-
41 knock
nok 1. verb1) (to make a sharp noise by hitting or tapping, especially on a door etc to attract attention: Just then, someone knocked at the door.) banke (på), knakke2) (to cause to move, especially to fall, by hitting (often accidentally): She knocked a vase on to the floor while she was dusting.) slå3) (to put into a certain state or position by hitting: He knocked the other man senseless.) slå, banke opp4) ((often with against, on) to strike against or bump into: She knocked against the table and spilt his cup of coffee; I knocked my head on the car door.) løpe/renne på, slå imot2. noun1) (an act of knocking or striking: She gave two knocks on the door; He had a nasty bruise from a knock he had received playing football.) bank(ing), slag, dunk2) (the sound made by a knock, especially on a door etc: Suddenly they heard a loud knock.) banking•- knocker- knock-kneed
- knock about/around
- knock back
- knock down
- knock off
- knock out
- knock over
- knock up
- get knocked upbanke--------dunkeIsubst. \/nɒk\/1) slag2) smell, støt, dunk3) ( på dør) banking, knakking4) ( i motor) banking, hugging5) (hverdagslig, cricket) inneperiode, omgang, innings6) ( hverdagslig) negativ kritikk7) (britisk, slang) forklaring: en byder som samarbeider med andre under en auksjon for så å videreselge varene og dele fortjenesten8) (britisk, slang) skinnauksjon, forklaring: auksjon hvor flere bydere samarbeider9) (britisk, slang) forklaring: salg av varer som nylig er anskaffet rimelig på auksjontake a\/the knock få en knekk, bli ruinertIIverb \/nɒk\/1) slå, dunke, denge, hamre, dundre2) ( også overført) forklaring: sette noe i bevegelse ved å slå3) ( på dør) banke på, knakke4) ( hverdagslig) kritisere, rakke ned på5) (britisk, slang) forbløffe, imponere, slå an hos6) ( om motor) dunke, slå, hugge7) støte sammen, kollidere med8) ( vulgært) knulleknock about\/around mishandle, slå, behandle stygt (også overført) ( hverdagslig) flakke omkring, streife omkring, drive dank( hverdagslig) leve et spennende omflakkende livhan har opplevd mye rart \/ han har levd livetknock about with someone vanke sammen med noen, henge sammen med noenknock against støte mot, slå mot, kollidere med møte på, støte på, treffe påknock along with ( hverdagslig) komme overens medknock at banke på, knakke påknock back ( hverdagslig) hive i seg, sluke, spise eller drikke fort(britisk, hverdagslig) koste (en person) et visst beløp(austr., newzealandsk, slang) nekte, avvise, avslå bringe ut av fatningknock down ( om person) slå ned, slå i gulvet ( om ting) slå overende, rive overende (om maskin, møbel e.l.) demontere for transport ( om bygning) rive ned ( på auksjon) selge, klubbe(hverdagslig, om pris) senke, slå av påjeg fikk henne til å gå ned 5%(amer., slang) begå underslag (særlig fra arbeidsgiver)(austr., newzealandsk) bruke (en sjekk e.l.) fritt (amer., slang) tjene, ha i inntektknocked up utmattet, fullstendig utslittknock in slå inn, slå iknock it off! slutt med det, gi deg(amer., slang, særlig om jobb) slutte (med), ta kveldenkvitte seg med, få unna, få fra hånden ( hverdagslig) smelle sammen, lage på stående fot( slang) stjele, knabbe ( slang) gjøre innbrudd i ( slang) drepe, myrde (britisk, slang, vulgært, nedsettende) knulle, pule (en kvinne)knock on slå mot( rugby) forklaring: føre (ballen) med hånden eller armen mot motstanderens mållinjeknock one's head against a brick wall ( overført) stange hodet mot veggen, støte på vanskeligheterknock on the head forklaring: svimeslå eller drepe noen ved slag i hodet (britisk, hverdagslig, overført) sette en stopper for, torpedereslutte medknock out ( om tobakkspipe) tømme, banke ut av ( boksing) slå knockout på, slå bevisstløs slå, beseire, sette ut av spill ( overført) lamslå, forbløffe ( hverdagslig) smelle sammen, smøre sammenfå unna, kvitte seg med (amer., hverdagslig) slite ut, utmatte ødelegge (austr., newzealandsk, slang) tjene, få utbetaltknock out a living livnære seg, klare segknock over slå overende, rive overende overrumple, oppskake, overvelde ( slang) gjøre innbrudd iknock somebody cold slå noen bevisstløs slå noen med undringknock somebody flat slå noen i bakkenknock somebody into the middle of next week slå noen gul og blå, slå noen veggimellomknock somebody off their feet slå bena vekk under noenknock somebody's head off ( overført) slå inn skallen på noenknock somebody's heads together tvinge noen til å forlikesknock something into shape få fasong på noe, gjøre noe presentabelt, få skikk på noeknock the bar off ( sport) rive bommenknock the bottom out of slå bunnen ut av, slå hull påknock together smelle sammen, smøre sammen slå mot hverandreknock to pieces ( også overført) slå i småbiterknock under to somebody bøye seg for noen, underkaste seg noenknock up ( hverdagslig) flikke sammen, smøre sammen, smelle sammen, improvisere(britisk, hverdagslig) jage opp, vekke (ved å banke på døren) slå oppover bli sliten, bli syk, bli dårlig gjøre sliten, gjøre syk, gjøre dårlig ( cricket) ta poeng ( om ting) ødelegge, slå i stykker ( om person) skade (amer., slang) kjøre på tjukken, sette barn på, gjøre gravid (britisk, i ballspill) trene, varme opp før en kampknock up against ( hverdagslig) støte på, treffe på, møte -
42 pull
pul 1. verb1) (to (try to) move something especially towards oneself usually by using force: He pulled the chair towards the fire; She pulled at the door but couldn't open it; He kept pulling the girls' hair for fun; Help me to pull my boots off; This railway engine can pull twelve carriages.) dra, trekke2) ((with at or on) in eg smoking, to suck at: He pulled at his cigarette.) dampe; ta et drag/en slurk3) (to row: He pulled towards the shore.) ro4) ((of a driver or vehicle) to steer or move in a certain direction: The car pulled in at the garage; I pulled into the side of the road; The train pulled out of the station; The motorbike pulled out to overtake; He pulled off the road.) kjøre inn til sida/ut fra/forbi2. noun1) (an act of pulling: I felt a pull at my sleeve; He took a pull at his beer/pipe.) rykk(ing); slurk; drag, blås2) (a pulling or attracting force: magnetic pull; the pull (=attraction) of the sea.) tiltrekning3) (influence: He thinks he has some pull with the headmaster.) innflytelse•- pull down
- pull a face / faces at
- pull a face / faces
- pull a gun on
- pull off
- pull on
- pull oneself together
- pull through
- pull up
- pull one's weight
