-
1 საგულდაგულო
grundig, nøyaktig, omstendelig, utførlig -
2 საფუძვლიანად
grundig, nøyaktig, omstendelig, utførlig -
3 overhaul
1. əuvə'ho:l verb(to examine carefully and repair: I had my car overhauled at the garage.) overhale, etterse grundig2. 'əuvəho:l nouna complete overhaul.) grundig ettersyn, overhalingoverhaleIsubst. \/ˈəʊvəhɔːl\/1) overhaling, (grundig) ettersyn2) gjennomgang, undersøkelse3) ( hverdagslig) legeundersøkelse4) overhaling (det å ta igjen og gå forbi)IIverb \/ˌəʊvəˈhɔːl\/1) etterse, overhale, se (grundig) etter, undersøke nøye, gi et grundig ettersyn2) se over, gå gjennom3) ( sjøfart) overhale, reparere4) overhale, ta igjen (og gå forbi)be overhauled by a doctor ( hverdagslig) gjennomgå legeundersøkelsehave something overhauled få noe overhalt, få noe gjennomgåttfå bilen sin overhalt\/gjennomgått -
4 careful
1) (taking care; being cautious: Be careful when you cross the street; a careful driver.) forsiktig, varsom, påpasselig2) (thorough: a careful search.) grundig, omhyggeligforsiktigadj. \/ˈkeəf(ʊ)l\/1) forsiktig, varsom, aktsom2) nøyaktig, grundig, omhyggeligetter å ha tenkt grundig igjennom tingene, aksepterte hun tilbudet deres3) sparsommelig, påholden4) ( gammeldags) bekymringsfullbe careful to do something være sikker på at man gjør noe, passe på å gjøre noebe careful of passe (godt) på, ha omsorg forbe careful with passe godt på, være forsiktig med -
5 exhaustive
-
6 close
I 1. kləus adverb1) (near in time, place etc: He stood close to his mother; Follow close behind.) nær, på nært hold, rett/like (bak)2) (tightly; neatly: a close-fitting dress.) ettersittende, trangt, tett2. adjective1) (near in relationship: a close friend.) nær2) (having a narrow difference between winner and loser: a close contest; The result was close.) omtrent likt, svært jevn3) (thorough: a close examination of the facts; Keep a close watch on him.) nøyaktig, nøye, omhyggelig4) (tight: a close fit.) trang, ettersittende5) (without fresh air: a close atmosphere; The weather was close and thundery.) innestengt, kvalm; lummer6) (mean: He's very close (with his money).) smålig, gjerrig7) (secretive: They're keeping very close about the business.) hemmelighetsfull•- closely- closeness
- close call/shave
- close-set
- close-up
- close at hand
- close on
- close to II 1. kləuz verb1) (to make or become shut, often by bringing together two parts so as to cover an opening: The baby closed his eyes; Close the door; The shops close on Sundays.) stenge, lukke(s), lukke seg2) (to finish; to come or bring to an end: The meeting closed with everyone in agreement.) slutte, opphøre; avslutte3) (to complete or settle (a business deal).) avslutte, slå til2. noun(a stop, end or finish: the close of day; towards the close of the nineteenth century.) slutt- close uplukke--------nær--------slutte--------stengeIsubst. \/kləʊz\/1) slutt, avslutning2) ( musikk) kadens, slutningdraw\/bring something to a close avslutte\/ende noe, få en slutt på noedraw to a close gå mot sluttenda han følte at slutten nærmet seg \/ det nærmet seg sluttenIIsubst. \/kləʊz\/1) innhegning, inngjerding, lukket grunn, lukket plass, gård2) skolegård, lekeplass3) (kirke)gård4) passasje5) ( spesielt britisk) forklaring: boliggate hvor gjennomkjøring er forbudt eller umuligIIIverb \/kləʊz\/1) lukke, stenge(s), slå sammen, sperre av, bli lukket, lukke seg2) legge ned3) slutte, avslutte, sluttføre4) minske, redusere5) slutte, ende, avslutte(s), opphøre, ta slutt, bli tatt av plakaten6) ( sjøfart) holde kloss opp til, passere på nært hold, gå tett inntil7) slutte seg sammen, samle seg, nærme seg, møtes, forenes8) komme i kamp, komme i håndgemeng, gå løs