Перевод: со всех языков на все языки

со всех языков на все языки

languidē

  • 1 languide

    languĭdē, adv. [st2]1 [-] nonchalamment, mollement, négligemment. [st2]2 [-] faiblement. [st2]3 [-] sans courage.
    * * *
    languĭdē, adv. [st2]1 [-] nonchalamment, mollement, négligemment. [st2]2 [-] faiblement. [st2]3 [-] sans courage.
    * * *
        Languide, pen. cor. Aduerb. Colum. Laschement, Languidement.

    Dictionarium latinogallicum > languide

  • 2 languide

    languidē, Adv. (languidus), matt, schläfrig, lässig, lau, agere, Petron.: cunctanter et languide procedere, Colum.: suos languidius in opere versari iussit, Caes.: negant ab ullo philosopho quicquam dictum esse languidius, sei eine mattere Behauptung aufgestellt worden, Cic. – v. lebl. Subjj., palmae l. dulces, Plin.: cacumine l. nutante, Plin.

    lateinisch-deutsches > languide

  • 3 languide

    languidē, Adv. (languidus), matt, schläfrig, lässig, lau, agere, Petron.: cunctanter et languide procedere, Colum.: suos languidius in opere versari iussit, Caes.: negant ab ullo philosopho quicquam dictum esse languidius, sei eine mattere Behauptung aufgestellt worden, Cic. – v. lebl. Subjj., palmae l. dulces, Plin.: cacumine l. nutante, Plin.

    Ausführliches Lateinisch-deutsches Handwörterbuch > languide

  • 4 languide

    languidē [ languidus ]
    1) слабо, вяло, медлительно (agere Pt; dicere C)
    l. dulcis PMсладковатый

    Латинско-русский словарь > languide

  • 5 languide

    languide lɑ̃gid]
    adjectivo
    lânguido

    Dicionário Francês-Português > languide

  • 6 languidē

        languidē adv.    [languidus], faintly, feebly, slowly, spiritlessly.—Only comp: languidius in opere versari, Cs.: dictum languidius.
    * * *
    languidius, languidissime ADV
    faintly, feebly; slowly, spiritlessly

    Latin-English dictionary > languidē

  • 7 languide

    languĭdē, adv., v. languidus fin.

    Lewis & Short latin dictionary > languide

  • 8 languide

    lɑ̃ɡid adj
    * * *
    languide adj languid.
    [lɑ̃gid] adjectif

    Dictionnaire Français-Anglais > languide

  • 9 languide

    БФРС > languide

  • 10 languide

    прил.
    общ. томный

    Французско-русский универсальный словарь > languide

  • 11 languide

    حابط
    ذابل
    فاتر

    Dictionnaire Français-Arabe > languide

  • 12 languide

    adj. (lat. languidus) лит. унил.

    Dictionnaire français-bulgare > languide

  • 13 languide

    adj. sülpän; därtsez; sürän (f) käyefsez

    English-Tatar small dictionary > languide

  • 14 languide

    adj.litt. sog‘ inchli, ilhaq, xumor, intizor, mayin, muloyim, nozli, oshiqona; elle a des yeux languides uning sog‘inch to‘la ko‘zlari.

    Dictionnaire Français-Ouzbek > languide

  • 15 فاتر

    languide; langoureux; froide; froid; tiède; tiédasse; stagnante; stagnant; somnolente; somnolent; nonchalante; nonchalant; mollasse; léthargique; languissante; languissant

    Dictionnaire Arabe-Français > فاتر

  • 16 languidus

    languĭdus, a, um, adj. [langueo], faint, weak, dull, sluggish, languid (class.; cf.: lassus, fessus, fatigatus, defessus).
    I.
    Lit.
    A.
    In gen.:

    homines vino languidi,

    Cic. Cat. 2, 5, 10; cf.:

    vino vigiliisque languidus,

    id. Verr. 2, 3, 12, § 31:

    pecus,

    id. Fin. 2, 13, 39:

    boves Collo trahentes languido,

    Hor. Epod. 2, 64.— Transf., of things:

    (oculi) languidi et torpentes,

    dull, Quint. 11, 3, 76; cf.:

    vultus non languidus,

    id. 11, 3, 159:

    flumen,

    sluggish, Hor. C. 2, 14, 17; so,

    aqua,

    Liv. 1, 4:

    ventus,

    gentle, mild; Ov. P. 2, 1, 2; cf.

