-
81 ruin
'ru:in 1. noun1) (a broken, collapsed or decayed state: the ruin of a city.) ødeleggelse, ruin2) (a cause of collapse, decay etc: Drink was his ruin.) undergang, ruin3) (financial disaster; complete loss of money: The company is facing ruin.) ruin, undergang2. verb1) (to cause ruin to: The scandal ruined his career.) ødelegge, ruinere2) (to spoil; to treat too indulgently: You are ruining that child!) skjemme bort, ødelegge•- ruined
- ruins
- in ruinsruin--------ruinere--------øIsubst. \/ˈruːɪn\/1) ruin(er)2) ( overført) ødeleggelse, undergang, fall, ruin3) økonomisk ruin, konkurs4) ( overført) vrak, ruinbe\/lie in ruins ligge i ruinerbring ruin on bringe ulykke over, ruinerebring to ruin ruinere, styrte i avgrunnenfall into ruins falle i grus, falle i ruiner, forfallemother's ruin (britisk, gammeldags, spøkefullt) ginwork great ruin forårsake stor skadework somebody's ruin\/fall føre til noens fall\/ulykkeIIverb \/ˈruːɪn\/1) knuse, ruinere, bli ruinert2) skade, ødelegge, spolere3) svike4) skjemme bort (barn)ruin someone's hopes knuse håpet til noen -
82 wake
I weik past tense - woke; verb(to bring or come back to consciousness after being asleep: He woke to find that it was raining; Go and wake the others, will you?) vekke; våkne- wakeful- wakefully
- wakefulness
- waken
- wake up II weik noun(a strip of smooth-looking or foamy water left behind a ship.) kjølvannvekkeIsubst. \/weɪk\/1) ( historisk) kirkeinnvielsesfest2) ( spesielt irsk) (lik)vake, gravøl3) (gammeldags, poetisk) nattevake, vakewakes (nordengelsk, tar verb i entall eller flertall) (årlig) marked(sfest)Wakes Week ( Nord-England) fabrikkarbeidernes årlige ferieukeIIsubst. \/weɪk\/1) ( sjøfart) kjølvann2) ( overført) spor, kjølvannin (the) wake of som et resultat av i kjølvannet til, etterfulgt av• what does that have in its wake?III1) våkne (opp)2) (gammeldags, dialekt) vake (over), være våken, holde (lik)vake (hos)3) vekke (opp)wake an echo eller wake echoes gi ekko, gi gjenlydwake to life vekke til liv, gjenopplivewake up våkne (opp)• what time do you usually wake up?vekke (opp), fremkallewake up (to) ( overført) få opp øynene for, bli klar over, bli bevisst påwake up and smell the coffee se virkeligheten i øynene -
83 convey
kən'vei1) (to carry: Huge ships convey oil from the Middle East.) bringe, transportere2) (to transfer the ownership of (property by legal means).) overdra•- conveyancing
- conveyor
- conveyor beltbringe--------formidle--------uttrykkeverb \/kənˈveɪ\/1) transportere, føre, bringe, ta med, frakte, befordre2) lede, føre, føre frem, overføre3) overbringe, fremføre, gi videre4) meddele, gi, uttrykke, la forstå, røpe, tilkjennegi, formidle5) (jus, om eiendom) overdra, tilskjøte6) ( gammeldags) fjerne i hemmelighet -
84 death
deƟ1) (the act of dying: There have been several deaths in the town recently; Most people fear death.) død(en), dødsfall2) (something which causes one to die: Smoking too much was the death of him.) dødsårsak/-måte3) (the state of being dead: eyes closed in death.) død•- deathly- death-bed
- death certificate
- at death's door
- catch one's death of cold
- catch one's death
- put to death
