-
1 make
meik 1. past tense, past participle - made; verb1) (to create, form or produce: God made the Earth; She makes all her own clothes; He made it out of paper; to make a muddle/mess of the job; to make lunch/coffee; We made an arrangement/agreement/deal/bargain.) lage, skape, forme2) (to compel, force or cause (a person or thing to do something): They made her do it; He made me laugh.) tvinge, få til å3) (to cause to be: I made it clear; You've made me very unhappy.) gjøre4) (to gain or earn: He makes $100 a week; to make a profit.) tjene, innbringe5) ((of numbers etc) to add up to; to amount to: 2 and 2 make(s) 4.) være, utgjøre6) (to become, turn into, or be: He'll make an excellent teacher.) bli7) (to estimate as: I make the total 483.) anslå8) (to appoint, or choose, as: He was made manager.) gjøre til, utnevne9) (used with many nouns to give a similar meaning to that of the verb from which the noun is formed: He made several attempts (= attempted several times); They made a left turn (= turned left); He made (= offered) a suggestion/proposal; Have you any comments to make?) gjøre, komme med2. noun(a (usually manufacturer's) brand: What make is your new car?) merke, fabrikat, modell- maker- making
- make-believe
- make-over
- makeshift
- make-up
- have the makings of
- in the making
- make a/one's bed
- make believe
- make do
- make for
- make it
- make it up
- make something of something
- make of something
- make something of
- make of
- make out
- make over
- make up
- make up for
- make up one's mind
- make up tobygge--------gjøre--------lage--------merke--------nå--------produsere--------rekke--------skape--------utgjøreIsubst. \/meɪk\/1) merke, fabrikat2) arbeid, tilvirkning, form, støpning (om person), stil, typeon the make ( om sosial mobilitet) på vei oppover på sjekkerenput the make on (amer.) forsøke å sjekke oppII1) lage, tilberede, fremstille, produsere, skape, danne2) ( om klær e.l.) sy, strikke3) ( om noe skriftlig) skrive4) ( om seng) re (opp)5) ( med adjektiv) gjøre, få til å bli6) gjøre til, utnevne til, utpeke til7) tvinge til, få til, la8) tjene, tjene inn, innbringe9) bli, være, danne, utgjøre10) ( om beregning eller tolkning) anslå til, tolke som, forstå som• what do we make of this?11) fastsette til, bestemme til, sette til, beramme til12) ( om distanse) tilbakelegge, kjøre, gå13) nå (i tide), rekke, komme frem til14) (amer., hverdagslig) bli, avansere til15) ( om tidevann) komme inn, sette inn, tiltabe as... as they make them være så...som man kan få blittbe made of money ( hverdagslig) være laget av pengerbe made up of bestå avhave (got) it made ( hverdagslig) være sikret suksessmake after ( gammeldags) sette etter, følge ettermake against være en ulempe for, tale imotmake as if eller make as though late som om, gjøre mine til å...make a speech holde en talemake at løpe motangripe, slå etter, hytte tilmake away stikke, dramake away with stikke av med, forsvinne medgjøre ende på, kvitte seg med, rydde av veien, ta livet avmake believe late sommake do klare seg, greie segmake do and mend klare seg med det man harmake down clothes ( hverdagslig) sy om klærmake for søke seg til, dra til, styre mot, begi seg til, gå til, skynde seg til, løpe motoverfalle, angripe, gå løs påfremme, bidra til, støtte, lede tilmake good innfri, virkeliggjøre, gjøre alvor av, gjennomføreholde\/innfri et løftekomme seg unna\/unnslippe(amer.) godtgjøre, erstatte, dekke, gjøre opp for (seg), betale for seg( hverdagslig) lykkes, gjøre det bra, ha hellet med seg, gjøre suksess, gjøre det stort• he went to Canada, where he soon made goodhan dro til Canada, hvor han raskt gjorde suksessmake into ( om forandring) gjøre (om) til, forvandle til, omarbeide tilmake it lykkes, klare segmake it up (with) forsones (med), bli venner igjen (med), gjøre opp (med)make it with somebody ( slang) ligge med noenmake light of bagatellisere, ta lett på, slå bortmake like (amer.) late sommake off stikke av, rømmemake or break være eller ikke være, briste eller bæremake out skrive ut, utstedetyde, oppfatte, skjelne, seforstå, fatte, begripe, forstå seg på, bli klok påpåstå, hevde, fremstille som, gi seg ut forklare seg, lykkes, trivesmake peace slutte fredmake short of long kort sagtmake someone's day gi noen en fin dag, gi noen en minneverdig dag gjøre noen glad, glede noenmake the most of få mest mulig ut av, utnytte så godt som mulig, dra størst mulig nytte av, gjøre (et) stort nummer (ut) avmake time finne tid, ta seg tidmake time with (amer.) flørte medmake to gjøre tegn til å...make towards gå til, føre til, lede til, styre mot, begi seg til, skynde seg til, løpe motmake up utgjøre, danne, skape sette sammen, lage (i stand), sette opp, opprette, skrivefinne på, dikte opp, lyve opplage (i stand), tilberede, gjøre ferdig, sette sammen, røre sammenpakke innsminke, maskere (teater)gjøre opp, avsluttefylle ut, komplettere, dekke(amer., universitet) gå om igjen, kontinuere, ta (om) igjen ( typografi) brekke om gjøre opp, bli venner igjenmake up (for) erstatte, godtgjøre, ta igjen, oppveiemake up one's mind bestemme segmake up to somebody smiske for noen -
