-
1 hard
1. adjective1) (firm; solid; not easy to break, scratch etc: The ground is too hard to dig.) hard, fast2) (not easy to do, learn, solve etc: Is English a hard language to learn?; He is a hard man to please.) vanskelig3) (not feeling or showing kindness: a hard master.) streng4) ((of weather) severe: a hard winter.) hard, streng5) (having or causing suffering: a hard life; hard times.) hard, vanskelig6) ((of water) containing many chemical salts and so not easily forming bubbles when soap is added: The water is hard in this part of the country.) hard, kalkrik2. adverb1) (with great effort: He works very hard; Think hard.) hardt, flittig2) (with great force; heavily: Don't hit him too hard; It was raining hard.) hardt, tungt3) (with great attention: He stared hard at the man.) skarpt, strengt, stivt4) (to the full extent; completely: The car turned hard right.) skarpt•- harden- hardness
- hardship
- hard-and-fast
- hard-back
- hard-boiled
- harddisk
- hard-earned
- hard-headed
- hard-hearted
- hardware
- hard-wearing
- be hard on
- hard at it
- hard done by
- hard lines/luck
- hard of hearing
- a hard time of it
- a hard time
- hard uptung--------vanskeligIsubst. \/hɑːd\/1) fast strand (som landingsplass)2) ( slang) straffearbeid3) ( slang) erigert penisIIadj. \/hɑːd\/1) hard, fast, stiv2) hard, kraftig3) hard, tøff, sterk, i form4) kraftig, ivrig, flittig5) vanskelig, besværlig, hard, tung6) ( om person) hardhjertet, følelsesløs, streng, strikt, fordringsfull7) ( om informasjon) pålitelig, nøktern8) ( om medikament) sterkt virkende, sterk, vanedannende9) ( om klima) streng, hard11) hard, grov14) ( om språklyd) hard, ustemt15) ( hverdagslig) alkoholholdig, sterk• oh no, I gave the children some of that hard ciderå nei, jeg har gitt barna litt av den alkoholholdige siderenbe hard on one's clothes slite klærne hardtbe hard on somebody være streng mot noen være urettferdig mot noen være skadelig for noenhard and fast fastsatt, definitiv, avgjort (sjøfart, om skip på grunn) ubevegelighard put to something finne noe svært vanskelighard to swallow se ➢ swallow, 2IIIadv. \/hɑːd\/1) hardt, sterkt, voldsomt, kraftig, intenst2) ivrig, flittig, hardt3) med besvær, med vanskelighet, med (stor) møye4) ( sjøfart) hardtbe hard up ( hverdagslig) sitte hardt i det, ha det vanskelig, være i pengeknipebe hard up for something (to do) mangle noe (å gjøre)follow hard on følge hakk i hæl -
2 work
wə:k 1. noun1) (effort made in order to achieve or make something: He has done a lot of work on this project) arbeid2) (employment: I cannot find work in this town.) arbeid, jobb3) (a task or tasks; the thing that one is working on: Please clear your work off the table.) arbeid4) (a painting, book, piece of music etc: the works of Van Gogh / Shakespeare/Mozart; This work was composed in 1816.) verk5) (the product or result of a person's labours: His work has shown a great improvement lately.) arbeid, verk6) (one's place of employment: He left (his) work at 5.30 p.m.; I don't think I'll go to work tomorrow.) arbeidsplass, jobb2. verb1) (to (cause to) make efforts in order to achieve or make something: She works at the factory three days a week; He works his employees very hard; I've been working on/at a new project.) arbeide, jobbe; drive, la arbeide2) (to be employed: Are you working just now?) ha arbeid/jobb3) (to (cause to) operate (in the correct way): He has no idea how that machine works / how to work that machine; That machine doesn't/won't work, but this one's working.) virke, fungere4) (to be practicable and/or successful: If my scheme works, we'll be rich!) virke, holde stikk, lykkes5) (to make (one's way) slowly and carefully with effort or difficulty: She worked her way up the rock face.) arbeide seg møysommelig framover/oppover6) (to get into, or put into, a stated condition or position, slowly and gradually: The wheel worked loose.) løsne, skru seg løs7) (to make by craftsmanship: The ornaments had been worked in gold.) forme, bearbeide•- - work- workable
- worker
- works 3. noun plural1) (the mechanism (of a watch, clock etc): The works are all rusted.) (ur)verk2) (deeds, actions etc: She's devoted her life to good works.) gode gjerninger, veldedighet•- work-box
- workbook
- workforce
- working class
- working day
- work-day
- working hours
- working-party
- work-party
- working week
- workman
- workmanlike
- workmanship
- workmate
- workout
- workshop
- at work
- get/set to work
- go to work on
- have one's work cut out
- in working order
- out of work
- work of art
- work off
- work out
- work up
- work up to
- work wondersarbeid--------arbeide--------arbeidsplass--------virkeIsubst. \/wɜːk\/1) arbeid, jobb2) virke, gjerning3) innsats4) gjøremål, oppgave5) verk, arbeid, produktat work på arbeid, på jobb i aktivitet, i virksomhet, i arbeidbe thrown out of work bli gjort arbeidsløsdo the work of fungere somfall\/go to work skride til verketgive someone the works fortelle noen hele historien gi noen en overhaling drepe noengo about one's work skjøtte sitt arbeidhave one's work cut out ha sin fulle hyre medintellectual work åndsarbeidin work i arbeidmake light work of winning vinne med letthetmake short\/quick work of gjøre kort prosess med, gjøre raskt unna, bli fort ferdig medmake work for gi arbeid tilmany hands make light work jo flere, desto bedreoff work ikke i arbeid, friout of work uten arbeid, arbeidsløsput\/set somebody to work sette noen i arbeidquick work fort gjortset\/go about one's work sette i gang med arbeidet, skride til verketset at work sette i arbeid, sette i gangset\/get to work (at\/on something) sette i gang med noe \/ med å gjøre noeshirk work snike seg unna, sluntre unna, skulkeshoot the works sladre gi alt man har, gjøre sitt ytterstesit down to one's work konsentrere seg om arbeidet sittstop work (av)slutte arbeidet, legge ned arbeidetstrike work legge ned arbeidet, streiketake up work gå tilbake til arbeidetthrow out of work gjøre arbeidsløswarm work ( hverdagslig) hardt arbeidthe work of a moment et øyeblikks arbeida work of art et kunstverkworks gjerninger(slang, om narkotika) brukerutstyr ( militærvesen) (be)festningsverk verk, mekanismework of the intellect ( jus) åndsverkIIverb \/wɜːk\/1) ( om sysselsetting) arbeide, jobbe2) ( om deig eller leire) bearbeide, kna, elte3) ( om plan eller metode) virke, fungere, holde (om teori)4) påvirke, bearbeide, øve innflytelse på, godsnakke med5) ( om jord) dyrke6) ( om maskineri) gå, drive(s), funksjonere, virke, være i drift, være i funksjon7) ( om selger) reise i, ha (som salgsområde)8) ( om fisker) fiske i9) ( om gjær) arbeide, gjære, få til å gjære11) ( om kraftanstrengelse) arbeide (seg frem), trenge (seg frem)12) flytte, dytte, lirke, skyve14) ( om håndarbeide) lage, brodere, sy, strikke15) ( om mekanikk) betjene, passe, skjøtte, styre16) bevege (seg), røre (på), røre seg, gestikulere (om hender)• can you work your arm backwards?17) ( om ledelse) styre, holde styr på, kontrollere, få til å jobbe, få til å arbeide, drive18) ( om konsekvens) forårsake, utrette, anrette, volde, utføre, bevirke• time had worked\/wrought great changes• the war worked\/wrought great damages• how did you work it?• can you work the invention at this factory?22) ( om materiale) arbeide i, arbeide med, forme, utforme, foredle24) (amer.) lure, bedra, ta ved nesenwork against ( om motstand) motarbeide, motsettework at arbeide på, arbeide med, jobbe på, jobbe medstuderework away arbeide (ufortrødent) videre, jobbe i veiwork back (austr.) arbeide overtid, jobbe overtidwork for arbeide for, jobbe forwork in\/into arbeide seg inn i, trenge (seg) inn iflette inn, finne plass til( om materiale) arbeide i, arbeide med, jobbe i, jobbe medwork in with passe inn i, stemme medwork itself right komme i gjenge igjenwork late arbeide sentwork off slite(s) bort, gå bortarbeide av seg, bli kvitt, kvitte seg med, gå av seg( om gjeld) nedbetale, få nedfå unna(gjort), få gjort( om handel) få avsetning på, få solgt utgi for å være( om overtid) arbeide inn, opparbeide (seg)( typografi) trykke ferdigwork off one's anger\/rage on someone la sinnet sitt gå ut over noenwork on arbeide (ufortrødent) videre arbeide med, arbeide på, jobbe med, jobbe påbearbeide, påvirke, bite påvirke gjennomwork one's ass\/butt off ( slang) arbeide seg ihjelwork oneself free slite seg løswork oneself up hisse seg oppwork one's passage arbeide seg over (som mannskap på skip)work one's way through university arbeide ved siden av studienework one's will (up)on få viljen sin medwork out utarbeide, utforme, utvikle, arbeide frem, komme frem til(om plan, mål