-
81 simple
'simpl1) (not difficult; easy: a simple task.) enkel, lett2) (not complicated or involved: The matter is not as simple as you think.) enkel, ukomplisert3) (not fancy or unusual; plain: a simple dress/design; He leads a very simple life.) enkel, liketil4) (pure; mere: the simple truth.) enkel, rein og skjær5) (trusting and easily cheated: She is too simple to see through his lies.) naiv, godtroende6) (weak in the mind; not very intelligent: I'm afraid he's a bit simple, but he's good with animals.) enfoldig, enkel•- simplicity
- simplification
- simplified
- simplify
- simply
- simple-minded
- simple-mindednessenkel--------grei--------lettIsubst. \/ˈsɪmpl\/1) dumrian2) person av enkel herkomst3) ( gammeldags) legeurtsimples enkelt folkIIadj. \/ˈsɪmpl\/1) enkel, usammensatt, ukomplisert, primitiv2) ukunstlet, naturlig, likefrem, enkel, simpel3) troskyldig, godtroende, naiv, enfoldig4) lett, tydelig, åpenbar• don't worry, it's a simple problemikke bekymre deg, det er et enkelt problem5) renpure and simple ganske enkelt, ren og skjær -
82 sit
sitpresent participle - sitting; verb1) (to (cause to) rest on the buttocks; to (cause to) be seated: He likes sitting on the floor; They sat me in the chair and started asking questions.) sitte2) (to lie or rest; to have a certain position: The parcel is sitting on the table.) stå, ligge3) ((with on) to be an official member of (a board, committee etc): He sat on several committees.) sitte (på), være medlem av4) ((of birds) to perch: An owl was sitting in the tree by the window.) sitte5) (to undergo (an examination).) være oppe til eksamen6) (to take up a position, or act as a model, in order to have one's picture painted or one's photograph taken: She is sitting for a portrait/photograph.) sitte modell7) ((of a committee, parliament etc) to be in session: Parliament sits from now until Christmas.) være samlet, holde møte•- sitter- sitting
- sit-in
- sitting-room
- sitting target
- sitting duck
- sit back
- sit down
- sit out
- sit tight
- sit uppasse--------ruge--------sitteIsubst. \/sɪt\/1) tid tilbragt sittende2) passformII1) sitte, sette seg2) (parlamentarisk, om domstol e.l.) holde (retts)møte, være samlet, være inne (om jury)3) ( om klær) sitte, passe4) (britisk, om eksamen) ta, gå opp til5) ( på hest) sitte på, sitte godt, ri6) ( om dyr) sitte (hund, fugl), ligge (fugl), ruge (fugl)7) (amer. sport) sitte på benken, ikke spille8) ( ofte i sammensetninger) være barnevakt, passe9) (om bord, rom og bygning) ta, romme, være plass til10) passe (sammen med), behage11) (amer.) ståsit at somebody's feet være noens elev, være noens disippelsit back sette seg til rette, lene seg tilbake hvile seg, koble av ( overført) sitte med armene i kors, forholde seg passivsit by sitte med hendene i fanget, forholde seg passivsit down sette (seg) ned, sitte ned, slå seg ned• won't you sit down?( fly) lande sette seg til forhandlingsbordetsit down before innlede beleiringen avsit down under finne seg isit for sitte modell forrepresentere, være parlamentsmedlem for( om eksamen) gå opp til, være oppe tilsit heavy on somebody ( overført) tynge noen, bekymre noensit in overvære, være til stede, delta ( protestaksjon) okkupere et sted, delta i en sit-in ( hverdagslig) sitte barnevakt ( musikk) spille (sammen) medsit in for vikariere forsit in on delta i\/på, være til stede påsit lightly on somebody bære noe godtsit on sitte på ( hverdagslig) holde nede, ydmyke, sette på plassdysse ned ( mest jus) sitte i, tilhøre( hverdagslig) sitte på, ikke behandlesit on one's arse ( vulgært) sitte på ræva (ikke gjøre noen ting)sit on somebody's tail ( bilkjøring) ligge kloss