-
1 rush
I 1. verb(to (make someone or something) hurry or go quickly: He rushed into the room; She rushed him to the doctor.) skynde seg, bringe i all hast, storme (inn)2. noun1) (a sudden quick movement: They made a rush for the door.) jag, rush2) (a hurry: I'm in a dreadful rush.) hast(verk)•II noun(a tall grass-like plant growing in or near water: They hid their boat in the rushes.) sivfart--------hast--------hastverk--------jag--------masIsubst. \/rʌʃ\/( om plantefamilien Juncaceae, særlig slekten Juncus) sivnot worth a rush ikke verdt fem sure sildIIsubst. \/rʌʃ\/1) rush, tilstrømning2) fremstorming, fremstyrt, anløp, anfall3) jag, mas, kjas4) hastverk, travelhet• what's all the rush?5) (frem)busing, fremstrømming, fossing, strøm6) ( om vind eller vann) brus(ing), sus(ing)7) (amer., hverdagslig) flittig oppvarting, stormkurtise8) ( militærvesen) storm, sprangvis fremrykkingadvance by rushes ( militærvesen) forflytte seg sprangvisa rush of sympathy en bølge av sympatibe in a rush ha det traveltcarry with a rush ( militærvesen) erobre\/ta med stormthe five o'clock rush ettermiddagsrushetgive somebody a big rush stormkurtisere noengold rush gullfebermake a rush styrte frem, komme stormende frem skynde segrush at fremstorming motrush on\/to\/into tilstrømning tilthere was a rush eller a rush took place det ble litt av et rush, folk strømmet tilIIIverb \/rʌʃ\/1) flette med siv2) bestrø med sivIVverb \/rʌʃ\/1) komme stormende, fare, styrte (seg), storme2) ( overført) kaste seg3) storme, jage i vei med, føre frem i all hast, bringe i all hast, kaste frem4) jage, haste, ile, mase• don't rush into anything!5) forsere, skynde på, drive på, mase på• don't rush me!6) fosse, bruse (frem), velle, strømme7) ( militærvesen og overført) storme, velle inn over, invadere, okkupere8) ( også overført) kaste seg over, angripe, gå løs på9) (amer., hverdagslig) oppvarte flittig• how much did they rush you for this?fools rush in (where angels fear to tread) dårer begir seg inn på områder som andre knapt tør nærme segrush a bill through trumfe igjennom et lovforslag, forsere behandlingen av et lovforslagrush and tear jage, haste, maserush an order through hurtigekspedere en bestillingrush at komme stormende mot, kaste seg over, fly på, storme frem motrush into kaste seg inn i, styrte inn irush into extremes la seg drive til ytterligheterrush into print fare til avisenerush off fare av sted få av sted i all hastrush (up)on kaste seg overrush one's fences ( overført) gå for fort framrush somebody for something flå noen for noerush somebody off one's feet bringe noen ut av fatning få noen til å løpe bena av segrush through ( om arbeid) skynde seg med, slurve med, fare over med harelabbrush to conclusions trekke forhastede slutninger -
2 bustle
1. verb((often with about) to busy oneself (often noisily or fussily): She bustled about doing things all day.) mase og kjase, være geskjeftig2. noun(hurry, fuss or activity.) mas og kjas, liv og røreIsubst. \/ˈbʌsl\/1) travelhet, mas, røre, kaos2) ( historisk) kø (underplagg til kjole)be in a bustle ha det traveltIIverb \/ˈbʌsl\/1) skynde seg, mase, ha det travelt2) jage, dytte, skynde påbustle about skynde seg, ha\/få det travelt -
3 hassle
