-
81 convent
-
82 conversion
kən'və:ʃən, ]( American) -ʒən(the act of converting: his conversion to Christianity; the conversion of the house into a hotel.) omvendelse; ombygging, forandringforvandlingsubst. \/kənˈvɜːʃ(ə)n\/1) forvandling, konvertering, omstilling, omlegging, overgang2) ombygning, omdanning, omforming, adaptering3) ombygget (del av) bygning4) ( religion) omvendelse, konvertering, konversjon5) (psykologi, filosofi og logikk) konversjon6) ( økonomi) konvertering, omsetting, omregning, veksling (valuta)7) ( jus) bedrageri, underslag, uautorisert overtakelse av eiendom8) ( matematikk) omskriving, omskrivning9) (rugby og amer. fotball, også two-point conversion) to-poenger (mål etter «forsøk») -
83 day
dei 1. noun1) (the period from sunrise to sunset: She worked all day; The days are warm but the nights are cold.) dag2) (a part of this period eg that part spent at work: How long is your working day?; The school day ends at 3 o'clock; I see him every day.) arbeidsdag, skoledag3) (the period of twenty-four hours from one midnight to the next: How many days are in the month of September?) døgn4) ((often in plural) the period of, or of the greatest activity, influence, strength etc of (something or someone): in my grandfather's day; in the days of steam-power.) dager, tid; epoke•- daybreak- day-dream 2. verbShe often day-dreams.) dagdrømme, fantasere- daylight- day school
- daytime
- call it a day
- day by day
- day in
- day out
- make someone's day
- one day
- some day
- the other daydagsubst. \/deɪ\/1) dag, datohele dagen \/ dagen lang• what day of the month is it (today)?• what day (of the week) is it?2) ( også day and night) døgn3) (ofte flertall: days) tid, tidsalder, periode, glansperiode4) dagsreise5) vær• what sort of day is it?6) konkurranse, slag, seier7) ( bygg) fag (del av et vindu)8) ( mineralogi) dag(brudd)against a rainy day for\/til dårligere tiderall in a\/the day's work ( hverdagslig) noe som hører til, noe en er vant tilany day ( hverdagslig) når som helst, snartat break of day ved daggry, i grålysningenat the end of the day ( overført) når alt kommer til alt, når det kommer til stykketat the last day ( religion) på den ytterste dagat the present day på det nåværende tidspunkt, i vår tidat this time of day se ➢ time, 1before day før dagens frembrudd, før dagen gryrby day eller in the day om dagencall it a day ( hverdagslig) være nok, ta kvelden• let's\/we'll call it a daybe come day, go day ta lett på saker og tingday after day dag etter dag, dag ut og dag inn a\/theday after the fair for sent, post festumthe day after tomorrow i overmorgenthe day before yesterday i forgårsday by day eller by the day dag for dag, dagligday in, day out eller day in and day out dag ut og dag inna day of rejoicing en gledesdag, en gledens dagthe day of wrath vredens dagday one begynnelse, første stunddays (som adv., spesielt amer.) på dagtidday's work et dagsverkearly closing day dag hvor man har ettermiddagsstengt, dag hvor man stenger tidliga fair day's wage for a fair day's work hederlig lønn for hederlig arbeidfall on evil days komme ut for fattigdom og nødfor days on end i dagevis, flere dager i strekk, flere dager på radforever and a day ( hverdagslig) i det uendelige, til kjedsommelighetfrom day to day fra dag til dag, dag for daggive someone the time of day se ➢ time, 1have one's days stå på høyden, være i sine glansdagerhe who fights and runs away lives to fight another day mannen som flykter, kan atter kjempeif somebody is a day så sikkert som bare detin all my born days i hele mitt livin somebody's day(s) på noens tid, under noens glansdagerin the early days of something i tidlige tider av noein the