-
1 strain
I 1. strein verb1) (to exert oneself or a part of the body to the greatest possible extent: They strained at the door, trying to pull it open; He strained to reach the rope.) anstrenge (seg), stramme, anspenne2) (to injure (a muscle etc) through too much use, exertion etc: He has strained a muscle in his leg; You'll strain your eyes by reading in such a poor light.) overanstrenge; vrikke3) (to force or stretch (too far): The constant interruptions were straining his patience.) være en tålmodighetsprøve4) (to put (eg a mixture) through a sieve etc in order to separate solid matter from liquid: She strained the coffee.) sile, filtrere2. noun1) (force exerted; Can nylon ropes take more strain than the old kind of rope?) stramming; belastning, påkjenning2) ((something, eg too much work etc, that causes) a state of anxiety and fatigue: The strain of nursing her dying husband was too much for her; to suffer from strain.) press, overanstrengelse, påkjenning3) ((an) injury especially to a muscle caused by too much exertion: muscular strain.) forstrekning, forstuing4) (too great a demand: These constant delays are a strain on our patience.) prøvelse, påkjenning•- strained- strainer
- strain off II strein noun1) (a kind or breed (of animals, plants etc): a new strain of cattle.) rase, -stamme2) (a tendency in a person's character: I'm sure there's a strain of madness in her.) anlegg, element3) ((often in plural) (the sound of) a tune: I heard the strains of a hymn coming from the church.) tone, melodibelastning--------forstuing--------låt--------melodi--------raseIsubst. \/streɪn\/1) spenning, tøying, strekk(ing), stramming2) ( teknikk) påkjenning, belastning, trykk3) press, stress, påkjenning, belastning, prøvelse4) utmattelse, overanstrengelse5) ( medisin) forstrekning, vrikking, forstuing6) tone, (sinns)stemning7) stilat full strain ( gammeldags) med stort besværbe a strain on something slite på noe, tære på noebe under severe strain være under sterkt press være utsatt for harde påkjenningerin lofty strains i høystemte ordelagput a great strain on utsette for en stor belastning, sette på en hard prøvestand the strain motstå presset tåle påkjenningenIIsubst. \/streɪn\/1) slekt, ætt, familie2) avstamning, herkomst3) ( biologi) stamme4) ( biologi) rase, sort, art5) anstrøk, trekk, element, tendens, snev6) (arve)anlegg, genIIIverb \/streɪn\/1) anstrenge seg, streve, slite2) overanstrenge, overbelaste3) ( medisin) forstrekke, forstue, vrikke4) spenne, strekke, stramme5) utnytte, dra veksler på6) presse, tøye, gjøre vold på7) overskride8) stille på prøve, prøve9) slite, hale, rykke11) ( ved avføring) trekke sammen musklenestrain (off) sile av, sile bortstrain after anstrenge seg for å få, være ute etter jage etterstrain a point avvike sine prinsipper, gjøre et unntakstrain a point in someone's favour gjøre et (spesielt) unntak for noenstrain at streve med, slite med slite (og dra) inære betenkeligheter vedstrain at a gnat and swallow a camel sile(r) myggen, men sluke(r) kamelenstrain every nerve anstrenge seg til det ytterste, sette alt inn påstrain one's ears lytte spent, spisse ørerstrain oneself anstrenge seg til det ytterste overanstrenge segstrain one's eyes kikke spent, skjerpe blikket (over)anstrenge øynenestrain one's voice snakke så høyt man kan, synge så høyt man kan anstrenge stemmen sin, presse stemmen sinstrain someone to one's bosom trykke noen til sitt bryststrain the law tøye loven (vel langt), tolke loven altfor liberalt -
2 burn
bə:n 1. past tense, past participles - burned, burnt; verb1) (to destroy, damage or injure by fire, heat, acid etc: The fire burned all my papers; I've burnt the meat.) brenne2) (to use as fuel.) brenne3) (to make (a hole etc) by fire, heat, acid etc: The acid burned a hole in my dress.) brenne4) (to catch fire: Paper burns easily.) ta fyr2. noun(an injury or mark caused by fire etc: His burns will take a long time to heal; a burn in the carpet.) brannsår, forbrenning- burnerbrannsår--------brenne--------forbrenne--------sviIsubst. \/bɜːn\/1) brannskade, brannsår, forbrenning2) brennende følelse, sviing3) ( om brensel) forbrenning4) (f.eks. på tøy) brent flekk, brennflekka slow burn voksende sinne, ulmende sinneIIsubst. \/bɜːn\/( skotsk) bekkIII1) brenne, forbrenne, svi, brenne opp, fyre med, bli brent2) være (glo)varm, ha feber• you're burning!3) bli solbrent4) ( om lyskilde) lyse, gløde, brenne5) dø