-
1 roar
ro: 1. verb1) (to give a loud deep cry; to say loudly; to shout: The lions roared; The sergeant roared (out) his commands.) brøle, vræle2) (to laugh loudly: The audience roared (with laughter) at the man's jokes.) brøle av latter3) (to make a loud deep sound: The cannons/thunder roared.) dundre, buldre4) (to make a loud deep sound while moving: He roared past on his motorbike.) dundre/drønne forbi2. noun1) (a loud deep cry: a roar of pain/laughter; the lion's roars.) brøl, vræl2) (a loud, deep sound: the roar of traffic.) drønn, støy, bråk•brake--------brus--------brøl--------vrælIsubst. \/rɔː\/1) brøl, brøling2) brusing, brus, drønn, larm3) latterbrøl, lattersalvegive a roar utstøte et brølroar of applause stormende applaus\/bifallroar of laughter lattersalve, gapskrattset the table in a roar få alle ved bordet til å gapskratteIIverb \/rɔː\/1) brøle, vræle, skrike2) brøle av latter3) bruse, skralle, drønne4) dure av gårde, suse av gårde5) pruste (om hest e.l.)6) (veterinærfag, om hest) pipe i lungeneroar oneself hoarse skrike seg hesroar one's head off le seg fordervet, le seg i hjelroar someone down ( om forsamling) forklaring: brøle slik at en taler e.l. må sette segroar someone up skjelle noen ut -
2 water
'wo:tə 1. noun(a colourless, transparent liquid compound of hydrogen and oxygen, having no taste or smell, which turns to steam when boiled and to ice when frozen: She drank two glasses of water; `Are you going swimming in the sea?' `No, the water's too cold'; Each bedroom in the hotel is supplied with hot and cold running water; ( also adjective) The plumber had to turn off the water supply in order to repair the pipe; transport by land and water.) vann, vann-2. verb1) (to supply with water: He watered the plants.) vanne2) ((of the mouth) to produce saliva: His mouth watered at the sight of all the food.) løpe i vann3) ((of the eyes) to fill with tears: The dense smoke made his eyes water.) (vass)renne•- waters- watery
- wateriness
- waterborne
- water-closet
- water-colour
- watercress
- waterfall
- waterfowl
- waterfront
- waterhole
- watering-can
- water level
- waterlily
- waterlogged
- water main
- water-melon
- waterproof 3. noun(a coat made of waterproof material: She was wearing a waterproof.) regnfrakk4. verb(to make (material) waterproof.) gjøre vanntett, impregnere- water-skiing
- water-ski
- watertight
- water vapour
- waterway
- waterwheel
- waterworks
- hold water
- into deep water
- in deep water
- water downvannIsubst. \/ˈwɔːtə\/1) vann2) (ofte flertall, waters) kilde3) vannstand4) vannoverflate, vannflate5) ( i flertall) vannmasser6) ( kjemi) væske, oppløsning7) ( fysiologi) kroppsvæske, tårer, urin8) ( også the waters) fostervann• the water(s) broke!9) ( hverdagslig) havet• do you like it on this side of the water?above water ( også overført) over vannet, i sikkerhetby water sjøveien, med båtcasual water ( golf) tilfeldig vannflog the water ( fluefiske) kaste mange gangergo to water miste motethold water holde stikk, holde mål, være troverdigforklaring: sjekke bevegelsene til en robåt ved å holde årene rolig og bladene vertikaltin deep\/hot water i en vanskelig situasjon, i trøbbel på gyngende grunnlike water som bare det, i store mengdermake water lekke, ta inn vann urinere, late vannet, slå lensof the first water ( om diamanter og perler) av beste kvalitet, av reneste vann( overført) førsteklasseson the water på vannet, til sjøs, på vei, underveispass water slå lens, urinerestill waters run deep ( ordtak) stillest vann har dypest grunnstrong waters ( gammeldags) sterke drikkersurface of water se ➢ surfacetake (in) water ta inn vann, lekketake the water ta vannet, lande på vannet, gå ut i vannet gå ombord ( om fartøy) sjøsettestest the water sondere terrenget, sjekke forholdenethrow cold water on helle isvann i blodet påtread water trå vannetwater off a duck's back vann på gåsathe water of life livets vannwaters vann, vannmasser, bølger farvannakvarellerwater under the bridge fortiden, over og forbiwritten in water ( overført) skrevet i sandIIverb \/ˈwɔːtə\/1) vanne, fukte, bløte2) løpe i vann, bli fylt av vann3) spe, fortynne, tynne ut4) bli fylt med tårer5) ( om fartøy e.l.) tanke vann, fylle på vann, utstyre med vann6) ( tekstil) vatre, moarere7) ( om dyr) drikke (vann)8) ( økonomi) avsvekke, vanne ut (aksjekapital)9) ( historisk medisin) ta brønnkurwater down spe ut med vann, fortynne, vanne ut ( overført) vanne ut, formildne, avsvekkewater the horse ( hverdagslig) tisse, late vannet -
3 end
end 1. noun1) (the last or farthest part of the length of something: the house at the end of the road; both ends of the room; Put the tables end to end (= with the end of one touching the end of another); ( also adjective) We live in the end house.) ende, slutt, avslutning, endestykke2) (the finish or conclusion: the end of the week; The talks have come to an end; The affair is at an end; He is at the end of his strength; They fought bravely to the end; If she wins the prize we'll never hear the end of it (= she will often talk about it).) ende, avslutning, slutt3) (death: The soldiers met their end bravely.) endelikt, død4) (an aim: What end have you in view?) mål5) (a small piece left over: cigarette ends.) ende, stump2. verb(to bring or come to an end: The scheme ended in disaster; How does the play end?; How should I end (off) this letter?) ende, (av)slutte, opphøre- ending- endless
- at a loose end
- end up
- in the end
- make both ends meet
- make ends meet
- no end of
- no end
- on end
- put an end to