e.l.) virkeliggjøre, realisere, oppnå, gjennomføre, iverksette, sette ut i livet beregne, regne utløse, finne ut av, tydehun er en ekspert i å tyde de kodete meldingene gå opp, stemme, la seg regne ut( om ressurs e.l.) tømme, utpinefalle ut, ordne seg, lykkes, utvikle seg( sport og spill e.l.) trene, øve trenge seg frem, arbeide seg frem, arbeide seg utwork out at\/to beløpe seg til, komme opp i, komme på• the total works out at\/to £10work out of jobbe fra, ha som basework over gjennomgå, bearbeide, revidere, gjennomarbeideovertale, få over på sin side ( slang) ta under behandling, bearbeide, gi en overhalingwork round slå om, gå overwork someone out bli klok på noenwork something out ordne opp i noe, finne ut av noe, finne på noework through arbeide seg gjennombore gjennom, grave (seg) gjennomwork to holde seg til, følgework to rule ( om arbeidskonflikt) gå saktework towards arbeide for, arbeide motwork up øke, drive opp, forsterkebygge opp, etablere, opparbeide (seg)omarbeidebearbeide, kna, elte, foredle (om råmateriale) røre sammen, røre tilvekke, skape, fremkalle( om følelser) egge (opp), hisse (opp), anspore, drive ( musikk) arbeide seg opp mot(sjøfart, om straff) sette i hardt arbeid, holde i hardt arbeidwork up into omarbeide, gjøre om til, (videre)utvikle til, forvandle tilwork up to stige til, nærme seg, dra seg motworked up eller wrought up opphisset, opprørt, oppjaget, opprevet -
3 hard-earned
adjective (earned by hard work or with difficulty: I deserve every penny of my hard-earned wages.) surt ervervet, dyrekjøptadj. \/ˌhɑːdˈɜːnd\/1) surt ervervet, dyrekjøpt2) velfortjent -
4 donkey-work
noun (hard, uninteresting work: We have a computer now, which saves us a lot of donkey-work.) -
5 slog
sloɡ 1. past tense, past participle - slogged; verb1) (to hit hard (usually without aiming carefully): She slogged him with her handbag.) slå hardt2) (to make one's way with difficulty: We slogged on up the hill.) streve/arbeide seg framover3) (to work very hard: She has been slogging all week at the shop.) slite/arbeide hardt2. noun1) ((a period of) hard work: months of hard slog.) slit2) (a hard blow: He gave the ball a slog.) hardt slagIsubst. \/slɒɡ\/1) (spes. om cricket) hardt slag2) slavearbeid, slit3) forklaring: hard og slitsom marsjIIverb \/slɒɡ\/1) ( sport) smelle til, slå hardt, treffe hardt2) slite, streve, henge i med3) traske, slepe seg fremslog it out sloss hardt gi hard konkurranse -
6 labour
'leibə 1. noun1) (hard work: The building of the cathedral involved considerable labour over two centuries; People engaged in manual labour are often badly paid.) kroppsarbeid2) (workmen on a job: The firm is having difficulty hiring labour.) arbeidskraft3) ((in a pregnant woman etc) the process of childbirth: She was in labour for several hours before the baby was born.) fødselsveer4) (used (with capital) as a name for the Socialist party in the United Kingdom.) Arbeiderpartiet2. verb1) (to be employed to do hard and unskilled work: He spends the summer labouring on a building site.) arbeide tungt, slite2) (to move or work etc slowly or with difficulty: They laboured through the deep undergrowth in the jungle; the car engine labours a bit on steep hills.) kjempe seg fram, streve•- laboriously
- laboriousness
- labourer
- labour court
- labour dispute
- labour-savingsliteIsubst. \/ˈleɪbə\/ eller labor1) arbeid, kroppsarbeid2) bry, anstrengelse, møye3) ( medisin) rier, veer, fødsel (prosessen)hun har rier \/ fødselen er i gang4) ( økonomi) arbeid, arbeidskraft5) arbeiderne, arbeiderklassenexpend labour on\/upon bruke krefter påforced labour ( jus) tvangsarbeidinduce labour ( medisin) sette i gang fødselen, indusere fødselenlabour exchange arbeidsformidlinglabour legislation arbeidslovgivninglabour of Hercules ( også Herculean labour)herkulesarbeid, kjempearbeid, kjempebedriftlabour of love noe man gjør for moro skyld, for fornøyelsens skyldhun gjorde det for sin egen skyld \/ av ren interessegratisarbeidlabour relations forholdet mellom partene i arbeidslivetlabour supply arbeidstilgang, tilgang på arbeidskraftlabour unrest uro på arbeidsmarkedeton\/in the labour market på arbeidsmarkedetorganized labour fagorganiserte arbeidere, fagorganisert arbeidskraftskilled labour fagarbeidere, fagfolkthe fruits of one's labour se ➢ fruit, 1unskilleded labour ufaglært arbeidskraft, grovarbeidIIverb \/ˈleɪbə\/ eller labor1) arbeide, arbeide hardt2) anstrenge seg, streve, ha vanskelig for noe3) arbeide seg frem, kjempe seg frem, kjempe seg av sted4) utbrodere, gå i detalj, tvære ut, legge for stor vekt på5) ( sjøfart) stampe, hugge, gå tungt, rulle6) (spes. amer.) trøtte, kjede, tynge, bry7) (gammeldags, jordbruk) dyrke, bruke jorden, drive jordbruk, bearbeidelabour a point overdrive et poeng, understreke noe for sterkt, tvære ut en saklabour at jobbe medlabour for streve etter, streve forlabour the obvious utbrodere, gå i detaljerlabour to do something anstrenge seg for å gjøre noelabour under slite med, kjempe med, dras med, lide medlabour under a delusion sveve i en villfarelse, leve i en (feilaktig) tro -
7 way
wei 1. noun1) (an opening or passageway: This is the way in/out; There's no way through.) vei2) (a route, direction etc: Which way shall we go?; Which is the way to Princes Street?; His house is on the way from here to the school; Will you be able to find your/the way to my house?; Your house is on my way home; The errand took me out of my way; a motorway.) vei, retning3) (used in the names of roads: His address is 21 Melville Way.) vei4) (a distance: It's a long way to the school; The nearest shops are only a short way away.) avstand5) (a method or manner: What is the easiest way to write a book?; I know a good way of doing it; He's got a funny way of talking; This is the quickest way to chop onions.) metode, måte, skikk6) (an aspect or side of something: In some ways this job is quite difficult; In a way I feel sorry for him.) måte7) (a characteristic of behaviour; a habit: He has some rather unpleasant ways.) vane8) (used with many verbs to give the idea of progressing or moving: He pushed his way through the crowd; They soon ate their way through the food.) (bane) vei; gjennom; (gi) etter2. adverb((especially American) by a long distance or time; far: The winner finished the race way ahead of the other competitors; It's way past your bedtime.) langt; høyt- wayfarer- wayside
- be/get on one's way
- by the way
- fall by the wayside
- get/have one's own way
- get into / out of the way of doing something
- get into / out of the way of something
- go out of one's way
- have a way with
- have it one's own way
- in a bad way
- in
- out of the/someone's way
- lose one's way
- make one's way
- make way for
- make way
- under way
- way of life
- ways and meansfart--------måte--------retning--------visIsubst. \/weɪ\/1) ( om retning) vei• can you tell me the way to the mall?• this way, pleasedenne veien, takk2) utvei, råd, mulighet, løsning3) ( fremgangsmåte) måte, vis• do you know the right way to do this?• do it your own way!4) vis, måte, henseende5) ( gammeldags) vei, sti6) ( personlig egenskap) vesen, måte å være på, atferd7) ( gammeldags) bransje, fag, område8) (sjøfart, gammeldags) fart9) (etter stedsnavn, hverdagslig) -trakteneallow somebody his\/her own way la noen få det som han\/hun vilall the way ( også overført) hele veien, for alle penga, heltany way hvilken som helst vei, (til) hvilken som helst retning (på) hvilken som helst måte i alle tilfeller, uansett, likevelask the\/one's way spørre om veien, spørre seg frembe by the way ( om kommentar eller bemerkning) mangle betydning, ikke vedkomme sammenhengenbeg one's way tigge seg frembe in a way about something være opprørt over noebe in the way of være i veien forbe on the way være på veibe on the way in\/out (hverdagslig, om moter og trender) være på vei inn\/ut, begynne å bli populær(t)\/upopulær(t), begynne å bli moderne\/umodernebe under way være i gang, være underveis, gjøre fremskritt ( sjøfart) i fartbe well on the\/one's way være et godt stykke på vei ( overført) være på god veiborrow one's way låne seg fremby a long way ( overført) langt på veiby the way ( gammeldags) nær veien, ved veien, inntil veieni forbifarten forresten, apropos, forøvrig• by the way, do you know if she's at home today?forresten, vet du om hun er hjemme i dag?by way of via, over, gjennomsom, tilfor å, i den hensikt åclear the way bane vei, gi plassclear the way! ut av veien!, unna vei!come a long way komme langveisfra ( overført) nå langtcome somebody's way komme på noens trakter• if a great fortune should come my way, I would leave this godforsaken placehvis en stor formue skulle