-
1 dig
diɡ 1. present participle - digging; verb1) (to turn up (earth) with a spade etc: to dig the garden.) spa/grave opp2) (to make (a hole) in this way: The child dug a tunnel in the sand.) grave3) (to poke: He dug his brother in the ribs with his elbow.) dytte, støte2. noun(a poke: a dig in the ribs; I knew that his remarks about women drivers were a dig at me (= a joke directed at me).) dytt, støt- digger- dig out
- dig uparbeide--------graveIsubst. \/dɪɡ\/1) graving, utgravingsplass2) utgraving3) ( hverdagslig) støt, stikk, puff, dytt4) ( overført) stikk, hint, spydighet, spark5) (amer., slang) lesehestII1) grave, grave i2) rote i (jorden)3) grave opp, grave ut, grave frem4) ( overført) lete frem, grave frem, grave opp5) lete, søke, rote6) (spesielt amer., slang, også dig in) pugge, legge seg i selen, jobbe, slite7) ( hverdagslig) bo, losjere8) støte, stikke, kjøre, hugge, sette, bore9) (gammeldags, hverdagslig) digge, like• do you dig what I'm saying?dig away at jobbe (med), slite (med)dig into kaste seg over, hugge innpådig oneself in bli varm i skjorta, installere seg trenge inn i emnet ( militærvesen) grave seg neddig one's feet\/heels\/toes in ( hverdagslig) sette seg til motverge, gjøre motstanddig out ( også overført) grave frem, lete frem(amer.) stikke avdig potatoes ta opp poteterdig up ( også overført) grave opp -
2 dig out
1) (to get out by digging: We had to dig the car out of the mud.) grave fram2) (to find by searching: I'll see if I can dig out that photo.) lete fram, rake fram -
3 dig up
We dug up that old tree; They dug up a skeleton; They're digging up the road yet again.) grave opp/fram -
4 tooth
tu:Ɵplural - teeth; noun1) (any of the hard, bone-like objects that grow in the mouth and are used for biting and chewing: He has had a tooth out at the dentist's.)2) (something that looks or acts like a tooth: the teeth of a comb/saw.)•- teethe- toothed
- toothless
- toothy
- toothache
- toothbrush
- toothpaste
- toothpick
- be
- get long in the tooth
- a fine-tooth comb
- a sweet tooth
- tooth and nailtannIsubst. (flertall: teeth) \/tuːθ\/, flertall: \/tiːθ\/1) ( anatomi) tann2) ( teknikk) tann3) ( noe som ligner en tann) tagg, takk, tind, tann, spiss4) smak, appetitt, sans5) ( filateli) tagg (på frimerke)6) ( botanikk) tann (på blad)7) ( tømrerfag) tappbe armed to the teeth være (be)væpnet til tennenecast\/throw\/fling\/tell something in someone's teeth ( overført) slenge noe i ansiktet på noen, fortelle noe rett opp i ansiktet på noencut one's teeth få tennercut one's teeth on something kvesse tennene på noedig one's teeth into something ( også overført) sette tennene i noedig one's teeth on something kvesse tennene på noedo one's teeth pusse tennenedraw somebody's teeth ( overført) uskadeliggjøre noen, vingestekke noenescape by the skin of one's teeth unnslippe med nød og neppe, unnslippe med et nødskrik(set of) false teeth eller set of artificial teeth uekte tenner, gebissfight tooth and nail kjempe med nebb og klørget one's teeth into ( overført) sette tennene i, gå i gang medhave a tooth out få trukket en tannincisive teeth fortennerin the teeth of rett imot, opp motstikk i strid med, på tross av, trass iin the teeth of the wind ( sjøfart) rett inn i vindøyetkick someone in the teeth ( hverdagslig) forulempe noen grovt, gi noen en på trynetlie through one's teeth lyve så det renner av en, lyve huden fullbe long in the tooth være voksen, være gammelput teeth into the law skjerpe loven (gi loven strenge straffebestemmelser)set one's teeth ( også overført) bite tennene sammenset someone's teeth on edge få noen til å grøsse gå noen på nervene, irritere noenshow one's teeth ( også overført) vise tenner, flekke tennersink one's teeth into sette tennene iwork a tooth loose bikke på en tann slik at den løsnerIIverb \/tuːθ\/1) bite, sette tennene i, gnage2) sette tenner på, sette tenner i, forsyne med tenner3) ( bygg) fortanne4) ( om tannhjul) gripe inn i hverandretoothed wheel tannhjul -
5 anchor
