-
41 whole
həul 1. adjective1) (including everything and/or everyone; complete: The whole staff collected the money for your present; a whole pineapple.) hel2) (not broken; in one piece: She swallowed the biscuit whole.) hel, i sin helhet2. noun1) (a single unit: The different parts were joined to form a whole.) helhet, hele2) (the entire thing: We spent the whole of one week sunbathing on the beach.) hele•- wholly
- wholehearted
- wholemeal
- on the wholealdeles--------fullstendig--------ganske--------hel--------hele--------helt--------sunnIsubst. \/həʊl\/helhet, heleas a whole som helhet betraktet under ettin whole i sin helhet, helhetligin whole or in part helt eller delvison the whole i det store og hele, stort sett, alt i altsee something as part of a whole se noe som en del av en større sammenheng tenke storta whole et hele, en helhet, det hele• did you eat the whole of the apples?the whole of it det helethe whole of them alle sammen, alle, samtligethe whole of which som i sin helhet• it was a long proposal, the whole of which was rejecteddet var et langt forslag, som i sin helhet ble vraketIIadj. \/həʊl\/1) hel2) hel-3) velberget, velbeholden, frisk4) (gammeldags, bibelsk) helet, friskgive one's whole attention to gi hele sin oppmerksomhet tilin the whole (wide) world i hele verdenmade out of whole cloth (amer., hverdagslig) grepet ut av luftenmake whole ( gammeldags) hele, botethe whole thing hele saken, det hele, alt sammenwith one's whole heart av hele sitt hjerte -
42 let down
1) (to lower: She let down the blind.) senke, fire2) (to disappoint or fail to help when necessary etc: You must give a film show at the party - you can't let the children down (noun let-down); She felt he had let her down by not coming to see her perform.) skuffe, svikte3) (to make flat by allowing the air to escape: When he got back to his car, he found that some children had let his tyres down.) slippe ut lufta4) (to make longer: She had to let down the child's skirt.) legge ned -
43 alarm
1. noun1) (sudden fear: We did not share her alarm at the suggestion.) forskrekkelse, redsel, uro2) (something that gives warning of danger, attracts attention etc: Sound the alarm!; a fire-alarm; ( also adjective) an alarm clock.) alarm, vekkerklokke2. verb(to make (someone) afraid: The least sound alarms the old lady.) forskrekke, skremme- alarming- alarminglyalarm--------alarmereIsubst. \/əˈlɑːm\/1) alarm, alarmsignal2) uro, engstelse3) vekkerklokke4) alarmmekanisme, alarmapparatgive cause for alarm gjøre engstelig, gjøre reddgive\/raise the alarm slå alarmraise the alarm about rope varsko om, advare motset the alarm for... sette vekkerklokken på...state of alarm uro, engstelse alarmberedskaptake alarm bli redd, bli uroligIIverb \/əˈlɑːm\/1) alarmere, varsle2) gjøre urolig, engste, skremme (opp)3) utstyre med alarmsikring -
44 blow
I bləu noun1) (a stroke or knock: a blow on the head.) slag, bank2) (a sudden misfortune: Her husband's death was a real blow.) slagII bləu past tense - blew; verb1) ((of a current of air) to be moving: The wind blew more strongly.) blåse2) ((of eg wind) to cause (something) to move in a given way: The explosion blew off the lid.) springe, eksplodere3) (to be moved by the wind etc: The door must have blown shut.) blåse4) (to drive air (upon or into): Please blow into this tube!) blåse5) (to make a sound by means of (a musical instrument etc): He blew the horn loudly.) blåse i•- blowhole- blow-lamp
- blow-torch
- blowout
- blowpipe
- blow one's top
- blow out
- blow over