komme meg til del, ville jeg forlate dette gudsforlatte stedetcome up the hard way gå den lange veien, arbeide seg opp fra ingentingcut one's way bane seg veidown our way ( hverdagslig) nede hos oss, hjemme hos oss, i våre trakter, der vi kommer fraforklaring: holde på en hest som vinner eller på plasseringhver veieither way begge veier fra eller til, uansettevery which way (amer.) alle veieralle midler, alle måterfall somebody's way komme noen til del, komme noen til godefeel one's way forsøke seg frem, føle seg for\/fremfight one's way ( også overført) kjempe seg frem, slå seg gjennom, slå seg frem, bryte seg veifind a\/some way ( overført) finne (på) en utvei, finne en løsning, finne på noefumble one's way famle seg frem, famle etter veienget into the way of venne seg til, sette seg inn iget one's way få viljen singet one's way with (få lov til å) ha sex medget out of someone's way ( også overført) holde seg unna noen, ikke stå i veien for noen• she was angry with me, so I got out of her wayhun var sint på meg, så jeg holdt meg unna henneget something out of the way bli kvitt noe, kvitte seg med noe, rydde noe av veienget under way komme i gang, få i gang ( sjøfart) komme i siggo a great way with somebody bety mye for noen ha stor innflytelse hos noengo all the way løpe linen ut, ta steget fullt ut samtykke helt og holdent ( hverdagslig) ha sex (med noen)go a long way eller go a great way eller go far ( også overført) gå langt rekke langt, være drøy bidra sterktgo a long way round gå en skikkelig omveigo\/take one's own way ( overført) gå sin egen vei, handle etter eget hodego one's way ( litterært) gå sin veigo out of one's way ta en omvei, gjøre en avstikker( overført) gjøre seg ekstra besvær, virkelig anstrenge seggo over in a big way slå voldsomt an, gjøre enorm suksessgo someone's way gå bra for noen, gå i noens favørgå samme vei som noen• are you going my way?go the right way about it gripe saken riktig an, begynne i riktig endego the right way to work gripe saken riktig ango the way of all flesh eller go the way of all the earth eller go the way of nature gå all kjødets gang, vandre heden, forgå, gå til grunne, døhave a way of ha en tendens til å, pleie åhave a way with something\/someone ha et (godt) lag med noe\/noen, ha tekkehave (it) one's own way eller have one's way få det som man vil, bestemme selv, få viljen sin• have it your own way!• if I had my way...om jeg fikk bestemme...have it both ways få både i pose og sekkhave way on ( sjøfart) ha (god) farthold\/keep one's way gå på, fortsettein all ways på alle vis, i alle henseender, på alle (mulige) måterin any way på noe vis• can I help you in any way?på en hvilken som helst måtein a way på sett og vis, på en måtein a small way i liten skala\/målestokkin no way ikke i det hele tatt, på ingen måtein one way på sett og vis, på en måtein some ways på sett og vis, på en måtein the way i veien ( gammeldags) i nærhetenin the way of ( overført) i form av, med hensyn til, av• what shall we give her in the way of a present?in this way på denne måtenit cuts both ways ( overført) det er på både godt og vondt, det er et tveegget sverd, det går i begge retninger, det slår begge veierkeep out of someone's way ( overført) gå ut av veien for noen, holde seg ute av veien for noen, holde seg unna noenknow one's way about kjenne til veiene, være bra orientert kunne klare seg ha rede på saker og tinglead the way (gå foran og) vise veienlearn (something) the hard way arbeide seg opp fra bunnen, lære (noe) av erfaring, måtte slite for noelight somebody the way ( gammeldags) lyse veien for noena little goes a long way det skal ikke så mye til, det er drøytlive in a large\/small way leve flott\/enkeltthe longest way round is the nearest way home den korteste veien er ikke alltid den raskestelook the other way eller look another way se en annen vei, se bort, vende seg bortlose the\/one's way gå (seg) vill, kjøre (seg) bortmake one's own way slå seg frem på egen håndmake one's way ( også overført) bane seg frem, ta seg frem, komme seg fremmake way for gi plass til, gå ut av veien for, flytte seg fornavigate one's way manøvrere seg (frem)not by a long way ikke på langt nær• he is not the best solicitor in town, not by a long waynot know which way to turn ikke vite hva man skal ta seg til, ikke vite hvor man skal ta veien, ikke vite verken ut eller inn• when I lost my job last year, I didn't know which way to turnda jeg mistet jobben i fjor, visste jeg ikke hva jeg skulle ta meg tilno two ways about it ingen tvil om den sakenno way! ( hverdagslig) aldri i livet! det er ikke sant!, du tuller!one way or another\/the other eller some way or other på en eller annen måte, på ett eller annet vis• Adam didn't kiss Sue. It was the other way round. She kissed Adam.out of the way bort, unna, utenfor rekkeviddeavsides uvanlig, original (amer.) upassende, malplassertover the way på den andre siden (av gaten), midt i motpay one's (own) way betale for seg, gjøre opp for seg være lønnsom, bære segpush one's way trenge seg frem ( overført) slå seg frem, albue seg fremput oneself out of the way (for somebody) gjøre seg umak (for noens skyld), anstrenge seg (for noens skyld)put somebody in the way of something skaffe noen noe, hjelpe noen med noe, gi noen sjansen til noeput somebody out of the way bli kvitt noen, kvitte seg med noen, rydde noen av veienput something in the way of someone\/something ( også overført) legge hindringer i noens vei, forhindre noe• I know I put something in the way of Sam's career opportunities when I refused to promote himsee somebody on his\/her way følge noen (på veien), følge noen utset\/put somebody on his\/her way følge noen et stykke på vei(en)stand in somebody's way ( også overført) stå i veien for noen, blokkere noenstart someone on the way hjelpe noen i gang (med noe), følge noen et stykke på vei(en)• it was getting dark, so he started me on the waydet begynte å bli mørkt, så han fulgte meg et stykke på veitake one's way ta veien, begi segthat's the way it is sånn er livet, slik er det barethis way and that hit og ditthumb one's way reise på tommelen, haikeup someone's way ( hverdagslig) oppe hos noen, hjemme hos noen, i noens trakterway! eller yes way! (slang, som svar på uttrykket no way!) jeg tuller ikke!, det er sant!way in inngang, vei innway of life livsstil, livsførsel, levesettway of living levesett, levemåtethe way of the Cross ( religion) Via dolorosa (veien Jesus gikk til Golgata der han ble korsfestet) forklaring: billedserie med fjorten stasjoner som skildrer Via dolorosa ( overført) en kristens lidelse og selvoppofrelseway out utgang, vei ut• which is the way out?( overført) utveiways and means pengemidler, ressurser ( parlamentarisk) måte (å skaffe seg penger på)way to go! (amer., hverdagslig) bra gjort!, kjempebra!, slik skal det gjøres!, sånn ja!whichever way you look at it hvordan man enn ser på det, hvordan man enn snur og vender på detwork one's way arbeide seg frem, bane seg veiwork one's way into something trykke\/presse seg inn i noework one's way up arbeide seg opp, gjøre karrierethe wrong way round feil vei, bak fremIIadv. \/weɪ\/ eller away1) langt, høyt, veldig2) (amer.) altforjeg dro tidlig, slik at jeg unngikk trafikkenway above ( også overført) skyhøyt over, langt overway back when ( hverdagslig) (for) lenge, lenge siden• I remember her from school, but that was way back whenjeg husker henne fra skolen, men det er lenge, lenge sidenway cool! råbra!• the bike is way cool! -
8 bone
bəun 1. noun1) (the hard substance forming the skeleton of man, animals etc: Bone decays far more slowly than flesh.) bein2) (a piece of this substance: She broke two of the bones in her foot.) bein2. verb(to take the bones out of (fish etc).) ta bein ut av, renske for bein- bony- bone china
- bone idle
- a bone of contention
- have a bone to pick with someone
- have a bone to pick with
- to the bonebein--------knokkelIsubst. \/bəʊn\/ben, knokkel(as) dry as a bone (så) tørr som knuskthe bare bones of something byggesteiner\/grunnvoll for noebones kastanjetter, skramleinstrumenter ( hverdagslig) terninger dominobrikker spiler (i korsett)bred in the bones medfødt, som ligger i blodetbe chilled\/frozen to the bone iskald tvers igjennomde var iskalde tvers igjennom \/ kulden gikk gjennom marg og ben på demfeel something in one's bones kjenne noe på seg, ane noe i margen, forstå noe intuitivthard as bone hard som flinthave a bone to pick with somebody ha en høne å plukke med noenjump (on) someone's bones ( slang) ha sex med noenlive (very) near the bone leve på sultegrensenmake no bones about ( hverdagslig) ikke ha noen betenkeligheter med\/mot, ikke kvie seg for ikke stikke under en stolmake old bones ( om person) bli gammelnear the bone eller close to the bone på kanten, taktløs på sultegrensenpoint the bone at (austr.) utøve trolldom mot, forhekse ( slang) svikte, bringe ulykke over ( slang) utpeke som skyldigwork one's fingers\/oneself to the bone arbeide som en trell, slite seg i hjelwork somebody to the bone la noen arbeide som en slaveIIverb \/bəʊn\/1) bene ut (fisk eller kjøtt)2) ( slang) rappe, naske3) ( slang) pugge4) forklaring: sette inn spiler i korsettbone up on something ( slang) studere noe intenst -