good old days i gode, gamle dagerin this day and age i våre dager, i vår tidjust one of those days en skikkelig ulykkesdag• it's just one of those days!live from day to day leve for dagen, ta en dag om gangenmake someone's day være dagens høydepunkt for noen ( hverdagslig) ødelegge dagen for noen• go ahead, make my day!bare gjør det, dagen var allikevel ødelagt!name the day ( vanligvis om bryllup) bestemme dagof the day dagens• what's your soup of the day?one (fine) day en (vakker) dag (i fortiden eller fremtiden)one of these (fine) days en dag, en vakker dagone of those days en slik dag da alt går galton ordinary days eller on ordinary occasions til hverdagspass the time of day (with) se ➢ time, 1pay by the day betale per dag, betale fra dag til dagsave the day redde situasjonensee its best days se sine beste dagersee the day when være med på den tiden nårseize the day gripe dagensome day en dag, en gang (i fremtiden), en vakker dagthat'll be the day! jeg synes jeg ser det!, det vil jeg se først! det ser jeg frem til!, det blir skjønt!the other day her om dagenthese days nå for tidenthis day fortnight (om) fjorten dager i dagthis day week (om) åtte dager i dagthose were the days! det var (andre) tider (det)!, det var den gang!to a day (akkurat) på dagento the day på dagento this day hittil, helt til i dagwithout day på ubestemt tid -
84 day school
(a school whose pupils attend only during the day and live at home.) dagskolesubst. \/ˈdeɪskuːl\/dagskole -
85 depersonalize
verb \/diːˈpɜːs(ə)nəlaɪz\/ eller depersonalise1) avhumanisere2) fjerne det personlige hos, gjøre upersonlig3) distansere seg fra4) ( psykologi) depersonalisere -
86 distressed
adj. \/dɪˈstrest\/1) nødstedt, kriserammet, vanskeligstilt, problem-2) ulykkelig, bedrøvet3) bekymret, engstelig4) ( om møbler e.l.) patinertdistressed about\/at bekymret for\/overdistressed for somebody bekymret på noens vegne -
87 dormitory
'do:mitriplural - dormitories; noun1) (a room used for sleeping in, with many beds.) sovesal2) ((American) a building with rooms for university students to live in.) studenthjem, internatsubst. \/ˈdɔːmətrɪ\/1) sovesal2) ( også hall of residence) studenthjem, internat -
88 dread
dred 1. noun(great fear: She lives in dread of her child being drowned in the canal; His voice was husky with dread.) redsel, frykt, gru, skrekk2. verb(to fear greatly: We were dreading his arrival.) grue (seg) for/til- dreadful- dreadfulness
- dreadfullyforferdelig--------frykt--------fryktelig--------fæl--------skrekkeligIsubst. \/dred\/1) frykt, beven, engstelse2) gru, skrekk, redsellive in dread of something leve i skrekk for noeIIverb \/dred\/frykte, grue for, være redd fordread dying eller dread to die være redd for å døIIIadj. \/dred\/1) fryktelig, skrekkelig, fryktet2) (litterært, spøkefullt) (ære)fryktinngytende -
89 drift
drift 1. noun1) (a heap of something driven together, especially snow: His car stuck in a snowdrift.) haug, snødrive2) (the direction in which something is going; the general meaning: I couldn't hear you clearly, but I did catch the drift of what you said.) mening, tendens, tankegang2. verb1) (to (cause to) float or be blown along: Sand drifted across the road; The boat drifted down the river.) drive, fyke2) ((of people) to wander or live aimlessly: She drifted from job to job.) gå og drive, slentre, slenge•- drifter- driftwooddriveIsubst. \/drɪft\/1) ( også drift of the current) drift, strømgang2) strømningshastighet, fart, drivkraft3) strømning, strøm, flukt4) glidning5) skur6) sky, virvel7) drive, haug, fonn8) drivgods9) tendens, retning, kurs10) mening, tankegang11) det å drive, det å flyte, la ting gå sin skjeve gang13) (luftfart, også