'æŋkə 1. noun1) (something, usually a heavy piece of metal with points which dig into the sea-bed, used to hold a boat in one position.) anker2) (something that holds someone or something steady.) forankring, feste2. verb(to hold (a boat etc) steady (with an anchor): They have anchored (the boat) near the shore; He used a stone to anchor his papers.) ankre, feste- at anchoranker--------ankreIsubst. \/ˈæŋkə\/1) ( sjøfart) anker2) ( overført) anker, ankerfeste, støtte, støttepunkt3) ( hverdagslig) ankermann, nøkkelperson (sport, TV)anchors ( hverdagslig) bremser (på bil)at anchor for anker, ankret oppcome to anchor ankre oppdrop anchor eller cast anchor kaste ankerhit the anchors (austr., muntlig) stå på bremseneride at anchor eller lie at anchor ligge for ankerswallow the anchor (hverdagslig, om sjømann) gå i landweigh anchor eller raise anchor lette ankerIIverb \/ˈæŋkə\/1) ( sjøfart) ligge for anker, kaste anker, ankre opp2) ( overført) forankre, holde fast3) ( hverdagslig) slå seg til4) (hverdagslig, om TV-program) ledeanchor to holde fast ved -
6 hard
1. adjective1) (firm; solid; not easy to break, scratch etc: The ground is too hard to dig.) hard, fast2) (not easy to do, learn, solve etc: Is English a hard language to learn?; He is a hard man to please.) vanskelig3) (not feeling or showing kindness: a hard master.) streng4) ((of weather) severe: a hard winter.) hard, streng5) (having or causing suffering: a hard life; hard times.) hard, vanskelig6) ((of water) containing many chemical salts and so not easily forming bubbles when soap is added: The water is hard in this part of the country.) hard, kalkrik2. adverb1) (with great effort: He works very hard; Think hard.) hardt, flittig2) (with great force; heavily: Don't hit him too hard; It was raining hard.) hardt, tungt3) (with great attention: He stared hard at the man.) skarpt, strengt, stivt4) (to the full extent; completely: The car turned hard right.) skarpt•- harden- hardness
- hardship
- hard-and-fast
- hard-back
- hard-boiled
- harddisk
- hard-earned
- hard-headed
- hard-hearted
- hardware
- hard-wearing
- be hard on
- hard at it
- hard done by
- hard lines/luck
- hard of hearing
- a hard time of it
- a hard time
- hard uptung--------vanskeligIsubst. \/hɑːd\/1) fast strand (som landingsplass)2) ( slang) straffearbeid3) ( slang) erigert penisIIadj. \/hɑːd\/1) hard, fast, stiv2) hard, kraftig3) hard, tøff, sterk, i form4) kraftig, ivrig, flittig5) vanskelig, besværlig, hard, tung6) ( om person) hardhjertet, følelsesløs, streng, strikt, fordringsfull7) ( om informasjon) pålitelig, nøktern8) ( om medikament) sterkt virkende, sterk, vanedannende9) ( om klima) streng, hard11) hard, grov14) ( om språklyd) hard, ustemt15) ( hverdagslig) alkoholholdig, sterk• oh no, I gave the children some of that hard ciderå nei, jeg har gitt barna litt av den alkoholholdige siderenbe hard on one's clothes slite klærne hardtbe hard on somebody være streng mot noen være urettferdig mot noen være skadelig for noenhard and fast fastsatt, definitiv, avgjort (sjøfart, om skip på grunn) ubevegelighard put to something finne noe svært vanskelighard to swallow se ➢ swallow, 2IIIadv. \/hɑːd\/1) hardt, sterkt, voldsomt, kraftig, intenst2) ivrig, flittig, hardt3) med besvær, med vanskelighet, med (stor) møye4) ( sjøfart) hardtbe hard up ( hverdagslig) sitte hardt i det, ha det vanskelig, være i pengeknipebe hard up for something (to do) mangle noe (å gjøre)follow hard on følge hakk i hæl -
7 mine
I pronoun(something which belongs to me: Are these pencils yours or mine? He is a friend of mine (= one of my friends).) min, mitt, mineII 1. noun1) (a place (usually underground) from which metals, coal, salt etc are dug: a coalmine; My father worked in the mines.) gruve, bergverk2) (a type of bomb used underwater or placed just beneath the surface of the ground: The ship has been blown up by a mine.) (sjø-/land)mine2. verb1) (to dig (for metals etc) in a mine: Coal is mined near here.) utvinne, grave, bryte2) (to place explosive mines in: They've mined the mouth of the river.) minelegge3) (to blow up with mines: His ship was mined.) sprenge med miner•- miner- mining
- minefieldbergverk--------gruve--------minIsubst. \/maɪn\/1) gruve, bergverk2) ( overført) gullgruve, skattkammer, rik kilde3) ( gruvedrift) malm, malmforekomst4) ( militærvesen) mine, sjømine, landmine5) (militærvesen, historisk) forklaring: underjordisk passasje under murene til et beleiret fortlay mines legge ut miner, mineleggespring a mine sprenge en minespring a mine on somebody ( overført) overrumple noenIIverb \/maɪn\/1) (om malm, kull e.l.) bryte, utvinne• mine ore2) arbeide i en gruve, drive en gruve3) grave i jorden4) grave (underjordiske) ganger, grave tunneller, grave hull5) ( overført) undergrave, underminere6) ( militærvesen) minere, minelegge, legge ut miner7) minesprenge8) ( overført) grave frem, spa frem, lete oppIIIdeterm. \/maɪn\/1) min, mitt, mine2) (gammeldags eller poetisk, foranstilt før vokal eller før h, etterstilt etter substantiv) min, mitt, mineI and mine ( gammeldags) jeg og mineof mine som er min, (som) jeg har, som tilhører megen venn av meg \/ en av vennene mine• that son of mine drives me mad!the pleasure is all mine gleden er på min side -