'hæsl 1. noun1) (trouble or fuss: It's such a hassle to get to work on time: Travelling with children is such a hassle.) stress, mas og kjas2) (a fight or argument: I got into a bit of a hassle with a couple of thugs.) krangel, trette2. verb1) (to argue or fight: It seemed pointless to hassle over such a small matter.) krangle, trette2) (to annoy (a person): I don't like people hassling me.) plageIsubst. \/ˈhæsl\/ ( hverdagslig)1) trette, krangel, slagsmål, bråk2) mas, striIIverb \/ˈhæsl\/ ( hverdagslig)1) trette, krangle, slåss2) mase på, plage, trakassere, irritere -
4 hustle
1. verb1) (to push quickly and roughly: The man was hustled out of the office.) dytte, puffe, skubbe til2) (to make (someone) act quickly: Don't try to hustle me into making a sudden decision.) skynde på, mase (på)3) ((American) to swindle; to obtain something dishonestly or illegally: to hustle money from old ladies; the car dealer tried to hustle us.) svindle4) ((American) to sell or earn one's living by illegal means: hustling on the streets; hustle drugs.) selge narkotika; svindle5) ((American) (slang) to work as a prostitute; to solicit clients.) trekke på gata2. noun(quick and busy activity.) liv og røre, futt, tæl- hustlerdytte--------skubbeIsubst. \/ˈhʌsl\/1) dytting, puffing, skubbing2) ( slang) svindel, bløff, tilfelle av bondefangeri3) (amer., hverdagslig) futt, fart, tæl, krutt, kraftdet er ikke noe fart i dem, det er ikke noe tæl i dem4) mas, trengsel, travelhetget a hustle on sett opp farten, rask påhustle and bustle liv og røre, kjas og masIIverb \/ˈhʌsl\/1) dytte til, skubbe til, dulte til, puffe til2) skynde på, jage, skysse3) mase på, presse, sette fart påjeg liker ikke å bli mast på, jeg liker ikke å bli presset4) fremskynde, forsere, påskyndepåskynde arbeidet, forsere arbeidet5) ( slang) lure, svindle, drive bondefangeriikke prøv å lure meg, ikke prøv å svindle meg6) ( slang) lure til seg, tilrane seg, svindle til seg7) skynde seg frem, sette opp farten, skynde seg8) tigge, be om penger fra9) skaffe kunder, drive salg (særlig ved aggressiv salgsteknikk)10) (særlig amer. slang) forklaring: skaffe seg penger på uærlig eller ulovlig vis, f.eks. stjele, trekke på gaten, lange narkotika, spille hasardhustle against someone presse seg mot noenhustle somebody out of something lure noe fra noen, svindle noen for noehustle someone into (doing) something presse noen til å gjøre noe raskt, få noen til å få opp farten med noe, mase på noen om noehustle through something presse seg gjennom noe, albue seg frem gjennom noe, trenge seg frem gjennom noe -
5 pressure
'preʃə1) ((the amount of force exerted by) the action of pressing: to apply pressure to a cut to stop bleeding; A barometer measures atmospheric pressure.) trykk, press2) ((a) strain or stress: The pressures of her work are sometimes too much for her.) press, kjas, mas3) (strong persuasion; compulsion or force: He agreed under pressure.) press, påtrykk•- pressurise
- pressure cookerpress--------pressing--------trykkIsubst. \/ˈpreʃə\/1) ( også overført) trykk, press2) ( fysikk e.l.) trykk3) påtrykk, press, påvirkning4) stress, belastning5) knipe, nød6) hast(verk), travelhet, (tids)press, jag, mas, kjasbe under financial pressure ha økonomiske problemerpressure of work arbeidsbelastningpressure per unit of area flatetrykkput pressure (up)on somebody eller bring pressure to bear (up)on somebody eller put somebody under pressure (ut)øve\/legge press på noen, sette noen under presswork at high pressure arbeide under høytrykkIIverb \/ˈpreʃə\/1) presse, legge press på, sette under press2) tvinge -
6 blabber