9 Labour
'leibə 1. noun1) (hard work: The building of the cathedral involved considerable labour over two centuries; People engaged in manual labour are often badly paid.) kroppsarbeid2) (workmen on a job: The firm is having difficulty hiring labour.) arbeidskraft3) ((in a pregnant woman etc) the process of childbirth: She was in labour for several hours before the baby was born.) fødselsveer4) (used (with capital) as a name for the Socialist party in the United Kingdom.) Arbeiderpartiet2. verb1) (to be employed to do hard and unskilled work: He spends the summer labouring on a building site.) arbeide tungt, slite2) (to move or work etc slowly or with difficulty: They laboured through the deep undergrowth in the jungle; the car engine labours a bit on steep hills.) kjempe seg fram, streve•- laboriously
- laboriousness
- labourer
- labour court
- labour dispute
- labour-savingslitesubst. \/ˌleɪbə\/• vote Labour!Labour government arbeiderregjeringLabour leader leder for Arbeiderpartietlabour leader arbeiderleder fagforeningslederLabour member ( i Storbritannia) parlamentsmedlem for Arbeiderpartietthe labour movement arbeiderbevegelsen -
10 drive
1. past tense - drove; verb1) (to control or guide (a car etc): Do you want to drive (the car), or shall I?) kjøre (bil)2) (to take, bring etc in a car: My mother is driving me to the airport.) kjøre3) (to force or urge along: Two men and a dog were driving a herd of cattle across the road.) drive, jage4) (to hit hard: He drove a nail into the door; He drove a golf-ball from the tee.) slå, drive ned, smelle til5) (to cause to work by providing the necessary power: This mill is driven by water.) drive(s)2. noun1) (a journey in a car, especially for pleasure: We decided to go for a drive.) kjøretur2) (a private road leading from a gate to a house etc: The drive is lined with trees.) inn-/oppkjørsel3) (energy and enthusiasm: I think he has the drive needed for this job.) handlekraft, pågangsmot, driv4) (a special effort: We're having a drive to save electricity.) kampanje, framstøt5) (in sport, a hard stroke (with a golf-club, a cricket bat etc).) drive, slag6) ((computers) a disk drive.) diskettstasjon; drev•- driver- driver's license
- drive-in
- drive-through
- driving licence
- be driving at
- drive off
- drive onkampanjeIsubst. \/draɪv\/1) kjøretur, biltur, reise, kjøring2) kjørevei, oppkjørsel, innkjørsel3) ( teknikk) drift, kraftoverføring, trekk, styring (bil)4) ( sport) drive, kraftig slag, utslag (golf)5) energi, drivkraft, initiativ, pågangsmot, handlekraft6) kampanje, fremstøt, satsing, kraftanstrengelse, kraftig offensiv7) ( i arbeid) hardt press, travelhet8) ( kortspill) parti, omgang9) (amer., fotball) angrepsserie10) retning, tendens, hensikt, formål11) (amer. også) spydighet14) (fe)drift15) (amer.) tømmerfløtinggo for\/take a drive ta seg en kjøreturwhist drive ( kortspill) whistturneringII1) drive(s), drive(s) fremmaskinen er\/blir drevet med damp2) jage, drive3) trenge, tvinge, presse4) piske, slåregnet pisket\/slo oss i ansiktet5) ( jakt) drive, gjennomsøke6) kjøre, bile, fare, reise7) gi skyss, skysse8) drive på, presse, (over)anstrenge seg9) ( sport) slå (en ball)11) slå (inn), drive ned, ramme ned12) bore, grave13) (be)drive, få i stand, gjennomføre14) utsette15) komme farende, komme styrtende16) gå, gå inn, trenge inndrive a good bargain få i stand en god handeldrive a hard bargain se ➢ bargain, 1drive at sikte til, sikte på, gjelde, mene• what are you driving at?hva mener du med det?\/hva sikter du til?( også let drive at) sikte mot, gå løs på, angripedrive away at ( hverdagslig) fortsette (med)drive four-in-hand kjøre med firspanndrive (in)to presse til, tvinge tildrive logs (spesielt amer.) fløte tømmerdrive on! kjør videre!, fortsett!drive one's own car ha egen bil, holde seg med egen bildrive somebody out of his\/her senses eller drive somebody mad\/crazy\/frantic gjøre noen gal, drive noen til vanvidddrive something home slå fast noe, overbeviseit's enough to drive one mad man kunne bli gal av mindre, det er til å bli gal av -
11 run
1. present participle - running; verb1) ((of a person or animal) to move quickly, faster than walking: He ran down the road.) løpe2) (to move smoothly: Trains run on rails.) gli (over), gå3) ((of water etc) to flow: Rivers run to the sea; The tap is running.) renne, strømme4) ((of a machine etc) to work or operate: The engine is running; He ran the motor to see if it was working.) være i gang, gå5) (to organize or manage: He runs the business very efficiently.) drive, lede, styre6) (to race: Is your horse running this afternoon?) løpe (om kapp), la delta i veddeløp7) ((of buses, trains etc) to travel regularly: The buses run every half hour; The train is running late.) gå, kjøre8) (to last or continue; to go on: The play ran for six weeks.) gå9) (to own and use, especially of cars: He runs a Rolls Royce.) kjøre; eie10) ((of colour) to spread: When I washed my new dress the colour ran.) farge av, renne utover11) (to drive (someone); to give (someone) a lift: He ran me to the station.) kjøre, gi skyss12) (to move (something): She ran her fingers through his hair; He ran his eyes over the letter.) gli, renne13) ((in certain phrases) to be or become: The river ran dry; My blood ran cold (= I was afraid).) være, bli2. noun1) (the act of running: He went for a run before breakfast.) løp(etur)2) (a trip or drive: We went for a run in the country.) kjøretur, reise3) (a length of time (for which something continues): He's had a run of bad luck.) periode, stund4) (a ladder (in a stocking etc): I've got a run in my tights.) løpemaske, raknet maske5) (the free use (of a place): He gave me the run of his house.) fri adgang6) (in cricket, a batsman's act of running from one end of the wicket to the other, representing a single score: He scored/made 50 runs for his team.) -gård7) (an enclosure or pen: a chicken-run.)•- runner- running 3. adverb(one after another; continuously: We travelled for four days running.) i ett, i trekk, på rad- runny- runaway
- rundown
- runner-up
- runway
- in
- out of the running
- on the run
- run across
- run after
- run aground
- run along
- run away
- run down
- run for
- run for it
- run in
- run into
- run its course
- run off
- run out
- run over
- run a temperature
- run through
- run to
- run up
- run wildferd--------forsøk--------gang--------løp--------prøve--------rennIsubst. \/rʌn\/1) joggetur, løpetur2) løp, springmarsj3) løping, renning, renn4) (tilbakelagt) strekning5) evne til å løpe, kraft til å løpehan hadde krefter igjen til (å løpe) enda en «mile»6) tilløp, sats, ansats (for hopp)7) (sport, i cricket e.l.) run, poeng, (fri)omgang8) (softball, baseball, også run score) poeng9) kort reise, tur, svipptur, snartur10) reise, kjøring, seiling, seilas, sjøreise11) rute, vei, runde12) remse, stripe, strekning13) strøm, flom av vann14) (amer.) bekk, å15) ( gruvedrift) ras16) (plutselig) fall, ras17) tendens, retning, utvikling, vei18) retning19) gang, rytme, forløp20) serie, rekke, periode21) plutselig (forsterket) etterspørsel, rush, renn24) produksjonsserie25) trykking, opplag27) hjord, flokk (av husdyr)30) innhegning, (løpe)gård (for dyr)31) (spesielt austr., også sheep run)beitemark (for sauer)32) spor, sti (opptrampet av dyr)33) ( sport eller teknikk) bane, spor, løype35) ( hverdagslig) fri tilgang, adgang36) ( på strømpe e.l.) (løpe)maske, raknet maske38) (militærvesen, mot bombemål) innflygingat a run i springmarsj, løpende, i strak galopp ( militærvesen) i løpbe on the run ( om fisk) nappecome down with a run falle plutselig, rasethe common run det vanlige, den vanlige sortenhave a good run ha fremgang, ha flaks, gjøre lykke, gå brahave a long run være på moten lenge ( om skuespill og film) gå lenge, bli spilt lenge( også) sitte lenge ved maktenhave a run (være ute og) løpehave a (good) run for one's money få valuta for pengene, ha glede av pengene få en hard kamp, få hard konkurransein the long run i lengden, i det lange løp, på lang siktin the normal run