8 quarry
I 1. 'kwori plural - quarries; noun(a place, usually a very large hole in the ground, from which stone is got for building etc.) steinbrudd2. verb(to dig (stone) in a quarry.) bryte (stein)II 'kwori plural - quarries; noun1) (a hunted animal or bird.) bytte2) (someone or something that is hunted, chased or eagerly looked for.) jaget viltbytte--------jaktbytte--------rovIsubst. \/ˈkwɒrɪ\/1) steinbrudd2) ( overført) kunnskapskilde, gullgruveIIsubst. \/ˈkwɒrɪ\/1) (jaget) vilt, (jakt)bytte2) ( overført) ettertraktet bytteIIIverb \/ˈkwɒrɪ\/1) bryte (stein)2) ( overført) lete frem, grave frem -
9 spit
I 1. spit noun((also spittle 'spitl) the liquid that forms in the mouth.) spytt2. verb1) (to throw out (spit) from the mouth: He spat in the gutter as an indication of contempt.) spytte2) (to send (out) with force: The fire spat (out) sparks.) sprute, spytteII spit noun(a type of sharp-pointed metal bar on which meat is roasted.) spiddspytt--------spytteIsubst. \/spɪt\/1) (grill)spidd, stekespidd2) landtunge, odde, nes, tange, utskytende (sand)bankeIIsubst. \/spɪt\/1) spytting2) spytt3) ( hverdagslig) regndrypp, lett snøfallspit and polish ( spesielt militærvesen) pussearbeid, pussing, polering pedanteri, pinlig orden og renslighetIIIsubst. \/spɪt\/spadestikkIV1) spytte2) spytte og frese, frese, fråde3) ( hverdagslig) småregne, regne lett, snø lett4) spytte ut5) ( overført) vrenge ut av seg, spytte ut• what have you done? spit it out!6) sprutespit at\/upon spytte på, behandle med forakt, vise forakt forspit fire sprute ild være veldig sintspit up kaste oppspit with rage fråde av raseri, skumme av raseri, koke av raseriVverb \/spɪt\/1) sette på spidd2) gjennombore, spidde
См. также в других словарях:
Dig That Groove Baby — Studio album by Toy Dolls Released March 1983 Recorded February 1983 … Wikipedia
Dig That Crazy Christmas — Studio album by The Brian Setzer Orchestra Released October 25, 2005 … Wikipedia
Dig That Groove Baby — Dig That Groove Baby … Википедия
Dig That Uranium — Directed by Edward Bernds Produced by Ben Schwalb Written by Bert Lawrence Elwood Ulman Starring … Wikipedia
Dig That Treasure — Studio album by Cryptacize Released … Wikipedia
dig — dig1 [dig] vt. dug, digging [ME diggen < Anglo Fr * diguer < OFr digue, dike < Du dijk: see DIKE1] 1. to break and turn up or remove (ground, etc.) with a spade or other tool, or with hands, claws, snout, etc. 2. to make (a hole, cellar … English World dictionary
dig — (d[i^]g), v. t. 1. To understand; as, do you dig me?. [slang] [PJC] 2. To notice; to look at; as, dig that crazy hat!. [slang] [PJC] 3. To appreciate and enjoy; as, he digs classical music as well as rock. [slang] [PJC] … The Collaborative International Dictionary of English
dig — dig1 S3 [dıg] v past tense and past participle dug [dʌg] present participle digging [Date: 1100 1200; Origin: Perhaps from Old English dic ditch ] 1.) [I and T] to move earth, snow etc, or to make a hole in the ground, using a ↑spade or your… … Dictionary of contemporary English
dig — dig1 [ dıg ] (past tense and past participle dug [ dʌg ] ; present participle dig|ging) verb ** 1. ) intransitive or transitive to make a hole in earth or sand using your hands, a machine, or a tool, especially a shovel: The children like to dig… … Usage of the words and phrases in modern English
dig — 1 verb past tense and past participle dug, present participle digging 1 (I, T) to move earth or make a hole in it using a spade or your hands: They escaped by digging an underground tunnel. | dig for sth (=dig in order to find something): They re … Longman dictionary of contemporary English
dig — I. verb (dug; digging) Etymology: Middle English diggen Date: 13th century transitive verb 1. a. to break up, turn, or loosen (as earth) with an implement b. to prepare the soil of < dig a garden > 2 … New Collegiate Dictionary