på9) bli enig, komme overensclose about\/round lukke seg om, omringe fullstendig slutte opp omclose a ring round an army omringe en hærclose down lukke, stenge opphøre, innstille driften, legge ned\/nedlegge virksomheten ( om radio og TV) avslutte sendingenclose in (up)on omringe (etter hvert), kaste seg overclose off avsluttestenge ute, isolere, lukke igjen forclose on slutte seg om, lukke seg omclose one's eyes to ( overført) lukke øynene forclose out få\/gjøre (en) slutt på, avslutte(amer.) selge utclose the ranks\/files ( militærvesen) slutte rekkene ( overført) slutte opp omclose to the right ( militærvesen) høyre omclose up stenge igjen, fylle, tette igjen (amer., hverdagslig) slutte å prate, holde kjeft rykke sammen, slutte oppclose upon lukke helt, tette igjen ( om sår) gro, heles, lukke seg bli enig om gripe om, slutte seg omclose with komme i kamp med, komme i håndgemeng med komme overens med gå med på, akseptere, ta imot, godta, antaclose with the land ( sjøfart) gå tett inntil landIVadj. \/kləʊz\/1) nær2) intim, fortrolig, inderlig3) kort, glatt4) tett, tettvevd, trang5) inngående, omhyggelig, grundig, nøyaktig, nøye• on closer investigation, he turned out to be innocent6) stor, full7) som ligger nær opp til originalen, tro8) logisk, stringent, streng9) oppmerksom10) strengt bevoktet, godt bevart11) lukket (dvs. ikke åpent for alle), eksklusiv12) skjult, hemmelig, hemmelighetsfull, taus, umeddelsom13) lummert, kvalmt, innestengt, trykkende• close air\/weather14) påholdende, smålig, gjerrig, gnien15) ( om konkurranse e.l.) svært jevn16) ( språkvitenskap) lukket• a close vowel\/syllableat close quarters eller at close range på nært hold i håndgemeng, i nærkampbe at close quarters with komme tett innpå livet, være nær innpåcome to close quarters komme i slagsmål, komme i håndgemengin close proximity\/vicinity to i umiddelbar nærhet avin close quarters trangtkeep a close watch on somebody holde strengt oppsyn med noen, passe godt på noenkeep close about something eller keep something close holde tett med noe, holde noe hemmeligkeep\/lie close holde seg skjult, gjemme segrun somebody a close second være like i hælene på noenVadv. \/kləʊz\/1) tett, nær, straks, alldeles2) ( ofte close together) tett sammen3) ( sjøfart) dikt, tett (opptil), nær (ved)4) ( sjelden) inngående, grundigclose at hand like ved, like i nærheten, for hånden, som står for dørenclose by\/to tett inntil, rett ved siden av, like i nærhetenclose on nær, nesten, nærmereclose on somebody's heels like i hælene på noenclose upon rett etter, tett innpårun it close ha liten tid å gå pårun somebody close være rett bak noen, være like i hælene på noen være nesten like god som noen -
7 curious
'kjuəriəs1) (strange; odd: a curious habit.) merkelig, rar2) (anxious or interested (to learn): I'm curious (to find out) whether he passed his exams.) spent/nysgjerrig på, vitebegjærlig•- curiositynysgjerrigadj. \/ˈkjʊərɪəs\/1) vitebegjærlig2) nysgjerrig3) merkelig, eiendommelig, underlig, merkverdig, besynderlig4) ( gammeldags eller litterært) nøye, grundig, detaljert5) (forskjønnende, om bok) erotisk, pornografisk -
8 deep
di:p 1. adjective1) (going or being far down or far into: a deep lake; a deep wound.) dyp2) (going or being far down by a named amount: a hole six feet deep.) dyp, i dybden3) (occupied or involved to a great extent: He is deep in debt.) dyp, i stor grad4) (intense; strong: The sea is a deep blue colour; They are in a deep sleep.) dyp, mørke-5) (low in pitch: His voice is very deep.) mørk, dyp2. adverb(far down or into: deep into the wood.) dypt- deepen- deeply
- deepness
