-
1 indulgent
adjective (willing to allow people to do or have what they wish (often to too great an extent): an indulgent parent.) overbærende, ettergivende, svakadj. \/ɪnˈdʌldʒənt\/1) overbærende, mild, tolerant, ettergivende, slepphendt2) nytelsessykindulgent to\/towards overbærende mot, altfor ettergivende mot -
2 self-indulgent
(too ready to satisfy one's own desires: self-indulgent habits/behaviour.) karaktersvak, nytelsessykadj. \/ˌselfɪnˈdʌldʒ(ə)nt\/nytelsessyk, karaktersvak -
3 indulge
1) (to allow (a person) to do or have what he wishes: You shouldn't indulge that child.) forkjæle, føye, skjemme bort2) (to follow (a wish, interest etc): He indulges his love of food by dining at expensive restaurants.) gi etter for3) (to allow (oneself) a luxury etc: Life would be very dull if we never indulged (ourselves).) unne seg•- indulgent
- indulge inføyeverb \/ɪnˈdʌldʒ\/1) gi etter for, være ettergivende mot, skjemme bort2) ( om tilbøyelighet) gi fritt utløp for, tilfredsstille3) ( om ønske) huse, romme, nære, bære påindulged bortskjemtindulge in something ( om nytelse) hengi seg til noe, tillate seg noe, tilfredsstille sitt begjær etter noe, unne seg noeindulge oneself ( om tilbøyelighet) hengi seg, slå seg løsindulge too much drikke for mye
См. также в других словарях:
indulgent — indulgent, ente [ ɛ̃dylʒɑ̃, ɑ̃t ] adj. • v. 1530; lat. indulgens 1 ♦ Qui excuse, pardonne facilement. ⇒ bienveillant, 1. bon, clément, complaisant, généreux, patient; fam. 1. coulant. Un père, un maître, un critique indulgent. Être indulgent avec … Encyclopédie Universelle
indulgent — indulgent, ente (in dul jan, jan t ) adj. 1° Qui a de l indulgence, qui pardonne aisément. • Indulgents à leurs femmes, VAUGELAS Q. C. 285. • Sois lui plus indulgent [au prochain] et pour toi plus sévère, CORN. Imit. II, 3. • Mais chacun… … Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré
indulgent — INDULGÉNT, Ă, indulgenţi, te, adj. Care manifestă indulgenţă; care iartă uşor; iertător, îngăduitor, tolerant. – Din fr. indulgent, lat. indulgens, ntis. Trimis de valeriu, 13.09.2007. Sursa: DEX 98 Indulgent ≠ exigent, riguros, sever,… … Dicționar Român
indulgent — INDULGENT, [indulg]ente adj. Qui remet, qui excuse, qui pardonne aisément les fautes. Maistre, Prince, pere, Juge indulgent. il est trop indulgent, fort indulgent envers ses sujets, envers ses enfants, à ses sujets, à ses enfants, &c. indulgent à … Dictionnaire de l'Académie française
Indulgent — In*dul gent, a. [L. indulgens, entis, p. pr. of indulgere: cf. F. indulgent. See {Indulge}.] Prone to indulge; yielding to the wishes, humor, or appetites of those under one s care; compliant; not opposing or restraining; tolerant; mild;… … The Collaborative International Dictionary of English
indulgent — ► ADJECTIVE 1) readily indulging someone or overlooking their faults; tolerant or lenient. 2) self indulgent. DERIVATIVES indulgently adverb … English terms dictionary
Indulgent — (lat.), nachsichtig, gütig … Meyers Großes Konversations-Lexikon
indulgent — index addicted, benevolent, dissolute, gluttonous, intemperate, lenient, patient, permissive, philanthropi … Law dictionary
indulgent — indulgent:⇨nachsichtig(1) … Das Wörterbuch der Synonyme
indulgent — (adj.) c.1500, from L. indulgentem (nom. indulgens), prp. of indulgere (see INDULGENCE (Cf. indulgence)). Related: Indulgently … Etymology dictionary
indulgent — lenient, *forbearing, tolerant, clement, merciful Analogous words: humoring, pampering (see INDULGE): forgiving, pardoning, condoning, excusing (see EXCUSE vb): benignant, benign, *kind, kindly: mild, gentle (see SOFT) Antonyms: strict Contrasted … New Dictionary of Synonyms