-
1 immediate
i'mi:diət 1. adjective1) (happening at once and without delay: an immediate response.) øyeblikkelig, omgående2) (without anyone etc coming between: His immediate successor was Bill Jones.) umiddelbar, direkte3) (close: our immediate surroundings.) nærmeste•2. conjunction(as soon as: You may leave immediately you finish your work.) straks, nåradj. \/ɪˈmiːdɪət\/1) umiddelbar, øyeblikkelig, omgående2) overhengende3) nærmeste4) umiddelbar, direktethe immediate family den nærmeste familie -
2 direct
di'rekt 1. adjective1) (straight; following the quickest and shortest way: Is this the most direct route?) rett, direkte2) ((of manner etc) straightforward and honest: a direct answer.) direkte, rett fram3) (occurring as an immediate result: His dismissal was a direct result of his rudeness to the manager.) direkte, umiddelbar4) (exact; complete: Her opinions are the direct opposite of his.) rak, komplett, helt5) (in an unbroken line of descent from father to son etc: He is a direct descendant of Napoleon.) i rett/ubrutt linje2. verb1) (to point, aim or turn in a particular direction: He directed my attention towards the notice.) rette, henlede2) (to show the way to: She directed him to the station.) vise veien (til)3) (to order or instruct: We will do as you direct.) beordre, bestemme, pålegge4) (to control or organize: A policeman was directing the traffic; to direct a film.) dirigere, kontrollere, lede, styre, regissere•- directional
- directive
- directly
- directness
- director
- directorydirekte--------dirigere--------like--------rett--------styreIverb \/dɪˈrekt\/, \/dəˈrekt\/, \/daɪˈrekt\/1) ( også overført) rette (mot noe), styre (mot noe), dirigere (mot noe)2) ( om blikk) vende (mot)3) styre, kontrollere, lede, dirigere (spesielt amer.)4) (vei)lede, instruere5) regissere, iscenesette6) (an)vise, vise veien, henvise• can you direct me to the station?• direct him to me!7) adressere8) befale, beordre, bestemme, si fra tilas directed som foreskrevet, etter ordredirect something at\/against somebody ( også overført) rette noe mot noendirect something towards something rette noe mot noeIIadj. \/dɪˈrekt\/, \/dəˈrekt\/, \/daɪˈrekt\/, foranstilt: \/ˈdaɪrekt\/1) direkte, direkte-2) ( om retning) rak, strak, direkte3) (om konsekvens, resultat) umiddelbar, direkte4) ( om person) rett på sak, likefrem, åpenhun var likefrem \/ rett på sak5) tydelig, klar, direkte6) ( om arvefølge) i rett nedadstigende linje7) ( om valg) direkte8) ( grammatikk) direkte9) ( for å understreke noe) rak, direkte, heltIIIadv. \/dɪˈrekt\/, \/dəˈrekt\/, \/daɪˈrekt\/1) ( om kommunikasjon) direkte2) ( om strekning) rakt, rett, direkte -
3 future
'fju: ə 1. noun1) ((what is going to happen in) the time to come: He was afraid of what the future might bring; ( also adjective) his future wife.) framtid2) ((a verb in) the future tense.) framtid, futurum2. adjective((of a tense of a verb) indicating an action which will take place at a later time.) framtids-, framtidig, vordendeIsubst. \/ˈfjuːtʃə\/fremtiddeal in futures spekulerefor the future for fremtiden• have you made any plans for the future?the future will take care of itself kommer tid, kommer rådin future heretter, i fremtiden, fremdelesin the future i fremtiden• what do you think you are doing ten years in the future?in the immediate future i nærmeste fremtid, i overskuelig fremtidIIadj. \/ˈfjuːtʃə\/1) fremtidig, (til)kommende, forestående, vordende, blivende, in spe2) senere -
4 governance
subst. \/ˈɡʌvənəns\/styre, makt, ledelse, regjering -
5 imperative
im'perətiv 1. noun, adjective1) (used of verbs that are expressing a command: In the sentence `Come here!', `come' is an imperative (verb).)2) (absolutely necessary: It is imperative that we take immediate action to reduce pollution.)2. nounIn `Sit down!' the verb is in the imperative.)imperativIsubst. \/ɪmˈperətɪv\/1) ( grammatikk) imperativ2) ( om moralsk plikt) imperativ3) ordre, befaling4) uavviselig krav, tvingende nødvendighetIIadj. \/ɪmˈperətɪv\/1) absolutt nødvendig, uavviselig, påkrevd2) bydende, befalende3) bindende4) ( grammatikk) imperativ, bydeformthe imperative mood ( grammatikk) imperativ -
6 instant