oppisit (heavy) on the stomach ( om mat) være tungt fordøyeligsit out sitte ute sitte over, stå oversitte (igjen) til det er slutt\/ferdig• did she sit the play out?bli lenger enn, ri av• did you sit out the other guests?sit somebody up hjelpe noen med å reise seg opp, reise opp noensit through sitte (igjen) til det er slutt, bli sittendesitting pretty sitte trygt i det, være sikretsit up sitte oppreist, sitte rett, sette seg opp• sit up straight!sitte oppe, vake( overført) våkne, skjerpe seg, spisse ørenesit up straight sitte rett strekke på seg -
83 slant
1. verb(to be, lie etc at an angle, away from a vertical or horizontal position or line; to slope: The house is very old and all the floors and ceilings slant a little.) skrå, helle2. noun(a sloping line or direction: The roof has a steep slant.) skråning, helling- slantingsynspunktIsubst. \/slɑːnt\/1) skråning, skrå vinkel2) vinkling, synsvinkel3) ( hverdagslig) blikkon the slant på skrå, på tvers, på sneiIIverb \/slɑːnt\/1) skråne, gå på skrå2) tilpasse (på en negativ måte), fremstille skjevt, fargeIIIadj. \/slɑːnt\/ -
84 sleeping
adj. \/ˈsliːpɪŋ\/sovende, sove-, senge-let sleeping dogs lie ( overført) vekk ikke bjørnen som sover -
85 snug
1) (warm, comfortable; sheltered from the cold: The house is small but snug.) lun, koselig2) ((of clothes etc) fitting closely: This jacket is a nice snug fit.) tettsittende, trang•- snuggle- snugly
- snugnesskoseligIsubst. \/snʌɡ\/se ➢ snuggeryIIverb \/snʌɡ\/1) holde seg tett inntil, sette seg tett inntil, sitte tett2) sette seg godt, legge seg godt til rette, krype sammensnug (down) gjøre i orden, gjøre klar ( sjøfart) surre, berge seil (før stormen)snug along someone holde seg tett inntil noen, følge noensnug up krype oppsnug up to someone krype tett inntil noenIIIadj. \/snʌɡ\/1) koselig, hyggelig, lun, varm og god, godt beskyttet2) nett og pen, pen, i orden3) hjemmekoselig, koselig, trivelig4) godt skjult, gjemt, sikker, trygg• don't worry, it's a snug little hide-outdu trenger ikke bekymre deg, det er et godt skjulested5) ( sjøfart) i orden, ordentlig surret, sikker6) tettsittende, ettersittendebe as snug as a bug (in a rug) ha det som lusa i skinfellen, ha det som plommen i eggetbe snug in bed ligge i sin gode, varme senglie snug gjemme seg godt, holde seg skjult -
86 sprawl
spro:l 1. verb1) (to sit, lie or fall with the arms and legs spread out widely and carelessly: Several tired-looking people were sprawling in armchairs.) breie seg, sitte/ligge henslengt2) ((of a town etc) to spread out in an untidy and irregular way.) flyte utover, vokse vilt2. noun1) (an act of sprawling: He was lying in a careless sprawl on the sofa.) henslengt stilling2) (an untidy and irregular area (of houses etc): She lost her way in the grimy sprawl of the big city.) uoversiktlig bydel•Isubst. \/sprɔːl\/1) henslengt eller nonchalant holdning2) uryddig masse, uryddig gruppe3) forklaring: uryddig eller vill utbredelse eller vekst (spesielt når det gjelder byområde eller industriområde)urban sprawl byvekstIIverb \/sprɔːl\/1) strekke seg, breie seg, slange seg2) ligge henslengt, sitte henslengt3) falle langflat4) sprike (utover), sprike med, skreve med.strekke ut5) (om by, drabantby, stil e.l.) bre seg ut, spre seg utover, flyte utover6) kravlesend someone sprawling sende noen i gulvet, slå ned noen -
87 story