    carbasa,

    hanging loose, not swelled out, Luc. 5, 421:

    color,

    pale, Plin. 12, 12, 26, § 43:

    ignis,

    id. 34, 8, 17, § 79:

    ictus venarum,

    id. 11, 37, 88, § 219:

    arbor piri,

    Pall. Febr. 25, 4; id. Novem. 7, 14.— Comp.:

    languidioribus nostris vallum scindere (hostes),

    Caes. B. G. 3, 5:

    folia languidiora,

    Plin. 22, 20, 24, § 50:

    vina,

    i. e. more mellow, Hor. C. 3, 21, 8.—
    B.
    In partic., faint, weak, languid from sickness, languishing, ill ( poet. and in postAug. prose): lumina, Laurea Tullius poët. ap. Plin. 31, 2, 3, § 8:

    languidior noster si quando est Paulus,

    Mart. 9, 86:

    uxor,

    Juv. 1, 122.— Subst.: languĭdus, i, m., the sick man, invalid, Vulg. Johan. 5, 7; id. Matt. 14, 14 al.—
    II.
    Trop., faint, feeble, powerless, inactive, listless, of persons and things:

    senectus languida atque iners,

    Cic. de Sen. 8, 26:

    philosophus mollis, languidus, enervatus,

    id. de Or. 1, 52, 226:

    si qui antea aut alieniores fuerant aut languidiores,

    more sluggish, id. Q. Fr. 1, 2, 5, § 16; cf.:

    nos etiam languidiores postea facti sumus,

    id. Phil. 8, 7, 21:

    illi beati, quos nullae futtiles laetitiae exultantes languidis liquefaciunt voluptatibus,

    id. Tusc. 5, 6, 16; Caes. B. G. 3, 5:

    esse remisso ac languido animo,

    id. B. C. 1, 21:

    languidiore credo studio in causa fuistis,

    Cic. Lig. 9, 28:

    oratio languidior,

    Quint. 4, 1, 67:

    auctoritas patrum,

    weak, Plin. 15, 29, 36, § 121:

    Romani... fessi lassique erant: tamen instructi intentique obviam procedebant. Nam dolus Numidarum nihil languidi neque remissi patiebatur,

    Sall. J. 53, 6:

    oculos ubi languida pressit quies,

    producing languor, Verg. A. 12, 908.— Sup. seems not to occur. —Hence, adv.: languĭdē, in a languid manner, faintly, feebly, slowly, languidly (class.):

    procedere,

    Col. 11, 1, 17:

    nutare,

    Plin. 18, 7, 10, § 53:

    agere,

    Petr. 98:

    palmae languide dulces,

    slightly, Plin. 13, 4, 7, § 34. — Comp.:

    languidius in opere versari,

    Caes. B. G. 7, 27:

    dictum languidius,

    more faintheartedly, spiritlessly, Cic. Tusc. 5, 9, 25.— Sup. seems not to occur.