of events under normale forholdin the short run på kort sikton the run ( hverdagslig) på flukt, på rømmen, flyktende ( hverdagslig) på sprang(et), i farten, i gang, i virksomhetper metre run per løpemeterrun of fri tilgang tilla noen få komme og gå som han\/hun vil i ens husrun of (bad) luck (u)flaksrun of office embetsperiodea run of salmon en laksestim på vei opp elventhe run of the tide tidevannets stigning og fall, tidevannets rytmerun on renn etter, plutselig etterspørsel etter(the) runs ( hverdagslig) diarétake a run ta en (jogge)tur, løpe en rundeta seg en turta satsII1) løpe, springe, renne2) ( som trening) jogge, løpe3) skynde seg, ile, haste, fare, kut(t)e4) gli, løpe, gå, rulle, kjøre5) gå på, drives av, fungere på6) springe omkring på, løpe rundt i7) springe etter, jage, forfølge, jakte påhunden forfulgte en rev fem «miles»8) løpe om kapp med, kappløpe9) flykte (fra), fly10) ( om idrettsutøver eller veddeløpshest) delta i løp, løpe, springe, konkurrere11) ( om veddeløpshest e.l.) la springe, la løpe, la delta, stille (opp) med14) ( om gyteklar fisk) vandrehan stiller ikke opp (til valg) igjen, han har frabedt seg gjenvalg16) drive, stå for drift av17) lede, styre, regjere, dominere18) arrangere, holde, organisere, stå for19) skjøtte, passe, forestå, stå i spissen forpasse huset for noen, føre husholdningen for noen21) ( samferdsel) gå (i trafikk), kjøre, trafikkere22) ( samferdsel) frakte, befordre, transportere23) kjøre, skysse25) la gli, la løpe, dra, fare med, kjøre, stryke26) kjøre, renne, stikke27) kjøre28) kjøre, vise, spille, holde i gangkjøre en film, vise en film30) kjøre (med), ha i trafikk31) sette inn (i trafikk)34) renne, dryppe, flyte, flomme (over)36) smelte, bli flytende, være flytende37) gå, løpe, strekke seg, bre seg ut39) løpe, gjelde40) pågå, gå, være i gangskuespillet gikk \/ ble spilt i seks måneder41) lyde, låtedet sier historien \/ slik lyder historien42) ( om strømpe e.l.) rakne, gå opp43) (australsk, også run to pasture)drive på beite, la beite44) kjøre mot45) tappe i, fylle i46) lede, føre, la renne47) strømme av, renne av, flomme av, sprute (frem), gi48) smugle (inn)49) dra, trekke, legge ut50) tråkle, kaste, sy med forsting51) støpe52) holde, ha53) føre54) utføre, gjøre55) trykke, publisere, ha (som nyhet)be\/feel run down være utkjørt, være helt gåen, være helt på felgen, være trett og nedfor, kjenne seg overanstrengt, føle seg tombe run out ( i cricket) bli utslått, bli løpt utcut and run se ➢ cut, 2he who runs may read det kan hvem som helst begripe, det kan en blind sekeep running in one's head\/mind (om melodi, tanker e.l.) stadig ha i tankene, kverne i hodet på enleave something running la noe være i gang, la noe gåla motoren være i gang, la motoren gå (på tomgang)run about eller run around løpe omkring, fare omkring, springe omkringrun across løpe tvers over, gå tvers over støte på, råke på, treffe på, komme overrun after ( også overført) løpe etter, forfølge, jage (etter), være på jakt etterpasse opprun against støte på, råke på, treffe på ( gammeldags) støte sammen med, kollidere med ( overført) komme i veien for, komme i strid med ( sport e.l.) konkurrere mot, løpe mot ( politikk e.l., spesielt amer.) stille (opp) mot, stille som kandidat mot gå tvert imot, være tvert imot, komme på tvers avrun aground gå på grunn, seile på grunn, grunnstøte, sette på grunn, seile på grunnrun along! (hverdagslig, spesielt til barn eller dyr) stikk av gårde!, skynd deg av sted!, i vei med deg!, stikk av gårde!run around være lett på trådenrun at idle se ➢ idle, 1run at somebody eller run (up)on somebody løpe mot noen, storme mot noen, komme stormende mot noen, komme løpende mot noenrun away løpe i vei, haste i vei flykte, legge på flukt, rømme, stikke av, lure seg bort ( om hest) løpe løpsk, skjenerun away from ( også overført) rømme fra, flykte fra, forlate, stikke av fra løpe fra, stikke fra (konkurrent e.l.)run away to sea stikke til sjøs, rømme til sjøsrun away with rømme med, stikke av med ( også overført) stjelebortføre, kidnappe ( om hest) løpe løpsk med, skjene (i vei) med vinne lett, ta (hjem) lettla seg rive med av, (blindt) hengi seg tilgå nå ikke omkring og tro at, innbill deg nå ikke at( overført) løpe løpsk med, sette fart på, løpe av medsluke, kosterun back over gå tilbake i hukommelsen til, se tilbake pårun back to ( overført) gå tilbake til, gå tilbake pårun down springe ned(over), løpe ned(over), fare ned(over), renne ned(over), spre seg nedoverta sluttbatteriet er flatt, batteriet er utladetgjøre slutt på forfalle, forringes, forverres minske, gå tilbake holde tilbake, strupeinnskrenke, skjære ned, gjøre innskrenkninger ved, foreta nedskjæringer ved( om (inner)slange) tappe ut luften, slippe ut luften reise ut (fra storby)kjøre over, kjøre ned, løpe over ende seile i senk jage trett, jage til døde, utmatte (om vilt)spore opp og fange snakke stygt om, rakke ned på, sverte, skjelle utspore opp, lete frem, forsøke å spore kilden til, forsøke å spore opphavet tilgå raskt gjennom, kikke raskt gjennom ( sjøfart) ta ned, ta inn, lårerun down someone fange noen, ta igjen noenrun dry ( også overført) gå tom, gå tørr, tørke inn, tørke opp, tørke utrun for løpe til, søke opp løpe etter (og hente) ( politikk e.l., spesielt amer.) (la) konkurrere om, stille (opp) som, stille til, stille iløpe (i), gjelde (for)pågå, gårun for it! ( hverdagslig) skynd deg!, løp for livet!, legg bena på nakken!run for one's life løpe for livetrun from flykte fra, flykte forrun high (om tidevann, pris e.l.) stige høyt( om sjø) gå høy(t) (overført, om følelser e.l.) bølge høyt, bølge over, bli stadig hissigererun in komme stormende inn, styrte frem titte inn, stikke innom nærme seg løpe inn, seile innfinnes i, ligge til( hverdagslig) fange, ta, arresterekjøre inndra (inn), trekke (inn)(typografi, amer.) la løpe (uten innrykk eller avsnitt) (typografi, amer.) sette innrun into kjøre på, kjøre (inn) i, renne imot, kollidere medseile på, renne på støte på, råke på, treffe på, løpe rett i armene på råke ut for, støte på, komme i, pådra seg sette i, bringe i, hensette i, pådra(opp)nåbeløpe seg til, kostegå over i, bli til( også overført) flyte sammen (til), smelte sammen i, forvandle tilrun it fine beregne knapp tid lage stramt budsjettrun it's course gå sin (naturlige) gangrun low synke, (begynne å) tørke ut( overført) (begynne å) ta slutt, holde på å ta slutt, skorte, slippe opp, (begynne å) bli knapprun low of begynne å få dårlig med, begynne å manglerun off løpe (bort), springe (sin vei), flykte rømme, stikke av, lure seg bort(la) renne av, (la) renne unna tappe (ut), tømme (ut), slippe ut, helle utdrive bort, jage bort rable ned, klore ned, rive av seg, skrive i full farttrykke, kopiere, lage• could you run off fifty copies of this?spille (av), kjøre( sport) (endelig) avgjøre (gjennom omkamp)gjøre unna forsøksheat, avvikle forsøksheatrun off with ( hverdagslig) stjelerun on gå på, løpe videre, kjøre videre, ferdes videre, ri videre, seile videre fortsette, løpe videre ( om sykdom) spre seg videre ( om tid) gå (videre)( om bokstaver) henge sammen, løpe sammen, skrives sammenhengende prate i vei (uten opphold), dure i vei, male kretse rundt, være opptatt avhandle om, dreie seg om(amer.) spøke med, irritere ( typografi e.l.) løpe i ett stykke ( typografi e.l.) sette inn i samme stykke, henge på i samme stykke gå på, drives medløpe mot, støte sammen med, råke på, gå på, støte imotrun oneself out (of breath) trette seg ut, utmatte seg, kjøre seg tomrun one's head against the wall ( overført) kjøre hodet mot veggenrun out løpe ut, springe ut, gå ut gå ut, løpe ut, utløpeholde på å ta slutt, begynne å skorte, slippe opp forrenne ut (av) (om tau, trosser e.l.) løpe ut, sendes ut, sette ut, legge ut, la løpe ut stikke ut, skyte ut, løpe ut( røtter e.l.) sende ut jage bort, kjøre ut, drive utdrive ut på beite ( sport) avslutte, fullbyrde, avgjøre (om løp, konkurranse e.l.) ( overført) fullbyrde, fullende (tid, bane e.l.) ( om jord) pine ut, utarme, bli utarmetrun out on (somebody) ( hverdagslig) løpe fra (noen), springe fra (noen)( hverdagslig) stikke fra, overgi, gå ifra, la noen i stikkenrun over renne over, flomme over ese over se over, se gjennom, gå gjennom, granskegå gjennom på nytt, rekapitulere, redegjøre forhan gikk gjennom alt sammen på nytt i hodet kjøre over, kjøre påkjøre over, skysse overrun round løpe rundt, gå rundt stikke innom, titte innom, kjøre innomrun second komme (inn) som nummer to, komme på andreplassrun short of begynne å slippe opp for, manglerun somebody close\/hard følge noen hakk i hel, presse noen hardt kunne konkurrere med noen, være en hard