- pull someone's legdra--------hale--------trekk--------trekke--------trekkingIsubst. \/pʊl\/1) tak, krafttak2) haling, trekking3) ( medisinsk) forstrekning4) slurk, tår5) (på pipe, sigarett) drag6) ( overført) slit og slep7) ( boktrykking) korrekturavtrekk8) ( også overført) tiltrekning, tiltrekningskraft9) ( overført) tyngde, betydning12) håndtak (til å trekke i)have a\/the pull on somebody ha en fordel fremfor en annen ha et overtak på noenhave a pull with somebody ligge bra an hos noen, være godt inne med noenon the pull på sjekkerenIIverb \/pʊl\/1) trekke, dra, hale2) (med preposisjon\/adverb på norsk) trekke for, dra for, trekke ned, dra ned, trekke opp, dra opp, trekke ut, dra ut, trekke av, dra av, ta opp, trekke tilbake, rive fra hverandre, rive i stykker• can you pull the curtains, please?3) ( hverdagslig) hale i gang, arrangere4) ( også overført) trekke til seg, tiltrekke, vekke interesse, lokke, fenge5) bevege seg, slepe seg6) dra, kjøre7) ( om røyk) trekke inn, inhalere8) ( om forestilling) avlyse9) (amer., sport) fjerne, ta ut, diskvalifisere10) gjøre grimaser13) (amer., hverdagslig) ta, fange, arresterepull a boner gjøre en brølerpull a fast one ( hverdagslig) lure noen trill rundtpull ahead bevege seg forover, komme foran ( i veddeløp) rykke frempull apart eller pull to pieces rive i stykker ( overført) plukke fra hverandre, rakke ned på, kritisere sønder og sammenpull at\/on dra i (om sigarett, pipe) ta et drag av, suge påpull away dra bort, trekke bort, rykke unna ( om kjøretøy) kjøre ut, kjøre bort ( sport) dra ifra, rykke frem foranpull back trekke (seg) tilbake (sport, om resultat) forbedrepull in kjøre inn til siden (om tog, buss) ankomme, komme inn• the train pulled in to \/ into the station( hverdagslig) ta, sette inn, arrestere ( om lønn) ta inn, tjene trekkepull in at gjøre et kort opphold hospull off klare, greiepull oneself off ( slang) masturbere, runkepull oneself together ta seg sammenpull out ( om tropper e.l.) trekke tilbake ( om kjøretøy) kjøre ut, svinge ut ( overført) trekke seg ut, trekke seg fra ( om fly) rette opppull out all (the) stops gjøre alt man kan ikke spare på noepull over ( om kjøretøy) svinge inn til siden få til å kjøre inn til sidenpull round ( hverdagslig) komme seg, kvikne tilpull somebody's leg ( hverdagslig) lure noenpull something off klare noe, få noe tilpull the other one (it's got bells on)! forsøk deg ikke med meg!pull through overleve, klare segkomme overpull together samarbeide, trekke i hoppull to open ( på dør e.l.) trekkpull up stoppe, stanse, få til å stoppe, holde igjen( overført) stoppe, irettesette, gi en overhalingrykke opp (av jorden) ( hverdagslig) rykke fremoverpull up short bråstoppe overraskepull wires (amer., overført) trekke i trådene, anvende sin innflytelse -
43 snap
snæp 1. past tense, past participle - snapped; verb1) ((with at) to make a biting movement, to try to grasp with the teeth: The dog snapped at his ankles.) glefse, snappe2) (to break with a sudden sharp noise: He snapped the stick in half; The handle of the cup snapped off.) knekke, brekke3) (to (cause to) make a sudden sharp noise, in moving etc: The lid snapped shut.) smelle4) (to speak in a sharp especially angry way: `Mind your own business!' he snapped.) snerre, knurre, glefse5) (to take a photograph of: He snapped the children playing in the garden.) knipse2. noun1) ((the noise of) an act of snapping: There was a loud snap as his pencil broke.) smell, knekk, smekk2) (a photograph; a snapshot: He wanted to show us his holiday snaps.) fotografi3) (a kind of simple card game: They were playing snap.) kortspill3. adjective(done, made etc quickly: a snap decision.) rask, hastverks-; overilt- snappy- snappily
- snappiness
- snapshot
- snap one's fingers
- snap upsmekk--------snappeIsubst. \/snæp\/1) glefsing, snapping2) knips3) knekk, smell4) lås, trykklås (på veske, armbånd e.l.)5) ( hverdagslig) fart, energi6) kort periode7) ( matlaging) tynn, sprø kake8) forklaring: et slags kortspill for barn9) (amer., hverdagslig) latmannsjobb, lett jobb, lek, bagatell10) (fotografi, også snapshot) snapshot, øyeblikksbilde11) døyt, grann, smule, tøddelin a snap i en jafsput some snap into it sette litt fart på sakenetake\/make a snap at glefse etterIIverb \/snæp\/1) snappe, glefse, hugge, bite2) ( overført) glefse, knurre, snerre3) nappe, snappe (til seg), gripe, rive4) brekke, knekke(s), gå av, bryte av, slite av5) ( også overført) briste, ryke, klikke, svikte6) kneppe (til), smelle, smekke, lukke igjen, smekke igjen7) bite av, avbryte tvert8) smelle av, kneppe av, knipse9) knipse, fotografere10) (amer. fotball) forklaring: centeren avleverer ballen til quarterbacksnap back (amer., hverdagslig) komme seg, komme tilbake i full vigørsnap it up! skynd deg!snap one's fingers at ikke bry seg om, foraktesnap out of it! ( hverdagslig) forsøk å komme over det!snap someone's head off ( overført) bjeffe til noen, glefse etter noen, bite hodet av noensnap someone up avbryte noen tvert, bite noen avsnap (in)to it ( hverdagslig) sette i gang umiddelbartsnap up rive til segIIIadj. \/snæp\/1) forhastet, overilt, uoverlagt, rask, lynkjapp2) ( politikk) plutselig, uventet, overrumplings-3) svært lett, enkelsnap course lynkurssnap diagnosis rask diagnose, overfladisk diagnosesnap division\/vote ( politikk) plutselig avstemning (spesielt forlangt av opposisjonen når det er få medlemmer til stede)IVadv. \/snæp\/med et smell, med et knepp, tvertgo snap gå av med et smellVinterj. \/snæp\/klikk, panggo snap si pang, si klikk -
44 splash
splæʃ 1. verb1) (to make wet with drops of liquid, mud etc, especially suddenly and accidentally: A passing car splashed my coat (with water).) skvette, sprute, søle2) (to (cause to) fly about in drops: Water splashed everywhere.) plaske, sprute, skvette3) (to fall or move with splashes: The children were splashing in the sea.) plaske4) (to display etc in a place, manner etc that will be noticed: Posters advertising the concert were splashed all over the wall.) slå stort opp2. noun1) (a scattering of drops of liquid or the noise made by this: He fell in with a loud splash.) plask2) (a mark made by splashing: There was a splash of mud on her dress.) flekk, skvett3) (a bright patch: a splash of colour.) sterk fargeeffektplaskIsubst. \/splæʃ\/ eller splosh1) plask, plasking, skvalp(ing), skvulp(ing)2) sprøyt, skvett, sprut, stenk, skyll3) (farget) flekk, sterk fargeeffekt, livlig fargeeffekt4) det å stille til skue, flotte segmake a splash ( hverdagslig) vekke oppsikt, vekke sensasjon strø penger omkring seg, slå på stortrommenIIverb \/splæʃ\/ eller splosh1) plaske, skvette, sprute, søle2) oversprøyte, (be)stenke3) ( om sollys e.l.) skinne grelt, stråle (overdådig)4) gi sterk fargeeffekt, sette farger på5) (hverdagslig, om nyheter) slå stort opp, lage fete overskrifter avsplash oneself plaske vann på segsplash one's money about ( hverdagslig) strø om seg med pengersplash out flotte seg, være raus med pengersplash out on unne seg, spandere på segsplash over skvalpe ut\/overIIIadv. \/splæʃ\/ eller sploshpladaskIVinterj. \/splæʃ\/ eller sploshplask -
45 stuff