    Lewis & Short latin dictionary > languidus

  • 17 molior

    mōlior, ītus sum, īrī (moles), I) v. tr. durch angewandte Kraft in Bewegung setzen, von der Stelle-, vom Flecke bewegen, -rühren, fortbewegen, fortschaffen, fortschleudern usw., A) im allg.: a) v. lebl. Objj.: clauda et inhabilia navigia languide, Curt.: maiora onera postremis pedibus, von den Ameisen, Plin.: currum, emportreiben, Ov.: ancoras, aufwinden, lichten, Liv.: naves ab terra, losmachen, Liv.: montes sede suā, Berge versetzen, Liv.: unde horrifer aquilonis stridor gelidus molitur nives, in Masse herweht u. aufhäuft, Acc. fr. – poet., fulmina dextrā, fortschleudern, Verg.: u. so ignem, Verg.: ferrum, schwingen, Ov.: habenas, handhaben, lenken, Verg.: bipennem in vites, schlagen an usw., Verg.: sagittas in pectus, schleudern, Ov. – b) lebende Wesen, deren Körper od. Geist in Bewegung setzen (bringen), ultimas gentes aegre per praefectos suos moliebatur, Curt.: corpora ex somno, aus dem Schlafe reißen, Liv.: animum eius, Liv. 33, 49, 7. – B) prägn.: 1) etwas wankend od. weichen machen, ab-, aufbrechen, sprengen, untergraben, zerstören, obices portarum, Liv.: fores, Tac.: portas, Liv. u. Tac.: clausum aditum domus, Curt.: fundamenta murorum ab imo, Curt.: moliri ima et vertere ferro moenia, Lucan.; vgl. Drak. Liv. 24, 46, 5. – übtr., fidem, den Kredit wankend machen, untergraben, Liv. – 2) den Boden umwühlen, umackern, umgraben, fodiens aut alio genere terram moliens, Colum.: u. so terram altius, Liv.: arva ferro, Lucr.: sabulum aegre moliuntur pedes, durchwaten, Curt.: übtr.: molire animum, bilde den Geist, Ov. art. am. 2, 119. – 3) etwas ins Werk setzen, gründen, schaffen, machen, erbauen, errichten u. dgl., a) konkr. Objj.: muros, arcem, Verg.: aditum per saxa, bahnen, Curt.: aedem, Flor.: nidos biformi accessu, Solin.: hoc opus (die schwebenden Gärten), Curt.: classem, Verg.: mille navium classem et exercitus, Curt.: in lapidibus ac parietibus et tectis moliendis occupati, im Auftürmen u. Aufbauen von usw., Sen. – absol., ubi ad moliendum clitellae defuerant, zum Anlegen des Bollwerks nicht ausgereicht hatten, Liv. – übtr., flumen stagnat insulasque molitur, läßt entstehen, setzt an, Curt.: stridor aquilonis molitur nives, erzeugt, Acc. fr. – b) abstr. Objj. = unternehmen, beginnen, schaffen, ictus, Curt.: aditum, Curt., viam, Verg., bahnen: nulla opera, Cic.: iter, fortsetzen, Cic.: super sua laude laborem, das mühsame Werk bestehen, Verg. – 4) ein Unternehmen, eine Tat usw. im Werke haben, mit etw. umgehen, auf etw. hinarbeiten, etw. beabsichtigen, im Schilde führen, zu bewerkstelligen suchen, vorhaben, erstreben, quid ille in praeda molitus sit, Cic.: nihil est quod moliare, dein Bemühen ist vergeblich, Cic.: moliri crimina et accusatorem, anstiften, Tac.: Histricum bellum, Liv.: defectionem, Liv.: peregrinum regnum, Liv.: multa, Nep. – sibi opem, Verg.: struere et moliri alci aliquid calamitatis, Cic.: alci insidias, Cic.: bellum Antipatro, Curt.: sibi imperium, für sich nach der Herrschaft trachten, Tac.: letum patruelibus, Ov. – gratiam ab alqo, Petron. – id moliri, ut etc., Cic.: id moliri clam atque struere, ut etc., Liv.: id agere ac moliri coepit, ut etc., Liv.: nihil aliud moliri, quam ut etc., Nep. – mit folg. Infin., mundum efficere moliens deus, Cic. Tim. § 13: de quo molimur aliquid exquisitius dicere, Cic. or. 37: quae populus Carthaginiensis in nostram civitatem facere molitus est, ea etc., Liv. 29, 27, 4: u. so Amm. 23, 1, 7. Augustin. epist. 159, 4 u. serm. 1, 1. Val. Flacc. 3, 491 u. 6, 625. – 5) einen Zustand erregen, erwecken, erzeugen, moram, Verg.: morbos, Verg.: somnum, facultatem vorandi, Cels. – haec fere maxime sunt in animis iudicum oratione molienda, amor odium iracundia invidia etc., Cic. – II) v. refl., sich in Bewegung setzen, sich von der Stelle (vom Flecke) bewegen, -rühren, sich von der Stelle (vom Flecke) zu rühren suchen, sich abmühen, sich abarbeiten, a) eig.: viden ut misere moliuntur! nequeunt complecti satis, v. zwei Ringern, Plaut.: dum moliuntur, dum conantur, annus est, Ter.: pompa moliebatur, Apul.: evolabat iam e conspectu fugiens quadriremis, cum etiam ceterae naves suo in loco moliebantur, sich noch auf ihrem Flecke rührten, sich abarbeiteten, Cic. – horā amplius iam in demoliendo signo permulti homines moliebantur, arbeiteten (mühten) sich ab, Cic. – m. Ang. von wo? moliens hinc Hannibal, aufbrechend, Liv.: moliri a od. ab terra, vom Lande abstoßen od. abzustoßen suchen (v. Schiffen u. Schiffahrern), Liv. – u. m. Ang. wohin? erat insula, in quam gladiatores navibus molientes (sich heranarbeitend) Germani nando praelabebantur, Tac. – b) übtr.: agam per me ipse et moliar (mich rühren), Cic.: – / Synk. Imperf. molibar, Ov. met. 2, 582. – Parag. Infin. molirier, Lucr. 5, 931 (934).