- to deathdød--------dødsfallsubst. \/deθ\/1) død2) dødsfall, bortgang3) dødsmåtebe at death's door ligge for døden, være døden nærcatch one's death of cold ( hverdagslig) bli sterkt forkjølet, bli syltet ( hverdagslig) fryse i hjelDeath døden, mannen med ljåen(om personer, også ironisk) døden, noe livsfarlig• you shoud see my uncle driving, he's death on wheelsdu skulle se onkelen min kjøre, han er en livsfarlig sjåførdo to death ( gammeldags) drepefreeze to death fryse i hjelbe frightened\/scared to death of something\/somebody være livredd for noe\/noenfrighten to death skremme livet avgive me liberty or give me death! se ➢ libertyhold on like grim death holde ut, stritte imot til det sistelook like death warmed up ( hverdagslig) se likblek ut, se elendig utput to death ta livet av, avlive, henretteride something to death tvære ut noebe sick\/bored\/tired to death of somebody\/something være lut lei av noe(n)be the death of somebody bli noens bane, komme til å ta livet av noentill\/until death us do part til døden skiller oss atto the death til det siste, på liv og dødunder pain of death se ➢ pain, 1under sentence of death dødsdømtwork oneself to death slite seg utwork somebody to death ( overført) la noen arbeide seg i hjel -
85 disarm
1) (to take away weapons from: He crept up from behind and managed to disarm the gunman.) avvæpne, uskadeliggjøre2) (to get rid of weapons of war: Not until peace was made did the victors consider it safe to disarm.) nedruste, legge ned våpnene3) (to make less hostile; to charm.) avvæpne; gjøre blid•- disarming
- disarminglyavvæpneverb \/dɪsˈɑːm\/, \/dɪˈzɑːm\/1) nedruste, avruste2) uskadeliggjøre, desarmere3) ( militærvesen) avvæpne, nedlegge våpnene4) ( overført) avvæpne -
86 ear
I iə noun1) (the part of the head by means of which we hear, or its external part only: Her new hair-style covers her ears.) øre2) (the sense or power of hearing especially the ability to hear the difference between sounds: sharp ears; He has a good ear for music.) hørsel, gehør•- earache- eardrum
- earlobe
- earmark
- earring
- earshot
- be all ears
- go in one ear and out the other
- play by ear
- up to one's ears in
- up to one's ears II iə noun(the part of a cereal plant which contains the seed: ears of corn.) aksøreIsubst. \/ɪə\/1) øre2) (musikk, språk) gehør, øre, sans3) øre, hank, (feste)flens4) ( i avis) rammeannonse, rammeoppslagbe all ears ( hverdagslig) være lutter ørefeel one's ears burning bli varm om ørene ( overført) føle på seg at noen snakker om engain somebody's ear få noen til å lytte (til seg)give one's ears to\/for something gi\/betale hva som helst for noegive somebody a thick ear klappe til noen, gi noen en skikkelig ørefikgive a willing ear to lytte til, låne øre tilhave an ear for music eller have an ear for rhythm ha gehør, rytmefølelse, rytmesans, ha øre for musikk, være musikalskhave somebody's ear ha innflytelse, ha en persons oppmerksomhethave\/keep an\/one's ear to the ground holde seg godt informert, ha et åpent øre for hva som rører seg i tidenincline one's ear to something (villig) lytte til\/på, låne øre til noemake a pig's ear of something se ➢ pig, 1on my ear (irsk, kun om 1. person entall) småfullplay by ear ( om musikkstykke) spille etter gehøret\/hukommelsen, spille uten noter (overført, også play it by ear) føle seg frem, ta ting som de kommerpull somebody's ear eller pull somebody by the ear dra noen i øret, klype noen i øretring in someone's ears ringe i ørene på noen, gi gjenlyd\/gjenklang hos noenstop one's ears holde for ørene ( overført) vende det døve øret tilturn a deaf ear to vende det døve øret tilup to one's ears with something opp til ørene med noeIIsubst. \/ɪə\/( botanikk) aksbe in the ear stå i aksIIIverb \/ɪə\/( botanikk) danne aks, sette aks -
87 earnest
'ə:nist1) (serious or over-serious: an earnest student; She wore an earnest expression.) alvorlig, alvorlig bekymret; maurflittig2) (showing determination, sincerity or strong feeling: He made an earnest attempt to improve his work.) oppriktig•- earnestly