- the endende--------mål--------slutt--------slutteIsubst. \/end\/1) ende, utgang, slutt, endelikt, død, avslutning, opphør, siste (i en rad e.l.), ende-endevognen \/ den siste vognen2) ende, endestykke, stump, tamp3) mål, hensikt, formål, øyemedbe at an end være slutt, være til ende, være forbi, være over, være fullførtbe at an idle end være (arbeids)ledig, være ubeskjeftiget, være uvirksomat somebody's end borte hos noen• how is the weather at your end?at the end på slutten, ved enden\/avslutningenat the end of something i slutten av noe, etter noeat the end of the day ( overført) når alt kommer til alt, til sjuende og sist, til sluttat the further end ytterst, på den ytterste endenat the very end helt mot\/på sluttenbring to an end avslutte, få (en) slutt påchange ends ( sport) bytte banehalvdelcome to an end stoppe, stanse, slutte, opphøre, ta sluttcome to a sticky\/bad end få en tragisk avslutning, ende med en voldelig dødan end in itself et mål i seg selvthe end justifies the means hensikten helliger middeletthe end of somebody\/something slutten på noen\/noe• when the earthquake started, I thought that was the end of the ball gamethe end of the line\/road slutten (situasjon der alt håp er ute)end on med kortsiden fremend to end etter hverandre (uten mellomrom), ende mot ende, med kortsidene mot hverandrefrom end to end fra ende til annen, fra begynnelse til sluttgain\/attain\/achieve one's end(s) nå sitt målgo off the deep end ( hverdagslig) bli rasende\/hissig, gå fra konseptene, la sinnet løpe av med segin the end til slutt, til sjuende og sist, når alt kommer til alt• in the end, blood is thicker than waternår alt kommer til alt, er blod tykkere enn vannit's not (wouldn't be) the end of the world det er ingen katastrofe, det er ikke verdens undergangkeep one's end up ( hverdagslig) klare seg, hevde seg, holde standlike something no end ( hverdagslig) like noe veldig godtmake an end of something\/someone gjøre slutt på noe\/noen, ta livet av noe\/noenmake (both) ends meet få endene til å møtes, få pengene til å strekke tilbe nearing one's end ligge for dødennever hear the end of something komme til å høre noe lengedet vil du komme til å høre\/svi for lengeno end ( hverdagslig) svært, i høyeste gradhan er en alle tiders fyr\/karno end of something ( hverdagslig) forferdelig\/uendelig mye av noeon end på høykanti trekk, på radprivate ends private\/personlige interesserpublic ends offentlige interesserput an end to sette en stopper for, gjøre slutt på• he's the end!( hverdagslig) herlighan kommer til å ta livet av meg\/gjøre kål på megthere is an end to everything alt har en ende, alt tar slutt en gangthere is no end to det fins ingen grenser for, det er ingen ende påthere's an end of it! eller that's the end of it! dermed er saken avgjort!, dermed basta!think no end of oneself ( hverdagslig) ha høye tanker om seg selvto no end forgjevesto the bitter end til den bitre slutt, til det sisteto the ends of the earth til verdens\/jordens endeto this\/that end med det(te) som formål, i den(ne) hensiktwithout end endeløs, evig, grenseløs, uten endeIIverb \/end\/1) avslutte, ende, slutte, sette en stopper for, få en slutt på2) slutte, opphøre, ta slutt, avsluttes, endeall's well that ends well når enden er god, er allting godtend in ende medend (up) in smoke ( hverdagslig) gå opp i røykend up (by) doing something ende (opp) med å gjøre noeend up ende, havnehan havnet i fengsel til slutt, han endte i fengselthere the matter ends dermed basta -
4 Sound
I adjective1) (strong or in good condition: The foundations of the house are not very sound; He's 87, but he's still sound in mind and body.) solid, god, skikkelig; sunn2) ((of sleep) deep: She's a very sound sleeper.) dyp (søvn)3) (full; thorough: a sound basic training.) grundig, omfattende4) (accurate; free from mistakes: a sound piece of work.) nøyaktig, solid, ordentlig5) (having or showing good judgement or good sense: His advice is always very sound.) pålitelig, gjennomtenkt•- soundly- soundness
- sound asleep II 1. noun1) (the impressions transmitted to the brain by the sense of hearing: a barrage of sound; ( also adjective) sound waves.) lyd2) (something that is, or can be, heard: The sounds were coming from the garage.) lyd, låter3) (the impression created in the mind by a piece of news, a description etc: I didn't like the sound of her hairstyle at all!) inntrykk, slik som det høres ut2. verb1) (to (cause something to) make a sound: Sound the bell!; The bell sounded.) la lyde, ringe med2) (to signal (something) by making a sound: Sound the alarm!) gi signal, slå alarm3) ((of something heard or read) to make a particular impression; to seem; to appear: Your singing sounded very good; That sounds like a train.) høres, låte, lyde4) (to pronounce: In the word `pneumonia', the letter p is not sounded.) bli uttalt, uttale5) (to examine by tapping and listening carefully: She sounded the patient's chest.) sondere•- soundlessly
- sound effects
- soundproof 3. verb(to make (walls, a room etc) soundproof.) lydisolereIII verb(to measure the depth of (water etc).) lodde, måle dybden- sounding- sound outfrisk--------klang--------klinge--------lyd--------lyde--------låte--------sunnthe stedsnavn \/saʊnd\/Øresund -
5 sound
I adjective1) (strong or in good condition: The foundations of the house are not very sound; He's 87, but he's still sound in mind and body.) solid, god, skikkelig; sunn2) ((of sleep) deep: She's a very sound sleeper.) dyp (søvn)3) (full; thorough: a sound basic training.) grundig, omfattende4) (accurate; free from mistakes: a sound piece of work.) nøyaktig, solid, ordentlig5) (having or showing good judgement or good sense: His advice is always very sound.) pålitelig, gjennomtenkt•- soundly- soundness