drift angle) avdrift18) ( sørafrikansk) vadested19) stoll, gruvegang, forbindelsestunneldrift snow snøføykeget somebody's drift forstå noen rettom jeg forstår \/ har forstått deg rettpolicy of drift politikk hvor man lar det skure og gåurban drift tilflytning til byerIIverb \/drɪft\/1) drive, gli2) la ting skure og gå3) slentre, vandre, streife omkring4) ( også drift up) fyke sammen5) bli dekket, bli nedstrødd6) ( tømmer) fløte7) ( teknikk) dore opp et hull, utvide et hull8) ( radio) fjerne seg fra bølgelengdedrift apart komme stadig lengre fra hverandre, gli fra hverandredrifting snow snødrev, snøføykedrift into a place slenge innom et sted, havne et steddrift into war dras inn i krig(en)let things drift la tingene drive, la tingene gå sin gang la det skure og gå -
90 dwell
dwelpast tense, past participles - dwelt; verb(to live (in a place): She dwelt in the middle of a dark forest.) bo, oppholde seg- dwelling- dwell onbo--------dveledwelled) \/dwel\/1) bo, være bosatt, oppholde seg, leve, dvele2) ligge• the poem's main interest dwells in...3) holde ut, hviledwell on eller dwell upon dvele ved, oppholde seg ved -
91 earth
ə:ð 1. noun1) (the third planet in order of distance from the Sun; the planet on which we live: Is Earth nearer the Sun than Mars is?; the geography of the earth.) jorda, jordkloden, verden2) (the world as opposed to heaven: heaven and earth.) jord3) (soil: Fill the plant-pot with earth.) jord, mold4) (dry land; the ground: the earth, sea and sky.) jord, land5) (a burrow or hole of an animal, especially of a fox.) hi, hule6) ((a wire that provides) an electrical connection with the earth.) jording(skabel)2. verb(to connect to earth electrically: Is your washing-machine properly earthed?) jorde- earthen- earthly
- earthenware
- earthquake
- earthworm
- on earth
- run to earthjordIsubst. \/ɜˡθ\/ eller Earth1) jord, jordklode, verden2) muld, jord, jord(art), jordslag3) ( jakt) hi, hule4) (britisk, elektronikk) jord-• is this an earth wire?come back\/down to earth komme ned på jorden igjenearth to... (amer., hverdagslig) jorden kaller... (forsøk på å få noens oppmerksomhet)• hey Tom, can you hear me? Earth to Tom, earth to Tomhallo, Tom, hører du meg? Jorden kaller Tom, jorden kaller Tomearth to earth, (ashes to ashes,) dust to dust av jord er du kommet, til jord skal du blifeel like nothing on earth føle seg som et null og niksgo to earth ( overført) forsvinne, synke i jorden, gå i dekninglike nothing on earth ( hverdagslig) av en annen verden, meget merkeligon earth på jorden ( i spørsmål) i (all) verden• who on earth said that?• why on earth are you here?pay the earth ( spesielt britisk) koste en formue, koste all verdenpromise the earth love gull og grønne skogerrun something\/somebody to earth forfølge noe(n) til de søker dekning( overført) oppspore noe(n), finne noe(n)IIverb \/ɜːθ\/1) ( elektronikk) jorde2) ( poetisk) jordsette, begrave3) ( om rev e.l.) forsvinne ned i hiet, gå i hiearth up hyppe• have you ever earthed up potatoes? -
92 ease
i:z 1. noun1) (freedom from pain or from worry or hard work: a lifetime of ease.) komfort, behagelighet, velvære2) (freedom from difficulty: He passed his exam with ease.) letthet3) (naturalness: ease of manner.) utvungenhet2. verb1) (to free from pain, trouble or anxiety: A hot bath eased his tired limbs.) lette, redusere, lindre2) ((often with off) to make or become less strong, less severe, less fast etc: The pain has eased (off); The driver eased off as he approached the town.) minske(s), senke(s), sette ned3) (to move (something heavy or awkward) gently or gradually in or out of position: They eased the wardrobe carefully up the narrow staircase.) flytte/skyve forsiktig•- easily- easiness