I 'sto:ri plural - stories; noun1) (an account of an event, or series of events, real or imaginary: the story of the disaster; the story of his life; He went to the police with his story; What sort of stories do boys aged 10 like?; adventure/murder/love stories; a story-book; He's a good story-teller.) historie, fortelling2) ((used especially to children) a lie: Don't tell stories!) løgn•- a tall story II see storeyhistorieIsubst. \/ˈstɔːrɪ\/(spesielt amer.) se ➢ storeyIIsubst. \/ˈstɔːrɪ\/1) historie, fortelling, beretning, saga, sagn2) anekdote, historie3) eventyr, fabel4) bakgrunn, historie5) rykte, sladder6) (i film, bok e.l.) story, handling, intrige7) nyhetsstoff, story8) ( hverdagslig) skrøne, liten løgnaccording to someone's story ifølge noens utsagn, ifølge noens versjonit is (quite) another story now det er helt andre tider nårun a story publisere en nyhettell a story eller tell stories skrøne, snakke usant• don't tell stories!that's a another story eller that's a very different story det er en helt annen historie det er et kapittel for segthat's not the whole story det er ikke hele sannhetenthe same old story den samme gamle visa, den samme gamle leksathe story goes that... det fortelles at..., det sies at...to cut a long story short eller make a long story short for å gjøre en lang historie kort, kort sagt, for å komme til saken -
88 sunbathe
verb (to lie or sit in the sun, especially wearing few clothes, in order to get a suntan.) sole seg, ta solbadverb \/ˈsʌnbeɪħ\/ta solbad, sole seg -
89 swallow
I 1. 'swoləu verb1) (to allow to pass down the throat to the stomach: Try to swallow the pill; His throat was so painful that he could hardly swallow.) svelge, sluke2) (to accept (eg a lie or insult) without question or protest: You'll never get her to swallow that story!) svelge, sluke (rått)2. noun(an act of swallowing.) svelging, sluking; munnfull- swallow up II 'swoləu noun(a type of insect-eating bird with long wings and a divided tail.) svalesluke--------slurk--------svaleIsubst. \/ˈswɒləʊ\/( fugl i familien Hirundinidae) svaleone swallow does not make a summer en svale gjør ingen sommerswallow's nest svaleredeIIsubst. \/ˈswɒləʊ\/1) svelg, strupe2) slurk, klunkin one swallow ( om mat eller drikke) i én munnfullIIIverb \/ˈswɒləʊ\/1) svelge2) sluke, slenge i seg3) ( overført) sluke, tro på, gå på4) undertrykke, bite i seg, kvele, holde tilbake5) finne seg i, godtabe swallowed up synke ned, forsvinne• the fox was gone, as if swallowed up by the earthreven var borte, som sunket i jordenhard to swallow ( hverdagslig) vanskelig å svelge, vanskelig å tro på, vanskelig å akseptere, drøy• frankly, I find that explanation a bit hard to swallowswallow (up) kjøre i seg ( også overført) spise oppopptaswallow down svelge ned -
90 tale
teil1) (a story: He told me the tale of his travels.) fortelling, historie2) (an untrue story; a lie: He told me he had a lot of money, but that was just a tale.) skrøne; løgnhistoriesubst. \/teɪl\/1) beretning, historie, saga, fortelling2) løgn(historie)3) sladderhistorie, ondsinnet prat4) (gammeldags, \/poetisk) antall, sum5) ( gammeldags) regning, opptellingknow how to tell the tale vite hvordan man skal få sagt detold wives' tales kjerringprat, kjerringsnakk, ammestuehistorier, overtrotell a tale fortelle en historie si en hel deltell a different tale fortelle noe annet ( overført) peke i en annen retningtell its own tale tale for seg selvtell tales (out of school) fare med løgn og fanteri, sladre, fare med sladdertell the tale ( hverdagslig) komme med en fantastisk\/rørende historie• sadly, he wasn't alive to tell the talethereby hangs a tale det er en (spesiell) historie knyttet til det -
91 teach