- sound asleep II 1. noun1) (the impressions transmitted to the brain by the sense of hearing: a barrage of sound; ( also adjective) sound waves.) lyd2) (something that is, or can be, heard: The sounds were coming from the garage.) lyd, låter3) (the impression created in the mind by a piece of news, a description etc: I didn't like the sound of her hairstyle at all!) inntrykk, slik som det høres ut2. verb1) (to (cause something to) make a sound: Sound the bell!; The bell sounded.) la lyde, ringe med2) (to signal (something) by making a sound: Sound the alarm!) gi signal, slå alarm3) ((of something heard or read) to make a particular impression; to seem; to appear: Your singing sounded very good; That sounds like a train.) høres, låte, lyde4) (to pronounce: In the word `pneumonia', the letter p is not sounded.) bli uttalt, uttale5) (to examine by tapping and listening carefully: She sounded the patient's chest.) sondere•- soundlessly
- sound effects
- soundproof 3. verb(to make (walls, a room etc) soundproof.) lydisolereIII verb(to measure the depth of (water etc).) lodde, måle dybden- sounding- sound outfrisk--------klang--------klinge--------lyd--------lyde--------låte--------sunnIsubst. \/saʊnd\/1) lyd2) tone, klang3) ( dialekt) besvimelse4) ( overført) betydning, implikasjon5) ( gammeldags) bud, varsel6) ryktegive a hollow sound lyde hult, gi fra seg en hul lydlike the sound of one's own voice like å høre sin egen stemmeout of sound of utenfor hørevidde avsound archives fonotek, lydarkivsound reproduction lydgjengivelsewithin (the) of sound of innenfor hørevidde avIIsubst. \/saʊnd\/( medisin) sondeIIIsubst. \/saʊnd\/1) ( geografi) sund2) ( zoologi) svømmeblæreIVverb \/saʊnd\/1) høres, lyde, låte, gi lyd, klinge2) gi lyd med, la lyde3) virke, høres ut4) ( spesielt militærvesen) blåse til, beordre5) forkynne, utbasunere6) prøve (ved lungeundersøkelse e.l., medisin), lytte påsound a bell ringe med en klokkesound a coin prøve klangen til en myntsound a gong slå på en gongong slå ansound a note slå an en tone, stemme opp, spillesound a trumpet blåse på en trompetsound each letter uttale hver bokstavsound off ( hverdagslig) si fra, synge ut ( hverdagslig) skrike, skryte, holde tale, legge ut (amer., militærvesen) regne\/markere takten (amer., militærvesen, slang) rope opp sitt navn og nummersound someone's chest ( medisin) lytte på noens lungersound someone's praise(s) lovprise noensound the alarm slå alarm, trykke på alarmknappen, la alarmen gåsound the all-clear ( militærvesen) melde 'faren over'sound the attack\/retreat ( militærvesen) blåse til angrep\/retrettsound the hour slå timeslagetsound the note of alarm uttrykke urosound the note of warning rette en advarende pekefinger, mane til forsiktighetVverb \/saʊnd\/1) ( sjøfart) peile, lodde2) ( medisin) sondere, undersøke med sonde3) ( overført) sondere terrenget, peile, ta pulsen på, føle seg frem, undersøke4) ( om hval e.l.) synke, dykkesound someone out on something forsøke å finne ut hva noen synes om noe• have you sounded him out yet?sound the depth lodde dybdenVIadj. \/saʊnd\/1) sunn, frisk2) uskadd, feilfri3) solid, forsvarlig, ordentlig, skikkelig, god, pålitelig, velbegrunnet, holdbar4) fornuftig, sunn, sikker, solid, bra, klok5) dyktig, flink6) ordentlig, skikkelig, real, grundig7) ( jus) gyldig, lovligas sound as a nut\/bell frisk som en fiskbe sound on ha gode kunnskaper om, ha tilstrekkelig innsikt isafe and sound trygg og uskadda sound advice et godt rådsound fruit frisk frukta sound investment en trygg investeringa sound mind in a sound body en sunn sjel i et sunt legemea sound principle et fornuftig prinsippsound sleep dyp søvnsound teeth gode tennera sound thrashing en skikkelig omgang (juling)a sound title to land et gyldig skjøtesound timber friskt\/feilfritt virkeVIIadv. \/saʊnd\/( gammeldags) godtsleep sound eller be sound asleep sove dypt\/godtsound-thinking citizens fornuftige borgere -
6 frown
1. verb(to make the forehead wrinkle and the eyebrows move down (as a sign of worry, disapproval, deep thought etc): He frowned at her bad behaviour.) rynke pannen, skule, se morskt på2. noun(such a movement of the forehead and eyebrows: a frown of disapproval.) rynket panne, morskt/skulende blikkrynkeIsubst. \/fraʊn\/rynket panne, bistert oppsyn, det å rynke pannenIIverb \/fraʊn\/1) rynke pannen, rynke brynene, se bister ut2) skremme med bistert eller strengt blikk, uttrykke noe med rynket pannefrown at mislike, se morskt på, skule tilfrown down skremme (til stillhet)frown (up)on mislike, fordømme, ikke se med blide øyne på, se skjevt til -
7 growl
1. verb(to make a deep, rough sound: The dog growled angrily (at the postman); He growled out a command.) knurre, brumme, snerre2. noun(a deep, rough sound.) knurring, brummingknurreIsubst. \/ɡraʊl\/1) knurr(ing), snerr(ing)2) brummingIIverb \/ɡraʊl\/1) knurre, snerre2) brumme3) buldre, rumle4) ( aboriginengelsk) irrettesette, sette på plassgrowl at knurre mot -
8 grumble
1. verb1) (to complain in a bad-tempered way: He grumbled at the way he had been treated.) mukke, beklage seg, kjefte2) (to make a low and deep sound: Thunder grumbled in the distance.) brumme, rumle2. noun1) (a complaint made in a bad-tempered way.) klage2) (a low, deep sound: the grumble of thunder.) rumling, knurringrumleIsubst. \/ˈɡrʌmbl\/1) surmuling, klaging, syting, mukking2) knurring, snerring, brumming3) buldring, rumlingbe full of grumbles syte og klagehan syter og klager bestandig, han har alltid noe å klage påIIverb \/ˈɡrʌmbl\/1) klage, surmule, syte, mukke2) knurre, snerre, brumme3) buldre, rumlegrumble about\/at\/over klage overgrumble out brumme -
9 form