- blow upkastevind--------slagIsubst. \/bləʊ\/1) blåst, vindkast2) litt frisk luft, luftetur3) det å blåse, pust4) flueegg i kjøtt5) (om røyk, spesielt cannabis) blåsIIsubst. \/bləʊ\/1) slag, støt2) ( overført) (hardt) slag, motgang, skuffelse, sjokk, ulykkeat a blow eller at one blow med ett slag, i en omgangcome to blows havne i slagsmål, ryke i tottene på hverandredeal out indiscriminate blows slå til alle kanter, lange ut til høyre og venstre, angripe i hytt og værget a blow in få inn et slagstrike a blow slå til noenstrike a blow for slå et slag for, gjøre en innsats forwithout striking a blow eller without a blow uten kampIIIsubst. \/bləʊ\/blomstin full blow i full blomstIV1) blåse, blåse opp, blåse ut2) sprenge (i luften), få til å eksplodere3) ( elektronikk) ryke, gå• don't blow the fuse!4) pruste, gispe5) ( om hvaler) blåse, sprøyte6) gjøre andpusten7) ( om hest) sprenge8) lydefløyten lyder kl. 12.9) sløse, brenne• blow £100 on a dinnerblow a fuse (amer., slang) eksplodere av sinne, få kortslutningblow hot and cold vingle hit og dit, stå med ett ben i hver leirhan vingler hit og dit, han står med ett ben i hver leirblow in ( hverdagslig) komme susende inn, dukke opp, stikke innomblow it! eller blow him! eller blow her! ( slang) faen ta (ham\/henne), søren heller!, pokker!blow kisses kaste slengkyssblow off blåse av, blåse ut( overført) prompe (høylytt), blåse i bakfløyten, slippe en braker sprenge bort, skyte avhan fikk skutt av seg\/sprengt vekk to fingreblow off steam slippe ut damp ( overført) gi luft for sine følelser, avreagere, lette på trykketblow one's mind overvelde noen, få noen i ekstase, få noen helt i hundreblow one's nose snyte seg, pusse nesenblow one's own horn (amer.) slå på stortrommen for seg selv, snakke om hvor flink man erblow one's own trumpet slå på stortrommen for seg selv, snakke om hvor flink man erhan slo på stortrommen for seg selv\/han snakket om hvor flink han varblow out stilne (om vind) slukke, slukne, blåse utbombe i stykker, blåse ut( om dekk) eksplodere ( elektronikk) ryke, gåblow over blåse over ende (om f.eks. uvær) dra forbi, gå over, legge seg ( om skyer også) spres ( overført) roe seg, gå overblow sky-high sprenge i luften ( overført) gjendrive fullstendig, skyte i senk, slakte, knuseblow someone's brains out skyte noen i hodet, drepe noen, blåse hodet av noenblow somebody to dinner (amer., slang) by noen på middagblow the bellows dra belgen, passe belgenblow the gaff sludre, maseblow the organ tråkke orgelblow the whistle on sette en stopper forblow up blåse opp, pumpe opp( også overført) eksplodere, fly i luften sprenge, få til å eksplodere ( hverdagslig) bruse opp, miste tålmodigheten ( hverdagslig) skjelle ut, gi en overhaling (om bilder\/tekst) blåse opp, forstørre (opp)( hverdagslig) blåse opp, gjøre et stort nummer av ( også overført) blusse opp, få til å flamme opp, få til å blusse oppblow up the wind bli tatt av vinden, bli spredt for alle vinder vingle hit og dit, ombestemme seg ofte, være uten egne meningerblown with ( også overført) oppblåst av, oppsvulmet avpuff and blow puste og peseV(gammeldags, poetisk) stå i blomst, slå ut i blomst -
45 bonfire
(a large fire in the open air, often built to celebrate something.) bålsubst. \/ˈbɒnˌfaɪə\/bål, bluss, ildmake a bonfire of something brenne opp noe, lage et bål av noe -
46 brown
1. adjective1) (of a dark colour between red and yellow: brown paint; Her eyes are brown.) brun2) (suntanned: She was very brown after her holiday in Greece.) (sol)brun2. noun1) ((any shade of) a colour similar to toasted bread, tanned skin, coffee etc.) brunt2) (something (eg paint, polish etc) brown in colour: I prefer the brown to the green.) brunfarge3. verb(to make or become brown.) brune, (brun)stekebrunIsubst. \/braʊn\/1) brunt, brune klær2) brun farge3) ( fuglejakt) flokk (ville fugler i flukt)fire into the brown ( fuglejakt) forklaring: skyte midt i flokken på måfå\/slumpIIverb \/braʊn\/1) brune, brunsteke, brunes2) ( jakt) skyte på måfå inn i en flokk med fuglerbe browned off at someone være sint på noenIIIadj. \/braʊn\/1) brun2) mørkhudet, brun, mørk (poetisk)Brown Bess (historisk, våpen) muskettbrown bread fullkornbrød, mørkt brød, grovbrødbrown coal brunkulldo someone brown ( slang) lure noendo it up brown gjøre noe helt fullendthave a brown thumb være dårlig anlagt for hagearbeidin a brown study i dype tanker, langt borte, langt inne i sin egen lille verden -
47 camp