- deep-freeze 3. verb(to freeze and keep (food) in this.) fryse (inn), dypfryse- deep-sea- in deep waterdunkelIsubst. \/diːp\/1) dyp, dypt sted2) havdyp3) avgrunn, hullIIadj. \/diːp\/1) dyp (ned eller inn), dyptliggende2) bred3) vanskelig å fatte, uklar4) dypsindig5) dyptgående, grundig6) ( hverdagslig) listig, utstudert7) ( om lyd) dyp, dump, lav, mørk, fulltonig8) ( om farge) mørk, dyp, intensiv, mettet9) dyp, dypfølt, intensiv, umåteligdeep in dypt innviklet i, dypt involvert i, fordypet ideep in debt gjeld til oppover ørenedeep in love dypt forelsketdeep in thought i dype tankera deep one en dypsindig person en listig lømmeldeep pockets (amer., hverdagslig) romslig lommebok, (person som er) kilde til mye penger• there must be some deep pockets among your stockbroker friends?go off the deep end (amer., også jump off the deep end) forhaste seg ( hverdagslig) bli rasende, hisse seg oppbe in deep waters eller get into deep waters ( overført) være ute på dypt vann, komme ut på dypt vann, være i vanskeligheter, komme ut for vanskeligheterIIIadv. \/diːp\/( også overført) dypt, langtdeep down (in one's heart) innerst inne, i bunn og grunndrink deep drikke i store slurker -
9 depth
depƟ1) (the distance from the top downwards or from the surface inwards especially if great: Coal is mined at a depth of 1,000 m.) dybde2) (intensity or strength especially if great: The depth of colour was astonishing; The depth of his feeling prevented him from speaking.) styrke, intensitet, dybde•- depths- in-depth
- in depthsubst. \/depθ\/1) ( også overført) dyp2) dybde, dyphet3) bredde, tykkelse4) dypsindighet, dypsinnare you in your depth? er du med?depth of feeling ( overført) følelsesdybde, stemningsfyldedepths ( spesielt poetisk) dyp• how could you sink to such depths?in depth inngående, grundig, som går i dybdenin the depths of despair i dypeste fortvilelsein the depths of night i nattemørketin the depths of the forest i svarteste skogen, midt inne i skogenin the depth of winter midt på (svarteste) vinteren, midtvintersout of one's depth eller beyond one's depth være for langt ut på dypet ( overført) være (ute) på dypt vann, ha mistet fotfestet, ikke henge med lengersound the depths ( overført) gå i dybdensound the depths of ( overført) lodde dybden avtake the depths ( sjøfart) lodde dybdenunplumbed depths uutforskede dyp avgrunner -
10 diligent
'dili‹ənt(conscientious; hardworking: a diligent student.) arbeidsom, flittig- diligenceflittig--------iherdigadj. \/ˈdɪlɪdʒ(ə)nt\/1) flittig, arbeidsom, iherdig2) omhyggelig, grundig -
11 hollow
'holəu 1. adjective1) (having an empty space in it: a hollow tree; Bottles, pipes and tubes are hollow.) hul2) ((of a sound) strangely deep, as if made in something hollow: a hollow voice.) hul, innfallen, innsunket2. noun1) (something hollow: hollows in her cheeks.) fordypning, hulning, hulhet2) (a small valley; a dip in the ground: You can't see the farm from here because it's in a hollow.) dal(søkk), botn•- beat hollow
- hollow out Isubst. \/ˈhɒləʊ\/1) hulhet2) hulning, fordypning, innsenkning3) søkk, grop4) liten dal, dalsøkk5) ( geologi) gryte, botn6) ( bygg) hulkilhøvelhollow of the knee knehasein the hollow of one's hand i sin hule håndIIverb \/ˈhɒləʊ\/1) ( også hollow out) hule ut, uthule2) bli hulIIIadj. \/ˈhɒləʊ\/1) hul, tom2) innfallen, innsunket, konkav3) sulten4) ( overført) tom, hul, verdiløs5) ( overført) uoppriktig, hyklersk, falskuoppriktige komplimenter, falsk ros6) ( om lyd) hul, med gjenklang, gjallende7) ( om lyd) dump, dempet, dyphave hollow legs ha en enorm matlyst kunne drikke så mye en vil uten å bli fullhollow race ( hesteveddeløp) svakt felthollow square (militærvesen, historisk) firkantet formasjon av infanterister med åpent rom i midtena hollow voice en hul stemme en dyp stemmeIVadv. \/ˈhɒləʊ\/( hverdagslig) fullstendig, grundigbeat somebody hollow gi noen grundig juling ( sport) slå noen ned i støvlene -