konkurrent (til noen)run something too far drive noe for langtrun strong ( om elv e.l.) være sterk, være strirun through gå gjennom, løpe gjennom, passere gjennom, fare gjennom, renne gjennom, spre seg gjennomgjennomsyre gå gjennom, gjenopplevesette en strek over, stryke gjennomboregjøre slutt på, gjøre (seg) av med, sløse bort, kaste bort, skusle bortse gjennom, titte gjennom, gå gjennom repetere (raskt)run to skynde seg til, ile tilløpe opp i, kosteomfatte, inneholde• the story runs to 5,000 wordsnå, komme opp i( hverdagslig) ha råd til ( om penger) holde til, strekke tilinntekten min strekker ikke til det gå over til, gå over i, slå over i, ha tendenser til, ha tilbøyelighet til, gå tilrun to fat bli fet, ha anlegg for fedmerun together forene seg, løpe sammenrun to ground nedlegge (bytte) forfølge (bytte), jage (bytte) spore opp, forfølge, fangerun up løpe oppover, springe oppover ( sport) ta sats, ta tilløp vokse (opp), skyte i høyden ( også om plante) klatre (oppover) ( også overført) gå opp, øke (raskt), stige (raskt) spre seg oppoverøke raskt, samle seg raskt oppreise inn, dra innsette opp, smelle opp, slenge sammenneste sammen, tråkle sammen, sy sammenregne sammen, summere, addere, legge sammen( spor e.l.) følge (tilbake)run up against støte på, råke på, råke ut for, treffe tilfeldigrun upon komme stormende mot, løpe mot, springe motstøte på, råke på, treffe på, støte sammen med gå på, støte mot kretse omkring, være opptatt avrun up to (om vekt, pris e.l.) ligge på, gå opp til, nårun wild (om planter, dyr) vokse vilt, mangle styring, løpe løpsk ( om person) være uten kontroll, mangle styringrun with renne av, strømme av, flomme av vrimle av, kry avholde sammen med, henge sammen med, omgås med følgeIIIadj. \/rʌn\/1) tomt, slutt2) ( om væske) som har rent ut3) smeltet4) (ut)støpt5) (inn)smuglet6) ( om fisk) forklaring: som har gått opp i elv for å gyte -
12 wear
weə 1. past tense - wore; verb1) (to be dressed in or carry on (a part of) the body: She wore a white dress; Does she usually wear spectacles?)2) (to arrange (one's hair) in a particular way: She wears her hair in a pony-tail.)3) (to have or show (a particular expression): She wore an angry expression.)4) (to (cause to) become thinner etc because of use, rubbing etc: This carpet has worn in several places; This sweater is wearing thin at the elbows.)5) (to make (a bare patch, a hole etc) by rubbing, use etc: I've worn a hole in the elbow of my jacket.)6) (to stand up to use: This material doesn't wear very well.)2. noun1) (use as clothes etc: I use this suit for everyday wear; Those shoes won't stand much wear.) klær, tøy2) (articles for use as clothes: casual wear; sportswear; leisure wear.) -klær, -tøy3) ((sometimes wear and tear) damage due to use: The hall carpet is showing signs of wear.) slitasje4) (ability to withstand use: There's plenty of wear left in it yet.) slitestyrke; noe å slite på•- wearable- wearer
- wearing
- worn
- wear away
- wear off
- wear out
- worn outantrekk--------bruk--------bæreIsubst. \/weə\/1) bruk• what do you have in wear?2) ( spesielt i sammensetning) -klær, -tøy• do you have travel wear?3) slitasje4) holdbarhet, slitestyrkebe the worse for wear være sliten, være medtatt være såretfair wear and tear normal slitasjefor everyday wear til hverdagsbrukhave seen hard wear ha vært med i mange år, være godt brukt, være slitt, ha sett bedre dagerthe worse for wear slitt, medtatt (også overført)wear and tear slitasje, tidens tann• does it show (signs of) wear and tear?II1) ha på seg, være kledd i, bære• what shall I wear?• she always carries her gloves, she never wears themhun har alltid hanskene i hånden, hun har dem aldri på seg2) kle seg i, bruke, gå med• do you wear lipstick?3) ha, vise4) ( også overført) slite (på), tære (på)• stop, or you'll wear yourself to deathstopp, ellers kommer du til å slite deg ut5) slites, bli slitt6) trampe på, kjøre opp, grave (ut)7) (britisk, hverdagslig) finne seg i, gå med på, tolererehan løy for meg, men det fant jeg meg ikke i8) ( sjøfart) føre (flagg)9) holde, tåle, vare10) ( hverdagslig) holde (stikk)wear away slite bort\/ned, utslette, stryke utinskripsjonen er slitt bort fortæres, svinne hen, forsvinne, ta slutttålmodigheten hennes begynte å ta slutt fordrive, få til å gå, slepe seg av stedwear down slite(s) ned, slite(s) ut\/bort• do you want this worn down table?hælene mine er nedslitt på den ene siden trette(s) ut, slite på\/ut, bli utslittbryte(s) ned, overvinnewear off gå over, gi seg, avtaslite(s) av• as the century wore on, nothing changedetter som århundret slepte seg av sted, ble ingenting forandretwear oneself to a shadow slite seg fullstendig utwear oneself to death slite seg i hjel• stop, or you'll wear yourself to deathstopp, ellers kommer du til å slite deg i hjelwear one's heart on one's sleeve stille sine følelser til skuewear on somebody gå noen på nervene, irritere noenwear out slite(s) ut\/ned, forbruke, gjøre slutt på• did you wear out your clothes?trette ut, utmatte, slite utfordrive, få til å gå, slepe avstedwear out one's welcome trekke for store veksler på folks gjestfrihet, bli for lengewear something into holes slite hull på noewear something thin bruke noe til det er tynnslittwear something to rags slite noe helt utwear something well kle noewear the trousers ( overført) være herre i husetwear thin bli tynnslitt( overført) (begynne å) bli gjennomsiktig, (begynne å) ta slutt, (begynne å) bli tynnslittwear through slite igjennom, slite hull på, slite avwear well holde bra, være holdbar, være slitesterk holde seg godtIII( sjøfart) dreie av, svinge, kuvende -
13 averse
ə'və:s((with to) having a dislike for: averse to hard work.) motvillig, uvillig- aversionuvilligadj. \/əˈvɜːs\/utilbøyeligbe averse from ( sjelden) ikke like, være motbe averse from doing something ( sjelden) være mot å gjøre noebe averse to ikke like, være mot, være negativt innstilt tilbe averse to doing something være mot å gjøre noe -
14 do
du: 1. 3rd person singular present tense - does; verb1) (used with a more important verb in questions and negative statements: Do you smoke?)2) (used with a more important verb for emphasis; ; ðo sit down)3) (used to avoid repeating a verb which comes immediately before: I thought she wouldn't come, but she did.)4) (used with a more important verb after seldom, rarely and little: Little did he know what was in store for him.)5) (to carry out or perform: What shall I do?; That was a terrible thing to do.) gjøre6) (to manage to finish or complete: When you've done that, you can start on this; We did a hundred kilometres in an hour.) gjøre, fullføre7) (to perform an activity concerning something: to do the washing; to do the garden / the windows.) vaske, rydde8) (to be enough or suitable for a purpose: Will this piece of fish do two of us?; That'll do nicely; Do you want me to look for a blue one or will a pink one do?; Will next Saturday do for our next meeting?) være nok, holde, passe, gjøre seg9) (to work at or study: She's doing sums; He's at university doing science.) arbeide med, ta seg av, studere10) (to manage or prosper: How's your wife doing?; My son is doing well at school.) greie seg, klare seg11) (to put in order or arrange: She's doing her hair.) ordne, sette i stand12) (to act or behave: Why don't you do as we do?) gjøre, handle, opptre13) (to give or show: The whole town gathered to do him honour.) vise14) (to cause: What damage did the storm do?; It won't do him any harm.) forårsake15) (to see everything and visit everything in: They tried to do London in four days.) gjøre, bese2. noun(an affair or a festivity, especially a party: The school is having a do for Christmas.) tilstelning, fest- doer- doings
- done
- do-it-yourself
- to-do
- I
- he could be doing with / could do with
- do away with
- do for
- done for
- done in
- do out
- do out of
- do's and don'ts
- do without
- to do with