kæmp 1. noun1) (a piece of ground with tents pitched on it.) (telt)leir2) (a collection of buildings, huts or tents in which people stay temporarily for a certain purpose: a holiday camp.) (ferie)leir3) (a military station, barracks etc.) militærleir4) (a party or side: They belong to different political camps.) (politisk) leir, fløy2. verb((also go camping) to set up, and live in, a tent / tents: We camped on the beach; We go camping every year.) slå leir, kampere, campe- camper- camping
- camp bed
- camp-fire
- campsiteleirIsubst. \/kæmp\/1) leir, ferieleir2) leiropphold, organisert leir (ofte for barn)3) leirliv, militærliv4) ( politikk e.l.) leir (gruppe som har samme oppfatning)break camp pakke sammen, ta ned teltethave\/keep a foot in both camps se ➢ foot, 1pitch\/make a camp slå leirstrike camp\/tents se ➢ tentIIsubst. \/kæmp\/1) overdreven teatralsk stil\/oppførsel2) ( om mann) overdreven feminin oppførselIIIverb \/kæmp\/slå leir, ligge i leir, telte, campecamp out kampere, overnatte i leirgo camping telte, dra på campingturIVverb \/kæmp\/forklaring: opptre på en overdreven feminin måtecamp it up overdrive, overspilleVadj. \/kæmp\/1) ( om mann) tilgjort\/overdrevent feminin2) ( om stil) bevisst overdrevet\/teatralsk3) ( om mann) homoseksuell -
48 cease
si:s(to stop or (bring to an) end: They were ordered to cease firing; That department has ceased to exist; This foolishness must cease!; Cease this noise!) opphøre, slutte- ceaselesslyopphøreIsubst. \/siːs\/opphør, stanswithout cease ustanselig, uavbrutt, uopphørlig, konstant, uten opphørIIverb \/siːs\/1) opphøre, slutte (med), stanse, holde opp (med), innstille2) ( om lyd) forstummecease fire! ( militærvesen) ild opphør!cease work legg ned arbeidet -
49 draw
dro: 1. past tense - drew; verb1) (to make a picture or pictures (of), usually with a pencil, crayons etc: During his stay in hospital he drew a great deal; Shall I draw a cow?) tegne2) (to pull along, out or towards oneself: She drew the child towards her; He drew a gun suddenly and fired; All water had to be drawn from a well; The cart was drawn by a pony.) trekke, dra3) (to move (towards or away from someone or something): The car drew away from the kerb; Christmas is drawing closer.) dra, nærme seg, fjerne seg4) (to play (a game) in which neither side wins: The match was drawn / We drew at 1-1.) spille uavgjort5) (to obtain (money) from a fund, bank etc: to draw a pension / an allowance.) få utbetalt, heve6) (to open or close (curtains).) trekke for/fra7) (to attract: She was trying to draw my attention to something.) trekke til seg oppmerksomhet2. noun1) (a drawn game: The match ended in a draw.) uavgjort spill/kamp2) (an attraction: The acrobats' act should be a real draw.) attraksjon, trekkplaster3) (the selecting of winning tickets in a raffle, lottery etc: a prize draw.) trekning4) (an act of drawing, especially a gun: He's quick on the draw.)•- drawing- drawn
- drawback
- drawbridge
- drawing-pin
- drawstring
- draw a blank
- draw a conclusion from
- draw in
- draw the line
- draw/cast lots
- draw off
- draw on1
- draw on2
- draw out
- draw up
- long drawn outbeskrive--------dra--------drag--------hale--------trekk--------trekkeIsubst. \/drɔː\/1) trekk, trekning2) ( hverdagslig) attraksjon, trekkplaster3) ( teater) kassastykke4) trekk, fangst, utbytte, gevinst5) ( på sigarett e.l.) blås, drag6) (bro)klaff, forklaring: bevegelig del av klaffebro7) loddtrekning, (ut)trekning, utlodning, lotteri8) resultat av loddtrekning, resultat av (ut)trekning, resultat av utlodning9) ( sport) uavgjort kamp, uavgjort konkurransedet endte\/ble uavgjortbe a great draw trekke mye folkhan var raskest på avtrekkeren \/ han skjøt førstII1) dra, trekke, trekke til seg2) føre, lede3) flytte, slepe4) fortrekke5) trekke for, trekke ned, trekke fra, trekke opp, trekke til siden, trekke unna, trekke uttrekke for\/ned\/fra en gardin6) stramme(s) til, strekkes7) tegne8) ( overført) skildre9) spenne10) puste dypt inn11) dra til seg, tiltrekke (seg)• draw large crowds\/audiences12) lokke, få13) føre med seg, føre til, medføre, avstedkomme14) luke i15) rense (frø e.l.)16) ta ut innvollene, ta ut innmaten17) tappe, tømme, tørre