I noun1) (material or substance: What is that black oily stuff on the beach?; The doctor gave me some good stuff for removing warts; Show them what stuff you're made of! (= how brave, strong etc you are).) materiale, stoff; medisin, middel2) ((unimportant) matter, things, objects etc: We'll have to get rid of all this stuff when we move house.) ting3) (an old word for cloth.) tøy, stoff•- that's the stuff! II verb1) (to pack or fill tightly, often hurriedly or untidily: His drawer was stuffed with papers; She stuffed the fridge with food; The children have been stuffing themselves with ice-cream.) stoppe, proppe, stappe2) (to fill (eg a turkey, chicken etc) with stuffing before cooking.) farsere, fylle med stuffing3) (to fill the skin of (a dead animal or bird) to preserve the appearance it had when alive: They stuffed the golden eagle.) stoppe ut•- stuffing- stuff upemne--------juks--------materiale--------saker--------stoff--------tøyIsubst. \/stʌf\/1) materiale(r), emne, stoff2) materie3) ( overført) stoff, materiale, ting4) ( overført) innhold, natur, vesen, kjerne5) ( overført) to, virke, stoff6) materiale7) produkt(er), saker, ting8) (britisk, hverdagslig) (ull)stoff9) ( hverdagslig) saker (og ting), eiendeler, ting, greier10) ( hverdagslig) maner, vesen, opptreden11) ( hverdagslig) greie, tingest, dings12) ( hverdagslig) jenteand stuff ( hverdagslig) og sånt, og lignendedo one's stuff vise hva en duger tilget one's stuff together ( hverdagslig) skjerpe segknow one's stuff kunne sine sakerlight stuff lett stoffold stuff gammelt nyttone's stuff sakene sine, sine tinghun kan sakene sine, hun kan sine tingpoor stuff elendige sakerright stuff ekte sakerstuff and nonsense! tullprat!, sludder!, vrøvl!that's the stuff sånn skal det være!, det er fine greier!, sånn ja!the same old stuff det samme gamleIIverb \/stʌf\/1) stoppe, fylle2) ( også overført) proppe, stappe, fylle, fôre3) stappe, pakke, presse ned, dytte, putte4) stoppe ut5) ( matlaging) fylle, farsere, spekke6) proppe i seg mat, forspise seg7) ( vulgært) knulle8) (britisk, hverdagslig) gi blanke i, gi faen i, gi på båten9) (britisk, hverdagslig) slå ned i støvlene, vinne stort overget stuffed! (britisk, hverdagslig) dra til helvete!, kom deg vekk!, ryk og reis!stuff (up) stoppe til, tette igjenstuff away legge unna, legge bortstuff it! la det være!, hold opp med det der!, kutt ut!stuff oneself with something proppe seg med noe, stappe i seg noestuff out fylle utstuff someone with silly ideas sette griller i hodet på noen, proppe noen full med tåpelige ideerstuff with fylle\/proppe medtell someone to (go and) stuff themselves ( slang) be noen dra til helvete, be noen ryke og reise -
46 figure
'fiɡə, ]( American) 'fiɡjər 1. noun1) (the form or shape of a person: A mysterious figure came towards me; That girl has got a good figure.) form, skikkelse, figur, kroppsbygning2) (a (geometrical) shape: The page was covered with a series of triangles, squares and other geometrical figures.) figur, form, mønster3) (a symbol representing a number: a six-figure telephone number.) tall, siffer4) (a diagram or drawing to explain something: The parts of a flower are shown in figure 3.) figur2. verb1) (to appear (in a story etc): She figures largely in the story.) opptre, forekomme, figurere2) (to think, estimate or consider: I figured that you would arrive before half past eight.) regne med, vente•- figuratively
- figurehead
- figure of speech
- figure outsiffer--------skikkelse--------tallIsubst. \/ˈfɪɡə\/, \/ˈfɪɡjə\/1) (matematikk, også figures) siffer, tall, talltegn, regning2) ( også figures) opplysninger, statistikk3) ( hverdagslig) beløp, pris4) figur, kropp, form, fasong5) person, personlighet (overført), skikkelse, figur6) ( geometri) figur, diagram7) illustrasjon, bilde, mønster8) ( billedhuggerkunst) figur, statue, skulptur9) ( retorikk) figur, bilde13) symbol, bilde, forbilde14) horoskopat one's own figure for den prisen en selv byrcarved figures utskårne figurercut figures ( kunstløp) tegne figurercut\/make a fine figure gjøre et imponerende inntrykkcut\/make a poor\/sorry figure gjøre en dårlig\/ynkelig figurdo figures regnea double figure et tosifret talla figure of fun en latterlig figur, en skyteskive for narrestrekerfigure of speach billedlig uttrykk, bildefigures (in the landscape) staffasjegeometrical figures geometriske figurerget\/buy something at a low figure få\/kjøpe noe billigan interesting figure en interessant personlighetkeep one's figure holde figurenlose one's figure legge på segman of figures en matematiker, en som er flink med tallname your\/the figure! si hva du skal ha (for det\/den\/dem)a public figure en offentlig personput a figure on ( hverdagslig) bestemme nøyaktig\/mengdespeak in figures snakke i bilderwhat a figure you look! som du ser ut!IIverb \/ˈfɪɡə\/, \/ˈfiɡjə\/1) beregne, kalkulere, regne2) (spesielt amer.) anta, tro, formode• he's going to lose, I figure3) forestille4) ( overført eller symbolsk) betegne5) pryde (med figurer), lage fasong, lage mønster, mønsterveve6) avbilde, tegne, portrettere7) betegne med siffer8) opptre, figurere, inngå, forekomme9) spille en viss rolle10) (amer., hverdagslig) stemme, være troligfigure on (spesielt amer., hverdagslig) regne medstole påfigure out regne ut• he figured out the cost at £600finne ut, forstågi resultat• it figures out at £45det blir £45figure to oneself forestille segfigure well regne bra -
47 help
help 1. verb1) (to do something with or for someone that he cannot do alone, or that he will find useful: Will you help me with this translation?; Will you please help me (to) translate this poem?; Can I help?; He fell down and I helped him up.) hjelpe, bistå, assistere2) (to play a part in something; to improve or advance: Bright posters will help to attract the public to the exhibition; Good exam results will help his chances of a job.) være med på å skape, fremme3) (to make less bad: An aspirin will help your headache.) hjelpe på4) (to serve (a person) in a shop: Can I help you, sir?) assistere, ekspedere5) ((with can(not), could (not)) to be able not to do something or to prevent something: He looked so funny that I couldn't help laughing; Can I help it if it rains?) (ikke) kunne la være å, kunne noe for (at)2. noun1) (the act of helping, or the result of this: Can you give me some help?; Your digging the garden was a big help; Can I be of help to you?) hjelp, støtte, assistanse2) (someone or something that is useful: You're a great help to me.) (med)hjelper3) (a servant, farmworker etc: She has hired a new help.) hushjelp; gårdsarbeider4) ((usually with no) a way of preventing something: Even if you don't want to do it, the decision has been made - there's no help for it now.) (ikke lenger) noe å gjøre•- helper- helpful
- helpfully
- helpfulness
- helping
- helpless
- helplessly
- helplessness
- help oneself