Isubst. \/ˈblæbə\/1) ( om person) sladrehank, pratemaker2) vås, babbel, sludder, masIIverb \/ˈblæbə\/skvaldre, skravle, bable, mase -
7 bother
'boðə 1. verb1) (to annoy or worry: The noise bothered the old man.) plage, bry, forstyrre, sjenere2) (to take the trouble: Don't bother to write - it isn't necessary.) bry seg, gjøre seg umaken2. noun1) (trouble, nuisance or worry.) bry(deri), uleilighet2) (something or someone that causes bother: What a bother all this is!) bråk, mas; bråkmaker•bry--------bryderi--------bråk--------larm--------oppstuss--------oppstyr--------ståkIsubst. \/ˈbɒħə\/ eller botheration1) bry, besvær, plage, irritasjonsmoment• isn't it a bother?2) vrøvl3) bråka spot of bother litt bråk, litt besværIIverb \/ˈbɒħə\/1) plage, bry, uroe, forstyrre• don't bother me!la meg (være) i fred! \/ ikke plag meg!2) gjøre seg besvær, bry seg med, bekymre seg over, behøve å3) være vanskelig, stelle til bråk, bråkebe bothered to do something orke\/gidde å gjøre noe, måtte gjøre noebe hot and bothered ( slang) være skikkelig stressabother oneself\/one's head about bry hjernen\/hodet sitt med, bekymre seg for, plage seg mednot bother about gi blaffen i, ikke bry seg omIIIinterj. \/ˈbɒħə\/ eller bother itsøren, pokker ogbother the...! fordømte...!• bother the flies! they're everywhere! -
8 chant
1. verb1) (to recite in a singing manner: The monks were chanting their prayers.) synge ensformig2) (to repeat (a phrase, slogan etc) over and over out loud: The crowd was chanting `We want more!') rope taktfast i kor2. noun1) (a kind of sacred song.) salmesang, messing2) (a phrase or slogan constantly repeated: `Stop the cuts!' was the chant.) taktfast roping av slagordmesseIsubst. \/tʃɑːnt\/1) (monoton) sang, messing2) ( kirkelig) resitativ3) ( kirkelig) salme (fra Salmenes bok)4) taktfaste rop, messing, monoton roping5) ( overført) mas, hylekorIIverb \/tʃɑːnt\/1) synge (monotont), besynge2) ( kirkelig) synge liturgisk, messe, resitere3) rope taktfast, rope monotont, messe• they kept chanting «We want Bobby»chant somebody's praises lovsynge noen, skryte av noen -
9 flurry
American - flurries; noun1) (a sudden rush (of wind etc); light snow: A flurry of wind made the door bang; a flurry of excitement; The children expected a lot of snow but there were only flurries.) vindkast, snøbyge2) (a confusion: She was in a flurry.) uro, røre, hektisk aktivitetIsubst. \/ˈflʌrɪ\/1) vindkast2) snøbyge, føyke, regnbyge3) nervøsitet, oppstyr, mas, jag4) ( børs) midlertidig uro, plutselig aktiviteta flurry of en storm avspenning\/opphisselsein a flurry nervøs, stressetIIverb \/ˈflʌrɪ\/1) føyke2) opprøre, uroe, forvirre, gjøre nervøsdon't get flurried! ta det rolig!, ikke stress! -
10 grind
1. past tense, past participle - ground; verb1) (to crush into powder or small pieces: This machine grinds coffee.)2) (to rub together, usually producing an unpleasant noise: He grinds his teeth.)3) (to rub into or against something else: He ground his heel into the earth.)2. noun(boring hard work: Learning vocabulary is a bit of a grind.) slit, rutinearbeid- grinder- grinding
- grindstone
- grind down
- grind up
- keep someone's nose to the grindstone