ut, suge ut18) pumpe, tappe (av), samle opp19) (spill, lotteri) trekke20) få gjennom loddtrekning, slumpe til å få• the game \/ match was drawnkampen endte uavgjort \/ det ble uavgjort23) ta, få, hente, låne (stoff)24) utlede, trekke ut25) trekke skille mellom, skjelne mellom26) presse frem, lokke frem, fremkalle, vekke, lokke noe ut av noen27) ( hverdagslig) få til å uttale seg, lokke til å gi opplysninger, pumpe, provoserehan ville ikke ut med noe \/ han lot seg ikke pumpe\/provosere28) tjene, få utbetalt, heve, ta ut, få utlevert, innkassere• draw (a salary of) £4500 a month• draw a bill\/cheque\/draft on somebody30) ( også overført) trekke ut, gjøre lengre, strekke ut, tøye ut, forlenge31) sette opp, opprette, skrive (dokument)33) trekke35) ha tiltrekningskraft, trekke37) trekke seg, bevege seg39) samles, stimle sammendraw a comparison sammenligne med, trekke sammenligninger mellomdraw a line trekke en grensedraw aside trekke (seg) unna, trekke (seg) til sidedraw away trekke (seg) tilbake, trekke (seg) unnadraw back trekke (seg) tilbake, trekke (seg) unna få tilbakedraw by trekke til siden gå mot slutten, lakke, lidraw down forårsake, medføre, fremkalletjene, fådraw down (up)on oneself pådra seg (noens vrede e.l.)draw for trekke lodd omdraw forth trekke frem, dra frem fremkalle, lokke frem, vekkedraw in dra\/trekke inn, dra opp, ta opplokke, narrekjøre inn til siden, stanse bli forsiktigere (med penger e.l.)innskrenke seg (strikking, også draw) ta inn, felle ( om dag) gå mot kveld, gå mot slutten ( om dager) bli korteredraw into kjøre inn pådraw it mild ( hverdagslig) ta det pent, ta det rolig, moderere uttrykkenedraw near nærme seg, komme nærmeredraw off trekke (seg) tilbakeavlede, trekke borttappe (av), tappe opp, tømmetrekke ut (ved destillering e.l.)draw off from forlate, sviktedraw on\/against trekke blankt mot lokke etter seg, lokke frem, provoserefremkalle, føre til ( i roing e.l.) vinne over noen ( handel) trassere, trekke på ( overført) trekke veksler på, utnytte, støtte seg til, benytte, ty tilnærme seg, være i anmarsjdraw one's chair up to the table trekke\/flytte stolen nærmere\/bort til bordetdraw oneself up rette ryggen, rette seg opp, strekke på segdraw out dra ut, trekke ut trekke ut, hale ut, forlengelokke frem, kalle på( hverdagslig) få noen til å uttale seg, få noen på gli, pumpe noensette opp, tegne( om dager) bli lengre ( militærvesen) stille oppdraw out from\/of kjøre ut fra, forlatedraw round samle seg, komme nærmeredraw somebody's attention to... gjøre noen oppmerksom på, henlede noens oppmerksomhet motdraw to trekke fordraw together trekke sammen, dra sammen komme hverandre nærmeredraw up dra opp, trekke opp holde an( militærvesen) stille (seg) opp avfatte, utarbeide, utferdige, sette opp• draw up a document\/programmestanse, stoppe( om (teater)teppe) gå opp vinne på konkurrent, få forsprang rette seg oppdraw upon\/on bringe over seg, pådra segdraw up with komme opp på siden av, være jevnbyrdig med, være på høyde med -
50 ease
i:z 1. noun1) (freedom from pain or from worry or hard work: a lifetime of ease.) komfort, behagelighet, velvære2) (freedom from difficulty: He passed his exam with ease.) letthet3) (naturalness: ease of manner.) utvungenhet2. verb1) (to free from pain, trouble or anxiety: A hot bath eased his tired limbs.) lette, redusere, lindre2) ((often with off) to make or become less strong, less severe, less fast etc: The pain has eased (off); The driver eased off as he approached the town.) minske(s), senke(s), sette ned3) (to move (something heavy or awkward) gently or gradually in or out of position: They eased the wardrobe carefully up the narrow staircase.) flytte/skyve forsiktig•- easily- easiness
- easy 3. interjection(a command to go or act gently: Easy! You'll fall if you run too fast.) Forsiktig!; Rolig!; Pass på!- easy-going
- at ease
- easier said than done
- go easy on
- stand at ease
- take it easy