- help outhjelp--------hjelpeIsubst. \/help\/1) hjelp, bistand, assistanse2) hjelp, botemiddel3) hjelp, hjelpemiddel4) hushjelp, assistent, hjelper, medhjelperbe of help (to someone) være til hjelp (for noen)• can I be of any help to you?IIverb \/help\/1) hjelpe, hjelpe til, være behjelpelig, assistere, bistå2) fremme, fremskynde3) hjelpe på, hjelpe mot4) servere, forsyne5) la være, dy seg, styre seg, beherske seg, hjelpe for, unngåjeg kan ikke noe for det, jeg kan ikke la være• how can I help it?hvis jeg kan unngå\/forhindre dethun kunne ikke la være \/ dy segevery little helps alle monner drarGod help you if...! Gud nåde deg om...!help forward eller help on hjelpe frem, fremmehelp oneself hjelpe seg selv, klare seg selv forsyne seghelp oneself to something forsyne seg med noe, ta seghelp out hjelpe noen ut av en knipe, hjelpe til, gi en håndsrekning, være til hjelp for noen• will 200 help you out?hjelpe på, forbedre, (la) komme bedre fremhelp someone to something servere noen noe, forsyne noen• may I help you to some meat?help to hjelpe til (med), være med på, bidra (med)help yourself! vær så god!, forsyn deg!• help yourself to some soup, please!so help me God! så (sant) hjelpe meg Gud!what's done can't be helped gjort er gjort -
48 scratch
skræ 1. verb1) (to mark or hurt by drawing a sharp point across: The cat scratched my hand; How did you scratch your leg?; I scratched myself on a rose bush.) klore, rispe, skrape2) (to rub to relieve itching: You should try not to scratch insect bites.) klø3) (to make by scratching: He scratched his name on the rock with a sharp stone.) riste inn, ripe i4) (to remove by scratching: She threatened to scratch his eyes out.) klore ut5) (to withdraw from a game, race etc: That horse has been scratched.) trekke (seg)2. noun1) (a mark, injury or sound made by scratching: covered in scratches; a scratch at the door.) skraping, krassing2) (a slight wound: I hurt myself, but it's only a scratch.) småskramme, ripe3) (in certain races or competitions, the starting point for people with no handicap or advantage.) startstrek•- scratchy- scratchiness
- scratch the surface
- start from scratch
- up to scratchklore--------kloring--------riftIsubst. \/skrætʃ\/1) liten flenge, rift, risp, skramme, merke, skrubbsår2) klor(ing), krassing, kløing3) skraping, skrapende lyd4) ( sport) startlinje5) ( sport) scratch (også golf), start uten handikap, forsprang6) ( slang) penger7) flaks, svinehell8) tilfeldig sammensatt lag9) (slang, om vulva) hakk, sprekkbring someone up to scratch få noen til å holde mål \/ oppfylle kravene få noen i slag, få noen i god formcome to (the) scratch komme til stykketcome up to scratch eller be up to scratch være i fin form, være på høyde med situasjonen, ta sin tørnescape without a scratch komme helskinnet unna, komme fra det uten en skrammegive oneself a good scratch klø seg skikkeligkeep someone up to scratch holde noen i ørene, få noen til å yte sitt bestestart from scratch begynne helt forfra, begynne på bar bakke starte på like fot med de andre (dvs. uten handikap)IIverb \/skrætʃ\/1) rispe, ripe i, skrape (opp), krasse2) klore, rispe, klore opp3) klø, klø seg (på)4) krafse (opp), grave (opp)5) risse inn, risse i6) stryke, utestenge7) ( sport) trekke seg (fra konkurranse), trekke tilbake (fra start), stryke fra påmeldingsliste8) (sport, om konkurranse) avlyse9) klore\/rable ned (i en fart)scratch about ( om fugler e.l.) rote omkringscratch along ( hverdagslig) så vidt klare seg, hangle igjennomscratch a tough guy and you'll find a little boy bak den tøffe fasaden skjuler det seg en liten guttscratch my back and I'll scratch yours eller if you scratch my back I'll scratch yours hvis du hjelper meg, skal jeg hjelpe deg, den ene tjenesten er den andre verdtscratch one's name melde\/sende avbud, trekke segscratch out stryke ut\/overkrafse frem, grave utscratch someone's back ( overført) stryke noen med hårenescratch the surface skrape på overflaten behandle noe overfladiskscratch through stryke overscratch together skrape sammen, kare til segscratch up grave oppskrape sammen (med besvær)IIIadj. \/skrætʃ\/ ( kun foranstilt)1) tilfeldig sammenrasket, blandet, improvisert2) ( sport) uten handikap3) ( hverdagslig) slumpe- -
49 dole
dəul 1. verb((usually with out) to hand or give out shares of: She doled out the food.) dele ut2. noun((with the) a slang word for the payment made by the state to an unemployed person: He's on the dole.) arbeidsledighetstrygdIsubst. \/dəʊl\/1) utdeling (av mat eller penger), almisse, nådegave2) forklaring: noe som utdeles i små posjoner3) arbeidsledighetstrygd, stønad4) ( gammeldags) lodd, skjebnebe on the dole motta arbeidsledighetstrygd, være arbeidsledigIIsubst. \/dəʊl\/ (gammeldags, poetisk) sorg, smerte, kvidemake dole klage, jamre segIIIverb \/dəʊl\/bare i uttrykkdole out ( spesielt om almisser) dele ut (i små porsjoner) -
50 experiment
ik'sperimənt 1. noun(a test done in order to find out something, eg if an idea is correct: He performs chemical experiments; experiments in traffic control; We shall find out by experiment.) forsøk, eksperiment, prøve2. verb((with on or with) to try to find out something by making tests: He experimented with various medicines to find the safest cure; The doctor experiments on animals.) gjøre forsøk, eksperimentere- experimentally
- experimentationeksperimentIsubst. \/ɪkˈsperɪmənt\/, \/ekˈsperɪmənt\/forsøk, eksperimentas an experiment forsøksvis, som et forsøkby experiment ved forsøk, eksperimenteltby way of experiment forsøksvis, ved forsøkcarry out an experiment utføre et forsøkconduct an experiment utføre et forsøkIIverb \/ɪkˈsperɪment\/, \/ekˈsperɪment\/eksperimentere, gjøre forsøkexperiment on gjøre forsøk på, drive forsøk med• don't experiment on me!experiment with gjøre forsøk med, eksperimentere med -
51 point
point 1. noun1) (the sharp end of anything: the point of a pin; a sword point; at gunpoint (= threatened by a gun).) spiss2) (a piece of land that projects into the sea etc: The ship came round Lizard Point.) nes, odde, pynt3) (a small round dot or mark (.): a decimal point; five point three six (= 5.36); In punctuation, a point is another name for a full stop.) tilsvarer desimalkomma; punktum4) (an exact place or spot: When we reached this point of the journey we stopped to rest.) punkt, sted5) (an exact moment: Her husband walked in at that point.) tidspunkt6) (a place on a scale especially of temperature: the boiling-point of water.) (koke-/fryse osv.)punkt7) (a division on a compass eg north, south-west etc.) strek8) (a mark in scoring a competition, game, test etc: He has won by five points to two.) poeng9) (a particular matter for consideration or action: The first point we must decide is, where to meet; That's a good point; You've missed the point; That's the whole point; We're wandering away from the point.) poeng, sak10) ((a) purpose or advantage: There's no point (in) asking me - I don't know.) vits, hensikt11) (a personal characteristic or quality: We all have our good points and our bad ones.) egenskap; side12) (an electrical socket in a wall etc into which a plug can be put: Is there only one electrical point in this room?) stikkontakt2. verb1) (to aim in a particular direction: He pointed the gun at her.) sikte/rette mot2) (to call attention to something especially by stretching the index finger in its direction: He pointed (his finger) at the door; He pointed to a sign.) peke (på)3) (to fill worn places in (a stone or brick wall etc) with mortar.) fuge, spekke•- pointed- pointer