- keep one's nose to the grindstonearbeide--------male--------slipeIsubst. \/ɡraɪnd\/1) kverning, maling, oppmaling2) ( overført) kverning, mas, ork, slit3) sliping, kvessing4) pugg, pugging, terping, sprenglesing5) pugghest6) (gammeldags, vulgært) knull, ligg, nummer7) ( slang) forførende vrikking på hoftene8) (amer., slang) tørrpinnback to the grind i morgen er det havrelefsa og strieskjorten igjenbump and grind vrikking og rotering av hoftene, det å skyte frem hoftene og gjøre jukkende bevegelserfine grind finmalingthe daily grind den daglige tredemøllen, hverdagsslitetII1) male, formale• grind corn into\/till flour2) slipe, kvesse3) polere, glattslipe, avslipe4) skrape, skrubbe, skure, gnukke, gni5) ( om lirekasse) sveive på, dreie påpresse frem noen vers \/ klemme frem noen vers6) ( hverdagslig) pugge, sprenglese, terpe7) slite, streve8) ( dans) vrikke på hoftene, jukkegrind down finmale slite ut, slite ned undertrykke, plagegrind in slipe tilgrind on male videre på, drøye utgrind one's teeth (together) skjære tennergrind on\/against something skrape mot noe, skrubbe noe, skure noe, slå mot noegrind out spy ut, produseregrind somebody in something eller grind something into someone's head banke noe inn i hodet på noengrind the faces of the poor tyne de fattige, suge ut av de fattige det lille de har, utnytte de fattigegrind to a halt bråstoppe så det hviner i bremsenegrind to pieces knuse, slipe, støtehave an axe to grind ha sine grunner -
11 nag
næɡpast tense, past participle - nagged; verb((often with at) to complain or criticize continually: She nags (at) her husband about their lack of money.) mase, syte, hakke på- nagginggamp--------småskjenneIsubst. \/næɡ\/1) (liten) ridehest2) skjelm, skøyer3) ( hverdagslig) hespetreIIsubst. \/næɡ\/ ( hverdagslig)1) gnål, mas2) masekjerring, masekoppIIIverb \/næɡ\/gnåle (på), mase (på)• stop nagging!nag somebody into doing something mase (på noen) til man får noen til å gjøre noe -
12 nagging
adjective (continuously troublesome: a nagging worry/pain.) masete; nagende, murrende (smerte)Isubst. \/ˈnæɡɪŋ\/gnål, mas, sutringIIadj. \/ˈnæɡɪŋ\/1) gnålende, masende2) murrende, verkende, gnagende -
13 rustle
1) (to (make something) make a soft, whispering sound: The wind rustled in the trees; She rustled her papers.) rasle, knitre2) ((American) to steal (cattle etc).) stjele krøtter•- rustler- rustle uprasleIsubst. \/ˈrʌsl\/1) rasling, knitring, brusing2) sus(ing)3) kjas(ing), mas(ing), dytting4) (amer.) kvegtyveriIIverb \/ˈrʌsl\/1) rasle, knitre, bruse2) ( om regn) smelle3) pusle, røre seg med raslende lyd4) rasle med, knitre med, bruse med5) (amer.) trenge seg frem, mase (på)6) (amer., hverdagslig) stjele buskap7) (amer., hverdagslig) ta i, ligge i selen, jobbe på8) skaffe (frem), ordne, fikserustle over the leaves of a book bla gjennom en bokrustle up skaffe (frem), ordne, fikse -
14 toil
toil 1. verb1) (to work hard and long: He toiled all day in the fields.) streve, slite2) (to move with great difficulty: He toiled along the road with all his luggage.) slite/slepe seg fram2. noun(hard work: He slept well after his hours of toil.) slit, strevarbeid--------arbeide--------slit--------sliteIsubst. \/tɔɪl\/1) hardt arbeid, slit, strev, mas, møye, anstrengelse2) ( gammeldags) kamp, stridIIverb \/tɔɪl\/1) arbeide (hardt), slite, bale, mase, streve2) kjempe seg frem, bevege seg langsomt og med besværtoil along slepe seg av gårdetoil and moil slite og strevetoil at a thing slite med noe, streve med noe -
15 travail
Isubst. \/ˈtræveɪl\/ ( litterært)1) slit og strev, møye, mas2) pine, smerte3) (fødsels)veerin travail ( gammeldags) i barnsnødIIverb \/ˈtræveɪl\/ ( litterært)1) slite og streve2) ha (fødsels)veer, være i barnsnød (gammeldags) -