- easy 3. interjection(a command to go or act gently: Easy! You'll fall if you run too fast.) Forsiktig!; Rolig!; Pass på!- easy-going
- at ease
- easier said than done
- go easy on
- stand at ease
- take it easy
- take one's easelette--------ro--------velbehagIsubst. \/iːz\/1) velvære, velbehag2) ro, hvile3) sorgløshet4) ledighet, naturlighet5) bekvemmelighet, makelighet6) letthetat (one's) ease bekvemt, behagelig rolig, trygg ubesværet, veltilpass, hjemmevant makelig, i ro og mak(stand) at ease! ( militærvesen) på stedet hvil!, hvil!ease of manner utvungen opptreden, ledighet, naturlighetill at ease ille til mote, urolig, utrygga life of ease en bekymringsfri (eller behagelig) tilværelselive at ease ha en bekymringsfri tilværelse, ha det braput\/set a person at ease få noen til å føle seg vel, få noen til å falle til ro, gjøre noen tryggtake one's ease hvile seg, ta det roligwith ease med letthet, lett og ledig, lekende lett, uten vanskeligheterIIverb \/iːz\/1) (om smerter, plager) lindre2) berolige, roe ned3) lette, minske4) ( om tempo) sette ned, senke gradvis5) forenkle6) (teknikk, også i sjøfart) løsne, slakke, lirke, få til å gå lettere7) (om priser, rente) sette ned, senke8) ( om søm) tilpasse, legge ut9) ( om aksjer) synke i verdiease down (om maskin, motor) sette ned farten\/turtalletease in lirke på, få til å gå lettereease into gi en innføring iease off (om seil, skjøte) gjøre mindre stram, slakke på bli mindre spent, bli mindre trykkendeta det (litt mer) med roease oneself gjøre sitt fornødneease one's mind roe segease out gradvis presse utease somebody of something ( også spøkefullt) befri noen for noe• ease somebody of his\/her moneyease the engines! ( sjøfart) sakte (forover)!ease up ta det (litt mer) med roease up on ta det (litt mer) med ro med• ease up on the boy! -
93 easy
1) (not difficult: This is an easy job (to do).) lett(vint), enkel(t), uanstrengt2) (free from pain, trouble, anxiety etc: He had an easy day at the office.) lett, behagelig3) (friendly: an easy manner/smile.) mild, avvæpnende, omgjengelig4) (relaxed; leisurely: The farmer walked with an easy stride.) makelig, behagelig, vidlett--------lettvint--------roligIverb \/ˈiːzɪ\/( rosport) forklaring: slutte å ro, hvile åreneIIadj. \/ˈiːzɪ\/1) lett, enkel, lettvintenkel mat \/ mat som er lett å tilberede2) rolig, trygg, ubekymret, sorgløs3) ( om person) føyelig, lett på tråden (mest om kvinner)4) bekvem, behagelig, makelig5) ( overført) ledig, lett, utvungen, ubesværet6) mild, lett, svaken svak skråning\/helling7) ( handel) rimelig, tilgjengelig, letttilgangen på lånemidler er god \/ det er lett å låne penger8) ( hverdagslig) likegyldigbe in\/on Easy Street ( hverdagslig) sitte (midt) i smørøyetbe under easy sail ( sjøfart) føre passende seilcome easy to somebody falle lett for noendead easy så lett som ingenting, lett som bare det, veldig lett, en smal sakeasy as pie lett som ingenting, en smal sak(an) easy favourite storfavoritt, klar favorittan easy fit god passformeasy on the eye\/ear ( hverdagslig) en fryd for øyet\/øreteasy to get on with lett å omgås med, omgjengeligI'm easy! ( hverdagslig) det er det samme for meg!it's easy for you to talk! det kan du si!, du kan saktens snakke!of easy virtue ( gammeldags) lett på trådenon easy terms på rimelige vilkår\/betingelser på avbetalingwhen money is easy prices rise når pengene sitter løst, går prisene oppIIIadv. \/ˈiːzɪ\/1) lett, trygt, rolig2) langsomt, roligeasier said than done lettere sagt enn gjort(go) easy! ta det med ro!, vær forsiktig!easy astern! ( sjøfart) sakte akterover!easy come, easy go se ➢ come, 2easy does it! forsiktig nå!, vær forsiktig!, ta det rolig!go easy kjøre saktego easy on somebody behandle noen med varsomhet• go easy on the boy!go easy on something være forsiktig med noe, spare på noe• go easy on the milk!vær forsiktig med melken! \/ spar på melken!slakke\/fire på kravenego easy with something behandle noe forsiktiglet somebody off easy la noen slippe billig unnastand easy! på stedet hvil!, hvil!take it easy! ta det rolig!take something easy ta (altfor) lett på noe -