- pointless
- pointlessly
- points
- be on the point of
- come to the point
- make a point of
- make one's point
- point out
- point one's toesdetalj--------poeng--------prikk--------punkt--------punktum--------spissIsubst. \/pɔɪnt\/1) punkt, prikk2) punkt, detalj, moment, sak, omstendighet3) punkt, tegn, komma, vokaltegn (i hebraisk)• one point five (1.5)en komma fem (1,5)4) tidspunkt, øyeblikkpå dette tidspunktet, i dette øyeblikk(et)5) spiss, takk (på horn), prosjektilspisshakespissen, haken6) odde, nes, pynt7) grad, punkt8) ( i sport e.l.) poeng9) mening, vits, poeng, kjernepunkt, hovedsak, springende punkt• the point is that...saken er den at...• the point was to...hovedsaken var å..., det gjaldt å...• my point is that...det jeg mener er at..., det jeg vil ha sagt er at...10) side, egenskap• his best points as a secretary are...hans beste egenskaper som sekretær er...11) (tekstil, også point lace) sydd eller brodert knipling12) (elektronikk, også power point) stikkontakt, strømtilkobling13) kompasstrek16) fast post (plass for trafikkpoliti i gatekryss e.l.)18) (jakt, hverdagslig) mål20) radernål21) ( militærvesen) forpatrulje, etterpatrulje24) ( gammeldags) sverd, dolkat all points på alle punkter, i alle henseenderat the point of the sword med kniven på strupen med sverd i hånd, med våpenbe at the point of death ligge for dødenbeside the point irrelevantcarry one's point få viljen sincase in point se ➢ casecatch\/get the point få med seg poengetcome\/get to the point komme til sakencome straight to the point gå rett på sak, komme til saken med en gangcome to points komme i kamp, støte sammen i kampexclamation point (amer., også exclamation mark) utropstegnextra point (amer., fotball) ekstrapoeng, enpoengerFirst Point of Aries vårjevndøgngain a point få et poeng, ta et poengget points vinne poengget the point forstå hva saken gjelder, skjønne tegningengive somebody points ( hverdagslig) være noen klart overlegengive up one's point gi seggood and bad points gode og dårlige sider, sterke og svake siderhave a point ha et poeng• you have a point there!in point of fact faktiskkeep\/stick to the point holde seg til sakenmaintain one's point holde på sitt syn, forfekte sitt syn, stå på sittmake a point få et poeng, ta et poeng ( om hund) ta\/få standmake a point of være nøye med, legge vekt på gjøre til en regelmake one's point lykkes i å få frem hva en mener• you've made your point!match point ( i tennis) matchballmiss the point ikke forstå poenget, ikke fatte poengetnear point ( optikk) nærpunktnot to put too fine a point on it for å si det rett ut, for å gå rett på sakbe off the point være irrelevant, være saken uvedkommendeon a point of order til dagsordenon many points på mange punkterpoint by point punkt for punktpoint of articulation ( språkvitenskap) artikulasjonsstedpoint of conscience samvittighetssakpoint of contact berøringspunkt, tangeringspunktthe point of death dødsøyeblikketpoint off ( skolevesen) minuspoengpoint of honour æressakpoint of suspension opphengningspunkt, støttepunkt, festepunktpoint of view synsvinkelpress the point gå nærmere inn på noeraise a point peke på en sak, peke på et forholdreach the point of no return eller be at the point of no return ha ingen vei tilbake, ha ingen retrettmuligheterrise to a point of order ( parlamentarisk) reise seg for å protestere mot reglementetscore a point få et poeng, ta et poengsee the point of se poenget istand upon points henge seg opp i detaljer, være pedantiskstretch a point gjøre et unntaktake somebody's point ( spesielt britisk) forstå hva noen mener, innrømme at noen har kommet med en gyldig påstandto the point være relevant, være treffende uttrykke seg saklig og konsistup to a point til en viss gradwin on points ( i boksing) vinne på poengyour point! ( hverdagslig) et poeng til deg!IIverb \/pɔɪnt\/1) peke, rette, sikte2) ( om jakthund) gjøre stand, gjøre stand for, stå, markere3) (medisin, om byll, kvise e.l.) modne4) understreke, fremheve, markere5) hvesse, spisse6) ( bygg) fuge7) sette skilletegn, sette komma, legge til vokaltegn (i hebraisk)point a cable ( sjøfart) katte en endepoint a sail ( sjøfart) stikke revseisinger i et seilpoint at peke mot, være rettet mot, være vendt motpoint a topmast ( sjøfart) vise en stang i stanghulletpoint off ( matematikk) skille med kommapoint out peke på, påpekepoint the finger at ( hverdagslig) beskylde, legge skylden på, anklagepoint the yards ( sjøfart) brase rærnepoint to vise, stå påpeke mot, indikere, antyde, tale forvære bevis påpoint towards peke mot, være rettet mot, være vendt motpoint up (amer.) fremheve, markere -
52 shake
ʃeik 1. past tense - shook; verb1) (to (cause to) tremble or move with jerks: The explosion shook the building; We were shaking with laughter; Her voice shook as she told me the sad news.) (få til å) riste; dirre, skjelve2) (to shock, disturb or weaken: He was shaken by the accident; My confidence in him has been shaken.) ryste, skake opp2. noun1) (an act of shaking: He gave the bottle a shake.) rysting, skjelving2) (drink made by shaking the ingredients together vigorously: a chocolate milk-shake.) (milk)shake•- shaking- shaky
- shakily
- shakiness
- shake-up
- no great shakes
- shake one's fist at
- shake one's head
- shake off
- shake upriste--------ruskeIsubst. \/ʃeɪk\/1) skaking, risting, skjelving, dirring• give it a good shake!2) ( også overført) jordskjelv, sjelv, sjokk3) milkshake4) (i tre, jord, fjell) sprekk, revne5) ( musikk) trille6) ( dans) shake7) håndtrykk8) øyeblikka shake of et dryss meda brace of shakes et øyeblikkget\/give somebody a fair shake ( hverdagslig) gi noen en sjansein (half) a shake ( hverdagslig) på null komma null, på et øyeblikkin two shakes (of a dog's\/lamb's tail) ( hverdagslig) på et blunk, med det samme, på null komma niks• the electrician was incredibly fast, she fixed it in two shakeselektrikeren var utrolig kjapp, hun fikset det på null komma niksno great shakes ( hverdagslig) ikke noe særlig, ikke rare greiene, ikke mye å rope hurra forII1) (få til å) riste, (få til å) skjelve, (få til å) vibrere2) ( om person) skjelve, dirre, riste3) riste, ruske (i), riste på, ryste, forbløffe4) svekke, skade, forstyrre5) hytte med, true med, vifte med6) ( hverdagslig) håndhilse, ta i hånden7) ( musikk) slå en trille8) ( hverdagslig) stjeleshake a leg komme seg på bena, komme i gangshake down ( hverdagslig) finne seg til rette, ordne segriste nedprøve, teste, ta en prøvetur med(amer., slang) presse penger av (amer., slang) (kropps)visitere, gjøre razzia hos ( hverdagslig) sove over, ordne en provisorisk sengshake hands håndhilse, ta i håndenshake off riste av seg( overført) bli kvitt, riste av seg, unnslippe frashake out riste ut (av en eske e.l.), riste (opp) (et plagg e.l.) (sjøfart, om seil) reve ut ( militærvesen) spre segshake somebody up ruske liv i noen, ruske opp (i), gjøre noen uroligshake something up riste (godt), riste utommøblere, omorganisere, rekonstruereshake with skjelve av, dirre av, riste avshake yourself together! ( hverdagslig) ta deg sammen! -