I 1. fo:m noun1) ((a) shape; outward appearance: He saw a strange form in the darkness.) form, skikkelse2) (a kind, type or variety: What form of ceremony usually takes place when someone gets a promotion?) type, form, slag3) (a document containing certain questions, the answers to which must be written on it: an application form.) formular, skjema4) (a fixed way of doing things: forms and ceremonies.) formalitet, formsak5) (a school class: He is in the sixth form.) (skole)klasse2. verb1) (to make; to cause to take shape: They decided to form a drama group.) danne, stifte2) (to come into existence; to take shape: An idea slowly formed in his mind.) ta form, danne seg3) (to organize or arrange (oneself or other people) into a particular order: The women formed (themselves) into three groups.) opprette, danne4) (to be; to make up: These lectures form part of the medical course.) danne, utgjøre•- be in good form
- in the form of II fo:m noun(a long, usually wooden seat: The children were sitting on forms.) (tre)benkart--------blankett--------fasong--------figur--------form--------formular--------klasse--------skikkelse--------skjema--------slag--------sortIsubst. \/fɔːm\/1) form, utforming, fasong2) skikkelse, figur3) form, versjon4) skjema, blankett5) benk (uten rygg), skolebenk6) (skole)klasse, kull7) manerer, oppførsel8) ( grammatikk) ordform9) ( sport) form, kondisjon• he is in\/on great form for the match10) støpeform11) (boktrykking, også forme) formbe off\/out of form ( sport e.l.) ikke være i form, være utrentfor form's sake for formens skyld, for ordens skyldin due form i behørig formin form i (god) kondisjon (fysisk og mentalt)i riktig formin the form of i form avlose form ( om veddeløpshester e.l.) miste formen, være i dårlig form, ha dårlig kondisjonlow forms of life ( biologi) lavere former for livrun true to form eller be true to form oppføre seg som ventet, være seg selv liktake form ta formtake the form of forme seg tilIIverb \/fɔːm\/1) danne (seg), stifte(s)2) forme (ved opplæring eller trening)3) utvikle, skaffe seg, stifte4) tenke ut, utforme i tankene, danne seg, gjøre seg opp• have you formed an opinion?5) utgjøre6) ( militærvesen) formere (seg), stille (seg) opp, danne formasjon• form two deep!form into forme seg til, danne seg tilform up stille seg opp -
10 pile
I 1. noun1) (a (large) number of things lying on top of each other in a tidy or untidy heap; a (large) quantity of something lying in a heap: There was a neat pile of books in the corner of the room; There was pile of rubbish at the bottom of the garden.) stabel, bunke, haug2) (a large quantity, especially of money: He must have piles of money to own a car like that.) formue; haugevis med2. verb(to make a pile of (something); to put (something) in a pile: He piled the boxes on the table.) stable, dynge- pile-up- pile up II(a large pillar or stake driven into the ground as a foundation for a building, bridge etc: The entire city of Venice is built on piles.) påle, pælIII noun(the thick soft surface of carpets and some kinds of cloth eg velvet: The rug has a deep/thick pile.) lobunke--------dynge--------haug--------hop--------påleIsubst. \/paɪl\/1) stabel, bunke, haug, såte2) (hverdagslig, om mengde eller nummer) bunke, mengde, masse, haug3) (stort) bygningskompleks, stor bygning, høy bygning4) formue, mye penger, store penger5) likbål6) ( elektronikk) element, batteri7) (fysikk, gammeldags) reaktor8) ( på mynt) bakside, revers9) (gammeldags, kull) mile10) (mekanikk, metall) pakettmake a\/one's pile tjene store penger, tjene masse penger, håve inn penger, tjene en formueIIsubst. \/paɪl\/1) ( på dyr) hår, bunnhår, pels, dun, ull2) ( på tøy e.l.) loIIIsubst. \/paɪl\/1) påle, pæl, søyle2) ( på gress) blad3) ( heraldikk) spiss, kileIVverb \/paɪl\/1) stable, legge i en haug2) lasse på, laste, lesse• pile more wood on, please3) overfylle, belesse, proppe full4) samle seg, hope seg opp5) velle, presse seg6) (mekanikk, metall) paketterepile arms ( militærvesen) koble geværer, sette geværer sammen (i pyramide)be piled with være (over)lesset medpile it on legge på, overdrive, smøre for tykt påpile on the agony ( hverdagslig) beskrive\/gjøre en trist situasjon enda tristerepile up stable opp hope seg opp, samles (sjøfart, hverdagslig) gå på grunn, strande -
11 dive
1. verb1) (to plunge headfirst into water or down through the air: He dived off a rock into the sea.) stupe, dukke ned, dykke2) (to go quickly and suddenly out of sight: She dived down a back street and into a shop.) forsvinne ut av syne, stupe, dukke2. noun(an act of diving: She did a beautiful dive into the deep end of the pool.) stup- diver- diving-board
- great diving beetledukke--------dykk--------dykke--------stupeIsubst. \/daɪv\/1) dykking, dukking2) ( turn) kasterulle3) (sport, luftfart) stup4) ( hverdagslig) kneipe, kro, vertshus, bule5) (om kurser, priser e.l.) fall, stupmake a dive for\/at\/into dykke ned etter, hive seg etter, stupe ned i, stupe inn itake a dive (boksing, om avtalt spill)forklaring: late som om man blir slått ut (om priser, håp e.l.) synke, falle, stupeII1) dykke, dukke2) (sport, luftfart) stupe, stupe ned3) gripe ned (i), grave, rote4) ( om priser e.l.) falle, synke, stupe5) ( overført) fordype seg, forske6) ( slang) begå lommetyveridive for dykke etter, kaste seg ned etterdive into forsvinne inn i, kaste seg inn i gripe ned ifordype seg i, forske i ( overført) kaste seg ut i -
12 draw