2 make someone's day
(to make someone very happy: That baby's smile made my day.) gjøre glad, glede -
3 return
rə'tə:n 1. verb1) (to come or go back: He returns home tomorrow; He returned to London from Paris yesterday; The pain has returned.) komme/gå/vende tilbake2) (to give, send, put etc (something) back where it came from: He returned the book to its shelf; Don't forget to return the books you borrowed.) returnere, levere tilbake3) (I'll return to this topic in a minute.) komme tilbake til4) (to do (something) which has been done to oneself: She hit him and he returned the blow; He said how nice it was to see her again, and she returned the compliment.) gjengjelde5) ((of voters) to elect (someone) to Parliament.) velge til parlament(et)6) ((of a jury) to give (a verdict): The jury returned a verdict of not guilty.) avgi kjennelse7) ((in tennis etc) to hit (a ball) back to one's opponent: She returned his serve.) sende tilbake, returnere2. noun1) (the act of returning: On our return, we found the house had been burgled; ( also adjective) a return journey.) tilbakekomst; tilbakereise/-tur2) (especially in United Kingdom, a round-trip ticket, a return ticket: Do you want a single or a return?) tur-returbillett•- return match
- return ticket
- by return of post
- by return
- in return for
- in return
- many happy returns of the day
- many happy returnsavkastning--------retur--------returnere--------svare--------tilbaketur--------utbytteIsubst. \/rɪˈtɜːn\/1) hjemkomst, hjemreise, tilbakereise, tilbaketur, gjenkomst2) retur-, tilbake-3) tilbakelevering, tilbakesending, returnering, returforsendelse4) tilbakebetaling5) ( også return ticket) tur-retur-billett6) ( medisin) tilbakefall (av sykdom)• unfortunately, Tim's had a return7) gjengjeldelse, lønn, gjengjeld, vederlag8) ( sport) retur(ball)9) ( økonomi) avkastning, utbytte10) (ligningsvesen, også income-tax return)selvangivelse11) ( til parlamentet) valg12) (offisiell) melding, rapport, (inn)beretning14) ( elektronikk) returledning15) ( arkitektur) sidefløy (på bygning), knekk, vinkel16) (tastatur, også return key) returtast (for linjeskift)be at the point of no return være ved et punkt der det er ingen vei tilbakeby return (of post) omgåendeget a return for one's money få valuta for pengenein return til gjengjeld, som lønn for strevetin return for til gjengjeld for, som betaling forin return to som svar påmake one's return of income fylle ut selvangivelsenon sale or\/& return med returrett, på kommisjonsbasisplay someone a return hevne seg på noenthe point of no return så langt at det er for sent å snu, så langt at det ikke er noen vei tilbakereturn a blow slå tilbake• many happy returns of the day!statistiske opplysninger, statistikk, resultatIIverb \/rɪˈtɜːn\/1) vende tilbake, gå tilbake, komme igjen, returnere2) returnere, gi tilbake, levere tilbake, sende tilbake3) sette\/legge tilbake på plass4) ( om lys eller lyd) kaste tilbake, reflektere5) tilbakebetale, betale tilbake• have you returned your loan?6) besvare, gjengjelde7) ( sport) slå tilbake, sende tilbake, gi retur, returnere8) ( økonomi) kaste av seg, innbringe• the sale returned a profit of £400salget innbrakte et overskudd på £4009) anmelde, rapportere, oppgi, erklære• have you returned the details of your income yet?• the doctor returned his income at £5,00010) svare, gi svar tilbake, avgi (svar), avlegge (rapport)11) ( til parlamentet) velge12) (jus, om kjennelse eller dom) avgi, avsibut to return men, for å komme tilbake til sakenreturn a verdict avsi en domreturn good for evil gjengjelde ondt med godt, lønne ondt med godtreturn ill for good se ➢ ill, 1return like for like gi\/ta igjen med samme myntreturn someone guilty erklære noen skyldig, finne noen skyldigreturn to dust bli til støv igjenreturn to oneself komme til seg selv igjenreturn to (the) sender ( på brev) returneres til avsenderen, ettersendes ikke -
4 work
wə:k 1. noun1) (effort made in order to achieve or make something: He has done a lot of work on this project) arbeid2) (employment: I cannot find work in this town.) arbeid, jobb3) (a task or tasks; the thing that one is working on: Please clear your work off the table.) arbeid4) (a painting, book, piece of music etc: the works of Van Gogh / Shakespeare/Mozart; This work was composed in 1816.) verk5) (the product or result of a person's labours: His work has shown a great improvement lately.) arbeid, verk6) (one's place of employment: He left (his) work at 5.30 p.m.; I don't think I'll go to work tomorrow.) arbeidsplass, jobb2. verb1) (to (cause to) make efforts in order to achieve or make something: She works at the factory three days a week; He works his employees very hard; I've been working on/at a new project.) arbeide, jobbe; drive, la arbeide2) (to be employed: Are you working just now?) ha arbeid/jobb3) (to (cause to) operate (in the correct way): He has no idea how that machine works / how to work that machine; That machine doesn't/won't work, but this one's working.) virke, fungere4) (to be practicable and/or successful: If my scheme works, we'll be rich!) virke, holde stikk, lykkes5) (to make (one's way) slowly and carefully with effort or difficulty: She worked her way up the rock face.) arbeide seg møysommelig framover/oppover6) (to get into, or put into, a stated condition or position, slowly and gradually: The wheel worked loose.) løsne, skru seg løs7) (to make by craftsmanship: The ornaments had been worked in gold.) forme, bearbeide•- - work- workable