- what are you doing withgjøre--------lage--------utføreI( hverdagslig)1) ( mest britisk) fest, selskap2) (barnespråk, hverdagslig) bæsj3) (amer., hverdagslig, også 'do, kort for hairdo) frisyre, hårfasong4) ( militærvesen) aksjon5) (britisk, gammeldags) bedrageri, svindel, narrestrekdo's and don'ts regler for hva man bør og ikke bør gjøre, råd og advarslerfair dos\/do's like for like, rett skal være rettmake a do of something (austr.) få noe til å lykkes, få noe til å klaffeIIsubst. \/dəʊ\/ eller doh( musikk) doIII \/duː\/, \/dʊ\/, \/də\/1) gjøre• do as you're told!• what am I to do?• oh, do!(bare) gjør det, du!• please, do!for all del, (bare) gjør det!2) gjøre, prestere, yte, utrette, utføre3) ( om tilvirkning) lage, male, tegne, skrive, fremstille, ta4) klare, få til, lykkes i, greievis meg hva du kan \/ hvis meg hva du duger tildenne gangen klarte jeg det \/ denne gangen lyktes jeg5) ( om arbeidsoppgave) gjøre, lage, klare, ordne, gjøre i stand, sette i stand, ta seg av, ta hånd om, stå for• who did the drying-up?• first I'll do the stockings, and then I'll do the windowsførst skal jeg stoppe strømper, og så skal jeg pusse vinduenejeg tok oppvasken \/ jeg vasket opp• I'll do you next, sir6) (om yrke, hobby eller studium) vie seg til, sysle med, arbeide med, arbeide på, gjøre, holde på med, studere, lese• what are you doing?7) arrangere8) ( matlaging) anrette, lage til, tilberede, koke, steke9) (om skuespill, opera eller rolle) oppføre, spille10) (om hastighet, distanse e.l.) tilbakelegge, gå, kjøre, løpe, gjøre (hverdagslig)11) (hverdagslig, om turist e.l.) se, bese, gjøre12) løse, klare, legge13) (hverdagslig, om fengselsstraff) sone, sitte inne14) ( hverdagslig) lure, narre, svindle, snyte16) ( hverdagslig) gi kost og losji til, ha kost og losji17) greie seg, klare seg• how is he doing at school?• how are you doing?hvordan går det? \/ hvordan har du det?18) ( om noe som er tilstrekkelig eller akseptabelt) være nok, greie seg, klare seg, passe, gå andet er bra \/det holder \/ det klarer segnå klarer det seg \/ nå får det være nok \/ nå kan du holde oppdet går ikke \/ det duger ikke19) (slang, om narkotika) gå på, bruke20) ( hverdagslig) ta knekken påbe doing holde på med, være opptatt med, foreta seg, ha fore• are you doing anything tonight?foregå, hende, skjebe doing well gjøre det bra være på bedringens veibe done for være ferdig, være fortapt, være solgt, være i alvorlige vanskeligheterhan er ferdig \/ han er solgt \/ han er fortaptbe done in være utmattet, være utkjørt, være helt ferdig, være drept (slang)be done up være utkjørt, være helt ferdigbe done up in være kledd i, være iførtbe\/have done with være over, være et avsluttet kapittel, være ute av verdenla oss få en slutt på det \/ vi må få saken ut av verdenbe hard done by bli dårlig behandletbe up and doing være i full vigør, være i full virksomhetdo a freeze ( slang) fryse seg fordervetdo and die kjempe og falledo a slow burn ( slang) være rødglødende av sinnedo as you would be done by gjør mot andre som du vil at de skal gjøre mot degdo away with avskaffe, bli kvitt, kvitte seg med ta livet av, avlive, rydde av veiendo by behandle• do well by my cat!do down ( hverdagslig) lure, snyte, ta ved nesen rakke ned på, tråkke på, svertedo for duge til, passe som( hverdagslig) stelle huset forfå tak i• how will you do for water?ta knekken på, kverke, myrde, drepe, gjøre av meddo fractions ( matematikk) regne med brøkdo in ( slang) kverke, drepe, gjøre det av med ta knekken på, knekke, ruinere lure, snyte, ta ved nesendo into oversette til, gjøre tildet gjorde utslaget \/ det gjorde susendo one's best gjøre sitt beste, gjøre seg umakdo one's duty gjøre sin pliktdo oneself in ta livet av segdo oneself well være glad i å leve, nyte livetdo or die seire elle dø, vinne eller forsvinne, klare seg eller gå underdo out rydde opp, sette i stand, male (og tapetsere)do over ( hverdagslig) pusse opp, gjøre om jule opp, banke opp, overfalle og rane (spesielt amer.) gjøre om igjendo somebody a favour gjøre noen en tjenestedo somebody credit\/honour gjøre noen æredo somebody out of something lure noen for noe, snyte noen for noedo something for someone gjøre noe for noen, hjelpe noen med noe• what can I do for you?hva kan jeg hjelpe deg med? \/ kan jeg hjelpe deg med noe?do something in ( hverdagslig) skade, såredo something twice se ➢ twicedo the backstroke svømme ryggdo time ( om fengselsstraff) sitte innedo to death ta livet avdo to others as you would have them do to you gjør mot andre som du vil at de skal gjøre imot deg, vær mot andre som du vil at de skal være med degdo up gjøre i stand, sette i stand, reparere gjøre om, pusse opppakke innknappe, hekte, kneppe igjen( hverdagslig) ruineredo up one's face sminke segdo up one's hair sette opp håretdo well trives, ha det braklare seg godthun klarer seg bra \/ det går bra for hennedo well by somebody behandle noen pentdo well for oneself gjøre det godtdet går veldig bra for ham \/ han gjør det godt \/ han klarer seg brado well to do something eller do wisely to do something gjøre klokt i å gjøre noedo with gjøre med• what am I to do with him?(kunne) klare seg med, greie seg med, trenge, behøve, tenke segdo with oneself foreta seg, sysselsette seg medvære fra segdo without klare seg uten, unnværevi er bare glad til om vi slipper streiker \/ vi greier oss godt uten streikereasy does it rolig nå, ta det roligfree to do something fri til å gjøre noehave to do with ha å gjøre med, angådet har ingenting med deg å gjøre \/ det angår ikke deghow do you do? ( ved presentasjon) god dag, hvordan står det til?, hvordan har du det?make do with greie seg med, klare seg medmake it do! ( også) det får holde!, det får være nok!make something do få noe til å holde, klare seg med noenothing doing! ( hverdagslig) ikke prøv deg!, aldri i livet!so said, so done se ➢ say, 2when (after) all is said and done se ➢ say, 2IVhjelpeverb \/duː\/, \/dʊ\/, \/də\/1) i spørsmål og negative setninger• do you know him?• so you want to be a doctor, do you?så du vil altså bli lege, du?• you saw it, didn't you?du så det, ikke sant?• did you like it?• do I get off here?• doesn't he know it?• don't go!2) ved henvisning tilbake til et tidligere nevnt verb• he didn't go, nor did Ihan gikk ikke, og det gjorde ikke jeg heller3) forsterkendejeg skulle virkelig ønske jeg kunne hjelpe deg \/ om jeg bare kunne hjelpe deghan lovte at han skulle komme, og det gjorde han også• I did see him, but...jeg så ham nok, men...• do come!for all del, bare kom! \/ kom nå!4) i setninger innledet med nektende eller forsterkende adverb -
15 fruit
fru:t 1. noun1) (the part of a plant that produces the seed, especially when eaten as food: The fruit of the vine is the grape.) frukt2) (a result; something gained as a result of hard work etc: the fruit of his hard work.) frukt, resultat, utbytte2. verb(to produce fruit: This tree fruits early.) bære frukt- fruitful- fruition
- fruitless
- fruitlessly
- fruityfruktIsubst. \/fruːt\/1) ( også kollektivt) frukt, bær• do you think the apple tree will bear fruit this year?2) ( botanikk) frukt3) ( overført) frukt, resultat, utbytte, produkt, avkastning4) (spesielt amer.) homse5) ( bibelsk) livsfrukt, avkombear fruit gi resultat, bære fruktenjoy the fruits of one's labour nyte fruktene av sitt strevforbidden fruit forbuden fruktfruit of the womb ( gammeldags) livsfruktfruits vanlige frukttyperold fruit (gammeldags, hverdagslig) gamle ørn, gamle vennsoft fruit eller small fruit (hage)bærIIverb \/fruːt\/ ( om trær)1) bære frukt, sette frukt2) få til å bære frukt, få til å sette frukt -
16 press
pres 1. verb1) (to use a pushing motion (against): Press the bell twice!; The children pressed close to their mother.) trykke2) (to squeeze; to flatten: The grapes are pressed to extract the juice.) presse, klemme3) (to urge or hurry: He pressed her to enter the competition.) presse; be innstendig; framskynde4) (to insist on: The printers are pressing their claim for higher pay.) insistere, presse på5) (to iron: Your trousers need to be pressed.) stryke2. noun1) (an act of pressing: He gave her hand a press; You had better give your shirt a press.) trykk; stryking2) ((also printing-press) a printing machine.) boktrykkerpresse3) (newspapers in general: It was reported in the press; ( also adjective) a press photographer.) presse4) (the people who work on newspapers and magazines; journalists: The press is/are always interested in the private lives of famous people.) pressen, journalister5) (a device or machine for pressing: a wine-press; a flower-press.) (-)presse•- pressing- press conference
- press-cutting
- be hard pressed
- be pressed for
- press for