dro: 1. past tense - drew; verb1) (to make a picture or pictures (of), usually with a pencil, crayons etc: During his stay in hospital he drew a great deal; Shall I draw a cow?) tegne2) (to pull along, out or towards oneself: She drew the child towards her; He drew a gun suddenly and fired; All water had to be drawn from a well; The cart was drawn by a pony.) trekke, dra3) (to move (towards or away from someone or something): The car drew away from the kerb; Christmas is drawing closer.) dra, nærme seg, fjerne seg4) (to play (a game) in which neither side wins: The match was drawn / We drew at 1-1.) spille uavgjort5) (to obtain (money) from a fund, bank etc: to draw a pension / an allowance.) få utbetalt, heve6) (to open or close (curtains).) trekke for/fra7) (to attract: She was trying to draw my attention to something.) trekke til seg oppmerksomhet2. noun1) (a drawn game: The match ended in a draw.) uavgjort spill/kamp2) (an attraction: The acrobats' act should be a real draw.) attraksjon, trekkplaster3) (the selecting of winning tickets in a raffle, lottery etc: a prize draw.) trekning4) (an act of drawing, especially a gun: He's quick on the draw.)•- drawing- drawn
- drawback
- drawbridge
- drawing-pin
- drawstring
- draw a blank
- draw a conclusion from
- draw in
- draw the line
- draw/cast lots
- draw off
- draw on1
- draw on2
- draw out
- draw up
- long drawn outbeskrive--------dra--------drag--------hale--------trekk--------trekkeIsubst. \/drɔː\/1) trekk, trekning2) ( hverdagslig) attraksjon, trekkplaster3) ( teater) kassastykke4) trekk, fangst, utbytte, gevinst5) ( på sigarett e.l.) blås, drag6) (bro)klaff, forklaring: bevegelig del av klaffebro7) loddtrekning, (ut)trekning, utlodning, lotteri8) resultat av loddtrekning, resultat av (ut)trekning, resultat av utlodning9) ( sport) uavgjort kamp, uavgjort konkurransedet endte\/ble uavgjortbe a great draw trekke mye folkhan var raskest på avtrekkeren \/ han skjøt førstII1) dra, trekke, trekke til seg2) føre, lede3) flytte, slepe4) fortrekke5) trekke for, trekke ned, trekke fra, trekke opp, trekke til siden, trekke unna, trekke uttrekke for\/ned\/fra en gardin6) stramme(s) til, strekkes7) tegne8) ( overført) skildre9) spenne10) puste dypt inn11) dra til seg, tiltrekke (seg)• draw large crowds\/audiences12) lokke, få13) føre med seg, føre til, medføre, avstedkomme14) luke i15) rense (frø e.l.)16) ta ut innvollene, ta ut innmaten17) tappe, tømme, tørre ut, suge ut18) pumpe, tappe (av), samle opp19) (spill, lotteri) trekke20) få gjennom loddtrekning, slumpe til å få• the game \/ match was drawnkampen endte uavgjort \/ det ble uavgjort23) ta, få, hente, låne (stoff)24) utlede, trekke ut25) trekke skille mellom, skjelne mellom26) presse frem, lokke frem, fremkalle, vekke, lokke noe ut av noen27) ( hverdagslig) få til å uttale seg, lokke til å gi opplysninger, pumpe, provoserehan ville ikke ut med noe \/ han lot seg ikke pumpe\/provosere28) tjene, få utbetalt, heve, ta ut, få utlevert, innkassere• draw (a salary of) £4500 a month• draw a bill\/cheque\/draft on somebody30) ( også overført) trekke ut, gjøre lengre, strekke ut, tøye ut, forlenge31) sette opp, opprette, skrive (dokument)33) trekke35) ha tiltrekningskraft, trekke37) trekke seg, bevege seg39) samles, stimle sammendraw a comparison sammenligne med, trekke sammenligninger mellomdraw a line trekke en grensedraw aside trekke (seg) unna, trekke (seg) til sidedraw away trekke (seg) tilbake, trekke (seg) unnadraw back trekke (seg) tilbake, trekke (seg) unna få tilbakedraw by trekke til siden gå mot slutten, lakke, lidraw down forårsake, medføre, fremkalletjene, fådraw down (up)on oneself pådra seg (noens vrede e.l.)draw for trekke lodd omdraw forth trekke frem, dra frem fremkalle, lokke frem, vekkedraw in dra\/trekke inn, dra opp, ta opplokke, narrekjøre inn til siden, stanse bli forsiktigere (med penger e.l.)innskrenke seg (strikking, også draw) ta inn, felle ( om dag) gå mot kveld, gå mot slutten ( om dager) bli korteredraw into kjøre inn pådraw it mild ( hverdagslig) ta det pent, ta det rolig, moderere uttrykkenedraw near nærme seg, komme nærmeredraw off trekke (seg) tilbakeavlede, trekke borttappe (av), tappe opp, tømmetrekke ut (ved destillering e.l.)draw off from forlate, sviktedraw on\/against trekke blankt mot lokke etter seg, lokke frem, provoserefremkalle, føre til ( i roing e.l.) vinne over noen ( handel) trassere, trekke på ( overført) trekke veksler på, utnytte, støtte seg til, benytte, ty tilnærme seg, være i anmarsjdraw one's chair up to the table trekke\/flytte stolen nærmere\/bort til bordetdraw oneself up rette ryggen, rette seg opp, strekke på segdraw out dra ut, trekke ut trekke ut, hale ut, forlengelokke frem, kalle på( hverdagslig) få noen til å uttale seg, få noen på gli, pumpe noensette opp, tegne( om dager) bli lengre ( militærvesen) stille oppdraw out from\/of kjøre ut fra, forlatedraw round samle seg, komme nærmeredraw somebody's attention to... gjøre noen oppmerksom på, henlede noens oppmerksomhet motdraw to trekke fordraw together trekke sammen, dra sammen komme hverandre nærmeredraw up dra opp, trekke opp holde an( militærvesen) stille (seg) opp avfatte, utarbeide, utferdige, sette opp• draw up a document\/programmestanse, stoppe( om (teater)teppe) gå opp vinne på konkurrent, få forsprang rette seg oppdraw upon\/on bringe over seg, pådra segdraw up with komme opp på siden av, være jevnbyrdig med, være på høyde med -
13 drone
drəun 1. noun1) (the male of the bee.) drone, hannbie2) (a person who is lazy and idle.) latsabb, døgenikt3) (a deep, humming sound: the distant drone of traffic.) summing, brumming2. verb1) (to make a low, humming sound: An aeroplane droned overhead.) summe, brumme2) (to speak in a dull, boring voice: The lecturer droned on and on.) snakke monotontIsubst. \/drəʊn\/1) ( zoologi) drone2) ( overført) somlekopp, lathans, dagdriver3) ( militærvesen) drone, målrobot, ubemannet og fjernstyrt fly, ubemannet og fjernstyrt fartøy, ubemannet og fjernstyrt kjøretøy4) surring, summing, dur, brumming, monoton tale5) monoton taler6) enstonig basstone7) sekkepipeIIverb \/drəʊn\/1) surre, brumme, mumle, snakke monotont, synge enstonig2) dovne seg, late segdrone away dovne bort, sløse bortdrone on snakke og snakke, male på -
14 gorge
