-
1 intolerandum
in-tŏlĕrandus, a, um, adj., insupportable, intolerable (class):tyrannus,
Cic. Vatin. 9, 23: anxitudo, Pac. ap. Non. 72, 33 (Trag. Fragm. v. 164 Rib.):res,
Cic. Verr. 2, 4, 35, § 78:frigora,
Liv. 22, 1:licentia rerum,
Cic. Agr. 1, 5, 15:hiems,
Liv. 5, 14:superbia,
id. 9, 1:factum,
Sall. C. 10, 6:tam longi itineris labor,
Tac. H. 3, 26:dominatio nobilitati plebique,
id. A. 12, 10:auribus,
Gell. 10, 12, 1.— Neutr.: intŏlĕrandum, adverbially, insupportably, intolerably:intolerandum fervit,
Gell. 17, 8, 8. -
2 intolerandum
adv.невыносимо, нестерпимо AG -
3 intolerandus
in-tŏlĕrandus, a, um, adj., insupportable, intolerable (class):tyrannus,
Cic. Vatin. 9, 23: anxitudo, Pac. ap. Non. 72, 33 (Trag. Fragm. v. 164 Rib.):res,
Cic. Verr. 2, 4, 35, § 78:frigora,
Liv. 22, 1:licentia rerum,
Cic. Agr. 1, 5, 15:hiems,
Liv. 5, 14:superbia,
id. 9, 1:factum,
Sall. C. 10, 6:tam longi itineris labor,
Tac. H. 3, 26:dominatio nobilitati plebique,
id. A. 12, 10:auribus,
Gell. 10, 12, 1.— Neutr.: intŏlĕrandum, adverbially, insupportably, intolerably:intolerandum fervit,
Gell. 17, 8, 8. -
4 ferveo
ferveo, ferbuī, ēre u. (altlat. u. poet.) fervo, fervī, ere, sieden, wallen, I) intr.: A) im engern Sinne: 1) sieden, wallen, kochen, aqua fervens, Cic.: ius fervens, Cic.: fons mediā nocte fervet, Mela: validum posito medicamen aëno fervet, Ov. – 2) glühen, siedend heiß sein, a) eig.: aula oleo indiget, et, ut video, intolerandum fervit (und die Speise ist noch ungenießbar siedend heiß), Gell. 17, 8, 8; vgl. PAdi. fervens. – b) übtr.: α) vor Leidenschaft glühen, erglühen, fervent multo linguaque corque mero, Ov.: fervet avaritiā pectus, Hor.: avaritiā fervet alienarum opum violentus ereptor? Boëth.: qui usque fervet ferturque avaritiā, ut etc., der sich so von der glühendsten H. hinreißen läßt, daß er usw., Cic.: hostem fervere caede novā, Verg. – m. allg. Acc., hoc nunc fervit (danach glüht) animus, hoc volo, Afran. com. 269. – m. in u. Akk., in Christianos ferbuit (wütete) persecutio, Augustin. de civ. dei 18, 52. p. 339, 35 D.2 – m. Infin. = vor Begierde brennen, sceptrumque capessere fervet, Claud. in Rufin. 2, 295: iam stagna secare fervet, Claud. de b. Gild. 351. – bes. (mit u. ohne ab ira) vor Zorn (Wut) glühen, aufbrausen, wüten, amens irā fervĕre, Afran. fr.: fervens irā, Sil.: cor irā fervit caecum, Acc. fr.: cum fervat pectus iracundiā, Acc. fr.: ubi commotā fervet plebecula bile, Pers.: animus tumida fervebat ab ira, Ov.: cum fervit maxime, tam placidum quasi ovem reddo, Ter.: fervet (fera) et a trepido vix abstinet ira magistro, Lucan. – β) hitzig betrieben werden, fervet opus, Verg.: vindemia fervet collibus in summis, Calp.: terrā marique fervebat obsidio, Flor.: inter vos quotiens libertorumque cohortem pugna Saguntinā fervet commissa lagonā, es im Kampfe heiß hergeht, geliefert mit sag. Fl., Iuven. – 3) glühen = glänzen, iam fervĕre litora flammis, Verg. Aen. 4, 567. – B) im weitern Sinne: 1) wallen, brausen, toben, dröhnen, zischen, a) eig., v. Gewässern u. Stürmen, fremitus ferventis aestus, Iustin.: turbo ingenti sonitu mare fervĕre cogens, Lucr.: fervet fretis spirantibus aequor, Verg.: omnia turn pariter vento nimbisque videbis fervĕre, Verg. – b) übtr., v. Dichter, monte decurrens velut amnis fervet (Pindarus), braust, Hor. carm. 4, 2, 5. – 2) in lebendiger Bewegung sein, a) v. einer Menge, hin und her wogen, fervĕre cum videas classem lateque vagari, Lucr.: fervent examina putri de bove, wogen (schwärmen) hervor, Ov. – b) v. einer Örtl., von geschäftigen Leuten usw. wimmeln, litora fervĕre late, Verg.: instructo Marte videres fervĕre Leucaten, Verg.: opere omnis semita fervet, Verg. – m. Genet., domus haec fervit flagiti, Pompon. com. 101. – II) tr. entzünden, quam melius thalamo dulcis petulantia fervet, Mart. Cap. poët. 7. § 725.