- in earnestalvorligIsubst. \/ˈɜːnɪst\/1) ( jus) håndpenger2) forsmak, varsel, tegnearnest of forsmak på, varsel om, løfte om, bevis påan earnest of things to come en forsmak på hva man kan vente segIIsubst. \/ˈɜːnɪst\/alvorbe in earnest mene noe alvorligin (real\/deadly) earnest på ramme alvor, i fullt alvor, for alvorIIIadj. \/ˈɜːnɪst\/1) alvorlig• can I have an earnest word with you?2) ivrig, interessert, innstendig, flittig, målbevisst -
88 extension
- ʃən1) (an added part: He built an extension to his house; a two-day extension to the holiday; He has telephone extensions (= telephones) in every bedroom.) tilbygg, forlengelse; biapparat2) ((a program by which) part of a university located somewhere else offers courses to people who are not fulltime students.) folkeuniversitet, fjernundervisning3) (the process of extending.) utvidelse, utbygging4) (a telephone that operates on the same line as another: They have a phone in the living-room and an extension in the bedroom.) biapparattilbygg--------utstrekningsubst. \/ɪkˈstenʃ(ə)n\/, \/ekˈstenʃ(ə)n\/1) utstrekning, utvidelse, forlengelse• could I have an extension of my holiday?festen er utvidet\/forlenget med to timer2) utbredelse3) (filosofi, logikk) ekstensjon, begrepsomfang4) ( om ord) omfang, begrep, denotasjon5) ( handel) betalingsutsettelse, prolongasjon6) tilbygg, forøkelse, utbygging, forlengelse• are you going to build an extension to your house?7) uttrekk(splate), klaff8) ( foranstilt) forklaring: noe som kan forlenges eller trekkes ut9) ( telekommunikasjon) internlinje, internnummer• do you know her extension number?by extension (of the sense) i utvidet betydningextension lectures populærvitenskapelige forelesninger (arrangert av universitetet)gain an extension of time ( handel eller jus) få forlenget frist -
89 gentleman
'‹entlmənplural - gentlemen; noun( abbreviation gent)1) (a polite word for a man: Two gentlemen arrived this morning.) herre, mann2) (a polite, well-mannered man: He's a real gentleman.) gentleman, mann av ære•- gentssubst. (flertall: gentlemen) \/ˈdʒentlmən\/1) ( høytidelig) mann, herre2) gentleman, herre• he is a true gentleman, always polite and consideratehan er en sann gentleman, alltid høflig og hensynsfull3) ( gammeldags) bemidlet herre, herre med formue, rentier• he does not work for a living, he is a gentlemanhan arbeider ikke, han har privat formue4) ( gammeldags) forklaring: mann tilknyttet hoffet eller husholdningen til en adelsmann5) ( gammeldags) tjener, oppvarter (til en mann av rang)6) ( historisk) mann med rett til å bære våpen uten å være adelig7) (gammeldags, sport) amatør(deltaker)8) (amer., politikk) representant, delegatgentleman of fortune eventyrer ( spøkefullt) kriminellgentleman of the road landeveisrøver (amer.) landstryker, uteliggergentlemen! mine herrer!Gentlemen forklaring: tiltaleord i formelle brev -
90 hair
heə 1. noun1) (one of the mass of thread-like objects that grow from the skin: He brushed the dog's hairs off his jacket.) hår2) (the mass of these, especially on a person's head: He's got brown hair.) hår•- - haired- hairy
- hairiness
- hair's-breadth
- hair-breadth
- hairbrush
- haircut
- hair-do
- hairdresser
- hairdressing
- hair-drier
- hairline
- hair-oil
- hairpin 2. adjective((of a bend in a road) sharp and U-shaped, especially on a mountain or a hill.) hårnålssving- hairstyle
- keep one's hair on
- let one's hair down
- make someone's hair stand on end
- make hair stand on end
- not to turn a hair
- turn a hair
- split hairs