'instənt 1. adjective1) (immediate: Anyone disobeying these rules will face instant dismissal; His latest play was an instant success.) øyeblikkelig, umiddelbar2) ((of food etc) able to be prepared etc almost immediately: instant coffee/potato.) ferdig-, pulver-2. noun1) (a point in time: He climbed into bed and at that instant the telephone rang; He came the instant (that) he heard the news.) øyeblikk2) (a moment or very short time: It all happened in an instant; I'll be there in an instant.) øyeblikk•- this instant Isubst. \/ˈɪnstənt\/1) øyeblikk2) ( hverdagslig) pulverkaffethis (very) instant nå, i dette øyeblikkIIadj. \/ˈɪnstənt\/1) øyeblikkelig, umiddelbar2) påtrengende, uoppsettelig3) snarbygd4) (gammeldags, i forretningsbrev) av denne månedmed henvisning til Deres brev av 5. d.m. -
7 liable
1) ((with to) tending to have, get, suffer from etc: This road is liable to flooding; He is liable to pneumonia.) utsatt for, tilbøyelig til2) (possibly or probably about (to do something or to happen): Watch the milk - it's liable to boil over.) som kan komme til å, like ved, troende til3) (legally responsible (for): The airline is liable to you for any damage to your luggage.) ansvarlig, erstatningspliktig4) (likely to get (a fine, a punishment): Do not litter! Offenders are liable to fines of up to $100.)•ansvarlig--------tilbøyeligadj. \/ˈlaɪəbl\/1) ansvarlig2) forpliktet, pliktig3) mottakelig, disponert, tilbøyelig, utsattcriminally liable ( jus) straffansvarlighold somebody liable for gjøre noen ansvarlig for, holde noen til ansvar forjointly and severally liable ( jus) solidarisk ansvarligbe liable for ha ansvar for være ansvarlig for, hefte for, skylde (penger)• is a man liable for his wife's debts? beliable to (om straff, skatt e.l.) kunne belegges med, kunne ilegges, være pliktig tilvære disponert for, være mottakelig for, være utsatt for, være tilbøyelig tilrisikerekunne, ha lett for (å), bli lettliable to duty tollpliktigliable to tax skattepliktigmake oneself liable to utsette seg for, risikere årule is liable to exceptions ingen regel uten unntak -
8 memory
'meməriplural - memories; noun1) (the power to remember things: a good memory for details.) hukommelse2) (the mind's store of remembered things: Her memory is full of interesting stories.) minne, erindring3) (something remembered: memories of her childhood.) minne4) (the time as far back as can be remembered: the greatest fire in memory.) i manns minne5) (a part of computer in which information is stored for immediate use; a computer with 8 megabytes of memory)•- memorize- memorise
- from memory
- in memory of / to the memory ofhukommelse--------minnesubst. \/ˈmemərɪ\/1) hukommelse, minne2) minne, erindring3) ( EDB) minne, lagringskapasitet, lagerenhet4) ettermæle5) det å huske, det å minnes6) forklaring: feiring av minnet om noe eller noen7) ( fysikk) forklaring: enkelte stoffs evne til å gjenoppta en tidligere form etter deformeringbeyond the memory of man lenger tilbake enn noen kan huske, før manns minnecall to memory minnes, huske, erindrecommit to memory lære seg utenat, memorereescape one's memory forsvinne fra noens hukommelsefrom memory etter hukommelsenhave a good\/bad memory (for something) ha lett\/vanskelig for å huske (noe)have a long\/short memory ha god\/dårlig hukommelseif my memory serves me right om jeg husker riktig, om jeg ikke husker feilin memory of til minne omin the memory of man eller within living memory i manns minnelose one's memory miste hukommelsenloss of memory hukommelsestapof blessed memory høysalig, salig ihukommetsacred to the memory of viet til minne om, innviet til minne om, helliget til minne omsearch one's memory ransake hukommelsen sinslip of the memory feilminne, erindringsfeilspeak from memory snakke uten manuskriptto the best of one's memory så vidt man husker, så vidt man kan huske -
9 possession
- ʃən1) (something which is owned by a person, country etc: She lost all her possessions in the fire.) eiendel, eie(ndom), besittelse2) (the state of possessing.) eie, besittelseeiesubst. \/pəˈzeʃ(ə)n\/1) ( konkret) eiendom, eiendel2) eie, eiendom, eierskap, besittelse3) overtakelse (av eiendom)4) ( politisk) besittelse, koloni5) ( militærvesen) besettelse• the guerilla troops retained possession of the village throughout the conflict6) besettelse, det å være besatt7) ( sport) besittelse av spillet, besittelse av ballen\/pucken, kontroll over ballen\/pucken8) selvbeherskelse9) ( hverdagslig) narkotikabesittelsebe in possession ( sport) ha spillet, ha (kontroll over) ballencome into possession of komme i besittelse avcome into the possession of someone havne i noens eie, havne i noens besittelseconstructive possession ( jus) indirekte besittelse, juridisk besittelseget in(to) possession of komme i besittelse avin possession of i besittelse avin possession of one's senses ved sine fulle femkeep\/retain possession of ( militærvesen) holde besatt beholde, forbli i besittelse avpossessions eiendeler ( politikk) besittelsertake possession ( sport) ta over spillet, vinne ballentake possession of ta i besittelse ( militærvesen) ta, bemektige seg, besette -