ɡo:‹ 1. noun(a deep narrow valley: A river ran along the bottom of the gorge.) gjel, juv, kløft2. verb(to eat greedily until one is full: He gorged himself on fruit at the party.) stappe/proppe i segfjellkløft--------strupeIsubst. \/ɡɔːdʒ\/1) trang kløft, juv, gjel, slukt, ravine2) (historisk, militærvesen) bakre inngang, bastionsrygg3) mageinnhold4) matorgie5) ( gammeldags) strupe, svelg, hals6) ( arkitektur) hulkil7) opphopning, kork8) kaminhals9) ( mekanikk) rille, spormake someone's gorge rise gjøre noen kvalmIIverb \/ɡɔːdʒ\/1) stappe i seg, proppe i seg, fråtse2) sluke, svelge grådiggorge oneself with stappe i seg, proppe i seg -
15 impression
- ʃən1) (the idea or effect produced in someone's mind by a person, experience etc: The film made a great impression on me.) inntrykk2) (a vague idea: I have the impression that he's not pleased.) inntrykk3) (the mark left by an object on another object: The dog left an impression of its paws in the wet cement.) avtrykk, merke4) (a single printing of a book etc.) trykkingavtrykk--------inntrykk--------opplagsubst. \/ɪmˈpreʃ(ə)n\/1) inntrykk, fornemmelse, følelse2) virkning3) imitasjon4) ( av et merke e.l.) påtrykking, inntrykking5) ( også overført) merke, spor, stempel, preg6) avtrykk, spor7) opplag8) trykking, omtrykking, opptrykkbe under the impression that ha inntrykk av at, tro at, anta at ( om noe som er tvilsomt) innbille seg athave an impression that... ha et inntrykk av at..., tro at..., anta at...make a deep impression on somebody gjøre (et) dypt inntrykk på noen -
16 lie
I 1. noun(a false statement made with the intention of deceiving: It would be a lie to say I knew, because I didn't.) løgn2. verb(to say etc something which is not true, with the intention of deceiving: There's no point in asking her - she'll just lie about it.) lyve- liarII present participle - lying; verb1) (to be in or take a more or less flat position: She went into the bedroom and lay on the bed; The book was lying in the hall.) ligge2) (to be situated; to be in a particular place etc: The farm lay three miles from the sea; His interest lies in farming.) ligge3) (to remain in a certain state: The shop is lying empty now.) stå (tom)4) ((with in) (of feelings, impressions etc) to be caused by or contained in: His charm lies in his honesty.) ligge i, skyldes•- lie back- lie down
- lie in
- lie in wait for
- lie in wait
- lie low
- lie with
- take lying downligge--------løgnIsubst. \/laɪ\/løgn, usannhet• that's a lie!a pack of lies løgn fra ende til annen, bare løgngive somebody the lie beskylde noen for å lyve, kalle noen en løgner bevise at noen lyver, røpe noenhennes øyne talte et annet språk \/ hennes blikk røpet hennegive the lie to something bevise at noe er galt, motsi noelive a lie leve på en løgntell a lie eller tell lies lyve, snakke usant, fare med løgnIIsubst. \/laɪ\/1) leie, beliggenhet, retning2) tilstand, beskaffenhet, situasjon3) ( zoologi) leie, tilholdssted4) ( golf) leie (ballens posisjon)5) ( jernbane) lastespor6) ( kortspill) sits (måten kortene er fordelt på blant spillerne)improve lie ( golf) forbedre leiethe lie of the country landets topografithe lie of the hair hårets fall, hvordan håret fallerthe lie of the land eller the lay of the land terrenget, lendet, landskapet ( overført) hvor landet ligger, hvordan situasjonen erIIIverb \/laɪ\/lyvelie oneself into something lyve seg til noe, lyve seg opp i noelie oneself out of something lyve seg fra noelie to somebody lyve for noenlie to somebody's face lyve noen rett opp i ansiktetIV1) (om person, dyr eller ting) ligge2) ( overført) ligge3) ( om lik) ligge begravet, hvile4) strekke seg, ligge, være, befinne seg5) ( om vei e.l.) gå, lede, føre6) ( sjøfart) holde kursen, være i kurs7) ( om vannstand) stå8) ( jus) foreligge, kunne tas til følge, kunne opprettholdeshere lies ( på gravstøtte) her hvilerlet something lie la noe være som det er, la noe være, la noe liggelie about\/around ligge og slenge, ligge strødd, ligge rundt omkringligge og dra seg, ligge og slappe avlie ahead ligge foran enlie at stå i, ligge ilie at anchor ligge for ankerlie awake ligge våkenlie back legge seg bakover, lene seg tilbakelie behind ligge bak, være årsaken tillie by ligge hos, ligge ved siden av ligge ubrukt, stå ubrukt, være ubruktvære ute av drift, ligge nedeholde seg rolig, ligge stille, ligge og hvile ( sjøfart) ligge bi, ligge på væretlie down legge seg, legge seg ned, legge seg for å hvile, hvilemoren hennes fant seg (stilltiende) i fornærmelsen ta det rolig, ikke anstrenge seg noe videre( ordre til hund e.l.) ligg!, dekk! ( militærvesen) kaste seg ned (for å søke dekning)lie heavy\/hard on hvile tungt på, ligge tungt pålie in ligge i, bero på, komme av, skyldesavgjørelsen er i dine hender \/ det er din avgjørelseligge lenge, sove lenge, bli i sengen ( gammeldags) ligge i barselseng, ligge for å fødelie in prison sitte i fengsellie in state ligge på lit de paradelie low ligge nede, ligge i støvet, ligge flatt ( hverdagslig) holde seg unna, ligge i dekning (hverdagslig, overført) ligge lavt, gå stille i dørene, skjule sine hensikterlie (up)on ligge på hvile på, komme an på, bero pålie over venteutsette(s), stille i bero, la ligge være ubetalt, ligge ubetalt ( sjøfart) ligge over, krenge (amer.) ligge natten over, sove overlie the course ( sjøfart) ligge på kursen, være i kurs, holde kursenlie to ligge under, være underkastet, være utsatt for, tynges avlie under ligge under, være underkastet, være utsatt for, tynges avlie under an obligation to somebody skylde noen noelie under suspicion være mistenktlie up legge seg, ligge til sengs, ligge ( sjøfart) legge opp ( overført) legge opp, trekke seg tilbake (amer. slang) ligge med (ei jente)lie with tilhøre, tilkomme, ligge på, ligge hos, påhvile, stå til(litt gammeldags, bibelsk) ligge hos, ligge medlie with someone to do something være noens sak å gjøre noe, påhvile noen å gjøre noetake something lying down finne seg i noe uten å mukke, gi seg uten videre -