- worker
- works 3. noun plural1) (the mechanism (of a watch, clock etc): The works are all rusted.) (ur)verk2) (deeds, actions etc: She's devoted her life to good works.) gode gjerninger, veldedighet•- work-box
- workbook
- workforce
- working class
- working day
- work-day
- working hours
- working-party
- work-party
- working week
- workman
- workmanlike
- workmanship
- workmate
- workout
- workshop
- at work
- get/set to work
- go to work on
- have one's work cut out
- in working order
- out of work
- work of art
- work off
- work out
- work up
- work up to
- work wondersarbeid--------arbeide--------arbeidsplass--------virkeIsubst. \/wɜːk\/1) arbeid, jobb2) virke, gjerning3) innsats4) gjøremål, oppgave5) verk, arbeid, produktat work på arbeid, på jobb i aktivitet, i virksomhet, i arbeidbe thrown out of work bli gjort arbeidsløsdo the work of fungere somfall\/go to work skride til verketgive someone the works fortelle noen hele historien gi noen en overhaling drepe noengo about one's work skjøtte sitt arbeidhave one's work cut out ha sin fulle hyre medintellectual work åndsarbeidin work i arbeidmake light work of winning vinne med letthetmake short\/quick work of gjøre kort prosess med, gjøre raskt unna, bli fort ferdig medmake work for gi arbeid tilmany hands make light work jo flere, desto bedreoff work ikke i arbeid, friout of work uten arbeid, arbeidsløsput\/set somebody to work sette noen i arbeidquick work fort gjortset\/go about one's work sette i gang med arbeidet, skride til verketset at work sette i arbeid, sette i gangset\/get to work (at\/on something) sette i gang med noe \/ med å gjøre noeshirk work snike seg unna, sluntre unna, skulkeshoot the works sladre gi alt man har, gjøre sitt ytterstesit down to one's work konsentrere seg om arbeidet sittstop work (av)slutte arbeidet, legge ned arbeidetstrike work legge ned arbeidet, streiketake up work gå tilbake til arbeidetthrow out of work gjøre arbeidsløswarm work ( hverdagslig) hardt arbeidthe work of a moment et øyeblikks arbeida work of art et kunstverkworks gjerninger(slang, om narkotika) brukerutstyr ( militærvesen) (be)festningsverk verk, mekanismework of the intellect ( jus) åndsverkIIverb \/wɜːk\/1) ( om sysselsetting) arbeide, jobbe2) ( om deig eller leire) bearbeide, kna, elte3) ( om plan eller metode) virke, fungere, holde (om teori)4) påvirke, bearbeide, øve innflytelse på, godsnakke med5) ( om jord) dyrke6) ( om maskineri) gå, drive(s), funksjonere, virke, være i drift, være i funksjon7) ( om selger) reise i, ha (som salgsområde)8) ( om fisker) fiske i9) ( om gjær) arbeide, gjære, få til å gjære11) ( om kraftanstrengelse) arbeide (seg frem), trenge (seg frem)12) flytte, dytte, lirke, skyve14) ( om håndarbeide) lage, brodere, sy, strikke15) ( om mekanikk) betjene, passe, skjøtte, styre16) bevege (seg), røre (på), røre seg, gestikulere (om hender)• can you work your arm backwards?17) ( om ledelse) styre, holde styr på, kontrollere, få til å jobbe, få til å arbeide, drive18) ( om konsekvens) forårsake, utrette, anrette, volde, utføre, bevirke• time had worked\/wrought great changes• the war worked\/wrought great damages• how did you work it?• can you work the invention at this factory?22) ( om materiale) arbeide i, arbeide med, forme, utforme, foredle24) (amer.) lure, bedra, ta ved nesenwork against ( om motstand) motarbeide, motsettework at arbeide på, arbeide med, jobbe på, jobbe medstuderework away arbeide (ufortrødent) videre, jobbe i veiwork back (austr.) arbeide overtid, jobbe overtidwork for arbeide for, jobbe forwork in\/into arbeide seg inn i, trenge (seg) inn iflette inn, finne plass til( om materiale) arbeide i, arbeide med, jobbe i, jobbe medwork in with passe inn i, stemme medwork itself right komme i gjenge igjenwork late arbeide sentwork off slite(s) bort, gå bortarbeide av seg, bli kvitt, kvitte seg med, gå av seg( om gjeld) nedbetale, få nedfå unna(gjort), få gjort( om handel) få avsetning på, få solgt utgi for å være( om overtid) arbeide inn, opparbeide (seg)( typografi) trykke ferdigwork off one's anger\/rage on someone la sinnet sitt gå ut over noenwork on arbeide (ufortrødent) videre arbeide med, arbeide på, jobbe med, jobbe påbearbeide, påvirke, bite påvirke gjennomwork one's ass\/butt off ( slang) arbeide seg ihjelwork oneself free slite seg løswork oneself up hisse seg oppwork one's passage arbeide seg over (som mannskap på skip)work one's way through university