på bålet6) (amer., slang) bli henrettet i den elektriske stol7) (amer., slang) lure, snyte, svindlebe burnt out bli hjemløs p.g.a. brannburn calories ( fysiologi) forbrenne kalorierburn daylight kaste bort tidenburn down brenne opp, brenne ned (om hus e.l.), legge i askeburn for lengte etterburn into svi (seg) inn i, brenne (seg) inn i (hukommelsen e.l.)burn off svi, brenne opp, fyre opp, brenne av, svi avburn oneself out bli utbrent, være ute av stand til å yte noe mer• if she doesn't slow down, she will burn herself outhvis hun ikke tar det litt mer med ro, vil hun bli fullstendig utbrentburn one's boats eller burn one's bridges brenne broene bak seg, brenne alle broer, brenne sine skipburn one's fingers ( også overført) brenne fingreneburn out brenne ut, brenne ned, bli fullstendig utbrent (om bygning)burn one's candle at both ends brenne sitt lys i begge ender, påta seg for myeburn the midnight oil arbeide til langt på natt, jobbe ut i de små timerburn to lengte etter å, brenne etter åburn up brenne opp flamme oppburn someone up (slang, amer.) irritere noen grenseløst, gjøre noen rasendeburn rubber rase avgårde i full fart, kappkjøreburn with anger\/curiosity brenne av sinne\/nysgjerrighethave money to burn ( hverdagslig) være stinn av gryn -
3 vanity
1) (excessive admiration of oneself; conceit: Vanity is her chief fault.) forfengelighet2) (worthlessness or pointlessness: the vanity of human ambition.) fånytte, tomhetsubst. \/ˈvænətɪ\/1) forfengelighet2) hulhet, tomhet, intethetinjure\/wounds someone's vanity såre noens forfengelighettickle someone's vanity pirre noens forgengelighetvanity of vanities forfengelighetens forfengelighet
См. также в других словарях:
self-injure — /sɛlf ˈɪndʒə/ (say self injuh) verb (i) (self injured, self injuring) to injure oneself intentionally, usually as a manifestation of a psychological disorder. Also, self harm …
burn one's fingers — Injure oneself by meddling. Incur unexpected financial loss … A concise dictionary of English slang
strain — 1. v. & n. v. 1 tr. & intr. stretch tightly; make or become taut or tense. 2 tr. exercise (oneself, one s senses, a thing, etc.) intensely or excessively, press to extremes. 3 a intr. make an intensive effort. b intr. (foll. by after) strive… … Useful english dictionary
Spiked armor — is one of a few variants of armor used in medieval times. Overview Though an armor, it is also a dangerous weapon. It is an addition that is normally put on plate armor. These spikes serve as a useful defense against close ranged combat,… … Wikipedia
overwalk — | ̷ ̷ ̷ ̷| ̷ ̷ transitive verb 1. archaic : to walk over or upon 2. : to exhaust or injure (oneself) by walking … Useful english dictionary
Self-injury — ] Non fatal self harm is common in young people worldwide [cite journal|author=Schmidtke A, et al.|year=1996|title=Attempted suicide in Europe: rates, trends and sociodemographic characteristics of suicide attempters during the period… … Wikipedia
Kant’s moral and political philosophy — Don Becker Practical philosophy, for Kant, is concerned with how one ought to act. His first important work in practical philosophy, Foundations of the Metaphysics of Morals, provides Kant’s argument for the fundamental principle of how one ought … History of philosophy
run — [c]/rʌn / (say run) verb (ran, run, running) –verb (i) 1. to move quickly on foot, so as to go more rapidly than in walking (in bipedal locomotion, so that for an instant in each step neither foot is on the ground). 2. to do this for exercise, as …
Locke’s political theory — Ian Harris The author of Two Treatises of Government also wrote An Essay concerning Human Understanding. This is an elementary fact, but one with an important implication for understanding Locke’s political theory. For Two Treatises is an… … History of philosophy
The Golden Rule — Not to be confused with the Golden Law or the Golden ratio. This term refers to the maxim do as you would be done by . For other uses, see Golden Rule (disambiguation). The maxim of the golden rule is exemplified in many Christian stories … Wikipedia
derogate — v 1. discredit, disfavor, make disreputable, injure or impair the credit or reputation of; censure, reproach, inveigh against; reduce, lower, degrade, downgrade, debase, abase, vitiate; shame, disgrace, dishonor; humiliate, humble, mortify, Sl.… … A Note on the Style of the synonym finder