-
5 intolerandus
in-tolerandus, a, um (in u. tolero), unerträglich, unausstehlich, Pacuv. fr., Cic. u.a. – neutr. pl. subst., multa vana et intoleranda auribus, Gell. 10, 12, 1. – Adv. intolerandum, unerträglich, Gell. 17, 8, 8.
-
6 ferveo
ferveo, ferbuī, ēre u. (altlat. u. poet.) fervo, fervī, ere, sieden, wallen, I) intr.: A) im engern Sinne: 1) sieden, wallen, kochen, aqua fervens, Cic.: ius fervens, Cic.: fons mediā nocte fervet, Mela: validum posito medicamen aëno fervet, Ov. – 2) glühen, siedend heiß sein, a) eig.: aula oleo indiget, et, ut video, intolerandum fervit (und die Speise ist noch ungenießbar siedend heiß), Gell. 17, 8, 8; vgl. PAdi. fervens. – b) übtr.: α) vor Leidenschaft glühen, erglühen, fervent multo linguaque corque mero, Ov.: fervet avaritiā pectus, Hor.: avaritiā fervet alienarum opum violentus ereptor? Boëth.: qui usque fervet ferturque avaritiā, ut etc., der sich so von der glühendsten H. hinreißen läßt, daß er usw., Cic.: hostem fervere caede novā, Verg. – m. allg. Acc., hoc nunc fervit (danach glüht) animus, hoc volo, Afran. com. 269. – m. in u. Akk., in Christianos ferbuit (wütete) persecutio, Augustin. de civ. dei 18, 52. p. 339, 35 D.2 – m. Infin. = vor Begierde brennen, sceptrumque capessere fervet, Claud. in Rufin. 2, 295: iam stagna secare fervet, Claud. de b. Gild. 351. – bes. (mit u. ohne ab ira) vor Zorn (Wut) glühen, aufbrausen, wüten, amens irā fervĕre, Afran. fr.: fervens irā, Sil.: cor irā fervit caecum, Acc. fr.: cum fervat pectus iracundiā, Acc. fr.: ubi commotā fervet plebecula bile, Pers.: animus tumida fervebat ab ira, Ov.: cum fervit maxime,————tam placidum quasi ovem reddo, Ter.: fervet (fera) et a trepido vix abstinet ira magistro, Lucan. – β) hitzig betrieben werden, fervet opus, Verg.: vindemia fervet collibus in summis, Calp.: terrā marique fervebat obsidio, Flor.: inter vos quotiens libertorumque cohortem pugna Saguntinā fervet commissa lagonā, es im Kampfe heiß hergeht, geliefert mit sag. Fl., Iuven. – 3) glühen = glänzen, iam fervĕre litora flammis, Verg. Aen. 4, 567. – B) im weitern Sinne: 1) wallen, brausen, toben, dröhnen, zischen, a) eig., v. Gewässern u. Stürmen, fremitus ferventis aestus, Iustin.: turbo ingenti sonitu mare fervĕre cogens, Lucr.: fervet fretis spirantibus aequor, Verg.: omnia turn pariter vento nimbisque videbis fervĕre, Verg. – b) übtr., v. Dichter, monte decurrens velut amnis fervet (Pindarus), braust, Hor. carm. 4, 2, 5. – 2) in lebendiger Bewegung sein, a) v. einer Menge, hin und her wogen, fervĕre cum videas classem lateque vagari, Lucr.: fervent examina putri de bove, wogen (schwärmen) hervor, Ov. – b) v. einer Örtl., von geschäftigen Leuten usw. wimmeln, litora fervĕre late, Verg.: instructo Marte videres fervĕre Leucaten, Verg.: opere omnis semita fervet, Verg. – m. Genet., domus haec fervit flagiti, Pompon. com. 101. – II) tr. entzünden, quam melius thalamo dulcis petulantia fervet, Mart. Cap. poët. 7. § 725. -