94 eat
i:t 1. past tense - ate; verb(to (chew and) swallow; to take food: They are forbidden to eat meat; They ate up all the cakes; We must eat to live.) spise, fortære, ete- eatable2. noun((in plural) food: Cover all eatables to keep mice away.) matvarer- eat into- eat one's wordsete--------fortære1) spise, ete, fortære2) ( overført) fortære, tære på• what's eating you?hva er det med deg? \/ hva er det som plager deg? \/ hva er det som feiler deg?3) etse, tære4) ( hverdagslig) smakedette smaker utmerket, dette er utmerket mat5) (om fellatio, vulgært) suge, sokkeeat a person out of house and home spise noen ut av huseteat away tære (eller etse) borteaten up with fortært av, fylt aveat in spise hjemmeeat into something ete seg inn i noe, gjøre innhugg i noe, tære på noeeat one's hat spise hatten sinhvis hun kommer i morgen, skal jeg spise hatten mineat one's heart out lengte (fortvilet) ettereat one's words ta i seg ordene sine, ta ordene sine tilbakeeat out spise ute (på restaurant)have somebody eating out of one's hand ha fullstendig overtak på noen, ha noen i sin hule håndeat something up (amer., hverdagslig, overført) sluke noe (rått)• can you believe it? The teacher ate up all that stuff about how I'd lost all my books in a firedu vil ikke tro det! Læreren slukte rått alt det der om at jeg hadde mistet bøkene mine i en branneat up spise opp, fortære, slukeeat your heart out! der fikk du som fortjent! -
95 end
end 1. noun1) (the last or farthest part of the length of something: the house at the end of the road; both ends of the room; Put the tables end to end (= with the end of one touching the end of another); ( also adjective) We live in the end house.) ende, slutt, avslutning, endestykke2) (the finish or conclusion: the end of the week; The talks have come to an end; The affair is at an end; He is at the end of his strength; They fought bravely to the end; If she wins the prize we'll never hear the end of it (= she will often talk about it).) ende, avslutning, slutt3) (death: The soldiers met their end bravely.) endelikt, død4) (an aim: What end have you in view?) mål5) (a small piece left over: cigarette ends.) ende, stump2. verb(to bring or come to an end: The scheme ended in disaster; How does the play end?; How should I end (off) this letter?) ende, (av)slutte, opphøre- ending- endless
- at a loose end
- end up
- in the end
- make both ends meet
- make ends meet
- no end of
- no end
- on end
- put an end to
- the endende--------mål--------slutt--------slutteIsubst. \/end\/1) ende, utgang, slutt, endelikt, død, avslutning, opphør, siste (i en rad e.l.), ende-endevognen \/ den siste vognen2) ende, endestykke, stump, tamp3) mål, hensikt, formål, øyemedbe at an end være slutt, være til ende, være forbi, være over, være fullførtbe at an idle end være (arbeids)ledig, være ubeskjeftiget, være uvirksomat somebody's end borte hos noen• how is the weather at your end?at the end på slutten, ved enden\/avslutningenat the end of something i slutten av noe, etter noeat the end of the day ( overført) når alt kommer til alt, til sjuende og sist, til sluttat the further end ytterst, på den ytterste endenat the very end helt mot\/på sluttenbring to an end avslutte, få (en) slutt påchange ends ( sport) bytte banehalvdelcome to an end stoppe, stanse, slutte, opphøre, ta sluttcome to a sticky\/bad end få en tragisk avslutning, ende med en voldelig dødan end in itself et mål i seg selvthe end justifies the means hensikten helliger middeletthe end of somebody\/something slutten på noen\/noe• when the earthquake started, I thought that was the end of the ball gamethe end of the line\/road slutten (situasjon der alt håp er ute)end on med kortsiden fremend to end etter hverandre (uten mellomrom), ende mot ende, med kortsidene mot hverandrefrom end to end fra ende til annen, fra begynnelse til sluttgain\/attain\/achieve one's end(s) nå sitt målgo off the deep end ( hverdagslig) bli rasende\/hissig, gå fra konseptene, la sinnet løpe av med segin the end til slutt, til sjuende og sist, når alt kommer til alt• in the end, blood is thicker than waternår alt kommer til alt, er blod tykkere enn vannit's not (wouldn't be) the end of the world det er ingen katastrofe, det er ikke verdens undergangkeep one's end up ( hverdagslig) klare seg, hevde seg, holde standlike something no end ( hverdagslig) like noe veldig godtmake an end of something\/someone gjøre slutt på noe\/noen, ta livet av noe\/noenmake (both) ends meet få endene til å møtes, få pengene til å strekke tilbe nearing one's end ligge for dødennever hear the end of something komme til å høre noe lengedet vil du komme til å høre\/svi for lengeno end ( hverdagslig) svært, i høyeste gradhan er en alle tiders fyr\/karno end of something ( hverdagslig) forferdelig\/uendelig mye av noeon end på høykanti trekk, på radprivate ends private\/personlige interesserpublic ends offentlige interesserput an end to sette en stopper for, gjøre slutt på• he's the end!( hverdagslig) herlighan kommer til å ta livet av meg\/gjøre kål på megthere is an end to everything alt har en ende, alt tar slutt en gangthere is no end to det fins ingen grenser for, det er ingen ende påthere's an end of it! eller that's the end of it! dermed er saken avgjort!, dermed basta!think no end of oneself ( hverdagslig) ha høye tanker om seg selvto no end forgjevesto the bitter end til den bitre slutt, til det sisteto the ends of the earth til verdens\/jordens endeto this\/that end med det(te) som formål, i den(ne) hensiktwithout end endeløs, evig, grenseløs, uten endeIIverb \/end\/1) avslutte, ende, slutte, sette en stopper for, få en slutt på2) slutte, opphøre, ta slutt, avsluttes, endeall's well that ends well når enden er god, er allting godtend in ende medend (up) in smoke ( hverdagslig) gå opp i røykend up (by) doing something ende (opp) med å gjøre noeend up ende, havnehan havnet i fengsel til slutt, han endte i fengselthere the matter ends dermed basta -
96 endowment
noun gave, legat, pengemidler; begavelselegat--------talentsubst. \/ɪnˈdaʊmənt\/, \/enˈdaʊmənt\/1) det å skjenke\/forære, det å opprette legat2) donasjon, fond, gave, pengemidler, legat3) livsforsikring med utbetaling i levende live4) begavelseendowments evner, talenter -
97 endowment insurance
subst.livsforsikring med utbetaling i levende live -
98 exist
iɡ'zist1) (to be something real or actual: Do ghosts really exist?) være til, eksistere, forekomme2) (to stay alive; to continue to live: It is possible to exist on bread and water.) leve, finnes, eksistere•eksistereverb \/ɪɡˈzɪst\/, \/eɡˈzɪst\/1) finnes, eksistere, være til, bestå2) forekomme, foreligge3) leve, eksistereexist as forekomme i form avexist on leve på -
99 expansive
ekspansivadj. \/ɪkˈspænsɪv\/, \/ekˈspænsɪv\/1) ekspansiv, utvidbar2) ekspansjons-, utvidelses-3) utbredt, vidstrakt, omfattende4) ( overført) åpen(hjertig), meddelsom5) overdådig, preget av velstand6) ekspansjonistisk -