    lateinisch-deutsches > molior

  • 18 affektlos

    affektlos, a) im guten Sinne: quem animi motus et perturbationes non tangunt (den die Leidenschaften nicht berühren, v. Pers.). – placidus (sanft = ruhig, fromm, z. B. homo: u. oratio). – placido ingenio (ruhiger Natur, v. Pers.). – lenis (sanft = gelinde, gelassen, z. B. oratio); verb. placidus ac lenis. – quietus (ruhig = nicht leidenschaftlich aufgeregt, z. B. iudex); verb. placidus quietusque. – sedatus (gleichs. gedämpft, beruhigt, z. B. animus, orator, oratio); verb. sedatus placidusque. – summissus (gleichs. niedergelassen, herabgestimmt, z. B. orator, oratio); verb. lenis atque summissus. – remissus (nachgelassen, gelassen); verb. quietus et remissus (z. B. sermo). – aequabilis et temperatus (gleichmäßig u. gemäßigt, ruhig, z. B. orationis genus).Adv.placide; leniter; quiete; verb. quiete leniterque; sedate; verb. sedate placideque; remisse. – b) im üblen Sinne: otiosus (teilnahmlos, z. B. orator). – remissus (nachgelassen, schlaff). – languidus (matt, phlegmatisch, z. B. oratio); verb. remissus ac languidus (z. B. animus). – lentus (gleichgültig, phlegmatisch, v. Pers.). – Adv. languide; lente. Affektlosigkeit, a) im guten Sinne: ingenium placidum (ruhiges Temperament, von Pers.). – animus sedatus (Gelassenheit, Leidenschaftslosigkeit, v. Pers.). – verba sedata. oratio sedata od. summissa. sermo quietus et remissus (gelassene Rede). – b) im üblen Sinne: lentitudo (Gelassenheit, Phlegma, v. Pers.). – animus languidus ac remissus (gelassenes Gemüt). – oratio languidior (zu gelassene, matte Rede; vgl. »affektlos« die Adjj.).

    deutsch-lateinisches > affektlos

  • 19 kalt

    kalt, frigidus,Adv.frigide (kalt, frisch, insofern etwas so empfunden wird od. einen Kälte. schauer verursacht; dann bildl. = ohne Feuer, matt, frostig, Ggstz. calidus,Adv.calide). – algens. algidus (an sich kalt, von kalter Natur; algens auch von dem, was nicht warm hält, z.B. toga algens). – gelidus (eiskalt, w. vgl.). – egelidus (ganz eiskalt). – languidus, lentus,Adv.languide, lente (bildl., ohne Feuer, matt, sagen aber weniger als frigidus, d.i. frostig). – sehr k., perfrigidus. – k. Wasser, aqua frigida; auch bl. frigida: k. Luft, frigus: es wird k. Wetter (es wird kalt), frigus ingruit. – mit k. Blute, s. kaltblütig. – ein k. (matter, frostiger) Brief, litterae languidae: jmdm. ein k. Lob erteilen, alqm frigide laudare: k. Beifall finden, frigēre (v. einer Rede etc.): mit k. Miene jmd. empfangen, alqm immoto vultu excipere: mit k. Überlegung etwas tun, consilio facere alqd (Ggstz. furore lapsum facere alqd). – kalt werden, frigescere. refrigescere. refrigerari (eig. u. bildl., v. Menschen u. Dingen); tepescere (lau werden, von Getränken etc.); languescere (bildl., erkalten, s. d.): k. machen, refrigerare (auch bildl.). – k. bleiben bei etw., alqā re non moveri: non laborare de alqa re (z.B. de alcis morte)