7 intolerandus
in-tolerandus, a, um (in u. tolero), unerträglich, unausstehlich, Pacuv. fr., Cic. u.a. – neutr. pl. subst., multa vana et intoleranda auribus, Gell. 10, 12, 1. – Adv. intolerandum, unerträglich, Gell. 17, 8, 8.Ausführliches Lateinisch-deutsches Handwörterbuch > intolerandus
-
8 intolerandus
intoleranda, intolerandum ADJinsupportable, insufferable -
9 fortitudo
fortĭtūdo, ĭnis, f. [fortis], strength.I.Physically (very rare).A.In gen.: haec feminalia de bysso retorta ob fortitudinem solent contexi, firmness, durability, Hier. Ep. 64, 10:B.galeae,
Jul. Val. Rer. Gest. Al. 2, 25; cf.vini,
Macr. S. 7, 6, 17.—Bodily strength in men and animals:II.hircorum,
Phaedr. 4, 16, 6:corporis,
Macr. S. 7, 9, 5:nervorum,
id. ib. 7, 11, 8.— Absol. (opp. imbecillitas), Lact. 2, 2, 28; 2, 2, 67. —Far more freq. and class.,Mentally, firmness, manliness shown in enduring or undertaking hardship; fortitude, resolution, bravery, courage, intrepidity (cf. virtus):fortitudo est considerata periculorum susceptio et laborum perpessio,
Cic. Inv. 2, 54, 163:fortitudo est, inquit (Chrysippus), scientia rerum perferendarum vel affectio animi in patiendo ac perferendo summae legi parens sine timore,
id. Tusc. 4, 24, 53; cf.:fortitudo est animi affectio, cum in adeundo periculo et in labore ac dolore patiens, tum procul ab omni metu,
id. ib. 5, 14, 41:quae (fortitudo) est dolorum laborumque contemptio... Fortitudinem quoque aliquo modo expediunt, cum tradunt rationem neglegendae mortis, perpetiendi doloris,
id. Off. 3, 33, 117:fortitudo est rerum magnarum appetitio et rerum humilium contemptio et laboris cum utilitatis ratione perpessio,
Auct. Her. 3, 2, 3; cf. ib. 4, 25, 35:probe definitur a Stoicis fortitudo, cum eam virtutem esse dicunt propugnantem pro aequitate,
Cic. Off. 1, 19, 62 sq.:magnitudinis animi et fortitudinis est, nihil extimescere, omnia humana despicere, nihil quod homini accidere possit intolerandum putare,
id. ib. 3, 27, 100:unde in laboribus et periculis fortitudo?
id. Rep. 1, 2:illae sunt solae virtutes imperatoriae, labor in negotiis, fortitudo in periculis, industria in agendo, etc.,
id. de Imp. Pomp. 11, 29:hoc sentire prudentiae est: facere fortitudinis,
id. Sest. 40, 86: pro multitudine hominum et pro gloria belli atque fortitudinis, angustos se fines habere arbitrabantur (Helvetii), * Caes. B. G. 1, 2 fin.:fortitudinem Gallorum Germanorumque miramur,
Quint. 8, 4, 20:malarum rerum audacia fortitudo vocatur,
Sall. C. 52, 11.—In plur.: sunt igitur domesticae fortitudines non inferiores militaribus, proofs of valor, i. e. valiant decds, Cic. Off. 1, 2 fin.; Vitr. 10, 22.
Перевод: с латинского на все языки
со всех языков на латинский- Со всех языков на:
- Латинский
- С латинского на:
- Все языки
- Английский
- Немецкий
- Русский