forklaring: ikke så mye å skryte av, men jeg har i alle fall laget det\/den selvput things right si det som det er gjøre noe godt igjenstrike a good thing ( hverdagslig) gjøre et funn, fange\/skyte gullfuglentaking one thing with another når alt kommer til altthe thing is saken er den, spørsmålet\/problemet er• the thing is, can we get there in time? thething eller quite the thing god tone, tingenpå moten, innei form, vel(akkurat) det rette, akkurat hva som behøvesthings (saker og) tingeiendeler, greier, saker, bagasje, ting• pack up your things, we're leaving now!pakk sammen sakene dine, vi drar nå!klær, tøythings happen eller things will happen sånt skjerthings that go bump in the night ( om noe overnaturlig) uforklarlige lyderthings without us ytterverdentoo much of a good thing for mye av det godeyou lucky thing! din heldiggris!IIsubst. \/θɪŋ\/ eller Thing -
49 wear
weə 1. past tense - wore; verb1) (to be dressed in or carry on (a part of) the body: She wore a white dress; Does she usually wear spectacles?)2) (to arrange (one's hair) in a particular way: She wears her hair in a pony-tail.)3) (to have or show (a particular expression): She wore an angry expression.)4) (to (cause to) become thinner etc because of use, rubbing etc: This carpet has worn in several places; This sweater is wearing thin at the elbows.)5) (to make (a bare patch, a hole etc) by rubbing, use etc: I've worn a hole in the elbow of my jacket.)6) (to stand up to use: This material doesn't wear very well.)2. noun1) (use as clothes etc: I use this suit for everyday wear; Those shoes won't stand much wear.) klær, tøy2) (articles for use as clothes: casual wear; sportswear; leisure wear.) -klær, -tøy3) ((sometimes wear and tear) damage due to use: The hall carpet is showing signs of wear.) slitasje4) (ability to withstand use: There's plenty of wear left in it yet.) slitestyrke; noe å slite på•- wearable- wearer
- wearing
- worn
- wear away
- wear off
- wear out
- worn outantrekk--------bruk--------bæreIsubst. \/weə\/1) bruk• what do you have in wear?2) ( spesielt i sammensetning) -klær, -tøy• do you have travel wear?3) slitasje4) holdbarhet, slitestyrkebe the worse for wear være sliten, være medtatt være såretfair wear and tear normal slitasjefor everyday wear til hverdagsbrukhave seen hard wear ha vært med i mange år, være godt brukt, være slitt, ha sett bedre dagerthe worse for wear slitt, medtatt (også overført)wear and tear slitasje, tidens tann• does it show (signs of) wear and tear?II1) ha på seg, være kledd i, bære• what shall I wear?• she always carries her gloves, she never wears themhun har alltid hanskene i hånden, hun har dem aldri på seg2) kle seg i, bruke, gå med• do you wear lipstick?3) ha, vise4) ( også overført) slite (på), tære (på)• stop, or you'll wear yourself to deathstopp, ellers kommer du til å slite deg ut5) slites, bli slitt6) trampe på, kjøre opp, grave (ut)7) (britisk, hverdagslig) finne seg i, gå med på, tolererehan løy for meg, men det fant jeg meg ikke i8) ( sjøfart) føre (flagg)9) holde, tåle, vare10) ( hverdagslig) holde (stikk)wear away slite bort\/ned, utslette, stryke utinskripsjonen er slitt bort fortæres, svinne hen, forsvinne, ta slutttålmodigheten hennes begynte å ta slutt fordrive, få til å gå, slepe seg av stedwear down slite(s) ned, slite(s) ut\/bort• do you want this worn down table?hælene mine er nedslitt på den ene siden trette(s) ut, slite på\/ut, bli utslittbryte(s) ned, overvinnewear off gå over, gi seg, avtaslite(s) av• as the century wore on, nothing changedetter som århundret slepte seg av sted, ble ingenting forandretwear oneself to a shadow slite seg fullstendig utwear oneself to death slite seg i hjel• stop, or you'll wear yourself to deathstopp, ellers kommer du til å slite deg i hjelwear one's heart on one's sleeve stille sine følelser til skuewear on somebody gå noen på nervene, irritere noenwear out slite(s) ut\/ned, forbruke, gjøre slutt på• did you wear out your clothes?trette ut, utmatte, slite utfordrive, få til å gå, slepe avstedwear out one's welcome trekke for store veksler på folks gjestfrihet, bli for lengewear something into holes slite hull på noewear something thin bruke noe til det er tynnslittwear something to rags slite noe helt utwear something well kle noewear the trousers ( overført) være herre i husetwear thin bli tynnslitt( overført) (begynne å) bli gjennomsiktig, (begynne å) ta slutt, (begynne å) bli tynnslittwear through slite igjennom, slite hull på, slite avwear well holde bra, være holdbar, være slitesterk holde seg godtIII( sjøfart) dreie av, svinge, kuvende -