16 trouble
1. noun1) ((something which causes) worry, difficulty, work, anxiety etc: He never talks about his troubles; We've had a lot of trouble with our children; I had a lot of trouble finding the book you wanted.) vanskelighet, problem, bryderi2) (disturbances; rebellion, fighting etc: It occurred during the time of the troubles in Cyprus.) uro, bråk3) (illness or weakness (in a particular part of the body): He has heart trouble.) (-)plage, (-)sykdom, skavank2. verb1) (to cause worry, anger or sadness to: She was troubled by the news of her sister's illness.) bekymre, uroe2) (used as part of a very polite and formal request: May I trouble you to close the window?) bry en med, uleilige3) (to make any effort: He didn't even trouble to tell me what had happened.) bry seg med, ta seg tid til•- troubled- troublesome
- troublemakerbekymre--------bekymring--------bråk--------larm--------oppstuss--------oppstyr--------problem--------ståkIsubst. \/ˈtrʌbl\/1) uro, bekymring, engstelse2) besvær, møye, bry, bryderi, strev, anstrengelse, uleilighet3) vanskelighet(er), problem(er)4) krangel, bråk5) knipe, vansker, vanskeligheter6) problem, kinkighet• what's the trouble?7) motgang, ulykke, sorg8) besværligheter, mas, plage, hodebry9) ubehag(eligheter), trøbbel, kluss10) (gammeldags, hverdagslig) utenomekteskapelig graviditet11) sykdom, skade, problem, plage, besvær12) uro, urolighet(er)ask for trouble ( hverdagslig) rote seg opp i noe, lage vanskeligheter for seg selv, utfordre skjebnen ( hverdagslig) være ute etter bråk, lage bråkfor (all) one's trouble (hverdagslig, spøkefullt) som takk for alt en har gjort• for all my trouble, I got suspended for a weeksom takk for alt jeg hadde gjort, ble jeg utvist i en ukeget into trouble komme i knipe, komme i vanskeligheter, få problemer komme i konflikt med politiet ( hverdagslig) bli på tjukken, bli ufrivillig gravidget someone into trouble lage vanskeligheter for noen ( hverdagslig) sette noen fast ( hverdagslig) gjøre noen gravidgive someone trouble volde noen sorg gi noen problemer volde noen besvær, uleilige noengo to the trouble of doing something eller give oneself the trouble of doing something eller take the trouble of doing something gjøre seg mye bry med noe, gjøre seg umak med noein a time of trouble i nødens stundbe in trouble være i knipe, være ille ute, ha problemer, ha kommet galt av sted ( hverdagslig) være i konflikt med politietlook for trouble ( hverdagslig) rote seg opp i noe, lage vanskeligheter for seg selv, utfordre skjebnen ( hverdagslig) være ute etter bråk, lage bråk uroe seg unødigmake trouble lage vanskeligheter, lage bråkmeet trouble halfway ta bekymringene på forskuddno trouble at all! ingen årsak!, bare hyggelig!put someone to trouble volde noen besvær, være til bryderi for noentake the trouble to gjøre seg umak å..., ta seg bryet å...trouble and strife (britisk, rimslang for wife) kone, kjerringa trouble shared is a trouble halved felles skjebne er felles trøsttroubles never come singly en ulykke kommer sjelden aleneIIverb \/ˈtrʌbl\/1) uroe, gjøre urolig, bekymredet som bekymrer meg, er at jeg ikke kan gjøre det2) besvære, bry, uleilige, plage3) være til besvær for, volde besvær, volde bryderi4) ( gammeldags og poetisk) uroe, gjøre urolig, bringe uro i, røre opp5) ( gammeldags) forstyrre, avbryte, hindredon't trouble to... du behøver ikke..., du kan spare deg bryet å...trouble about something