ti:past tense, past participle - taught; verb(to give knowledge, skill or wisdom to a person; to instruct or train (a person): She teaches English / the piano; Experience has taught him nothing.) undervise, lære (bort)- teacher- teachinglæreundervise (i), gi undervisning i, gi leksjoner i, være lærer, læreteach school (amer.) undervise, være lærerteach somebody a lesson gi noen en lærepengeteach somebody (how) to lære noen å• can you teach me (how) to drive?( overført) sannelig lære noen å• I'll teach you to lie!jeg skal lære deg å lyve, jeg! -
92 throat
Ɵrəut1) (the back part of the mouth connecting the openings of the stomach, lungs and nose: She has a sore throat.) hals, svelg2) (the front part of the neck: She wore a silver brooch at her throat.) hals•- - throated- throaty
- throatily
- throatinesshals--------strupe--------svelgsubst. \/θrəʊt\/1) ( anatomi) hals, strupe, svelg2) hals, kanal, smal passasje, innsnevring, trang åpning3) ( overført) flaskehals4) ( botanikk) svelg5) ( mekanikk) sveisefuge6) ( sjøfart) (anker)hals, kverk7) ( sjøfart) (gaffel)klo8) ( landbruk) såhull (i såmaskin)9) ( på masovn) gikt, øvre munning10) ( arkitektur) dryppnese, vannesebe stuck in someone's throat eller stick in someone's throat ( også overført) sitte fast i halsen på noenclear one's throat klarne strupen, harke, kremtecut someone's throat skjære over strupen\/halsen på noen ( overført) knekke noen, gjøre kål på noenfly at each other's throats eller be at each other's throats ryke i tottene på hverandre, gå løs på hverandrehave a frog in one's throat være heshave a sore throat eller have a throat ha vondt i halsenjump down someone's throat ( hverdagslig) kaste seg over noenlie in one's throat lyve grovt\/frektlump in one's throat klump i halsentake someone by the throat eller seize someone by the throat ta strupetak på noenthrust something down someone's throat eller ram something down someone's throat eller force something down someone's throat prakke\/tvinge noe på noen -
93 thumping
Iadj. \/ˈθʌmpɪŋ\/1) ( hverdagslig) heidundrende, kolossal, overveldende2) ( hverdagslig) grov3) bankende, hamrende, pulserendeIIadv. \/ˈθʌmpɪŋ\/( hverdagslig) veldig, kolossalt, kjempe- -
94 thundering
adjective (very great: a thundering idiot.) kjempe-Iadj. \/ˈθʌnd(ə)rɪŋ\/1) tordnende, dundrende2) ( hverdagslig) veldig, forferdelig, fantastisk3) ( hverdagslig) grovbe in a thundering rage være rasendeIIadv. \/ˈθʌnd(ə)rɪŋ\/( hverdagslig) veldig, forferdelig, fantastisk -
95 TO
1. tə,tu preposition1) (towards; in the direction of: I cycled to the station; The book fell to the floor; I went to the concert/lecture/play.) til, mot, på2) (as far as: His story is a lie from beginning to end.) til3) (until: Did you stay to the end of the concert?) til4) (sometimes used to introduce the indirect object of a verb: He sent it to us; You're the only person I can talk to.) til, med5) (used in expressing various relations: Listen to me!; Did you reply to his letter?; Where's the key to this door?; He sang to (the accompaniment of) his guitar.) på, til6) (into a particular state or condition: She tore the letter to pieces.) i7) (used in expressing comparison or proportion: He's junior to me; Your skill is superior to mine; We won the match by 5 goals to 2.) sammenliknet med; til, mot8) (showing the purpose or result of an action etc: He came quickly to my assistance; To my horror, he took a gun out of his pocket.) til9) (tə used before an infinitive eg after various verbs and adjectives, or in other constructions: I want to go!; He asked me to come; He worked hard to (= in order to) earn a lot of money; These buildings were designed to (= so as to) resist earthquakes; She opened her eyes to find him standing beside her; I arrived too late to see him.) for å (kunne)10) (used instead of a complete infinitive: He asked her to stay but she didn't want to.)2. tu: adverb1) (into a closed or almost closed position: He pulled/pushed the door to.) igjen2) (used in phrasal verbs and compounds: He came to (= regained consciousness).) til (bevissthet), (sette) i gang•for--------til--------å\/ˌtiːˈəʊ\/1) forkortelse for Telegraph Office2) (forkortelse for turn over) vend! -