- take one's easelette--------ro--------velbehagIsubst. \/iːz\/1) velvære, velbehag2) ro, hvile3) sorgløshet4) ledighet, naturlighet5) bekvemmelighet, makelighet6) letthetat (one's) ease bekvemt, behagelig rolig, trygg ubesværet, veltilpass, hjemmevant makelig, i ro og mak(stand) at ease! ( militærvesen) på stedet hvil!, hvil!ease of manner utvungen opptreden, ledighet, naturlighetill at ease ille til mote, urolig, utrygga life of ease en bekymringsfri (eller behagelig) tilværelselive at ease ha en bekymringsfri tilværelse, ha det braput\/set a person at ease få noen til å føle seg vel, få noen til å falle til ro, gjøre noen tryggtake one's ease hvile seg, ta det roligwith ease med letthet, lett og ledig, lekende lett, uten vanskeligheterIIverb \/iːz\/1) (om smerter, plager) lindre2) berolige, roe ned3) lette, minske4) ( om tempo) sette ned, senke gradvis5) forenkle6) (teknikk, også i sjøfart) løsne, slakke, lirke, få til å gå lettere7) (om priser, rente) sette ned, senke8) ( om søm) tilpasse, legge ut9) ( om aksjer) synke i verdiease down (om maskin, motor) sette ned farten\/turtalletease in lirke på, få til å gå lettereease into gi en innføring iease off (om seil, skjøte) gjøre mindre stram, slakke på bli mindre spent, bli mindre trykkendeta det (litt mer) med roease oneself gjøre sitt fornødneease one's mind roe segease out gradvis presse utease somebody of something ( også spøkefullt) befri noen for noe• ease somebody of his\/her moneyease the engines! ( sjøfart) sakte (forover)!ease up ta det (litt mer) med roease up on ta det (litt mer) med ro med• ease up on the boy! -
51 heat
hi:t 1. noun1) (the amount of hotness (of something), especially of things which are very hot: Test the heat of the water before you bath the baby.) varme, hete2) (the warmth from something which is hot: The heat from the fire will dry your coat; the effect of heat on metal; the heat of the sun.) varme, hete3) (the hottest time: the heat of the day.) det varmeste tidspunkt4) (anger or excitement: He didn't mean to be rude - he just said that in the heat of the moment.) (i) opphisselse, (i) kampens hete5) (in a sports competition etc, one of two or more contests from which the winners go on to take part in later stages of the competition: Having won his heat he is going through to the final.) heat, løp2. verb((sometimes with up) to make or become hot or warm: We'll heat (up) the soup; The day heats up quickly once the sun has risen.) varme (opp), opphete, bli varm/het- heated- heatedly
- heatedness
- heater
- heating
- heat wave
- in/on heat See also:- hothete--------oppvarming--------varmeIsubst. \/hiːt\/1) hete, varme (også fysikk)2) ( overført) hete, iver, opphisselse, vrede3) ( sport) heat, løp, pulje, avdeling4) brunst5) ( hverdagslig) press, tvang, (på)trykk6) ( metallurgi) satsat a heat ( gammeldags) på én gang, i ett kjørbe in a heat være opphisset\/sintbe in\/on\/at heat ( om tispe) ha løpetidthe heat is on ( hverdagslig) det begynner å bli hett, varmen er slått på, jakten\/forfølgelsen er i gangheat of incandescence glødeheteheat treatment varmebehandlingif you can't stand the heat, keep out of the kitchen ( hverdagslig) den som vil være med på leken, må tåle stekenin the heat of the battle\/struggle\/combat i kampens hetein the heat of the moment i øyeblikkets opphisselse, i et overilt øyeblikkput\/turn the heat on someone ( hverdagslig) legge press på noen, sette noen under pressred heat rødglødhetetrial\/preliminary heat forsøksheat, innledende heatwhite heat hvitglødheteIIverb \/hiːt\/ ( også) heat up1) ( også overført) varme opp2) hisse opp, bli opphisset3) ( også overført) bli het, bli varm, bli opphetet, bli opphisset, gå varme i, brenne (om høy e.l.), gå varm (om maskin)be heated into fury bli hisset opp til rasericool someone's heated brain roe noen ned -
52 idol
1) (an image of a god, which is worshipped: The tribesmen bowed down before their idol.) gudebilde2) (a greatly loved person, thing etc: The singer was the idol of thousands of teenagers.) forbilde, idol•- idolatry- idolatrous
- idolatrously
- idolize