- tear one's hairhårsubst. \/heə\/1) hår, hårstrå2) ( på dyr) pels, hårdo one's hair sette opp håret, stelle håreta fine head of hair flott hårget in someone's hair ( hverdagslig) gå noen på nervene, irritere noenget one's hair cut klippe seg, klippe håretget someone by the short hairs ( hverdagslig) få taket på noenhair lotion hårvannhair of the dog (that bit you) drink dagen derpå (for å kurere tømmermenn)keep your hair on! (britisk, hverdagslig) ta det rolig!, ingen grunn til panikk!let one's hair down løse (på) håret, ta ned håret ( hverdagslig) slappe av, koble av, slå seg løs, slå ut håretlose one's hair miste håret ( overført) bli sintloss of hair håravfallnot hurt a hair on someone's head ikke krumme et hår på noens hodenot turn a hair ikke fortrekke en mine, ta det med knusende ropull somebody's hair eller pull somebody by the hair dra noen i håret, lugge noenput up one's hair eller put one's hair up sette opp håretsplit hairs drive ordkløveri, drive med flisespikkeritake down one's hair løse opp håret, slå ut håretto a hair eller to the turn of a hair på en prikk, på håret -
91 hole
həul 1. noun1) (an opening or gap in or through something: a hole in the fence; holes in my socks.) hull, sprekk2) (a hollow in something solid: a hole in my tooth; Many animals live in holes in the ground.) hull3) ((in golf) (the point scored by the player who takes the fewest strokes to hit his ball over) any one of the usually eighteen sections of the golf course between the tees and the holes in the middle of the greens: He won by two holes; We played nine holes.)2. verb1) (to make a hole in: The ship was badly holed when it hit the rock.) lage hull i, gjennomhulle2) (to hit (a ball etc) into a hole: The golfer holed his ball from twelve metres away.)•- hole outhullIsubst. \/həʊl\/1) ( gjennom noe) hull, åpning2) hulrom, grop3) ( sjøfart) gatt4) ( overført) hull, høl5) ( hverdagslig) knipe, klemme, forklaring: kinkig eller pinlig situasjon6) hi7) ( golf) hull8) ( golf) forklaring: poeng vunnet av den som får ballen fra tee-en til hullet med færrest slag9) ( overført) feil, brist, sviktblow a hole in ødelegge virkningen avcaught like a rat in the hole ( overført) trengt opp i et hjørnehalved hole ( golf) delt hullhole in the wall (amer.) en liten, luguber restaurant ; en liten, luguber butikk (britisk, slang) minibank, bankomatin holes eller all in holes full av hulljeg har hull overalt på strømpene, strømpene mine er fulle av hullin the hole (softball, baseball) tredje slagmann i en omgang• she is $500 in the holeknock holes in an argument knuse et argumentlike a hole in the head ( hverdagslig) ikke i det hele tattmake a (large) hole in gjøre et dypt innhugg i (pengekassen e.l.)make a hole-in-one ( golf) gjøre hole-in-one (treffe hullet med ett slag fra tee-en)pick holes eller pick a hole in hakke hull i, hakke hull på ( overført) slå hull på, finne feil ved, kritisereput a big hole in ( hverdagslig) spise eller drikke en stor del avwear something into holes slite hull på noework holes in slite hull iIIverb \/həʊl\/1) hulle, gjennomhulle, lage hull (i)2) forklaring: plassere eller legge i hull3) ( golf) gå i hull, slå i hull (ball)4) få hull, gå i stykker (om sokker)hole up gå i vinterhi (slang, amer.) gjemme seg, holde seg skjult -
92 host