53 spring
spriŋ 1. past tense - sprang; verb1) (to jump, leap or move swiftly (usually upwards): She sprang into the boat.)2) (to arise or result from: His bravery springs from his love of adventure.)3) (to (cause a trap to) close violently: The trap must have sprung when the hare stepped in it.)2. noun1) (a coil of wire or other similar device which can be compressed or squeezed down but returns to its original shape when released: a watch-spring; the springs in a chair.) metallfjær2) (the season of the year between winter and summer when plants begin to flower or grow leaves: Spring is my favourite season.) vår3) (a leap or sudden movement: The lion made a sudden spring on its prey.) sprang, hopp4) (the ability to stretch and spring back again: There's not a lot of spring in this old trampoline.) fjæring, spenstighet5) (a small stream flowing out from the ground.) kilde•- springy- springiness
- sprung
- springboard
- spring cleaning
- springtime
- spring upfjær--------vårIsubst. \/sprɪŋ\/1) vår2) begynnelse, tidlig stadium, vår (overført)3) sprang, hopp4) kilde, opphav, utspring5) ( teknikk) fjær6) ( i flertall) fjæring7) fjæring, elastisitet, spennkraft, svikt, spenst, spenstighet8) ( overført) drivkraft, motor9) ( overført) kilde, utspring10) sprekke, revne, kast, skjevhet, sprekking, revning12) ( arkitektur) kempfer, pilhøyde, pilhøydens vinkelmedicinal spring helbredende kildeset a spring spenne en fjærspring equinox eller vernal equinox vårjevndøgnspring flight ( fugler) vårtrekkthe spring of day dagens frembruddthe spring of life livets vårII1) hoppe, springe, sprette, fly opp (om småvilt), fare opp2) hoppe over3) renne, sprute, velle opp4) ( om planter) spire, skyte opp5) ( overført) dukke opp (plutselig), vokse frem6) sprekke, revne, gjøre vindskjev, bøye, få til å slå seg7) sprekke, revne, bli bøyd, slå seg, bli vindskjev8) ( om mine) sprenge, utløse9) avfjære, forsyne med fjærer10) plutselig åpne seg, fly opp, slå igjen, klappe sammen11) få til å åpne seg, få til å fly opp, få til å slå igjen, få til å klappe sammen12) overraske noen, overrumple noen, kaste frem, slenge ut, komme medspring a leak ( sjøfart) springe lekkspring from oppstå i, ha sitt utspring i, komme fra• where did you spring from?stamme fra, nedstamme fraspring into life våkne til livspring out of skyldes, ha sitt opphav i, komme avspring something on somebody overraske noen med noespring up sprette opp, komme seg på bena i en fart -
54 start
I 1. verb1) (to leave or begin a journey: We shall have to start at 5.30 a.m. in order to get to the boat in time.) dra av gårde, komme av sted, starte2) (to begin: He starts working at six o'clock every morning; She started to cry; She starts her new job next week; Haven't you started (on) your meal yet?; What time does the play start?) begynne, starte3) (to (cause an engine etc to) begin to work: I can't start the car; The car won't start; The clock stopped but I started it again.) starte (opp), sette i gang4) (to cause something to begin or begin happening etc: One of the students decided to start a college magazine.) starte, begynne med2. noun1) (the beginning of an activity, journey, race etc: I told him at the start that his idea would not succeed; The runners lined up at the start; He stayed in the lead after a good start; I shall have to make a start on that work.) start(strek), begynnelse2) (in a race etc, the advantage of beginning before or further forward than others, or the amount of time, distance etc gained through this: The youngest child in the race got a start of five metres; The driver of the stolen car already had twenty minutes' start before the police began the pursuit.) forsprang•- starter- starting-point
- for a start
- get off to a good
- bad start
- start off
- start out
- start up
- to start with II 1. verb(to jump or jerk suddenly because of fright, surprise etc: The sudden noise made me start.) fare opp/sammen2. noun1) (a sudden movement of the body: He gave a start of surprise.) støkk, rykk2) (a shock: What a start the news gave me!) sjokkbegynne--------rykke--------start--------starteIsubst. \/stɑːt\/1) begynnelse, start2) forsprang3) startplass, start4) rykkat the start i begynnelsenby fits and starts rykkvis, støtvisfor a start ( hverdagslig) for det førstefrom start to finish fra begynnelse til slutt, fra start til målget\/have the start of ( gammeldags) ha et forsprang på, ha en fordel fremforgive a start rykke til, fare sammengive somebody a start gi noen et forspranggi noen en støkk, få noen til å rykke tilgive somebody a start in life gi noen en god start i livet, hjelpe noen fremmake a fresh start begynne på nyttmake an early start starte tidlig, bryte opp tidlig, gi seg i vei tidligIIverb \/stɑːt\/1) begynne (på\/med), starte (på\/med)2) dra av sted, gi seg i vei, sette i gang, (begynne) å bevege seg, reise av gårde3) rykke til, fare opp, fare sammen4) (poetisk, litterært) plutselig komme til syne5) ( teknikk) løsne, gå opp, gi seg6) ( jakt) drive opp, jage oppstart afresh begynne på nytt, begynne forfrastart in ( hverdagslig) begynne å skravle, begynne å pratestart in on (amer.) begynne å gjøre, begynne å ta seg av(begynne å) kritiserestart off begynne, starte, innledesette i gang, bevege segfå (noen) til å begynne, få (noen) til å ta fatt( hverdagslig) begynne, sette i gang, ta fattstart somebody\/something doing something få noen til å gjøre noedet fikk oss til å tenke \/ det gav oss noe å tenke påstart something stelle i stand bråkstart up rykke til, fare opp starteto start with for det første til å begynne med -
55 date
I 1. deit noun1) ((a statement on a letter etc giving) the day of the month, the month and year: I can't read the date on this letter.) dato2) (the day and month and/or the year in which something happened or is going to happen: What is your date of birth?) (-)dato3) (an appointment or engagement, especially a social one with a member of the opposite sex: He asked her for a date.) avtale, stevnemøte2. verb1) (to have or put a date on: This letter isn't dated.) datere, tidfeste2) ((with from or back) to belong to; to have been made, written etc at (a certain time): Their quarrel dates back to last year.) tidsbestemme, stamme fra3) (to become obviously old-fashioned: His books haven't dated much.) forelde(s), bli avleggs•- dated- dateline