- idoliseavgudsubst. \/ˈaɪd(ə)l\/1) avgudsbilde, gudebilde2) avgud3) ( overført) idol, avgud4) ( gammeldags) fantom5) ( i Francis Bacons filosofi) fordomidols of the mind forklaring: menneskesinnets fire typer fordommer, ifølge Francis Baconmake an idol of somebody gjøre noen til sitt idol, idolisere noen -
53 low
I 1. ləu adjective1) (not at or reaching up to a great distance from the ground, sea-level etc: low hills; a low ceiling; This chair is too low for the child.) lav; grunn2) (making little sound; not loud: She spoke in a low voice.) lav(mælt), svak, dempet3) (at the bottom of the range of musical sounds: That note is too low for a female voice.) dyp4) (small: a low price.) lav5) (not strong; weak or feeble: The fire was very low.) svak6) (near the bottom in grade, rank, class etc: low temperatures; the lower classes.) lav2. adverb(in or to a low position, manner or state: The ball flew low over the net.) lavt- lower- lowly
- lowliness
- low-down
- lowland
- lowlander
- lowlands
- low-lying
- low-tech 3. adjectivelow-tech industries/skills.) lavteknologisk- be low on II ləu verb(to make the noise of cattle; to moo: The cows were lowing.) rautelav--------simpel--------ussel--------ynkeligIsubst. \/ləʊ\/brøl, rautIIsubst. \/ləʊ\/1) lavmål, lavpunkt, bunn2) ( finans) bunnotering3) ( meteorologi) lavtrykk, lavtrykksområde4) (motorteknikk, hverdagslig) førstegir, lavgirIIIverb \/ləʊ\/raute, brøleIVadj. \/ləʊ\/1) lav, lavt nede, lavtliggende, nedre, nederst2) dyp3) ( om vannstand) lav, lav-• low tide4) (skolevesen, om karakterer) dårlig5) ( om kvinners klesdrakt) utringet, dyp6) (geografi, om breddegrad) nær ekvator7) (fonetikk, om vokal) åpen8) liten, ringe, ubetydelig, uanselig, lav, lavere9) lav-, lav, under gjennomsnittlig11) lav, laverestående, mindreverdig, dårlig12) nesten slutt, nesten tomt14) (musikk, om toner) dyp, lav16) simpel, tarvelig, vulgær, gemen, dårlig19) ( om oppfatning) lav, ikke høy, dårligat low tide ved lavvannhigh and low høyt og lavtlow celebration ( religion) nattverdsgang uten musikkthe lowest of the low de dårligst stilte (i samfunnet)Vadv. \/ləʊ\/1) lavt, dypt, lavmælt, stille, svakt• bow low• burn low• low (down) on\/in the list2) billig, til lav pris• buy low3) knaptas low as ned til, helt ned til -
54 nod
nod 1. past tense, past participle - nodded; verb1) (to make a quick forward and downward movement of the head to show agreement, as a greeting etc: I asked him if he agreed and he nodded (his head); He nodded to the man as he passed him in the street.) nikke2) (to let the head fall forward and downward when sleepy: Grandmother sat nodding by the fire.) duppe2. noun(a nodding movement of the head: He answered with a nod.) nikk- nod offblunde--------nikkeIsubst. \/nɒd\/1) nikk, nikking2) (høne)blund, lurget the nod få klartegn, få klarsignaljeg fikk klartegn \/ jeg fikk klarsignala nod of the head et nikk med hodet, et nikk på hodetIIverb \/nɒd\/1) nikke (med)2) halvsove, duppe3) ( om bygning) lute4) ( om blomster e.l.) vaie, nikkenodded out ( slang) høy, rusetnod off ( hverdagslig) duppe avnod to somebody to do something nikke til noen at de skal gjøre noe -
55 oblique
ə'bli:k1) (sloping: He drew an oblique line from one corner of the paper to the other.) skrå, skråttløpende2) (not straight or direct: He made an oblique reference to his work.) skjev, indirekte•indirekte--------skakk--------skråIsubst. \/ə(ʊ)ˈbliːk\/1) (britisk, typografi) skråstrek2) brøkstrek3) ( typografi) kursiv4) ( anatomi) skråmuskel5) ( grammatikk) oblik kasusIIverb \/ə(ʊ)ˈbliːk\/( militærvesen) marsjere i dragningsmarsjIIIadj. \/ə(ʊ)ˈbliːk\/1) skrå, skjev, skråstilt2) ( grammatikk) oblik3) indirekte, smyg-, fordekt4) uredeligoblique fire ( militærvesen) skråild, diagonalildoblique ways krokveier -
56 ordeal
o:'di:l(a difficult, painful experience: Being kidnapped was an ordeal for the child.) ildprøve, prøvelsesubst. \/ɔːˈdiːl\/, \/ɔːˈdɪəl\/, \/ˈɔːdiːl\/1) ( historisk) gudsdom2) ( overført) ilddåp, ildprøve, prøve, prøvelse, skjærsildordeal by battle tvekampordeal by fire ildprøve, jernbyrdordeal by water ( om hekser) vannprøvepass an ordeal bestå en ildprøvetrial by ordeal gudsdom -