    deutsch-lateinisches > kalt

  • 20 kraftlos

    kraftlos, invalidus (unkräftig u. deshalb unwirksam). – imbecillus (schwach). – infirmus (ohne Festigkeit und Halt). – debilis (gelähmt, gebrechlich). – iners (ohne Kraft, Leben u. Bewegung). – exsanguis (ohne Leben u. Feuer). – enervatus (entnervt, geschwächt). – ieiunus (mager, fast- u. kraftlos, vom Acker; dann von der Rede u. dem Redner). – sine nervis (gleichs. ohne Nerven, v. Gedichten). – languidus (matt, ohne Feuer und Tätigkeit, v. Menschen). – irritus (ungültig, von Verordnungen etc., Ggstz. ratus). – kraft- u. saftlos, tenuis exsanguisque (z.B. sermo). – k. sein, invalidum etc. esse; deficiunt mihi vires (die Kräfte fehlen mir); nervis carere (gleichsam ohne Nerven sein, v. der Rede u. von Gedichten). – k. werden, vires amittere; vires me deficiunt (die Kräfte verlassen mich). – Adv.sine vi; sine nervis; infirme; languide.

    deutsch-lateinisches > kraftlos

См. также в других словарях:

  • languide — [ lɑ̃gid ] adj. • 1523; lat. languidus ♦ Littér. Qui exprime de la langueur (2o) . « un œil languide et tristement rêveur » (A. Gide). ● languide adjectif (latin languidus) Littéraire. Langoureux, languissant. ● …   Encyclopédie Universelle

  • languide — (lan ghi d ) adj. Qui est dans la langueur. •   Le Gange au languide pas, la Cabale des matois, dans FR. MICHEL, au mot matois. •   Ne laisse pas mon âme impuissante et languide Dans la stérilité que le crime produit, Et telle qu une terre aride… …   Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré

  • LANGUIDE — adj. des deux genres Qui est dans un état habituel de langueur …   Dictionnaire de l'Academie Francaise, 8eme edition (1935)

  • In questi voci languide risuona… — См. Не знаю что …   Большой толково-фразеологический словарь Михельсона (оригинальная орфография)

  • languissant — languissant, ante [ lɑ̃gisɑ̃, ɑ̃t ] adj. • 1280; languissan 1181; de languir 1 ♦ Vx Qui languit, est abattu, anémié. « Un corps souffreteux, amaigri, languissant » (Taine). (Végétaux) Qui s étiole. « des arbustes languissants » (Loti). 2 ♦ Littér …   Encyclopédie Universelle

  • langoureux — langoureux, euse [ lɑ̃gurø, øz ] adj. • fin XIVe; langerus « malade » v. 1050; de langueur 1 ♦ Vx Affaibli par la maladie, languissant. 2 ♦ (XIVe) Vx ou iron. Qui manifeste une langueur réelle ou feinte, particulièrement en amour. « Décidez donc… …   Encyclopédie Universelle

  • List of compositions by Alexander Scriabin — Compositions by Alexander Scriabin.Piano SonatasScriabin wrote twelve sonatas for piano, ten of which he published. The first four are in the Romantic style. Initially the music is reminiscent of Chopin, but Scriabin s unique voice, present from… …   Wikipedia

  • Catalogue des oeuvres de Scriabine — Liste des œuvres d Alexandre Scriabine Catalogue thématique des œuvres d Alexandre Scriabine. Sommaire 1 Piano seul 2 Orchestre 3 Voir aussi 3.1 Liens externes …   Wikipédia en Français

  • Catalogue des œuvres de Scriabine — Liste des œuvres d Alexandre Scriabine Catalogue thématique des œuvres d Alexandre Scriabine. Sommaire 1 Piano seul 2 Orchestre 3 Voir aussi 3.1 Liens externes …   Wikipédia en Français

  • Liste Des Œuvres D'Alexandre Scriabine — Catalogue thématique des œuvres d Alexandre Scriabine. Sommaire 1 Piano seul 2 Orchestre 3 Voir aussi 3.1 Liens externes …   Wikipédia en Français

  • Liste des œuvres d'Alexandre Scriabine — Catalogue thématique des œuvres d Alexandre Scriabine. Sommaire 1 Piano seul 2 Orchestre 3 Voir aussi 3.1 Liens externes …   Wikipédia en Français

Поделиться ссылкой на выделенное

Прямая ссылка:
Нажмите правой клавишей мыши и выберите «Копировать ссылку»