I houst noun1) ((feminine hostess) a person who entertains someone else as his guest, usually in his own house: The host and hostess greeted their guests at the door.) vert(inne)2) (an animal or plant on which another lives as a parasite.) vertsorganisme/-dyr/-planteII houst noun(a very large number of people or things.) hærskare, vrimmel, svermvertIsubst. \/həʊst\/1) vert2) krovert, innehaver av vertshus3) vert, programvert, programleder i fjernsyn4) (biologi, zoologi) vert, vertsdyr, vertsplante, vertsorganisme5) ( medisin) forklaring: mottaker av transplantert organ6) (EDB, også host computer) vertsdatamaskindo the host være vert, fungere som vert, opptre som vertmine host verten ( gammeldags) min vertreckon without one's host gjøre regning uten vertIIsubst. \/həʊst\/1) masse, mengde, sverm, skare, hærskare2) ( gammeldags) hærskare, hær3) ( religion) englenebe a host in oneself forklaring: være bare en, men kunne jobbe for flerea host of admirers beundrerskareIIIverb \/həʊst\/1) være vert for (person)2) være vert ved (anledning)3) være programvert4) (amer., hverdagslig) stikke av fra regningen på restaurant -
93 immediate
i'mi:diət 1. adjective1) (happening at once and without delay: an immediate response.) øyeblikkelig, omgående2) (without anyone etc coming between: His immediate successor was Bill Jones.) umiddelbar, direkte3) (close: our immediate surroundings.) nærmeste•2. conjunction(as soon as: You may leave immediately you finish your work.) straks, nåradj. \/ɪˈmiːdɪət\/1) umiddelbar, øyeblikkelig, omgående2) overhengende3) nærmeste4) umiddelbar, direktethe immediate family den nærmeste familie -
94 match
mæ I noun(a short piece of wood or other material tipped with a substance that catches fire when rubbed against a rough or specially-prepared surface: He struck a match.) fyrstikk- matchboxII 1. noun1) (a contest or game: a football/rugby/chess match.) kamp, konkurranse2) (a thing that is similar to or the same as another in some way(s) eg in colour or pattern: These trousers are not an exact match for my jacket.) make, like, sidestykke3) (a person who is able to equal another: She has finally met her match at arguing.) likemann4) (a marriage or an act of marrying: She hoped to arrange a match for her daughter.) (gjøre et) parti, ekteskap2. verb1) (to be equal or similar to something or someone in some way eg in colour or pattern: That dress matches her red hair.) passe til/sammen, stå til2) (to set (two things, people etc) to compete: He matched his skill against the champion's.) sette opp mot, måle, prøve•- matched- matchless
- matchmakerkamp--------partiIsubst. \/mætʃ\/1) ( sport) kamp, konkurranse, match2) like, make, jevnbyrdig3) motstykke, pendant4) ( om person) match, partibe no match for ikke være noen sak for, ikke kunne måle seg medikke passefind\/meet one's match finne\/møte sin likemannmake a match inngå ekteskapthe man of the match banens beste spillershoot a match delta i en skytekonkurranseIIsubst. \/mætʃ\/1) fyrstikk2) luntedead\/spent match utbrent fyrstikkstrike a match tenne en fyrstikkIIIverb \/mætʃ\/1) være en verdig motstander til, finne en verdig motstander til, kunne måle seg med2) passe sammen med, stemme overens (med), matche3) avpasse (etter), tilpasse, avstemme, finne noe som passer til• can you match that story?4) gifte bort, inngå ekteskap (med)5) (om trebord, planker) pløyematch up to kunne måle seg med, kunne sammenlignes med leve opp til, innfrito match som passer -
95 mend
mend 1. verb1) (to put (something broken, torn etc) into good condition again; to repair: Can you mend this broken chair?) reparere, lappe, stoppe, bøte2) (to grow better, especially in health: My broken leg is mending very well.) være på bedringens vei; gro2. noun(a repaired place: This shirt has a mend in the sleeve.) lapp(ing)- mendingreparereIsubst. \/mend\/1) reparasjon, utbedring2) lapp, stopp, reparasjon, reparert stedIIverb \/mend\/1) reparere, lappe, bøte (klær, seil e.l.), stoppe (strømper), flikke, såle (sko)2) bedre, forbedre, rette på, gjøre i stand, utbedre3) bedres, forbedre seg4) kurere5) være på bedringens vei, friskne til, komme segit's never too late to mend det er aldri for seint å begynne et nytt og bedre livleast said soonest mended eller little said soon mended jo mindre det sies om den saken, desto bedremake do and mend se ➢ makemend fences bli venner, slutte fred tomend matters gjøre noe med sakenmend oneself bli bedre, forbedre segmend one's manners bedre oppførselen sin, forbedre segmend one's ways ( moralsk) forbedre segmend the fire ( slang) legge mer ved på bålet -