50 active
'æktiv1) (energetic or lively; able to work etc: At seventy, he's no longer very active.) aktiv, energisk, virksom2) ((busily) involved: She is an active supporter of women's rights.) aktiv i, involvert i3) (causing an effect or effects: Yeast is an active ingredient in bread-making.) virksom4) (in force: The rule is still active.) gyldig5) ((of volcanoes) still likely to erupt.) aktiv6) (of the form of a verb in which the subject performs the action of the verb: The dog bit the man.)•- actively
- activityaktivIsubst. \/ˈæktɪv\/ eller the active( grammatikk) aktivIIadj. \/ˈæktɪv\/1) aktiv, flittig2) ( også militærvesen) virkende, virksom, i driften aktiv\/virksom vulkan3) livlig, levende4) ( grammatikk) aktivactive in aktivt med i -
51 adjacent
ə'‹eisənt((often with to) lying next (to): We had adjacent rooms in the hotel; They have bought the house adjacent to mine.) tilstøtende, ved siden av (hverandre)adj. \/əˈdʒeɪs(ə)nt\/tilgrensende, nærliggende, nabo-• adjacent farm\/countryadjacent to nærliggende, i umiddelbar nærhet avbe adjacent to grense opp til, støte opp til -
52 another
adjective, pronoun1) (a different (thing or person): This letter isn't from Tom - it's from another friend of mine; The coat I bought was dirty, so the shop gave me another.) en annen2) ((one) more of the same kind: Have another biscuit!; You didn't tell me you wanted another of those!) en (µ) til, enda endeterm. \/əˈnʌħə\/1) ( om person) en annen2) ( om ting) en annen, et annet, noe annet3) en til, en ny, et nytt• would you like another cup?another one en annenone another hverandreone day after another dag etter dagone thing and another både det ene og det andreyou're another ( hverdagslig) det kan du selv være -
53 appreciation
1) (gratefulness: I wish to show my appreciation for what you have done.) takknemlighet2) (the state of valuing or understanding something: a deep appreciation of poetry.) forståelse, innsikt, kjærlighet3) (the state of being aware of something: He has no appreciation of our difficulties.) forståelse, innsikt4) (an increase in value.) verdistigning5) (a written article etc which describes the qualities of something: an appreciation of the new book.) (positiv) anmeldelse, omtalesubst. \/əˌpriːʃɪˈeɪʃ(ə)n\/1) takknemlighet, det å sette pris på, verdsettelse2) anerkjennelse, forståelse, innsikt3) ( positiv) skriftlig vurdering, omtale4) verdistigning5) ( om valuta) oppskrivningin appreciation of som en påskjønnelse av -
54 argue
1) ((with with someone, about something) to quarrel with (a person) or discuss (something) with a person in a not very friendly way: I'm not going to argue; Will you children stop arguing with each other about whose toy that is!) krangle, trette, diskutere2) ((with for, against) to suggest reasons for or for not doing something: I argued for/against accepting the plan.) argumentere for/mot3) ((with into, out of) to persuade (a person) (not) to do something: I'll try to argue him into going; He argued her out of buying the dress.) overtale (til)4) (to discuss, giving one's reasoning: She argued the point very cleverly.) forsvare, diskutere•- arguable- argument
- argumentativeargumentereverb \/ˈɑːɡjuː\/1) argumentere, diskutere2) diskutere, krangle, trette, kjekle• don't argue with me!3) påstå, hevde, gjøre gjeldende4) røpe, vitne ommåten hun håndterte saken på, vitnet om fremragende kunnskaper i psykologi5) ( om synspunkt e.l.) legge frem, forsvareargue against something argumentere mot noeargue away something bortforklare noeargue for something argumentere for noe kjempe for noeargue somebody into something overtale noen til (å gjøre) noeargue somebody out of something snakke noen fra (å gjøre) noeargue the toss se ➢ tossargue with somebody about\/over something krangle med noen om noe -