17 root
I 1. ru:t noun1) (the part of a plant that grows under the ground and draws food and water from the soil: Trees often have deep roots; Carrots and turnips are edible roots.) rot2) (the base of something growing in the body: the roots of one's hair/teeth.) rot3) (cause; origin: Love of money is the root of all evil; We must get at the root of the trouble.) rot, årsak4) ((in plural) family origins: Our roots are in Scotland.) røtter, opprinnelse2. verb(to (make something) grow roots: These plants aren't rooting very well; He rooted the plants in compost.) slå rot, feste seg- root crop
- root out
- take root II ru:t verb1) (to poke about in the ground: The pigs were rooting about for food.) rote i2) (to search by turning things over etc: She rooted about in the cupboard.) roteknoll--------opphav--------oppkomme--------rotIsubst. \/ruːt\/1) (botanikk, anatomi) rot2) rot, kilde, opphav, årsak3) bunn, kjerne4) (i flertall, roots) rotfrukter5) (lingvistikk, teknikk, matematikk) rot6) (austr., newzealandsk, slang, vulgært, om samleie) knull, nummer, nyp7) ( musikk) grunntone8) ( slang) (et) spark bak9) (austr., vulgært) støkke• Emma is nothing but a good root!10) (mekanikk, på tannhjul) fot, tannfotbe shaken to its roots bli rystet i sine grunnvollerblush to the roots of one's hair rødme helt opp til hårrøttenedaisy roots ( rimslang for boots) støvlerhave its roots in bunne ipull up by the roots rive opp med røttene ( overført også) utryddepull up one's roots bryte opp, bryte med det gamleput down the roots ( overført) slå rotroot and branch fullstendig, helt og holdent, totaltstrike at the root of evil ta ondet ved rotenstrike at the root(s) of something eller strike at the foundation of something prøve å undergrave noestrike at the root of the matter gå radikalt til verksstrike\/take root ( botanikk) slå rot, få røtterIIverb \/ruːt\/1) slå rot (også overført), få røtter2) rote rundt etter, grave frem, snuse opp, rote i, endevende3) ( jordbruk) stikke, sette4) ( jordbruk) la feste rot5) ( om dyr) lete etter mat på bakken6) (austr.) sparke bakut7) (austr., newzealandsk, vulgært) knulle• oh, go and get rooted!å, dra til helvete8) (amer., slang.) robbe, plyndrebe rooted (to the ground\/spot) stå som naglet fast (til jorden\/stedet)(go and) get rooted dra til helveteroot for (amer.) heie påroot out rote frem ( også overført) ta\/rykke opp med roten utrydderoot something out utrydde noe grave frem noe, snuse opp noe rive opp med røtteneroot up rive opp med røttene -
18 throw
Ɵrəu 1. past tense - threw; verb1) (to send through the air with force; to hurl or fling: He threw the ball to her / threw her the ball.)2) ((of a horse) to make its rider fall off: My horse threw me.)3) (to puzzle or confuse: He was completely thrown by her question.)4) ((in wrestling, judo etc) to wrestle (one's opponent) to the ground.)2. noun(an act of throwing: That was a good throw!) kast- throw doubt on
- throw in
- throw light on
- throw oneself into
- throw off
- throw open
- throw out
- throw a party
- throw up
- throw one's voice
- throwawayhive--------kast--------kaste--------slenge--------slyngeIsubst. \/θrəʊ\/1) kast (også i bryting)2) ( fiske) utsetting (av garn), kast, utkasting3) terningkast4) ( geologi) loddrett forskyvning, forkastning, sprang5) ( mekanikk) slaglengde, stempelslag6) ( mekanikk) veivaksel, veivtapp7) dreiebenk8) pottemakerhjul, pottemakerskive9) (amer.) pledd, kast, sjal, (senge)teppe10) (amer., hverdagslig) vågestykke, sjansea stone's throw from et steinkast fraa throw (amer., slang) per stykk, stykketstake everything on one throw sette alt på ett kortthrow of the dice terningkastthrow of crankshaft veivstangslagII1) kaste, kaste med, hive, slenge• don't throw stones here!2) (i bryting, judo e.l.) kaste over ende, velte3) ( om hest) kaste av4) ( om fiske) kaste (ut) (not, sluk, garn e.l.)5) ( i terningspill) slå, kaste, kaste terning6) ( om kortspill) kaste, hive7) kaste av seg, gi, yte8) skyte ut, sende ut9) ( om tilstand) bringe, hensette, gjøre10) sprute (ut)kua kastet\/fødte en kalv12) sette, stille, legge, plassere13) kaste inn, sette inn14) flytte til, forflytte, overflytte15) bygge, slå16) (om fjær, hår, hud e.l.) felle, kaste17) (om garn, fiber e.l.) sno, tvinne18) (om keramikk, tre e.l.) dreie, forme, lage20) (hverdagslig, i konkurranse eller sport) gi opp, gi bort, tape med hensikt21) ( hverdagslig) arrangere, holde22) ( hverdagslig) gjøre forvirret, gjøre paff, bringe ut av fatning, få ut av fatningbe thrown against someone støte sammen med noenbe thrown by something bli forundret\/forbauset over noebe thrown idle bli arbeidsløs, rammes av driftsstans, miste jobbenthrow about kaste\/slenge omkring ( sjøfart) gå over stagthrow a fit bli rasendethrow a match fikse en kampthrow aside kaste vekk, legge vekk overgi, svikethrow away hive, kaste (bort), slenge vekk, vrake, kvitte seg med ( overført) kaste\/skusle\/søle bort, spille( teater) gli over (en replikk)throw back kaste tilbake( om lys e.l.) kaste tilbake, reflektere, gjenspeile holde tilbake, holde igjen, sette tilbake, hindre, forsinke( arvelære) ha atavistiske trekk, vise tegn på atavisme (vise tilbakeslag i utviklingen)throw back to gå tilbake til, stamme frathrow by kassere, legge av\/vekkthrow cold water on someone ( overført) slå kaldt vann i blodet på noenthrow down kaste nedkaste overende, ødelegge, rivekullkaste, styrte, velte( kjemi) felle (ut) forkaste, vrake• how could you throw down my offer?throw down one's tools gå til streikthrow in kaste inn legge inn, skyte inn, tilføyela følge med på kjøpet• can I throw in?begynne kampen, ta opp kampen sette i girthrow into gear sette i gir, koble på\/til, startethrow off kaste av\/bort kaste av segbli av med, bli kvitt, riste av segvillederiste ut av ermet, improvisere, komme opp medavgi, utsondre, utskille• why does it throw off this strong smell?