arbeide ved siden av studienework one's will (up)on få viljen sin medwork out utarbeide, utforme, utvikle, arbeide frem, komme frem til(om plan, mål e.l.) virkeliggjøre, realisere, oppnå, gjennomføre, iverksette, sette ut i livet beregne, regne utløse, finne ut av, tydehun er en ekspert i å tyde de kodete meldingene gå opp, stemme, la seg regne ut( om ressurs e.l.) tømme, utpinefalle ut, ordne seg, lykkes, utvikle seg( sport og spill e.l.) trene, øve trenge seg frem, arbeide seg frem, arbeide seg utwork out at\/to beløpe seg til, komme opp i, komme på• the total works out at\/to £10work out of jobbe fra, ha som basework over gjennomgå, bearbeide, revidere, gjennomarbeideovertale, få over på sin side ( slang) ta under behandling, bearbeide, gi en overhalingwork round slå om, gå overwork someone out bli klok på noenwork something out ordne opp i noe, finne ut av noe, finne på noework through arbeide seg gjennombore gjennom, grave (seg) gjennomwork to holde seg til, følgework to rule ( om arbeidskonflikt) gå saktework towards arbeide for, arbeide motwork up øke, drive opp, forsterkebygge opp, etablere, opparbeide (seg)omarbeidebearbeide, kna, elte, foredle (om råmateriale) røre sammen, røre tilvekke, skape, fremkalle( om følelser) egge (opp), hisse (opp), anspore, drive ( musikk) arbeide seg opp mot(sjøfart, om straff) sette i hardt arbeid, holde i hardt arbeidwork up into omarbeide, gjøre om til, (videre)utvikle til, forvandle tilwork up to stige til, nærme seg, dra seg motworked up eller wrought up opphisset, opprørt, oppjaget, opprevet -
5 whistle
'wisl 1. verb1) (to make a shrill, often musical, sound by forcing one's breath between the lips or teeth: Can you whistle?; He whistled to attract my attention; He whistled a happy tune.) plystre2) (to make such a sound with a device designed for this: The electric kettle's whistling; The referee whistled for half-time.) plystre, fløyte, pipe3) (to make a shrill sound in passing through the air: The bullet whistled past his head.) hvine, pipe4) ((of the wind) to blow with a shrill sound.) ule, pipe2. noun1) (the sound made by whistling: He gave a loud whistle to his friend across the road.) plystring; fløyting, pip(ing)2) (a musical pipe designed to make a whistling noise.) fløyte3) (an instrument used by policemen, referees etc to make a whistling noise: The referee blew his whistle at the end of the game.) fløytefløyte--------plystreIsubst. \/ˈwɪsl\/1) plystring2) (signal)fløyte, pipe3) hvisling, piping, susing4) trilling, kvitring, synging5) fløyting, fløyt6) (britisk, slang) dressblow the whistle on ( slang) sette en stopper for, avblåseregjeringen satte en stopper for prosjektet sladre på, angislå alarm om(as) clean as a whistle meget ren ( slang) rensket (for bevis)wet one's whistle ( hverdagslig) fukte strupenworth the whistle verdt litt besvær, umaken verdtIIverb \/ˈwɪsl\/1) plystre2) fløyte, blåse (i fløyte)3) pipe, suse, hvisle4) kvitre, slå triller, synge5) (slang, seksuelt) suge, sokke, ha munnsex medlet somebody go whistle ( hverdagslig) be noen dra til helsikewhistle away ( overført) blåse i, gi blaffen iwhistle back plystre på, plystre tilbakewhistle down the wind tale for døve ører svikte, ikke bry seg omwhistle for plystre på, plystre etter ( hverdagslig) se langt etter, vente forgjeves på, bare glemme, skyte en hvit pinn etterwhistle for a wind (in a calm) (sjøfart, hverdagslig) vente på vindwhistle in the dark forsøke å spille modigwhistle in the wind plystre i motvindwhistle off ( overført) blåse iwhistle one's way plystre hele veien, gå i fred og rowhistle to plystre på -
6 hit
hit 1. present participle - hitting; verb1) (to (cause or allow to) come into hard contact with: The ball hit him on the head; He hit his head on/against a low branch; The car hit a lamp-post; He hit me on the head with a bottle; He was hit by a bullet; That boxer can certainly hit hard!) slå, kollidere, treffe, ramme2) (to make hard contact with (something), and force or cause it to move in some direction: The batsman hit the ball (over the wall).) slå3) (to cause to suffer: The farmers were badly hit by the lack of rain; Her husband's death hit her hard.) ramme4) (to find; to succeed in reaching: His second arrow hit the bull's-eye; Take the path across the fields and you'll hit the road; She used to be a famous soprano but she cannot hit the high notes now.) komme til/på/i, treffe2. noun1) (the act of hitting: That was a good hit.) slag, støt2) (a point scored by hitting a target etc: He scored five hits.) treff, slag3) (something which is popular or successful: The play/record is a hit; ( also adjective) a hit song.) slager•- hit-or-miss
- hit back
- hit below the belt
- hit it off
- hit on
- hit out