57 out
(to allow to come in, go out: Let me in!; I let the dog out.) slippe inn/utut--------uteIsubst. \/aʊt\/1) (amer., hverdagslig) utvei2) ( i tennis) uteball (ball som er ute)3) ( i squash) død ball4) ( boktrykking) begravelse (feil i trykt tekst ved at ord er falt ut eller utelatt)5) permisjon, kort fritakelsethe ins and outs de minste detaljerknow the ins and outs of something kjenne noe ut og innmake an out ( typografi) utelate ord, utelate linjebe on the outs with være på kant med, være uvenner medIIverb \/aʊt\/1) ( hverdagslig) jage bort, kaste ut2) ( slang) knocke (boksing), slå ut3) ( hverdagslig) oute, forklaring: avsløre som homoseksuell, forklaring: stå frem som homoseksuell4) komme frem, bli oppdaget, dukke oppout with ( hverdagslig) komme frem medIIIadj. \/aʊt\/1) ytre2) ( om beliggenhet) avsides3) ( cricket) ute-4) ytter-, som går utover5) utgående6) ( om homoseksuell legning) åpen, ute av skapetIVadv. \/aʊt\/1) ute, utenfor, borte• he's outhan er ute\/han er ikke hjemme• shall we dine out tonight?2) fremme3) ( om bevegelse eller retning) ut, bort• out you go!4) ( også overført) ute av ledd5) ( om bok e.l.) ute, utlånt6) ( om publikasjon) være utkommet7) ( om kylling e.l.) klekket8) (om bål, lys e.l.) gått ut, slukket9) ( politikk) gått av (ikke lenger ved makten)10) i streik13) oppbrukt, sluppet opp14) gått av mote, avlegs, umoderne, ikke (lenger) på mote15) ( om unøyaktighet) feil• he is £100 out16) ( om hemmelighet e.l.) ute, kjent, røpet• there, now it's outså, nå er det sagt17) som finnesbe out være ute( cricket) være ute ( om tjenestemann) ha tjenestefri, være ute av tjeneste ( militærvesen) være ute i felten ( hverdagslig) være bevisstløs være utløpt, ha gått utvære utlovet( om tidevann) være lavvann, være fjæredet er fjære\/det er lavvannbe out after være ute etter, legge an påbe out and about ( etter sykdom) være på beina være rundt omkringbe out to være ute etter åbe out with somebody være uenig med noen ( om par) være ute (på byen) med noenout and away uten sammenligningout and out se ➢ out-and-outbe out for være ute etterout in left field ( overført) helt vilt, i tåka, uortodokstout of ut av, ut fra• get out of here!opp av• take your hands out of your pockets!ut gjennom av, ut avutenforute avav, blantav, på grunn avbe out of bed være stått oppbe out of it føle seg utenfor, være til overs ikke ha noe med saken å gjøre ikke ha noen sjansebe out of oneself være fra segbe out of something ha sluppet opp for noe, være uten noeout upon you! ( gammeldags) tvi være deg! (uttrykker avsky eller motvilje)out with bort med, vekk med, ut medout with it! ut med språket!Vprep. \/aʊt\/ (spesielt amer., hverdagslig)1) ut av, ut fra, ut gjennom2) utenforfrom out ut av, fraout of it snydens full -
58 panic
'pænik 1. noun((a) sudden great fear, especially that spreads through a crowd etc: The fire caused a panic in the city.) panikk2. verb(to make or become so frightened that one loses the power to think clearly: He panicked at the sight of the audience.) få panikk- panickypanikk--------panisk--------skrekkIsubst. \/ˈpænɪk\/1) panikk• what's the panic?2) (amer. slang) noe som er morsomt, morsom personbe seized with\/by panic bli grepet av panikkin a panic i panikkIIverb \/ˈpænɪk\/1) bli grepet av panikk• don't panic!2) sette skrekk i, gjøre skrekkslagen, skape panikk hos3) (amer. slang) tenne, få i ekstasede satte huset på ende \/ de fikk publikum til å kokeIIIadj. \/ˈpænɪk\/panisk -
59 revise
1) (to correct faults and make improvements in (a book etc): This dictionary has been completely revised.) revidere2) (to study one's previous work, notes etc in preparation for an examination etc: You'd better start revising (your Latin) for your exam.) repetere, lese til prøve/eksamen3) (to change (one's opinion etc).) skifte, endre (mening)•- revisionIsubst. \/rɪˈvaɪz\/( boktrykking) ny korrekturlesing, annenkorrekturIIverb \/rɪˈvaɪz\/1) revidere, granske, bearbeide, gjennomgå, omarbeide2) ( britisk skolevesen) repetere3) ( om manuskript) lese korrektur pårevise one's opinion forandre mening -