100 eye
1. noun1) (the part of the body with which one sees: Open your eyes; She has blue eyes.) øye2) (anything like or suggesting an eye, eg the hole in a needle, the loop or ring into which a hook connects etc.) øye, hekte, krok, ring3) (a talent for noticing and judging a particular type of thing: She has an eye for detail/colour/beauty.) øye, blikk2. verb(to look at, observe: The boys were eyeing the girls at the dance; The thief eyed the policeman warily.) kaste et blikk på, se på, øyne- eyeball- eyebrow
- eye-catching
- eyelash
- eyelet
- eyelid
- eye-opener
- eye-piece
- eyeshadow
- eyesight
- eyesore
- eye-witness
- before/under one's very eyes
- be up to the eyes in
- close one's eyes to
- in the eyes of
- keep an eye on
- lay/set eyes on
- raise one's eyebrows
- see eye to eye
- with an eye to something
- with one's eyes opensentrum--------øyeIsubst. \/aɪ\/1) ( anatomi) øye2) blikk, øye, oppsikt3) (om potet, om sommerfuglvinge) øye4) forklaring: noe som minner om menneskets synsorgan i form eller fasong, vanligvis i sammensetninger5) malje, ring, bøyle6) ( tau) løkke, bukt7) ( på økseskaft e.l.) skafthull8) ( sjøfart) baug, forstavn9) ( meteorologi) sentrum10) fotocelle11) (hverdagslig, også private eye) (privat)detektivbe all eyes gi udelt oppmerksomhet, følge nøye medan eye for an eye øye for øyeas far as the eye can see så langt øyet rekkerbefore\/under the (very) eyes of somebody rett foran øynene på noen, rett foran nesen på noenbe up to the\/one's eyes (in) something være i noe til opp over ørene, ha noe opp over ørene, være nedgravet i noeby (the) eyes etter øyemålclap\/lay\/set eyes on se påclose\/shut one's eyes to something se gjennom fingrene med, lukke øynene forcry one's eyes out gråte seg halvt i hjeldo somebody in the eye ( hverdagslig) ta noen ved nesenan eye for colours fargesansthe eye of the storm stormsentereyes front! ( militærvesen) se rett frem!, retning fremad!eyes left! ( militærvesen) se til venstre!get one's eyes in ( britisk) gjøre seg kjent medget one's eye in få et trenet øye, øve opp evnen til avstandsbedømmelsegive an eye to something holde et øye med noe, følge med på noegive somebody the (glad) eye ( hverdagslig) flørte med noenhave an eye for ha øye for, ha sans forhave an eye to\/on skjele til, se på ha i kikkerten, tenke på, streve etter, ha et godt øye til• he has an eye to\/on her moneyhave an eye to business ha forretningssanshave an eye to the main chance være om seghave eyes bigger than one's stomach\/belly magen blir mett før øynene(only) have eyes for (bare) ha øye forhave half an eye on something følge halvveis med, være ukonsentrerthave (all) one's eyes about one ha øynene med seghave one's eyes on ha et godt øye tilha i kikkerten, være ute etterse, ha øye påhook and eye ( søm) hektein the eyes of somebody i noens øyne, etter noens menigin the eye(s) of the law i lovens øynebe in the public eye være gjenstand for offentlig oppmerksomhet, være en offentlig personjudge by the eyes ta (noe) på øyemålkeep an eye (up)on holde øye med, passekeep an\/one's eye on the time passe på klokken, holde et øye med klokken, passe tidenkeep an eye out for holde utkikk etter, være oppmerksom påkeep one's eyes open\/peeled\/skinned ( hverdagslig) være på utkikk, ha øynene med seglive in the public eye leve et liv i offentlighetmake eyes at flørte med, blunke tilmind your eyes! ( hverdagslig) bruk øynene!, pass på!my eye! (gammeldags, hverdagslig) du store!never take one's eyes off ikke få øynene fra, ikke ta til seg øyneneopen one's eyes åpne øynene, sperre opp øynene ( overført) se klart, åpne øyneneopen somebody's eyes åpne noens øyne, få noen