- make a hit withnå--------rekke--------suksessIsubst. \/hɪt\/1) slag, støt2) ( spesielt i sport og spill) treff, fulltreffer3) ( fekting) touché4) hint, hentydning, satirisk kommentar5) ( også lucky hit) lykketreff, hell6) suksess, publikumssuksess7) ( musikk) hit, slager• be\/make a big hitgjøre stor suksess, slå igjennom8) (spesielt amer., slang) mord (på oppdrag)9) ( slang) skudd, dose med stoff (også alkohol)direct hit fulltreffermake a hit få inn et treff, treffeII1) slå (til), støte (mot)2) treffe, ramme• you've hit it!3) treffe, kjøre inn i, kollidere med, støte mot4) ( overført) ramme, skade, påvirke5) ( også overført) angripe, gå til angrep6) ( hverdagslig) komme på, slå en7) nå, ankomme, komme frem til8) komme på, komme i9) (spesielt amer., slang) myrde (på oppdrag)10) (spesielt amer., slang) rane12) (om musikk, film, teaterstykke e.l.) være en suksess, være vellykket13) ( i brettspill) slå ut15) ( motorteknikk) tennefeel oneself hit føle seg rammet, føle seg truffethit against støte mothit a happy medium finne et tilfredsstillende kompromisshit a new high nå nye høyder, nå nye rekorderhit home gjøre inntrykk påhit it off ( hverdagslig) komme godt overenshit off begynne, sette i gang ta på kornet, gjengi treffendehit off well with passe bra med, klaffe medhit one in the eye ( hverdagslig) springe en i øynene, slå en umiddelbart, være påfallendehit one's fancy eller hit somebody's taste falle en i smakhit on somebody legge an på noen, flørte med noenhit out slå omkring seghit somebody for something (amer., hverdagslig) tigge noen om noehit someone (again) (kortspill, gambling) gi en et nytt korthit someone a blow gi noen et slag, slå til noenhit straight eller shoot straight treffe riktig, være treffsikkerhit the books se ➢ book, 1hit the bottle\/booze ( slang) slå seg på flaska, begynne å drikkehit the gound running ( hverdagslig) sette i gang med noe med stor entusiasme og høyt tempohit the hay\/sack ( hverdagslig) krype til køys, gå og legge seghit the nail on the head treffe spikeren på hodethit the pavement se ➢ pavementhit the right note slå an den rette tonenhit the road! ( slang) stikk av!hit the roof\/ceiling (spesielt amer., hverdagslig) fly i flint, bli fly forbannethit the skids se ➢ skidhit the spot ( hverdagslig) dekke et behov, tilfredsstillefå en idé, komme på en løsningnot know what hit one bli tatt på sengen, bli helt forvirret, bli helt paff -
7 pair
peə 1. noun1) (a set of two of the same thing which are (intended to be) used etc together: a pair of shoes/gloves.) par2) (a single thing made up of two parts: a pair of scissors; a pair of pants.) par3) (two people, animals etc, often one of either sex, who are thought of together for some reason: a pair of giant pandas; John and James are the guilty pair.) (kjæreste-/ekte)par2. verb(to make into a pair: She was paired with my brother in the tennis match.) ordne parvis; pareparIsubst. \/peə\/1) par• I'd like two pairs of stockings, please• shut up the pair of you!2) motstykke, pendant, make• where is the pair to his sock?3) ( kortspill) par4) ( parlamentarisk) forklaring: to (parlaments)medlemmer av motsatt parti som etter avtale unnlater å møte til avstemninganother pair of shoes en helt annen sakcarriage and pair tospenner (vogn), vogn med to hesterfind a pair finne (parlaments)medlem av motsatt parti som sier seg enig i å utebli fra voteringthe happy pair det lykkelige paret, de nygiftein pairs parvis, to og toa pair of horses hestespanna pair of stairs en trappIIverb \/peə\/1) pare2) pares, pare seg, ordne parvis3) ( parlamentarisk) avtale å utebli ved avstemningpair off ordne parvis gruppere (seg) to og to gjøre et par avpair up slå seg sammenpair with passe sammen med -
8 good
ɡud 1. comparative - better; adjective1) (well-behaved; not causing trouble etc: Be good!; She's a good baby.)2) (correct, desirable etc: She was a good wife; good manners; good English.)3) (of high quality: good food/literature; His singing is very good.)4) (skilful; able to do something well: a good doctor; good at tennis; good with children.)5) (kind: You've been very good to him; a good father.)6) (helpful; beneficial: Exercise is good for you.; Cheese is good for you.)7) (pleased, happy etc: I'm in a good mood today.)8) (pleasant; enjoyable: to read a good book; Ice-cream is good to eat.)9) (considerable; enough: a good salary; She talked a good deal of nonsense.)10) (suitable: a good man for the job.)11) (sound, fit: good health; good eyesight; a car in good condition.)12) (sensible: Can you think of one good reason for doing that?)13) (showing approval: We've had very good reports about you.)14) (thorough: a good clean.)15) (healthy or in a positive mood: I don't feel very good this morning.)2. noun1) (advantage or benefit: He worked for the good of the poor; for your own good; What's the good of a broken-down car?) gode, vel, beste2) (goodness: I always try to see the good in people.) det gode3. interjection(an expression of approval, gladness etc.) godt!; flott!- goodness4. interjection((also my goodness) an expression of surprise etc.) gode Gud!; for Guds skyld!; gudskjelov!- goods- goody
- goodbye
- good-day
- good evening
- good-for-nothing
- good humour
- good-humoured
- good-humouredly
- good-looking
- good morning
- good afternoon
- good-day
- good evening