96 to
1. tə,tu preposition1) (towards; in the direction of: I cycled to the station; The book fell to the floor; I went to the concert/lecture/play.) til, mot, på2) (as far as: His story is a lie from beginning to end.) til3) (until: Did you stay to the end of the concert?) til4) (sometimes used to introduce the indirect object of a verb: He sent it to us; You're the only person I can talk to.) til, med5) (used in expressing various relations: Listen to me!; Did you reply to his letter?; Where's the key to this door?; He sang to (the accompaniment of) his guitar.) på, til6) (into a particular state or condition: She tore the letter to pieces.) i7) (used in expressing comparison or proportion: He's junior to me; Your skill is superior to mine; We won the match by 5 goals to 2.) sammenliknet med; til, mot8) (showing the purpose or result of an action etc: He came quickly to my assistance; To my horror, he took a gun out of his pocket.) til9) (tə used before an infinitive eg after various verbs and adjectives, or in other constructions: I want to go!; He asked me to come; He worked hard to (= in order to) earn a lot of money; These buildings were designed to (= so as to) resist earthquakes; She opened her eyes to find him standing beside her; I arrived too late to see him.) for å (kunne)10) (used instead of a complete infinitive: He asked her to stay but she didn't want to.)2. tu: adverb1) (into a closed or almost closed position: He pulled/pushed the door to.) igjen2) (used in phrasal verbs and compounds: He came to (= regained consciousness).) til (bevissthet), (sette) i gang•for--------til--------åIadv. \/tuː\/1) igjen, lukket2) vendt fremover3) ( sjøfart) opp til vinden4) (hverdagslig, om hest) spent forIIprep. tsterk: \/tuː\/, trykksva \/, foran vokal: \/tʊ\/, foran konsonant: \/tə, t\/1) (om bevegelse, overgang eller retning) til, mot2) ( om plassering) til3) ( om resultatet av en handling eller prosess) til, i, med• what happened to them?4) ( om den personen eller tingen som berøres) til, mot, for, på, hos• what did he say to you?• a toast to the President!• here's to you!5) ( om en mottaker) til, mot, for• to whom did you give it?• give the book to him!6) ( om forholdet mellom personer eller ting) til, med, for, ved, overforhan er sekretær ved\/for den britiske legasjonen7) ( om konkret eller abstrakt forbindelse) til, på, mot• do you have a key to the door?• have you found the solution to the problem?8) ( om reaksjon) til, etter• to my surprise, she started to cry• to my thinking, the reaction was correct• what do you say to a nice beefsteak?9) ( i sammenligninger) mot, i forhold til, sammenlignet med, i, enn• ten to one he'll do it!10) ( i uttrykk med mengde) på, i, mot11) ( i klokkeslett) påbe equal to the situation være situasjonen voksentake somebody to witness ta noen til vitnetell somebody something to his\/her face si noen noe rett opp i ansiktettestify to vitne om bevitne, attestere, bekrefte bære vitnesbyrd omto it (again)! sett i gang (igjen), friskt mot!to one's heart's content av hjertens lyst så mye man vilto the ( matematikk) ito the day på dagenwhat is that to you? hva angår det deg?, hva betyr det for deg?would to God that... Gud gi at...IIIsubjunksjon \/tuː\/1) ånår man hører ham snakke, skulle man tro at han hadde problemer2) for å, til å3) for å, til å, etter å, over å• we didn't want to go, but we had tovi ville ikke gå, men vi måtte (gjøre det)• they asked me to come, but I haven't time tode bad meg om å komme, men det har jeg ikke tid tilbe to skulle, være bestemt tilin order to for åso as to for (på den måten) å -