gjøre seg besvær med noe, uleilige seg med noe ( også trouble over something) uroe seg over noe, bekymre seg for noebe troubled by bli uroet av, bli urolig avbe troubled in something bli forstyrret i noe, bli avbrutt i noe, bli hindret i noebe troubled with plages av, lide avtrouble (someone) for be (noen) om• may I trouble you for a cigarette?trouble oneself uroe seg, bekymre seg gjøre seg besvær, gjøre seg umaktrouble one's head about something bry hjernen sin med noetrouble (someone) to be (noen) om at -
17 ფუსფუსი
kjase, mas
См. также в других словарях:
mas — Conjunción adversativa equivalente a pero: «No podía dejar de temblar, mas no era de miedo» (Jodorowsky Danza [Chile 2001]). Su uso es hoy literario y arcaizante. En la lengua antigua equivalía también a sino: «No es tiempo de aguardar, mas de… … Diccionario panhispánico de dudas
más — (diferente de mas) adverbio de cantidad 1. En mayor cantidad, cualidad o intensidad. Observaciones: Se usa para establecer comparaciones entre cantidades, números o intensidades, aunque el segundo término no vaya expreso: Marcos es más rápido que … Diccionario Salamanca de la Lengua Española
MAS 49 — Le Fusil semi automatique Mle 1949 équipa les forces militaires françaises à partir de 1950 et sa version MAS 49/56 sert jusqu aux années 1990 environ. Né d un prototype développé en 1938, il remplaça le MAS 36 avant de laisser sa place au FAMAS … Wikipédia en Français
MAS 49/56 — MAS 49 MAS 49 Le Fusil semi automatique Mle 1949 équipa les forces militaires françaises à partir de 1950 et sa version MAS 49/56 sert jusqu aux années 1990 environ. Né d un prototype développé en 1938, il remplaça le MAS 36 avant de laisser sa… … Wikipédia en Français
más — (De maes). 1. adv. comp. Denota idea de exceso, aumento, ampliación o superioridad en comparación expresa o sobrentendida. U. unido al nombre, al adjetivo, al verbo y a otros adverbios y locuciones adverbiales, y cuando la comparación es expresa… … Diccionario de la lengua española
MAS-36 — Un fusil MAS 36. Tipo Fusil de cerrojo País de origen … Wikipedia Español
Mas 36 — Fusil MAS 36 Le fusil modèle 1936 est adopté par l armée française pour remplacer le Lebel modèle 1886/93 ainsi que les armes du système Berthier modèle 07/15M16 et 1892M16. Il était fabriqué par la Manufacture d armes de Saint Étienne. L arme,… … Wikipédia en Français
mas — mas·tic; mas·ti·cate; mas·ti·ca·tion; mas·ti·ca·tor; mas·tic·ic; mas·tic·o·phis; mas·ti·cu·ra; mas·tiff; mas·tig·amoeba; mas·tig·amoe·bi·dae; mas·tig·i·um; mas·ti·go·bran·chia; mas·ti·go·neme; mas·ti·goph·o·ra; mas·ti·go·phor·ic;… … English syllables
Mas — or Más may refer to: Mas (surname), a surname In arts: Más (album), an album by Spanish singer Alejandro Sanz Más , a song by Kinky from their 2002 album Kinky Más (Nelly Furtado song), a song by Nelly Furtado from her 2009 album Mi Plan Más… … Wikipedia
MAS — oder Mas bezeichnet: Mas, im Süden Frankreichs ein freistehendes bäuerliches Anwesen Mas ist der Name folgender Personen: Artur Mas (* 1956), katalanischer Politiker Carolyne Mas (* 1955), US amerikanische Jazz , Rock und Bluesmusikerin Jean… … Deutsch Wikipedia
mas — [ ma(s) ] n. m. • répandu 1842; mot langued. et provenç. (1109); a. fr. mès, lat. mansum, de manere « demeurer »; cf. maison, manoir ♦ Ferme ou maison de campagne de style traditionnel, en Provence. ⇒ bastide. Des mas. ⊗ HOM. Mât; poss. ma (mon); … Encyclopédie Universelle