- good night
- good-natured
- goodwill
- good will
- good works
- as good as
- be as good as one's word
- be up to no good
- deliver the goods
- for good
- for goodness' sake
- good for
- good for you
- him
- Good Friday
- good gracious
- good heavens
- goodness gracious
- goodness me
- good old
- make good
- no good
- put in a good word for
- take something in good part
- take in good part
- thank goodness
- to the goodbra--------erfaren--------frisk--------god--------gyldig--------kyndig--------snill--------sunnIsubst. \/ɡʊd\/1) gode, velferd, nytte, gagn, vel• what good will it do?alt er til ditt eget beste\/det er for din skyld2) (det) gode, godtdo good handle riktig, gjøre godt, gjøre gode gjerninger gagne, gjøre nytte• eat fruit, it will do you goodspis frukt, det har du godt av• it does one good to...det er sunt å...for good (and all) for godt, én gang for alle, for alltid• I thought Michael wanted to visit us for a week, now it seems he's staying for goodfor good and ill på godt og vondtfor the good of the cause for en god sakis it any good? er det noen vits?, har det noe for seg?, har det noen hensikt?much good may it do you! ( ironisk) vel bekomme!, vær så god!be no good være ubrukelig, ikke være noe tesshan er ikke noe å samle på, han duger ikke til noedet er ingen vits, det hjelper ikke, det tjener ikke til noe, det har ingen hensiktnothing but good can come of it det kan ikke skadethe public good samfunnets vel, samfunnets besterender good for evil gjengjelde ondt med godtrepay good for evil gjengjelde ondt med godtthe supreme good det høyeste godethrough good and ill i gode og onde dagerbe to some good være til nytte, komme til nyttebe to the good være en fordel for, være et pluss forha til gode• I am £100 to the goodbe up to no good holde på med noe muffens, ha ondt i sinneIIadj. \/ɡʊd\/1) god, bra, pen• very good!bra!, kjempefint!• isn't that good enough?2) sunt, bra, velgjørende, godt, nyttig3) fersk, frisk, bra, god, godt4) spiselig• is it good enough to eat?5) flink, dyktig, god6) frisk, uskadd7) deilig, godt, behagelig• did you have a good night?• it's good to see you!8) snill, god, vennlig, hyggelig, lydig• will you be good enough to shut the door?9) skikkelig, grundig, real10) drøy11) god, morsom, gøyal, festlig• that's a good one!12) pålitelig, sikker, bra, solid14) ekte15) gyldig, god16) fin, fornem, god17) passende, rimelig18) ( ofte ironisk) god• how's your good man?and a good thing, too! ( hverdagslig) heldigvis!, takk og pris!as good as så godt som, nesten, praktisk taltbe good for være god for• he is good for £50,000• the cheque is good for £100orke, greie• are you good for a ten kilometres' walk?i stand til, kunnevære gyldigha god virkning på, være sunt forenough is as good as a feast se ➢ feast, 1feel good ha det bra, føle seg velfor good (and all) for alltid, definitivtgood breeding dannelse, takt og tone, god folkeskikkbe good enough to være så snill ågood faith god trogood for you! eller good on you! ( også ironisk) så fint!, det var bra!, så deilig!, godt gjort!, bra for deg!a good half godt og vel halvpartengood humour godt humør, godt lynne, elskverdighetgood looks pent utseende, skjønnhet, pent ytrea good many en hel del, ganske myegood offices vennetjenester, bona officiagood oil (austr., hverdagslig) pålitelig informasjonthe good people alvene, feenegood sense sunn fornuft, god dømmekraftthe Good Shepherd Jesusgood soil god jordgood to snill motgood 'un! ( hverdagslig) den var god!in good time i god tid til sin tidit's not all that good ( hverdagslig) så bra er det virkelig ikke, det er da ikke så braknow a good thing when one sees it forstå seg på hva som er bravery good utmerket -
9 rule
ru:l 1. noun1) (government: under foreign rule.) styre, regjering2) (a regulation or order: school rules.) regel; vedtekt3) (what usually happens or is done; a general principle: He is an exception to the rule that fat people are usually happy.) regel4) (a general standard that guides one's actions: I make it a rule never to be late for appointments.) regel, god vane5) (a marked strip of wood, metal etc for measuring: He measured the windows with a rule.) linjal, tommestokk2. verb1) (to govern: The king ruled (the people) wisely.) styre, herske over, lede2) (to decide officially: The judge ruled that the witness should be heard.) avgi en kjennelse3) (to draw (a straight line): He ruled a line across the page.) linjere, trekke en strek med linjal•- ruled- ruler
- ruling 3. noun(an official decision: The judge gave his ruling.) kjennelse- rule off