- out of date
- to date
- up to date II deit noun(the brown, sticky fruit of the date palm, a kind of tree growing in the tropics.) daddelavtale--------daddel--------datoIsubst. \/deɪt\/1) ( tresorten Phoenix dactylifera) egentlig daddelpalme2) ( frukt) daddelIIsubst. \/deɪt\/1) datobrevet er datert den 2. mai2) årstall3) tid, tidspunkt4) frist, termin8. juni er siste frist for bud5) ( hverdagslig) avtale, møte, treff, stevnemøte6) kjæreste, venn, partner, person man skal møtearrive to date (an)komme på dagenat an early date i nær fremtidbe\/keep up to date holde seg à jour, holde seg oppdatert, følge medbring up to date gjøre aktuell, oppdatere, modernisere ( regnskap) ajourføre (til dags dato)go out of date bli gammeldags, bli foreldethave a date være opptatthave a date with skulle treffe, skulle gå ut medmake a date gjøre en avtale, bestemme tidspunktno date ( boktrykking) uten årstall (trykningsår)out of date umoderne, gammeldags, foreldetto date hittil, til dags dato, (frem) til i dagup to date à jour (også regnskap), helt moderne, tidsriktig, tidsmessig, aktuellIIIverb \/deɪt\/1) datere, (dato)stemple• the letter is dated from London, 24th Maybrevet er datert (i) London den 24. mai2) gi et bestemt tidspreg, tidsbestemme3) begynne å bli gammel, gå av mote, bli gammeldags, bli foreldet4) ( hverdagslig) avtale (stevne)møte med, ha (stevne)møte med5) ( hverdagslig) ha følge med, være kjæreste med, oppvarte, gå ut meddate forward forutdateredate from\/back to datere seg fra, skrive seg fra, stamme fra, gå tilbake tilnot dated udatert, uten dato -
56 iron
1. noun1) (( also adjective) (of) an element that is the most common metal, is very hard, and is widely used for making tools etc: Steel is made from iron; The ground is as hard as iron; iron railings; iron determination (= very strong determination).) jern2) (a flat-bottomed instrument that is heated up and used for smoothing clothes etc: I've burnt a hole in my dress with the iron.) strykejern3) (a type of golf-club.) kølle2. verb(to smooth (clothes etc) with an iron: This dress needs to be ironed; I've been ironing all afternoon.) stryke (klær)- ironing- irons
- ironing-board
- ironmonger
- ironmongery
- have several
- too many irons in the fire
- iron out
- strike while the iron is hotjernIsubst. \/ˈaɪən\/1) jern2) verktøy laget av jern, redskap laget av jern3) strykejern4) krølltang5) (golf, om kølle) jern, iron6) ( medisin) jern(preparat)7) (slang, om skytevåpen) (skyte)jern, skyter8) ( hverdagslig) vekt(er) (for styrketrening)be put in irons bli lagt i lenker\/jerneating irons (militærvesen, hverdagslig) spiseredskaper, spisebestikkhave (too) many irons in the fire ha (for) mange jern i ildenirons jern, lenkera man of iron en hard\/streng\/ubøyelig mannpump\/push iron ( hverdagslig) trene med vekterrule with a rod of iron styre\/regjere med jernhåndstrike while the iron is hot smi mens jernet er varmtIIverb \/ˈaɪən\/1) stryke, presse2) legge i jern, legge i lenker, fengsle3) beslå med jern4) la seg strykeglatte, jevne utIIIadj. \/ˈaɪən\/1) jern-, av jern2) ( om farge) jerngrå, stålgrå3) ( overført) jernhard, ubøyelig, streng, ubarmhjertigiron constitution jernhelse, jernfysikkiron grip jerngrepiron tonic jernmedisinrule with an iron hand styre med jernhånd -
57 pad
I 1. pæd noun1) (a soft, cushion-like object made of or filled with a soft material, used to prevent damage by knocking, rubbing etc: She knelt on a pad to clean the floor.) pute, underlag2) (sheets of paper fixed together: a writing-pad.) skrive-/tegneblokk3) (a platform from which rockets are sent off: a launching-pad.) utskytingsplattform2. verb(to put a pad in or on (for protection, to make big enough etc): The shoes were too big so she padded them with cottonwool.) fôre, stoppe ut, polstre- padding- pad out II pæd past tense, past participle - padded; verb(to walk softly: The dog padded along the road.) rusle, tusle, traskepolstre--------puteIsubst. \/pæd\/1) ( om underlag) pute, salpute, støtpute2) stopping, vattering3) ( spesielt på fete kropper) valk4) notisblokk, skriveblokk, tegneblokk5) ( sport) benskinne6) (skrive)underlag, teppe7) bind8) ( om rakett) utskytningsrampe9) ( zoologi) tredepute, pute, fot (hos visse dyr)10) ( kortform for ink pad) stempelpute, svertepute11) ( til polering) polerball, polerhette12) ( telekommunikasjon) dempeledd13) (slang, amer.) hybel, kåkelectric heating pad varmeputeshoulder pad skulderputewriting pad skriveunderlagIIsubst. \/pæd\/1) ( slang eller dialekt) sti, vei2) subbing, tassing, rusling, trasking, traving (om hest)3) ( gammeldags) lett passgjengerIIIverb \/pæd\/1) fôre ut, stoppe ut2) polstre3) vatterepad out fylle ut (med overflødig stoff)IVverb \/pæd\/1) rusle, tusle, gå langsomt, subbe, tasse2) traske, trave -
58 piece
pi:s 1. noun1) (a part of anything: a piece of cake; He examined it carefully piece by piece (= each piece separately).) stykke2) (a single thing or example of something: a piece of paper; a piece of news.) et ark; en nyhet, osv.3) (a composition in music, writing (an article, short story etc), drama, sculpture etc: He wrote a piece on social reform in the local newspaper.) stykke; artikkel; novelle; kunstverk4) (a coin of a particular value: a five-pence piece.) mynt, pengestykke5) (in chess, draughts and other games, a small shape made of wood, metal, plastic etc that is moved according to the rules of the game.) (spille)brikke•2. adjective(done etc in this way: He has a rather piecemeal way of working.) oppstykket- go all to pieces- go to pieces
- in pieces
- piece together
- to piecesdel--------stund--------stykkeIsubst. \/piːs\/1) bit, stykke, del2) stykke, verk, musikkstykke3) mynt4) akkord5) (amer. og skotsk) matbit6) (amer.) lite skytevåpen7) sjakkbrikke (oftest offiser), brikke (i brettspill e.l.)8) (om kvinne, nedsettende) støkkea\/the\/per piece per stykkbreak to pieces slå i stykkerby the piece stykkeviscome to pieces gå i stykker, gå i knas, falle fra hverandrefall to pieces falle fra hverandrefly in pieces gå i tusen biter, gå i stykker, gå i knasfowling piece fuglegevær, jaktgeværfugitive pieces løse stykker, bruddstykkergive somebody a piece of one's mind si rett ut til noen hva man menergo to pieces gå i stykker, gå i knas, falle fra hverandre ( hverdagslig) bli aldeles opprørt, bli aldeles knekt(all) in one piece (alt) i ett stykke, (alt) i en bit ( hverdagslig) helskinnetin pieces i biter, i stykkerleave a piece en prise ( sjakk) la en brikke stå i slagof a piece av samme slag, i samme stil, helt i stil, aldeles likof a piece with i samme stil som, helt i stil medpayment by the piece eller piece wages akkordlønn, akkordbetalingpick (someone\/something) to pieces ( overført) plukke i stykker, bryte ned, kritisere i detaljpick up the pieces begynne på nytt, begynne om igjenpiece by piece bit for bit, stykkevispiece of advice rådpiece of ass knull dame, støkkepiece of goods dame, støkkepiece of tail knull, dame, støkkea piece of something et stykke av noepiece rate akkordpull to pieces\/bits rive fra hverandre, rive i stykker kritisere nord og ned, rakke ned påsay one's piece ( hverdagslig) si hva man har på hjertet, synge utselling by the piece løssalgtake something to pieces plukke noe fra hverandretear to pieces slite i stykkerwork by the piece arbeide på akkordIIverb \/piːs\/1) sette (sammen), reparere, lappe2) ( hverdagslig) spise mellom måltidenepiece on to hefte på, sette til passe inn i, passe sammen medpiece together sy sammen, sette sammen, stykke sammenpiece up lappe sammen -