55 aspect
'æspekt1) (a part of something to be thought about: We must consider every aspect of the problem.) side, mulighet2) (a side of a building etc or the direction it faces in.) side3) (look or appearance: His face had a frightening aspect.) utseendeaspekt--------blikk--------utsiktsubst. \/ˈæspekt\/1) aspekt, side2) karakter, kvalitet3) utseende, mine, oppsyn4) beliggenhet, utsikt5) ( astrologi) aspekt6) ( språkvitenskap) aspekt, aksjonsart7) ( gammeldags) blikk -
56 assume
ə'sju:m1) (to take or accept as true: I assume (that) you'd like time to decide.) anta, gå ut fra2) (to take upon oneself or accept (authority, responsibility etc): He assumed the rôle of leader in the emergency.) påta (seg), overta3) (to put on (a particular appearance etc): He assumed a look of horror.) sette opp, legge seg til•- assumed- assumptionantaverb \/əˈsjuːm\/, \/əˈsuːm\/1) anta, ta for gitt, formode, forutsette2) anta, få3) ( om holdning) innta4) ikle seg, anlegge5) ( om stilling) tiltre6) (om ansvar, oppgave, forpliktelse) påta seg7) ( om makt) ta, tilrane seg, tiltvinge segassumed antatt, tatt for gitt påtatt( om makt) tilranetassume somebody\/something to be something gå ut fra at noen\/noe er noeassuming that... la oss anta at..., hvis vi går ut fra at...• assuming that he arrives, what can he do?hvis vi går ut fra at han kommer, hva kan han gjøre? -
57 bat
I 1. bæt noun(a shaped piece of wood etc for striking the ball in cricket, baseball, table-tennis etc.) balltre2. verb1) (to use a bat: He bats with his left hand.) slå2) (to strike (the ball) with a bat: He batted the ball.) slå•- batsman- off one's own bat II bæt noun(a mouse-like animal which flies, usually at night.) flaggermus- battyflaggermusIsubst. \/bæt\/1) flaggermus2) ( slang) kjerring• old batas blind as a bat blind som en muldvarphave bats in the belfry ( hverdagslig) ikke være riktig klok, være sprø, være eksentrisklike a bat out of hell ( hverdagslig) som et oljet lynold bat gammel kjerringIIsubst. \/bæt\/1) balltre, racket (bordtennis)2) (den som slår i cricket, baseball) slagmann3) (med balltre\/racket) slag4) ( slang) fart5) (slang, spesielt amer.) fest, rangelat a fair\/rare bat med stor fartbe at bat (amer., i baseball) være innecarry one's bat ( cricket) ikke være slått ut ved slutten av en omganggo on the bat (være ute og) feste, ranglego to bat for (hverdagslig, amer.) gå i bresjen for, slå et slag foroff one's own bat uten hjelp på egen hånd(right) off the bat (amer.) på stående fot, umiddelbartIIIverb \/bæt\/1) (i cricket, baseball, softball) slå (med balltre e.l.)2) slå (til), slå (etter)bat the eyelashes (hverdagslig, spesielt amer.) flagre med øyevippenebat the eyes (hverdagslig, spesielt amer.) blunke (med øynene)never bat an eyelid ( hverdagslig) ikke få en blund på øynenewithout batting an eyelid ( hverdagslig) uten å blunke, uten å fortrekke en mine -
58 bearing
1) (manner, way of standing etc: a military bearing.) holdning, oppførsel2) ((usually in plural: sometimes short for ball-bearings) a part of a machine that has another part moving in or on it.) (kule)lagerminesubst. \/ˈbeərɪŋ\/1) kroppsholdning, måten å bevege seg på2) fremtreden, oppførsel3) innvirkning, sammenheng, forbindelse4) det å tåle eller bli tålt5) retning, posisjon, stilling6) ( sjøfart) peiling7) (teknikk, oftest bearings) lager (i hjul e.l.)8) ( bygg) hvilende del av bjelke (e.l)9) ( på våpenskjold) skjoldmerke, våpenmerkearmorial bearings våpen(skjold)find\/get one's bearings orientere seg, finne retningen finne seg til rettehave bearing (up)on ha betydning forin full bearing ( om tre eller busk) som bærer mye fruktlose one's bearings ikke vite hvor man er, miste retningen -
59 blast
1. noun1) (a strong, sudden stream (of air): a blast of cold air.) voldsom luftstrøm, vindkast2) (a loud sound: a blast on the horn.) støt, voldsom tone/lyd3) (an explosion: the blast from a bomb.) eksplosjon, sprengning2. verb1) (to tear (apart etc) by an explosion: The door was blasted off its hinges.) sprenge (i stykker)2) ((often with out) to come or be sent out, very loudly: Music (was being) blasted out from the radio.) spille med full styrke•- blasting- blast furnace