- rule outforskrift--------herske--------linjal--------prinsipp--------regel--------regjere--------regjering--------styreIsubst. \/ruːl\/1) regel, norm, rettesnor, sedvanebeklager, men sånn er regelen2) ( grammatikk) regel3) regel, bestemmelse, forskrift4) ( jus) rettsregel5) ( jus) lovforslag6) styre, herredømme, regjering7) ( religion) regel• the rule of St. Benedict8) tommestokk, målestokk9) ( typografi) linje, strekaccording to rules i følge reglene, i henhold til regleneagainst\/contrary to the rules mot regleneall in rule helt regelrett, helt etter regleneas a (general) rule som regel, vanligvisbend\/stretch the rules tøye loven, tøye reglenebe the rule være regelen, være en fast regelby all the rules etter alle kunstens reglerby rule and line ( overført) med linjal, med tommestokkby rule of thumb ta noe på øyemål, bruke øyemålcomply with the rules rette seg etter reglenethe exception proves the rule unntaket bekrefter regelen, ingen regel uten unntakthe four rules de fire regnemåtenego by rule følge reglene til punkt og prikke gjøre noe helt mekaniskhard and fast rules strenge reglerinfraction of the rules se ➢ infraction, 1legal rule ( jus) rettsregelmake it a rule gjøre det til en regel, gjøre det til en vaneobey the rules følge reglene, holde seg til regleneout of rule mot reglene, utenom de vanlige rutineneplay by the rules holde seg til reglenerelax the rules lempe på reglenethe rule of three reguladetri (regnemåte)Rules (austr., sport, hverdagslig, forkortelse for Australian Rules) fotball som spilles med en oval ball (Australian National football)rules vedtekterrules and regulations regler og forordningerrules of court procedure ( jus) rettergangsreglerrules of procedure ( jus) forretningsorden, saksbehandlingsregler, rettergangsorden, prosessordning prosedyrethe rules of the road trafikkreglene, kjørereglenean unwritten rule en uskreven lovwaive the rules fravike reglenework to rule arbeide etter reglementet, følge reglene til punkt å prikke (og dermed senke hastigheten), gå-sakte-aksjonIIverb \/ruːl\/1) herske (over), regjere (over), styre2) kontrollere, beherske3) fastsette, bestemme, påby, avgjøre4) ( jus) avgi kjennelse5) linjere, trekke en strek6) ( hverdagslig) lede an, føre, styrea ruled case en avgjort sakbe ruled by one's passions bli styrt av følelsene sine, la følelsene ta overhåndbe ruled off the turf bli utestengt fra å delta i veddeløplet one's heart rule one's head følge sitt hjerterule off skille av med strek\/linjerule out utelukke, utestenge, se bort frarule someone with a rod of iron styre noen med jernhåndrule the roost ( hverdagslig) være sjef, dominere -
10 light up
1) (to begin to give out light: Evening came and the streetlights lit up.) bli slått på, lyse opp2) (to make, be or become full of light: The powerful searchlight lit up the building; She watched the house light up as everyone awoke.) lyse opp3) (to make or become happy: Her face lit up when she saw him; A sudden smile lit up her face.) lyse opp -
11 bet
bet 1. past tense, past participles - bet, betted; verb((often with on) to gamble (usually with money) eg on a racehorse: I'm betting on that horse.) vedde, satse (penger), spille på2. noun1) (an act of betting: I won my bet.) veddemål2) (a sum of money betted: Place your bets.) innsatsen i veddemål•- take a bet
- you betvedde--------veddemålIsubst. \/bet\/1) veddemål2) ( penger e.l. satset i veddemål) innsats3) alternativ, mulighet, sjansemake a bet eller lay a bet veddeplay or pay bet ( hesteveddeløp) innsats (som gjelder enten hesten løper eller ikke)IIvedde, inngå et veddemålbet on vedde på, satse påI bet ( hverdagslig) jeg er sikker påyou bet ( hverdagslig) vær du sikker, det kan du skrive opp• you bet we will! -
12 exhilarate
iɡ'ziləreit(to make (a person) feel happy and lively: He was exhilarated by the walk.) live opp, oppmuntre- exhilaratingverb \/ɪɡˈzɪləreɪt\/, \/eɡˈzɪləreɪt\/1) live opp, muntre opp, gjøre opprømt, begeistre2) forfriske, kvikke opp -
13 issue
'iʃu: 1. verb1) (to give or send out, or to distribute, especially officially: The police issued a description of the criminal; Rifles were issued to the troops.) sende ut, utstede2) (to flow or come out (from something): A strange noise issued from the room.) strømme ut/fra2. noun1) (the act of issuing or process of being issued: Stamp collectors like to buy new stamps on the day of issue.) utsendelse, utgivelse2) (one number in the series of a newspaper, magazine etc: Have you seen the latest issue of that magazine?) nummer, utgave3) (a subject for discussion and argument: The question of pay is not an important issue at the moment.) debattemne, stridsspørsmålavkom--------effekt--------konsekvens--------resultat--------sak--------ut--------utbytte--------utfall--------utgangIsubst. \/ˈɪʃuː\/, \/ˈɪsjuː\/1) utstrømning, utslipp2) avløp, utgang, åpning, utløp, utstrømmingsåpning3) utsendelse4) utgivelse, publisering5) utferdigelse, utstedelse6) ( handel) utstedelse, emisjon7) utdeling, utlevering8) opplag, dagsopplag9) utgave, nummer10) ( om bibliotek) utlån11) spørsmål, problem, stridsspørsmål12) utgang, ende, utfall14) ( spesielt jus) barn, livsarvinger, avkom, etterkommer15) ( militærvesen) rasjon, tildeling, utrustning16) blødning, tømming av byllbe at issue være omstridt, være under debattbring to an issue få slutt på, sluttføre, få en avgjørelsecloud the issue eller confuse the issue tåkelegge sakena dead issue et uvesentlig spørsmål, en sak uten praktisk