til å se klartprivate eye ( hverdagslig) (privat)detektivrun one's eye(s) over se gjennom, se over, gå gjennom, granske, fare over (med blikket)see eye to eye with somebody komme overens med noen, være enig med noensee something with half an eye se noe lett, tydelig kunne seset eyes on se (på)set one's eyes by holde av, skatte høyt, sette stor pris påset one's eyes on kaste sine øyne påstand eye to eye stå ansikt til ansiktstrike somebody's eyes ( overført) stikke noen i øynene, møte blikket til noenthere's more in\/to this than meets the eye det ligger noe mer bak dettethat's all my eye (and Betty Martin)! ( hverdagslig) i helsike heller!, den må du lenger ut på landet med!through the eye of the needle ( også overført) gjennom nåløyetto the eye tilsynelatendeturn one's eyes from ta øynene fra, vende blikket frabe under the eye of somebody være under noens oppsiktwhat the eye doesn't see, the heart doesn't grieve for\/over ( ordspråk) hva man ikke vet, har man ikke vondt avwhere are your eyes! er du blind!wink one's eye blunke (med det ene øyet)wink the other eye ( hverdagslig) lukke øynene for det helewipe one's eyes tørke tårenewipe somebody's eye ( slang) gi noen et blått øyewith a curious eye med et nysgjerrig blikk, forskende, våkenwith an eye to med hensyn til, med tanke på med den hensikt åwith one's eyes open ( også overført) med åpne øyneIIverb \/aɪ\/betrakte, mønstre, iaktta
См. также в других словарях:
live — live … Dictionnaire des rimes
live — live … Deutsch Wörterbuch
Live- — Live … Deutsch Wörterbuch
Live-8 — Live 8 war ein weltumspannendes Rockkonzert unter dem Motto „Make Poverty History“ (Macht Armut zur Vergangenheit / Lasst Armut Geschichte werden), das am 2. Juli 2005 gleichzeitig an zehn Orten der G8 Mitgliedstaaten sowie in Südafrika stattfand … Deutsch Wikipedia
Live 8 — Live 8 war ein weltumspannendes Rockkonzert unter dem Motto „Make Poverty History“ („Macht Armut zur Vergangenheit“ oder „Lasst Armut Geschichte werden“), das am 2. Juli 2005 gleichzeitig an zehn Orten der G8 Mitgliedstaaten sowie in… … Deutsch Wikipedia
Live CD — (англ. «живой» компакт диск, произносится лайв си ди) операционная система, загружающаяся со сменного носителя (CD, DVD, USB накопитель и т. д.), не требующая для своего функционирования установки на жёсткий диск. Этим же… … Википедия
live — live1 [liv] vi. lived, living [ME liven < OE libban (akin to ON lifa, Goth liban, Ger leben) < IE * lib(h)s < base * leibh , to live] 1. to be alive; have life 2. a) to remain alive b) to last; endure … English World dictionary
Live! — may refer to:* Live! (Marvin Gaye album), An Album By Marvin Gaye In The Year Of 1974 In Oakland Coliseum * Live! (Anna Vissi album), a 1993 live album by Anna Vissi * Live! (April Wine album), an album by April Wine * Live! (Bob Marley and the… … Wikipedia
Live X — refers to concerts hosted by the Atlanta, Georgia based radio station 99X, generally performed in an unplugged style. CDs Each year, a CD is released by 99X containing select tracks from many Live X concerts that occurred in the past year. All… … Wikipedia
live — Ⅰ. live [1] ► VERB 1) remain alive. 2) be alive at a specified time. 3) spend one s life in a particular way or under particular circumstances: they are living in fear. 4) make one s home in a particular place or with a particular person. 5) (liv … English terms dictionary
Live — (l[imac]v), a. [Abbreviated from alive. See {Alive}, {Life}.] 1. Having life; alive; living; not dead. [1913 Webster] If one man s ox hurt another s, that he die; then they shall sell the live ox, and divide the money of it. Ex. xxi. 35. [1913… … The Collaborative International Dictionary of English