- press forward/onklesskap--------presse--------pressing--------trykkeIsubst. \/pres\/1) trykk, press (også overført)2) jag, stress3) folkemasse, mengde, trengsel4) ( gammeldags) håndgemeng5) ( teknikk) presse6) ( om klær) press, pressing7) (boktrykker)presse, trykkeri8) forlag9) (avis)presse, presseomtale10) presse11) (for klær, bøker e.l.) (innebygd) skap12) ( vektløfting) pressbe out of press ( om klær) være upressetcarry a press of sail eller carry a press of canvas ( sjøfart) føre stort seilpress, prange eller forsere seilcorrect the press lese korrekturfreedom of the press trykkefrihetgo to press gå i trykkenpass a proof for press godkjenne at en korrektur sendes til trykkingthe Press Association forklaring: navn på de britiske avisenes telegrambyråput in the press ( om klær) legge i pressready for (the) press trykkeferdig, klar til å trykkessee something through the press stå for utgivelsen av noesend to the press sende i trykken, la gå i trykkenIIsubst. \/pres\/( historisk) pressing, tvangsvervingIIIverb \/pres\/1) trykke på, presse, trykke• suddenly, he felt a coin being pressed into his hand2) presse, legge i press3) klemme, knuge4) mase, trenge (på), dytte, skubbe, trenge seg frem, bane seg vei, skynde på5) true, hisse, egge, gå hardt på, presse, (forsøke å) tvinge6) ( i sport e.l.) presse, angripe7) be inntrengende eller innstendig, forsøke å overtale8) drive opp, fremskynde, forsere, påskynde9) (litterært, overført) tynge, trykke10) haste, være presserendebe pressed for ha dårlig\/knapt med• most of the time, we were pressed for moneypress a point se ➢ pointpress for something energisk kreve noe, forlange noe, presse på for (å oppnå) noeivre for, streve ivrig etterpress (down) heavily on hvile tungt påpress on eller press forward presse på presse\/trenge seg frem, bane seg vei, skynde på, fortsettepress on with fortsette energisk med, gå videre medpress someone to one's bosom trykke noen til sitt brystpress something (up)on someone true\/tvinge\/nøde noe på noenpress upon someone angripe noen hardtpress up to someone eller press up close against someone trykke\/presse seg inntil noenIVverb \/pres\/1) ( historisk) presse (til krigstjeneste), tvangsverve2) ( historisk) rekvirerepress into service ta i bruk, rekvirere -
17 toil
toil 1. verb1) (to work hard and long: He toiled all day in the fields.) streve, slite2) (to move with great difficulty: He toiled along the road with all his luggage.) slite/slepe seg fram2. noun(hard work: He slept well after his hours of toil.) slit, strevarbeid--------arbeide--------slit--------sliteIsubst. \/tɔɪl\/1) hardt arbeid, slit, strev, mas, møye, anstrengelse2) ( gammeldags) kamp, stridIIverb \/tɔɪl\/1) arbeide (hardt), slite, bale, mase, streve2) kjempe seg frem, bevege seg langsomt og med besværtoil along slepe seg av gårdetoil and moil slite og strevetoil at a thing slite med noe, streve med noe -
18 feeling
1) (power and ability to feel: I have no feeling in my little finger.) følelse, fornemmelse2) (something that one feels physically: a feeling of great pain.) følelse3) ((usually in plural) something that one feels in one's mind: His angry words hurt my feelings; a feeling of happiness.) følelse4) (an impression or belief: I have a feeling that the work is too hard.) følelse5) (affection: He has no feeling for her now.) kjærlig følelse, sans for6) (emotion: He spoke with great feeling.) følelsefølelse--------inntrykkIsubst. \/ˈfiːlɪŋ\/1) følelse, følesans2) følelse, sinnsbevegelse, forutanelseskjule sine følelser \/ holde maskenjeg har en følelse av at \/ jeg kjenner på meg at \/ jeg har på følelsen at3) medfølelse, sympatihun er en følsom kvinne \/ hun har et godt hjerte4) forkjærlighet, sans5) oppfatning, mening, inntrykk, innstilling• what is your feeling when you see such things?stemningen var imot det \/ den allmenne oppfatningen var negativ til det6) oppstandelse, opphisselse, uro7) atmosfære, stemningbad\/ill feeling uenighet, bitterhet, misnøyefeeling about oppfatning angående, mening om, inntrykk av, innstilling tilfeeling for medfølelse med, sympati for følelse for, anlegg for, sans forfølelse for, stemning forfeelings ran high følelsene tok (nesten) overhånd, bølgene gikk høytgood feeling velvilje, enighet god følelsehard feelings sure miner• no hard feelings, I hope!hurt somebody's feelings såre noenplay with feeling spille med innlevelseIIadj. \/ˈfiːlɪŋ\/1) følende2) følsom, lettrørt, beveget3) deltagende, medfølende, sympatisk, varm -
19 graft
I 1. verb(to fix (skin, bone etc) from one part of the body on to or into another part of the body: The doctor treated her burns by grafting skin from her leg on to her back.) transplantere2. noun(a piece of skin, bone etc which is grafted: a skin graft.) transplantasjonII noun1) (dishonesty in obtaining profit or good position.) bestikkelse, korrupsjon2) (hard work.) hardt arbeidpodeIsubst. \/ɡrɑːft\/1) ( hagebruk) poding2) ( hagebruk) podekvist3) ( hagebruk) podested4) ( medisin) transplantasjon5) ( medisin) transplantert vevIIsubst. \/ɡrɑːft\/1) ( hverdagslig) svindel, bestikkelse, utpressing2) forklaring: fortjeneste som følge av korrupsjon3) blodslit, strevhard graft blodslitspade's graft spadestikkIIIverb \/ɡrɑːft\/1) ( hagebruk) pode, foredle ved poding2) ( hagebruk) plante om3) ( medisin) transplantere (vev)4) ( overført) omplante, overføre, pode (inn)IVverb \/ɡrɑːft\/1) ( hverdagslig) holde på med korrupsjon, tjene seg rik på korrupsjon2) ( slang) jobbe hardt, streve -
20 sharp
gløgg--------kvass--------presis--------ram--------skarpIsubst. \/ʃɑːp\/ ( musikk)1) kryss, \#-fortegn, \#2) note med kryss for3) (amer., hverdagslig) falskspiller, svindler4) ( til skjæring) diamantflisA sharp aissB sharp hissC sharp cissD sharp dissE sharp eissF sharp fissG sharp gisssharps and flats svarte tangenter, musikk med utstrakt bruk av kromatiske skalaerIIverb \/ʃɑːp\/1) (hverdagslig, kortspill) spille falskt2) snyte, svindle, stjele3) (amer., musikk) forhøye (en halv tone)IIIadj. \/ʃɑːp\/1) skarp, hvass• be careful, the knife is sharp!vær forsiktig, kniven er skarp!2) spiss, svært tynn3) skarp, tydelig, markert, klar4) bratt, brå, skarp, voldsom5) bitende, skarp, gjennomtrengende, skingrende6) skarpskodd, hard, skarp7) besk, bitter, ram, stram, skarp8) skarp, kvikk, våken, skarpsindig, intelligent9) skarp, bitende, spydig10) rask11) smart, dreven, fiffig, slu, snedig, listig, durkdrevenhan var for smart for meg \/ han overlistet megsharp practice ( hverdagslig) hard forhandling, tvilsomme forretningerIVadv. \/ʃɑːp\/1) på slaget, presis2) brått, plutselig, skarpt, tvert, fortlook out sharp hold skarp utkikklook sharp se opp, se nøye etter, passe på (spes. amer., hverdagslig) se bra ut, være lekker, være pent\/stilig kledt raska på, la det gå kvikt, skynd degsing sharp synge for høyt (om tonehøyde), synge falskttrim sharp trimme skarpt
См. также в других словарях:
hard at work — phrase working with a lot of effort Thesaurus: words used to describe someone who works hardsynonym Main entry: hard … Useful english dictionary
hard at work — working with a lot of effort … English dictionary
hard labour — noun Physical labour as an additional punishment to imprisonment, abolished in 1948 • • • Main Entry: ↑hard hard labour Compulsory work imposed in addition to imprisonment, abolished in the UK in 1948 • • • Main Entry: ↑labour * * * hard labour… … Useful english dictionary
hard labour — BrE hard labor AmE n [U] punishment in prison which consists of hard physical work … Dictionary of contemporary English
hard miles — If you have done the hard miles, you have done the hard difficult work and that makes you eligible to comment or participate in something … The small dictionary of idiomes
Hard Candy (Madonna album) — Infobox Album Name = Madonna: Hard Candy Type = studio Artist = Madonna Released = Start date|2008|04|25 (see release history) Recorded = 2007 2008 Genre = Pop, R B, electropop, dance pop, urban pop Length = 56:13 (Standard Edition) 63:28… … Wikipedia
work — work1 W1S1 [wə:k US wə:rk] v ▬▬▬▬▬▬▬ 1¦(do a job for money)¦ 2¦(do your job)¦ 3¦(help)¦ 4¦(do an activity)¦ 5¦(try to achieve something)¦ 6¦(machine/equipment)¦ 7¦(be effective/successful)¦ 8¦(have an effect)¦ 9¦(art/style/literature)¦ … Dictionary of contemporary English
work — {{Roman}}I.{{/Roman}} noun 1 effort/product of effort ADJECTIVE ▪ hard ▪ It s hard work trying to get him to do a few things for himself. ▪ It doesn t require skill it s a matter of sheer hard work. ▪ arduous, back breakin … Collocations dictionary
work — ▪ I. work work 1 [wɜːk ǁ wɜːrk] verb 1. [intransitive] to do a job that you are paid for: • Harry is 78 and still working. • Most of the people I went to school with work in factories. work for • David works for a broadcasting company … Financial and business terms
work — /wɜk / (say werk) noun 1. exertion directed to produce or accomplish something; labour; toil. 2. that on which exertion or labour is expended; something to be made or done; a task or undertaking. 3. productive or operative activity. 4. manner or… …
hard — I. adjective Etymology: Middle English, from Old English heard; akin to Old High German hart hard, Greek kratos strength Date: before 12th century 1. a. not easily penetrated ; not easily yielding to pressure b. of cheese not capable of being… … New Collegiate Dictionary