betydningevade\/dodge\/shirk the issue ( hverdagslig) vri seg unna hovedsaken, snakke seg fra problemet, unngå problemetfatal issue dødelig utgangin the (ultimate) issue til sjuende og sist, slik det viste seg, enden på visa, i siste instansissue of fact ( jus) omstridt faktum, spørsmål om fakta, realitetsspørsmålissue of law lovtolkningsspørsmål, juridisk spørsmåljoin issue ( jus) overlate et tvistemål til rettens avgjørelse bli enige om hva som skal legges til grunn hevde en motsatt mening, ha en annen oppfatning forklaring: være innforstått med at motpartens synspunkt skal danne grunnlaget for sakenthe main issue hovedsaken, kjernepunktetmake an issue out of something gjøre en sak av noe, gjøre et nummer (ut) av noetake issue with someone on something si seg uenig med noen i noethe issue selve saken, sakens kjernethe matter lies at issue saken er under behandlingthe point\/matter\/question at issue poenget i saken, sakens kjerne, det saken gjelderIIverb \/ˈɪʃuː\/, \/ˈɪsjuː\/1) sende ut, slippe ut2) (handel, økonomi) utstede, emittere3) sende ut, la gå ut4) avgi5) tildele, dele ut6) utstede, utferdige7) selge8) utgi, komme ut med, slippe ut på markedet9) ( militærvesen) utruste, forsyne, utstyrebe issuing out of ( spesielt jus) komme fra\/av, oppstå fraissue from være resultatet av, strømme ut av, komme fraissue in resultere i, ende med -
14 slap
slæp 1. noun(a blow with the palm of the hand or anything flat: The child got a slap from his mother for being rude.) klask, smekk, slag2. verb(to give a slap to: He slapped my face.) daske, klaske, slå med håndflaten- slapdash- slap-happy
- slapstickdask--------klask--------slag--------smekkIsubst. \/slæp\/1) ( med håndflaten eller en flat ting) klask, slag, dask2) ( lyd) smell, smekk, klask, plask3) ( hverdagslig) sminke (spesielt når det tas på tykt eller skjødesløst)4) ( overført) fornærmelse, skarp kritikkhave a slap at ( hverdagslig) gjøre et forsøk (med)slap and tickle (britisk, hverdagslig) flørtende lekslap at fornærmelse mot, skarp kritikk av• that was a slap in the face for him!slap on the back gratulasjon, klapp på ryggenslap on the wrist ( overført) en smekk over fingrene (dvs. en liten reprimande)IIverb \/slæp\/1) ( med håndflaten) smelle (til), daske (til), slå (til), klaske (til)2) ( hverdagslig) slenge på, legge på3) ( om lyd) plaske mot, smelle motget slapped få bankslap a fine on somebody bøtelegge noenslap down slå ned( hverdagslig) sette på plass, kritisere skarpt, gi en kraftig reprimande ( hverdagslig) slenge (ned)slap someone on the back gratulere noenslap the table slå i bordetslap up ( om å bygge) smelle oppIIIadv. \/slæp\/( hverdagslig) se ➢ slap bang, 2
См. также в других словарях:
make happy — verb celebrate noisily, often indulging in drinking; engage in uproarious festivities (Freq. 1) The members of the wedding party made merry all night Let s whoop it up the boss is gone! • Syn: ↑revel, ↑racket, ↑make whoopie, ↑make merry, ↑ … Useful english dictionary
Happy Meal — box A Happy Meal is a meal specifically marketed at children, sold at the fast food chain McDonald s since June 1979. A toy is typically included with the food, both of which are usually contained in a small box or paper bag with the McDonald s… … Wikipedia
Happy Christmas (Jessica Simpson album) — Happy Christmas Studio album by Jessica Simpson Released November 22 … Wikipedia
happy — /ˈhæpi / (say hapee) adjective (happier, happiest) 1. characterised by or indicative of pleasure, content, or gladness: a happy mood. 2. delighted, pleased, or glad, as over a particular thing: to be happy to see a person. 3. favoured by fortune; …
make merry — verb celebrate noisily, often indulging in drinking; engage in uproarious festivities The members of the wedding party made merry all night Let s whoop it up the boss is gone! • Syn: ↑revel, ↑racket, ↑make whoopie, ↑make happy, ↑whoop it up, ↑ … Useful english dictionary
make whoopie — verb celebrate noisily, often indulging in drinking; engage in uproarious festivities The members of the wedding party made merry all night Let s whoop it up the boss is gone! • Syn: ↑revel, ↑racket, ↑make merry, ↑make happy, ↑whoop it up, ↑ … Useful english dictionary
Happy Gilmore — Theatrical release poster Directed by Dennis Dugan Produced by … Wikipedia
Happy Days (play) — Happy Days is a play in two acts, written in English, by Samuel Beckett. He began the play on 8th October 1960 [Knowlson, J., Damned to Fame: The Life of Samuel Beckett (London: Bloomsbury, 1996), p 475] and it was completed on 14th May 1961.… … Wikipedia
Make You Happy (song) — Make You Happy Single by Céline Dion from the album Falling into You Released … Wikipedia
Make Someone Happy — Studio album by Sophie Milman Released June 19 … Wikipedia
Happy slapping — is a fad in which someone attacks an unsuspecting victim while an accomplice records the assault (commonly with a camera phone or a smartphone). Most happy slappers are teenagers or young adults. Several incidents have been extremely violent, and … Wikipedia