97 tooth
tu:Ɵplural - teeth; noun1) (any of the hard, bone-like objects that grow in the mouth and are used for biting and chewing: He has had a tooth out at the dentist's.)2) (something that looks or acts like a tooth: the teeth of a comb/saw.)•- teethe- toothed
- toothless
- toothy
- toothache
- toothbrush
- toothpaste
- toothpick
- be
- get long in the tooth
- a fine-tooth comb
- a sweet tooth
- tooth and nailtannIsubst. (flertall: teeth) \/tuːθ\/, flertall: \/tiːθ\/1) ( anatomi) tann2) ( teknikk) tann3) ( noe som ligner en tann) tagg, takk, tind, tann, spiss4) smak, appetitt, sans5) ( filateli) tagg (på frimerke)6) ( botanikk) tann (på blad)7) ( tømrerfag) tappbe armed to the teeth være (be)væpnet til tennenecast\/throw\/fling\/tell something in someone's teeth ( overført) slenge noe i ansiktet på noen, fortelle noe rett opp i ansiktet på noencut one's teeth få tennercut one's teeth on something kvesse tennene på noedig one's teeth into something ( også overført) sette tennene i noedig one's teeth on something kvesse tennene på noedo one's teeth pusse tennenedraw somebody's teeth ( overført) uskadeliggjøre noen, vingestekke noenescape by the skin of one's teeth unnslippe med nød og neppe, unnslippe med et nødskrik(set of) false teeth eller set of artificial teeth uekte tenner, gebissfight tooth and nail kjempe med nebb og klørget one's teeth into ( overført) sette tennene i, gå i gang medhave a tooth out få trukket en tannincisive teeth fortennerin the teeth of rett imot, opp motstikk i strid med, på tross av, trass iin the teeth of the wind ( sjøfart) rett inn i vindøyetkick someone in the teeth ( hverdagslig) forulempe noen grovt, gi noen en på trynetlie through one's teeth lyve så det renner av en, lyve huden fullbe long in the tooth være voksen, være gammelput teeth into the law skjerpe loven (gi loven strenge straffebestemmelser)set one's teeth ( også overført) bite tennene sammenset someone's teeth on edge få noen til å grøsse gå noen på nervene, irritere noenshow one's teeth ( også overført) vise tenner, flekke tennersink one's teeth into sette tennene iwork a tooth loose bikke på en tann slik at den løsnerIIverb \/tuːθ\/1) bite, sette tennene i, gnage2) sette tenner på, sette tenner i, forsyne med tenner3) ( bygg) fortanne4) ( om tannhjul) gripe inn i hverandretoothed wheel tannhjul -
98 untruth
-Ɵnoun (a lie or false statement: His autobiography contains many untruths.) løgn, usannhetsubst. i flertall: \/ˌʌnˈtruːħz\/, \/ˌʌnˈtruːθs\/1) usannhet, løgn, uriktighet2) ( egenskap) løgnaktighet3) ( gammeldags) troløshet, svikthe untruth of something det uriktige i noe -
99 walloping
julingIsubst. \/ˈwɒləpɪŋ\/(hverdagslig, også sport) julingIIadj. \/ˈwɒləpɪŋ\/veldig, drabelighun fortalte en grov\/drabelig løgn -
100 waste
weist 1. verb(to fail to use (something) fully or in the correct or most useful way: You're wasting my time with all these stupid questions.) kaste bort, sløse, ødelegge2. noun1) (material which is or has been made useless: industrial waste from the factories; ( also adjective) waste material.) avfall(sprodukt), skrap, søppel2) ((the) act of wasting: That was a waste of an opportunity.) sløsing, sløseri3) (a huge stretch of unused or infertile land, or of water, desert, ice etc: the Arctic wastes.) øde-/villmark•- wastage- wasteful
- wastefully
- wastefulness
- waste paper
- wastepaper basket
- waste pipe