96 mouth
1. plural - mouths; noun1) (the opening in the head by which a human or animal eats and speaks or makes noises: What has the baby got in its mouth?) munn2) (the opening or entrance eg of a bottle, river etc: the mouth of the harbour.) (flaske)åpning, (elve)munning2. verb(to move the lips as if forming (words), but without making any sound: He mouthed the words to me so that no-one could overhear.) forme ord med leppene- mouthful- mouth-organ
- mouthpiece
- mouthwashmunn--------snakke--------taleIsubst. \/maʊθ\/1) munndet låter underlig i din munn \/ det låter underlig når det kommer fra deg2) grimasehun skar grimaser \/ hun geipet3) munning, utløp, innløp, inngang, åpning4) ( bygg) sponhull, sponåpningcorner of the mouth munnvikbe down in the mouth henge med nebbet, henge med hodet, være nedforgive mouth ( om hund) gi halsgive mouth to ytrehave a big mouth være stor i kjeftenhave a foul mouth være grov i munnen, være stygg i munnen (om hest, også have a hard mouth) være hard i munnenhave many mouths to feed ha mange munner å mettehave one's heart in one's mouth ha hjertet i halsenbe in everybody's mouth være på alles leppermake mouths at skjære grimaser til, geipe tilmouth music ordløs sang, nynningpull a wry mouth sette opp en sur mine, rynke på nesenput one's foot in one's mouth se ➢ foot, 1put words into somebody's mouth legge ord i munnen på noen tillegge noen en uttalelseshoot one's mouth off snakke for mye, la skravla gå kjefte, bruke munnshut your mouth hold munn, hold kjeftstop somebody's mouth stoppe munnen på noen, få noen til å holde munntake the mouth ( om hest) løpe løpskword of mouth se ➢ wordIIverb \/maʊħ\/1) deklamere overdrevent, snakke affektert2) ( også mouth out) forme med leppene, hviske3) berøre med leppene4) smake på, ta i munnen5) ( om hest) kjøre inn, venne til bislet6) geipe, skjære ansikter7) sladremouth one's words smake på ordene -
97 music
'mju:zik 1. noun1) (the art of arranging and combining sounds able to be produced by the human voice or by instruments: She prefers classical music to popular music; She is studying music; ( also adjective) a music lesson.) musikk2) (the written form in which such tones etc are set down: The pianist has forgotten to bring her music.) noter•- musical2. noun(a film or play that includes a large amount of singing, dancing etc.) musikkfilm/-spill, musikal- musicianmusikk--------notersubst. \/ˈmjuːzɪk\/1) musikk2) musikk-3) noterskrive av\/kopiere noter4) notehefteface the music ( hverdagslig) ta følgene\/konsekvensene, ta støyten, ta det som kommerhave a good ear for music eller have a turn for music være musikalsk, ha anlegg for musikk, ha øre for musikkincidental music scenemusikk, bakgrunnsmusikk, ledsagende musikkit's (sweet) music to my ears ( hverdagslig) det er som musikk i mine ørerpiece of music musikkstykkeset\/put something to music sette musikk\/melodi til noesheet of music noteark, noteblad, notehefteto the music of med musikk avto the sound of music til musikkhave some music musisere -
98 next