10 sentence
'sentəns 1. noun1) (a number of words forming a complete statement: `I want it', and `Give it to me!' are sentences.) setning2) (a punishment imposed by a lawcourt: a sentence of three years' imprisonment; He is under sentence of death.) dom, straff2. verb((usually with to) to condemn to a particular punishment: He was sentenced to life imprisonment.) dømme, avsi dom overdom--------dømme--------setningIsubst. \/ˈsentəns\/1) (jus, i straffesaker) dom2) ( jus) straff3) ( grammatikk) (hoved)setning4) ( gammeldags) sentens, fyndord, tankespråk5) ( musikk) periodecommute a sentence ( jus) omgjøre en straff til en annencustodial sentence ( jus) fengselsstraff, frihetsdomdeferred sentence ( jus) betinget domimmediate sentence ( jus) ubetinget dompass sentence ( jus) avsi straffedom, avgi straffeutmåling, avsi dom over, dømme, domfellesentence of acquittal ( jus) frifinnelsesentence of imprisonment ( jus) fengselsdom, fengselsstraffserve one's sentence ( jus) avtjene sin straff, sone sin straff• he was fined £50 with a suspended sentence (with suspended execution of sentence)under sentence of death ( jus) dødsdømt, dømt til dødenunfit to serve sentence ( jus) soningsudyktigIIverb \/ˈsentəns\/dømme, avsi dom over -
11 urgency
-
12 urgent
См. также в других словарях:
immediate — I (at once) adjective flash, instant, instantaneous, praesens, prompt, quick, speedy, sudden, unhesitating, with reasonable dispatch, without delay II (imminent) adjective about to happen, anticipated, approaching, at hand, close, close a … Law dictionary
Immediate — Im*me di*ate, a. [F. imm[ e]diat. See {In } not, and {Mediate}.] 1. Not separated in respect to place by anything intervening; proximate; close; as, immediate contact. [1913 Webster] You are the most immediate to our throne. Shak. [1913 Webster]… … The Collaborative International Dictionary of English
immediate — [i mē′dē it] adj. [LL immediatus: see IN 2 & MEDIATE] 1. having nothing coming between; with no intermediary; specif., a) not separated in space; in direct contact; closest; nearest b) close by; near [immediate neighbors] c … English World dictionary
immediate — [adj1] instantaneous; without delay actual, at once, at present time, at this moment, critical, current, existing, extant, first, hairtrigger*, instant, live, next, now, on hand*, paramount, present, pressing, prompt, up todate*, urgent; concepts … New thesaurus
immediate — ► ADJECTIVE 1) occurring or done at once. 2) nearest in time, space, or relationship. 3) most urgent; current. 4) without an intervening medium or agency; direct: a coronary was the immediate cause of death. DERIVATIVES immediacy noun. ORIGIN … English terms dictionary
immediate — (adj.) late 14c., intervening, interposed; early 15c., with nothing interposed; direct, also with reference to time, from O.Fr. immediat, from L.L. immediatus without anything between, from assimilated form of in not, opposite of (see IN (Cf. in… … Etymology dictionary
immediate — *direct Analogous words: *nearest, next: intuitive, instinctive Antonyms: mediate (knowledge, relation, operation): distant (relatives) … New Dictionary of Synonyms
immediate — im|me|di|ate [ ı midiət ] adjective *** 1. ) happening or done now, without any delay: Our government must take immediate action. Restrictions on advertising had an immediate impact on rates of teenage smoking. The rebels demanded the immediate… … Usage of the words and phrases in modern English
immediate */*/*/ — UK [ɪˈmiːdɪət] / US [ɪˈmɪdɪət] adjective 1) happening or done now, without any delay Our government must take immediate action. The rebels demanded the immediate release of the prisoners. Restrictions on advertising had an immediate impact on… … English dictionary
immediate — [[t]ɪmi͟ːdiət[/t]] ♦♦♦ 1) ADJ: usu ADJ n An immediate result, action, or reaction happens or is done without any delay. These tragic incidents have had an immediate effect... My immediate reaction was just disgust. Syn: instant 2) ADJ GRADED: usu … English dictionary
immediate — adjective Etymology: Middle English immediat, from Anglo French, from Late Latin immediatus, from Latin in + Late Latin mediatus intermediate more at mediate Date: 15th century 1. a. acting or being without the intervention of another object,… … New Collegiate Dictionary