- waste awayavfall--------sløsingIsubst. \/weɪst\/1) sløseri, sløsing, ødselhet2) avfall, skrot, søppel, rester3) feilgods, vrakgods4) ( typografi) makulatur5) spill, svinn, bortfall6) ( også waste pipe) avløpsrør7) ødemark, villmark, vidde8) ødeleggelse, herjing9) nedsliting, avsliping10) forfall, forringelse (jus)go to waste gå til spillewaste of sløsing med, (noe) bortkastet• what a waste of money!IIverb \/weɪst\/1) sløse med, la gå til spille, kaste bort, gå tapt2) gå til spille, sløses med, renne bort3) forsømme, forspille4) ( litterært) ødelegge, herje, plyndre5) tære på, fortæres, svekke, uttære6) ( gammeldags) forbruke (penger), fordrive (tid), tilbringe (tid)7) ( jus) la forfalle, vanskjøtte, forringe8) ( litterært) svinne9) ( slang) drepe11) tømmes, utømmes, krympe (sammen), tørke utbe wasted være bortkastet, være til ingen nyttegå tapt, gå til spille( slang) være dritings, være snydens fullwaste away tære bort, fortæres, svekkes, svinne henwasted by herjet av, svekket avwaste not, want not ( ordtak) den som sparer, den harwaste one's breath tale for døve ørerwaste words tale for døve ører prate uten stansIIIadj. \/weɪst\/1) øde, brakk, udyrket2) avfalls-, spill-lay waste herje, ødelegge, legge i ruinerlie waste ligge øde
См. также в других словарях:
Lie group — Lie groups … Wikipedia
Lie sphere geometry — is a geometrical theory of planar or spatial geometry in which the fundamental concept is the circle or sphere. It was introduced by Sophus Lie in the nineteenth century. [The definitive modern textbook on Lie sphere geometry is Harvnb|Cecil|1992 … Wikipedia
Lie-Algebren — Lie Algebra berührt die Spezialgebiete Mathematik Lineare Algebra Lie Gruppen Physik Eichtheorie ist Spezialfall von Vektorraum … Deutsch Wikipedia
Lie-Unteralgebra — Lie Algebra berührt die Spezialgebiete Mathematik Lineare Algebra Lie Gruppen Physik Eichtheorie ist Spezialfall von Vektorraum … Deutsch Wikipedia
lie — [ li ] n. f. • 1120; lias VIIIe; gaul. °liga 1 ♦ Dépôt qui se forme au fond des récipients contenant des boissons fermentées. ⇒ fèces, résidu. Lie de cidre, de bière. Spécialt Lie de vin, ou absolt la lie. « Il ne sentait pas le vin, il sentait… … Encyclopédie Universelle
lié — lie [ li ] n. f. • 1120; lias VIIIe; gaul. °liga 1 ♦ Dépôt qui se forme au fond des récipients contenant des boissons fermentées. ⇒ fèces, résidu. Lie de cidre, de bière. Spécialt Lie de vin, ou absolt la lie. « Il ne sentait pas le vin, il… … Encyclopédie Universelle
Lie algebra representation — Lie groups … Wikipedia
lie — 1. (lie) s. f. 1° Ce qu il y a de plus grossier dans une liqueur et qui va au fond. • Avant qu aller si vite, au moins je le supplie Savoir que le bon vin ne peut être sans lie, RÉGNIER Sat. XII. • La coupe où nous buvons a toujours une lie … Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré
Lie — Lie, v. i. [imp. {Lay} (l[=a]); p. p. {Lain} (l[=a]n), ({Lien} (l[imac] [e^]n), Obs.); p. pr. & vb. n. {Lying}.] [OE. lien, liggen, AS. licgan; akin to D. liggen, OHG. ligen, licken, G. liegen, Icel. liggja, Sw. ligga, Dan. ligge, Goth. ligan,… … The Collaborative International Dictionary of English
LIE (S.) — À la fin du XIXe siècle, le mathématicien norvégien Marius Sophus Lie a posé les fondements d’une des théories les plus centrales des mathématiques contemporaines, la théorie des groupes de Lie, dont la puissance s’est révélée considérable, et… … Encyclopédie Universelle
lie — lie1 [lī] vi. lay, lain, lying [ME lien < 2d & 3d pers. sing. of earlier liggen < OE licgan, to lie, akin to Ger liegen < IE base * legh , to lie, lay oneself down > L lectus & Gr lēchos, bed, lōchos, lair] 1. to be or put oneself in… … English World dictionary