nekst 1. adjective(nearest in place, time etc: When you have called at that house, go on to the next one; The next person to arrive late will be sent away; Who is next on the list?) neste, førstkommende2. adverb(immediately after in place or time: John arrived first and Jane came next.) deretter3. pronoun(the person or thing nearest in place, time etc: Finish one question before you begin to answer the next; One minute he was sitting beside me - the next he was lying on the ground.) neste- biggest
- oldest
- next door
- next tonesteIadj. \/nekst\/, foran konsonant ofte: \/neks\/1) neste, førstkommende, (nærmest) følgendedu er nestemann, nå er det din tur2) nærmest3) tilstøtende, nabo-, ved siden avhuset ved siden av, neste husas well as the next man like godt som hvem som helstin the next place nærmest, først og fremst dernestthe next but one\/two ( om rekkefølge) den andre\/tredje herfranext door ved siden av, vegg i vegghan bor rett ved siden av meg, han bor vegg i vegg med megnext door to ( overført) nesten, nære ved, så godt somnext, please! vær så god neste!next to ved siden av nest etter nestensammenlignet medIIadv. \/nekst\/, foran konsonant ofte: \/neks\/1) deretter, derpå, dernest, så, siden• what are you going to do next?• what comes next?2) neste gang3) like, aldeles, umiddelbart, rett4) nestnext to nærmest, (tett) inntil, (rett) ved siden av, rett etternest etternær ved, så godt somnext to nothing nesten ingenting, knapt noejeg fikk det nesten gratis, jeg fikk det for en slikk og ingentingwhat next? hva kommer så?, hva skjer etterpå?, etterpå, da? ( uttrykk for forbauselse) hva blir det neste?, hvor skal dette egentlig ende?IIIprep. \/nekst\/, foran konsonant ofte: \/neks\/( gammeldags)1) nærmest2) ved siden av, inntil -
99 no
nəu 1. adjective1) (not any: We have no food; No other person could have done it.) ingen, ikke noe(n)2) (not allowed: No smoking.) ikke tillatt3) (not a: He is no friend of mine; This will be no easy task.) ingen, ikke noe(n)2. adverb(not (any): He is no better at golf than swimming; He went as far as the shop and no further.) ikke (noe)3. interjection(a word used for denying, disagreeing, refusing etc: `Do you like travelling?' `No, (I don't).'; No, I don't agree; `Will you help me?' `No, I won't.') nei4. noun plural( noes)1) (a refusal: She answered with a definite no.) nei, avslag2) (a vote against something: The noes have won.) neistemme•- nobody5. noun(a very unimportant person: She's just a nobody.) null, ubetydelighet- no-one- there's no saying
- knowingingen--------ne--------neiIsubst. (i flertall: noes) \/nəʊ\/1) nei2) neistemme3) avslagIIdeterm. \/nəʊ\/1) ingen, ikke noen, ikke noe, ingenting2) ( som forbud) ingen3) ( brukt for å angi at noe snarere er det motsatte av det som sies) ingen, ikke, aldrihun er ikke akkurat en engel \/ hun er min santen ingen engel• there is no knowing when...man kan ikke vite når \/ man kan aldri vite når...det var ikke mulig å misforstå hva han mente, det rådde ingen tvil om hva han menteno man could have done it det kan ingen ha gjort aleneno one ingen, ikke noenno two men think alike det finnes ikke to mennesker som tenker liktno two ways about something ingen tvil om noeno way! aldri i livet!, ikke snakk om!, det går ikke!no words can describe it det kan ikke beskrives med ordof no value uten verdi, verdiløsIIIadv. \/nəʊ\/1) ikke i det hele tatt, slett ikke2) nei, ikke• I suspect, no, I am certain, that he is wrongjeg har en mistanke om, nei, jeg er sikker på at han tar feil• I haven't had a better meal anywhere, no, not even in Francejeg har aldri fått et bedre måltid, ikke engang i Frankrike3) ikkeno? jaså, ikke det?no better than before ikke bedre enn før, ikke bedre enn tidligereno can do! ( slang) kan ikke!, det går (bare) ikke!of no small importance av ikke liten betydningor no eller ikke• broke or no, you can't just take itom du er blakk eller ikke, du kan ikke bare ta dento no inconciderable extent ikke i ubetydelig omfangwhether or no hvorvidt -