59 sally
'sæliplural - sallies; noun(a sudden act of rushing out (eg from a fort) to make an attack.) utfall, streiftogutfallIsubst. \/ˈsælɪ\/1) ( militærvesen) utfall2) utflukt, tur, streiftog3) utbrudd, anfall4) ( også sally of wit) vittig innfall, vidd, vittighet5) ( bygg) fremspringmake a sally ( militærvesen) gjøre (et) utfallIIverb \/ˈsælɪ\/1) (militærvesen, ofte også sally out) gjøre utfall2) fare frem, sprette fremsally forth eller sally out ( gammeldags eller spøkefullt) dra av sted, dra på utflukt tre frem, gi seg til kjenne -
60 spot
spot 1. noun1) (a small mark or stain (made by mud, paint etc): She was trying to remove a spot of grease from her skirt.) flekk2) (a small, round mark of a different colour from its background: His tie was blue with white spots.) flekk; prikk, bombe(mønster)3) (a pimple or red mark on the skin caused by an illness etc: She had measles and was covered in spots.) kvise, filipens, plett4) (a place or small area, especially the exact place (where something happened etc): There was a large number of detectives gathered at the spot where the body had been found.) åsted, plett5) (a small amount: Can I borrow a spot of sugar?) smule, skvett, slant2. verb1) (to catch sight of: She spotted him eventually at the very back of the crowd.) få øye på, oppdage2) (to recognize or pick out: No-one watching the play was able to spot the murderer.) kjenne igjen•- spotless- spotlessly
- spotlessness
- spotted
- spotty
- spottiness
- spot check
- spotlight 3. verb1) (to light with a spotlight: The stage was spotlit.) belyse med spotlys/lyskaster2) (to show up clearly or draw attention to: The incident spotlighted the difficulties with which we were faced.) bringe i søkelyset, sette i fokus, belyse•- on the spot
- spot onflekk--------flekke--------klatt--------plass--------stedIsubst. \/spɒt\/1) flekk, prikk, plett2) plass, sted, punkt, posisjon, stilling3) utested4) utslett, kvise5) dråpe, tår, skvett, smule, litt (av noe)6) ( handel) spot-, kontant-7) søkelys, spotlight8) ( radio eller TV) innslag, reklameinnslag, reklamesnutt9) ( biljard) merke på bordet (som viser hvor kulen skal plasseres)10) (biljard, også spot ball) den hvite kulen (kjennetegnet ved to svarte prikker)11) ( fiskearten Leiostomus xanthurus) forklaring: amerikansk ørnefiskart12) (i flertall, handel) spotvarerbe on the spot være på stedet, være på åstedet (for en hendelse) være våken, være på høyde med situasjonen, være på huggetbreak out in spots få utslett (på huden)bright spot ( overført) lyspunktchange one's spots endre livsstil, skifte personlighetcome out in spots få utslett, få kviserfind somebody's weak spot finne svakheten til noenhave a soft spot for somebody være svak for noen, ha sansen for noenhigh spot ( hverdagslig) høydepunkthit the high spots ( hverdagslig) bare ta for seg høydepunktenehit the spot (spesielt amer. hverdagslig) treffe spikeren på hodet være prikken over i'en, gjøre susenin spots stedvis, sporadisk, her og derknock spots off utklasse, være klart overlegenon the spot på stedet, på åstedet (for en hendelse) på flekken, der og da, øyeblikkeligvåken, på høyde med situasjonen, på huggetput somebody on the spot stille noen til veggsa spot of bother litt trøbbelspot on midt i blinken, nøyaktigtender spot ømt punkt, ømtålig emnetouch the spot ( hverdagslig) gjøre susenweak spot svakhet, svak side (hos noen)IIverb \/spɒt\/1) få øye på, se, legge merke til, kjenne igjen, plukke ut, oppdage2) flekke, sette flekker på3) fjerne flekker fra4) bli flekkete5) småregne, yre6) plassere på et gitt punkt7) belyse med spotlight8) speide, holde utkikk etter og notere9) ( militærvesen) lede ild10) (amer., sport) gi i handikap, gi i forsprang, gi fordel
См. также в других словарях:
Made Out Of Babies — Pays d’origine États Unis,Brooklyn Genre(s) Noise Rock Années actives Depu … Wikipédia en Français
Made out of babies — Pays d’origine États Unis,Brooklyn Genre(s) Noise Rock Années actives Depu … Wikipédia en Français
Made Out of Babies — Pays d’origine États Unis,Brooklyn Genre musical Noise Rock Années d activité … Wikipédia en Français
Made Out of Babies — Infobox musical artist Name = Made Out of Babies Img capt = Img size = Landscape = Background = group or band Alias = Origin = flagicon|USA Brooklyn, New York, United States Genre = Noise rock Post hardcore Years active = Label = Neurot… … Wikipedia
made out a receipt — made a bill of sale, made a written record of a transaction … English contemporary dictionary
They're Made Out of Meat — Infobox short story name = They re Made Out of Meat author = Terry Bisson country = United States language = English series = genre = Science fiction published in = OMNI publication type = magazine publisher = pub date = April 1991 They re Made… … Wikipedia
out of thin air — {adv. phr.} Out of nothing or from nowhere. * /The teacher scolded Dick because his story was made out of thin air./ * /On the way home from town, Tom saw a house standing on the lot that had been empty that morning; it seemed to have appeared… … Dictionary of American idioms
out of thin air — {adv. phr.} Out of nothing or from nowhere. * /The teacher scolded Dick because his story was made out of thin air./ * /On the way home from town, Tom saw a house standing on the lot that had been empty that morning; it seemed to have appeared… … Dictionary of American idioms
out — [out] adv. [ME < OE ut, akin to ON út, Ger aus < IE base * ud , up, up away > Sans úd , L us(que)] 1. a) away from, forth from, or removed from a place, position, or situation [they live ten miles out] b) away from home [to go out for… … English World dictionary
made — make make, v. t. [imp. & p. p. {made} (m[=a]d); p. pr. & vb. n. {making}.] [OE. maken, makien, AS. macian; akin to OS. mak?n, OFries. makia, D. maken, G. machen, OHG. mahh?n to join, fit, prepare, make, Dan. mage. Cf. {Match} an equal.] 1. To… … The Collaborative International Dictionary of English
out — out1 W1S1 [aut] adv ▬▬▬▬▬▬▬ 1¦(from inside )¦ 2¦(outside)¦ 3¦(not at home)¦ 4¦(distant place)¦ 5¦(given to many people)¦ 6¦(get rid of something)¦ 7¦(not burning/shining)¦ 8¦(sun/moon etc)¦ 9¦(flowers)¦ 10¦(complet … Dictionary of contemporary English