( jakt) slippe løs( jakt) begynne jakten ( overført) sette i gang, begynne ( boktrykking) legge ut, lage (et) avtrykk avthrow oneself at someone kaste seg i armene på noen, legge an på noenthrow oneself into kaste seg over, gå opp ithrow oneself into something kaste seg inn i noe, gi seg i kast med noethrow oneself (up)on someone kaste seg over noenthrow on something eller throw something on kaste på seg noethrow open kaste opp, rive opp, slå opp, rykke oppåpne (for publikum), gjøre tilgjengeligthrow out kaste\/hive ut, sette på dør kjøre ut, kjøre bort sende\/stråle ut, utstråle( militærvesen) sende ut (patruljer)kaste frem, komme medantyde, foreslåbygge (til)forkastefremheve, gi relieff til distrahere, forvirre, bringe ut av fatning, forrykke( sport) distansere, slå utthrow out of gear koble fra\/ut ( overført) bringe i ulage, sette ut av spillthrow out the clutch koble fra, slippe clutchenthrow over avvise, forlate, oppgi, velte, kaste over bordgjøre slutt med, slå opp med, gi på båten, ikke ville vite avthrow somebody into something kaste noen inn\/opp i noe( overført) hensette noen i noe, gjøre noen noethrow somebody out kaste noen ut ødelegge for noen, få noen ut av noedet kullkastet mine beregninger \/ det førte til at jeg regnet feilthrow somebody out of work gjøre noen arbeidsløsthrow something at someone kaste noe på noenthrow something into someone's face kaste\/slenge noe i ansiktet på noen• did you have to throw the truth in her face like that?throw the baby out\/away with the bathwater kaste barnet ut med badevannet (forkaste noe viktig samtidig som man forkaster noe uviktig)throw together smøre\/rote sammenføre sammen(amer.) slå seg sammenthrow up kaste\/slenge\/hive oppkaste opp, spy løfte, hevebygge i en fart, sette opp i en fei, smekke opp\/sammenfremhevegi opp, slutte, avstå frafå frem, produserethrow up one's cards gi opp (spillet), gi taptthrow up something against someone eller throw up something at\/to someone ( hverdagslig) håne noen for noethrow up the game gi opp (spillet), gi taptthrow up the sponge\/towel ( overført) kaste inn håndkleet -
19 thunder
1. noun1) (the deep rumbling sound heard in the sky after a flash of lightning: a clap/peal of thunder; a thunderstorm.) torden(brak)2) (a loud rumbling: the thunder of horses' hooves.) bulder, torden2. verb1) (to sound, rumble etc: It thundered all night.) tordne, buldre2) (to make a noise like thunder: The tanks thundered over the bridge.) tordne, brake, drønne•- thunderous
- thunderously
- thundery
- thunderbolt Isubst. \/ˈθʌndə\/1) torden2) brak, braking, bulder, torden, buldring3) ( poetisk) lynnedslag, tordenbrak4) ( hverdagslig) pokkerby thunder pokker heller• it isn't healthy, but, by thunder, it will do you gooddet er ikke sunt, men pokker heller, det vil gjøre deg godthave a face like thunder være mørk i ansiktetin a voice of thunder med tordenrøst, med rungende stemmesteal someone's thunder stjele noens ideer, ta ordet ut av munnen på noen, komme noen i forkjøpetthunders lyn og tordenthunders of applause rungende applauswhat in thunder hva pokker, hva i svarte• what in thunder made you think that?where in thunder hvor pokker, hvor i svarte• where in thunder did he get that?IIverb \/ˈθʌndə\/1) ( også overført) tordne2) drønne, dundre, brake3) dunke, banke4) brøle, dundre, tordne, slenge ut• 'be quiet!' thundered the teacherthunder against fare ut mot, rase motthunder out skrike ut, brøle, tordne
См. также в других словарях:
Deep Throat (film) — Deep Throat Theatrical release poster Directed by Gerard Damiano Produced by Louis Peraino … Wikipedia
deep´en|er — deep|en «DEE puhn», transitive verb. to make deep or deeper: »We deepened the hole. –v.i. to become deep or deeper: »The water deepened as the tide came in. Figurative. The evening deepened into dark. –deep´en|er, noun … Useful english dictionary
deep|en — «DEE puhn», transitive verb. to make deep or deeper: »We deepened the hole. –v.i. to become deep or deeper: »The water deepened as the tide came in. Figurative. The evening deepened into dark. –deep´en|er, noun … Useful english dictionary
Deep ecology — Part of a series on Green politics … Wikipedia
Deep Impact (film) — For other uses, see Deep Impact (disambiguation). Deep Impact Original teaser theatrical poster Directed by Mimi Leder … Wikipedia
Deep focus — is a photographic and cinematographic technique using a large depth of field. Depth of field is the front to back range of focus in an image that is, how much of it appears sharp and clear. Consequently, in deep focus the foreground, middle … Wikipedia
Deep packet inspection — (DPI) (also called complete packet inspection and Information eXtraction IX ) is a form of computer network packet filtering that examines the data part (and possibly also the header) of a packet as it passes an inspection point, searching for… … Wikipedia
Deep Purple (album) — Deep Purple Studio album by Deep Purple Released 21 June 1969 (US) November 1969 (UK) Recorded … Wikipedia
Make You Feel My Love — Song by Bob Dylan from the album Time out of Mind Released September 30, 1997 Genre Blues rock Language English … Wikipedia
Make Me a Supermodel (season 2) — Make Me a Supermodel Season 2 Format Reality Starring Tyson Beckford Nicole Trunfio Country of origin … Wikipedia
Deep Space Homer — The Simpsons episode Race Banyon, Homer and Buzz Aldrin approach the space shuttle Episode no. 96 … Wikipedia