- at full blast
- blast offkastevind--------sprenge--------vindkastIsubst. \/blɑːst\/1) (sterkt) vindstøt, (sterkt) lufttrykk, luftstrøm2) trykkbølge(r), lufttrykk ved eksplosjon3) eksplosjon, sprengskudd4) sprengsats, sprengladning5) ( gruvedrift) blåster6) ( om lyd) (trompet)støt, signal, tuting, høy piping7) (amer., hverdagslig) forklaring: noe som er kjempemorsomtout of blast ( om masovn) ikke i drift, ikke i gangIIverb \/blɑːst\/1) sprenge, skyte2) herje, plyndre, tilintetgjøre, ødelegge, knuse3) ( hverdagslig) skjelle ut4) skyte i fillebiter, sprengeblast (it\/him\/her)! pokker ta!, faen ta!• blast! I broke one more glass• Jane won (blast her!)blast off skyte opp -
60 blur
blə: 1. noun(something not clearly seen: Everything is just a blur when I take my spectacles off.) det som flyter sammen, uskarpt/tåkete syn2. verb(to make or become unclear: The rain blurred my vision.) gjøre uklar, viske utdimmeIsubst. \/blɜː\/1) uskarphet, utydelighet2) uskarpe konturer, uklart bilde3) flekk, blekkflekk, klatt4) skampletttankene mine var uklare\/tåketeIIverb \/blɜː\/1) bli uskarp, gjøre uskarp, bli utydelig, gjøre utydelig, bli tåket, gjøre tåket, sløre2) tilsøle, sette flekker3) besudle, flekke, sette plett på4) gå over i hverandre, flyte sammenblur (out) distinctions viske ut forskjeller
См. также в других словарях:
miné — miné … Dictionnaire des rimes
mine — 1. (mi n ) s. f. 1° Apparence de la personne et principalement du visage. • Que sa façon est brave et sa mine assurée !, MALH. II, 12. • Ma foi ! les beaux habits servent bien à la mine, RÉGNIER Sat. XIII. • Un homme qui fût homme et de… … Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré
Mine — «Mine» Sencillo de Taylor Swift del álbum Speak Now Publicación 4 de agosto de 2010 Formato Descarga digital, Single Grabación 2010 Género(s) … Wikipedia Español
Mine — or mines can refer to: Land mine, an anti tank and anti personnel weapon Naval mine, an explosive device placed in water to destroy ships or submarines Mining, extraction of mineral resources from the ground Mine can also refer to: A possessive… … Wikipedia
Mine-s — désamorcée par un parachutiste américain La Mine S (Schrapnellmine) est le nom donné à la version la plus connue d une série de mines antipersonnel développées et fabriquées en Allemagne dans les années 1930. Il s agissait de l une des premières… … Wikipédia en Français
Mine — Mine, n. [F., fr. LL. mina. See {Mine}, v. i.] [1913 Webster] 1. A subterranean cavity or passage; especially: (a) A pit or excavation in the earth, from which metallic ores, precious stones, coal, or other mineral substances are taken by… … The Collaborative International Dictionary of English
Mine-S — désamorcée par un parachutiste américain La Mine S (Schrapnellmine) est le nom donné à la version la plus connue d une série de mines antipersonnel développées et fabriquées en Allemagne dans les années 1930. Il s agissait de l une des premières… … Wikipédia en Français
mine — Mine, f. penac. Signifie ores une espece de mesure de choses arides, contenant deux minots, et est la moitié du sextier, et la vingtquatriesme partie du muyd, la mesure de laquelle justifiée au poids doit peser, au regard du bled, cent dix livres … Thresor de la langue françoyse
Mine — (m[imac]n), pron. & a. [OE. min, fr. AS. m[=i]n; akin to D. mijn, OS., OFries., & OHG. m[=i]n, G. mein, Sw. & Dan. min, Icel. minn, Goth. meins my, mine, meina of me, and E. me. [root]187. See {Me}, and cf. {My}.] Belonging to me; my. Used as a… … The Collaborative International Dictionary of English
Mine — (v. lat. mina „Erzader“) bezeichnet: ein Bergwerk militärische Stollen, welche durch Mineure unter gegnerische Stellungen gegraben wurden, um diese zu zerstören, siehe Minenkrieg einen Sprengkörper, der im Gelände oder Wasser als Sperre verlegt… … Deutsch Wikipedia
Mine's — is a tuning firm based in Yokosuka, Kanagawa Prefecture, Japan. Mine s was started by Tsuzo Niikura in 1985. It attracted attention in 1988 by being among the first Japanese companies to sell re programmed ECU systems for popular Japanese sports… … Wikipedia