100 occupation
1) (a person's job or work.) yrke, stilling, beskjeftigelse2) (the act of occupying (a house, town etc).) ervervelse av eiendom, overtakelse3) (the period of time during which a town, house etc is occupied: During the occupation, there was a shortage of food.) okkupasjon, besettelsearbeid--------jobb--------okkupasjon--------yrkesubst. \/ˌɒkjʊˈpeɪʃ(ə)n\/1) arbeid, yrke• state your name and occupation, please2) sysselsetting, syssel, beskjeftigelse3) ( militærvesen) okkupasjon, besettelse4) ( jus) tilegnelse, besittelse, ervervelse5) innflyttingchoose one's occupation velge yrkegainful occupation arbeid man tjener penger på, inntektsgivende arbeidbe in somebody's occupation være i noens besittelsetake military occupation of okkupere, besette
См. также в других словарях:
Yours, Mine and Mine — Episodio de Bob Esponja Título Latinoamérica Episodio nº 132 Temporada 7 Emisión 19 d … Wikipedia Español
Your Place and Mine — is a Northern Irish radio programme presented by Anne Marie McAleese. It is broadcast on BBC Radio Ulster on Saturday mornings from 8.05 to 8.55am and Sundays from 3:00 to 3:50pm. [cite web url = http://www.bbc.co.uk/northernireland/radioulster/yp… … Wikipedia
me and mine — me and my friends and family. → me … English new terms dictionary
Mine rescue — is the very specialized job of rescuing miners and others who have become trapped or injured underground in mines because of mining accidents and disasters such as explosions caused by firedamp, roof falls or floods. Expert volunteers U.S. mine… … Wikipedia
Mine Protected Combat Vehicle — Mine Protected Combat Vehicle – MPCV Type Infantry fighting vehicle Place of origin Rhodesia/(now … Wikipedia
Mine closure — is the period of time when the ore extracting activities of a mine have ceased, and final decommissioning and mine reclamation are being completed. It is generally associated with reduced employment levels, which can have a significant negative… … Wikipedia
Mine — (m[imac]n), pron. & a. [OE. min, fr. AS. m[=i]n; akin to D. mijn, OS., OFries., & OHG. m[=i]n, G. mein, Sw. & Dan. min, Icel. minn, Goth. meins my, mine, meina of me, and E. me. [root]187. See {Me}, and cf. {My}.] Belonging to me; my. Used as a… … The Collaborative International Dictionary of English
Mine (arme) — Mine terrestre Pour les articles homonymes, voir Mine. Une mine terrestre est une charge explosive qui se déclenche sous l action involontaire de l ennemi au passage de personnes (mine antipersonnel) ou de véhicules (mine antichar ou… … Wikipédia en Français
Mine Anti-personnel — Mine terrestre Pour les articles homonymes, voir Mine. Une mine terrestre est une charge explosive qui se déclenche sous l action involontaire de l ennemi au passage de personnes (mine antipersonnel) ou de véhicules (mine antichar ou… … Wikipédia en Français
Mine Antipersonnel — Mine terrestre Pour les articles homonymes, voir Mine. Une mine terrestre est une charge explosive qui se déclenche sous l action involontaire de l ennemi au passage de personnes (mine antipersonnel) ou de véhicules (mine antichar ou… … Wikipédia en Français
Mine Terrestre — Pour les articles homonymes, voir Mine. Une mine terrestre est une charge explosive qui se déclenche sous l action involontaire de l ennemi au passage de personnes (mine antipersonnel) ou de véhicules (mine antichar ou antivéhicule) … Wikipédia en Français