60 rope
rəup 1. noun((a) thick cord, made by twisting together lengths of hemp, nylon etc: He tied it with a (piece of) rope; a skipping rope.) tau, reip2. verb1) (to tie or fasten with a rope: He roped the suitcase to the roof of the car.) feste med tau, surre fast2) (to catch with a rope; to lasso: to rope a calf.) fange med lasso•- rope in
- rope offbinde--------line--------reip--------tauIsubst. \/rəʊp\/1) rep, tau, line2) klessnor3) lasso4) strikk5) (amer., slang) sigar6) ( slang) marihuana7) kjede8) langt perlekjede9) ( boksing) taucoil of rope taukveilcome to the end of one's rope løpe linen ut være i knipe, være i en fortvilet situasjongive someone enough rope (to hang oneself) la noen løpe linen utgive someone plenty of rope gi noen frie tøyler\/hender, gi noen fritt spilleromjump rope hoppe taumake a rope of sand bygge luftslottmoney for rope lettjente pengeron a slack rope på slakk lineon the rope ( klatring) bundet sammen, fastspent (i hverandre)rope of pearls perlekjederope of sand luftslottIIverb \/rəʊp\/1) binde, knyte, feste (med tau)2) (amer.) fange med lasso3) innhegne med tau4) ( sjøfart) surre5) være fastspent6) danne seige\/klebrige tråder7) ( veddeløp) forklaring: holde tilbake en hest slik at den ikke vinnerrope down fire (seg) nedrope in kapre, trekke til seg( overført) sjarmere noen i senkrope off\/out sperre av med taurope together binde sammen (med tau)
См. также в других словарях:
Fire pit — Fire pits have been in existence for a very long time and despite many technological advancements since the advent of man s use of fire, they have remained a popular item because of their versatility. A fire pit can physically vary from a pit dug … Wikipedia
make — make1 [māk] vt. made, making [ME maken < OE macian, akin to Ger machen < IE base * maĝ , to knead, press, stretch > MASON, Gr magis, kneaded mass, paste, dough, mageus, kneader] 1. to bring into being; specif., a) to form by shaping or… … English World dictionary
fire|wood — «FYR WUD», noun. wood to make a fire … Useful english dictionary
fire — fire1 W1S1 [faıə US faır] n ▬▬▬▬▬▬▬ 1¦(flames that destroy things)¦ 2¦(flames for heating/cooking etc)¦ 3¦(heating equipment)¦ 4¦(shooting)¦ 5¦(be attacked)¦ 6¦(emotion)¦ 7 fire in your belly 8¦(sick/injured)¦ 9 light a fire under somebody … Dictionary of contemporary English
Fire pot — A fire pot is a container, usually earthenware, for carrying fire. Fire pots have been used since prehistoric times to transport fire from one place to another, for warmth while on the move, for cooking, in religious ceremonies and even as… … Wikipedia
fire — 1 noun 1 BURNING (U) the flames, light and heat produced when something burns: The warehouse was completely destroyed by fire. | be on fire (=be burning): The house is on fire! | catch fire/catch on fire (=start to burn): Mary knocked the candle… … Longman dictionary of contemporary English
fire — I n. destructive burning 1) to set, start a fire; to set fire to (they set fire to the barn) 2) to catch fire (the house caught fire) 3) to contain; extinguish, put out; stamp out a fire; to bring a fire under control 4) a raging, roaring fire 5) … Combinatory dictionary
fire·wood — /ˈfajɚˌwʊd/ noun [noncount] : wood used to make a fire : wood used as fuel They chopped enough firewood to last the winter … Useful english dictionary
Fire and Rescue NSW — Motto: Orta Recens Quam Pura Nites , (Newly Risen, How Brightly We Shine) Established 1884 … Wikipedia
Fire dancing — (also known as, fire twirling, fire spinning, fire performance, or fire manipulation ) is a group of performance arts or disciplines that involve manipulation of objects on fire. Typically these objects have one or more bundles of wicking, which… … Wikipedia
fire — [fīr] n. [ME fyr < OE, akin to Ger feuer < IE base * pewōr > Gr pyra, PYRE, Czech pýř, glowing embers] 1. the active principle of burning, characterized by the heat and light of combustion 2. fuel burning in a furnace, fireplace, etc. 3 … English World dictionary