12 in-depth
adjective ((of a survey etc) deep and thorough: an in-depth report on alcoholism.) grundigadj. \/ˈɪndepθ\/dyptgående, grundig, inngående, dybde- -
13 meticulous
mi'tikjuləs(very careful, almost too careful (about small details): He paid meticulous attention to detail.) grundig, omhyggelig, pirketnøyaktigadj. \/məˈtɪkjʊləs\/1) omhyggelig, grundig2) (overdrevent) samvittighetsfull3) pirkete, overnøyaktig, pedantisk4) sirlig, pertentlig -
14 narrow
'nærəu 1. adjective1) (having or being only a small distance from side to side: a narrow road; The bridge is too narrow for large lorries to cross.) smal, trang2) (only just managed: a narrow escape.) knepen, med nød og neppe3) ((of ideas, interests or experience) not extensive enough.) snever, trangsynt, bornert2. verb(to make or become narrow: The road suddenly narrowed.) innsnevre, gjøre/bli smalere- narrowly- narrows
- narrow-mindedliten--------smalne--------snever--------ubetydeligIverb \/ˈnærəʊ\/1) bli trang, bli trangere2) smalne (av\/inn)3) gjøre trangere, gjøre smalere, innsnevre, dra sammen4) minskes, dra seg sammen5) ( ved strikking) ta innnarrow down begrense, innskrenkenarrow into smalne av tilIIadj. \/ˈnærəʊ\/1) smal, trang, snever2) ( overført) knapp, snever, innskrenket, begrenset3) ( om person) trangsynt, snever, innskrenket4) nøye, grundig, inngåendehave a narrow escape unnslippe med nød og neppein narrow circumstances i trange kårnarrow outlook begrenset horisont, snever synskrets, trangsynthetthe narrow seas forklaring: benevnelse på Den engelske kanalen og Irskesjøennarrow transcription ( språkvitenskap) eksakt transkripsjonthat was a narrow escape\/shave\/squeak! ( hverdagslig) det var nære på! -
15 overwork
əuvə'wə:k(the act of working too hard: It's overwork that made him ill.) for hardt arbeid, overanstrengelseIsubst. betydning 1: \/ˈəʊvəwɜːk\/, betydning 2: \/ˌəʊvəˈwɜːk\/1) overtidsarbeid, ekstraarbeid2) overarbeidelse, overanstrengelse (på grunn av for mye eller for hardt arbeid)IIverb \/ˌəʊvəˈwɜːk\/1) overanstrenge2) overanstrenge seg, arbeide for hardt, slite for hardt på, tyne3) forklaring: være for voldsomt utarbeidet eller være for grundig gjennomførtbe overworked være utslitt, være overanstrengt være for grundig gjennomført være i for hyppig brukoverwork oneself overanstrenge seg -
16 sadly
adverb He stared sadly at the ruins of his house.) trist, sørgmodig, vemodigadv. \/ˈsædlɪ\/1) trist, sørgmodig, med vemod, bedrøvet2) dessverre, beklageligvis3) ( overført) sørgeligbe in sadly need of ha stort behov forbe sadly mistanken ta grundig feil -
17 sound
I adjective1) (strong or in good condition: The foundations of the house are not very sound; He's 87, but he's still sound in mind and body.) solid, god, skikkelig; sunn2) ((of sleep) deep: She's a very sound sleeper.) dyp (søvn)3) (full; thorough: a sound basic training.) grundig, omfattende4) (accurate; free from mistakes: a sound piece of work.) nøyaktig, solid, ordentlig5) (having or showing good judgement or good sense: His advice is always very sound.) pålitelig, gjennomtenkt•- soundly- soundness
- sound asleep II 1. noun1) (the impressions transmitted to the brain by the sense of hearing: a barrage of sound; ( also adjective) sound waves.) lyd2) (something that is, or can be, heard: The sounds were coming from the garage.) lyd, låter3) (the impression created in the mind by a piece of news, a description etc: I didn't like the sound of her hairstyle at all!) inntrykk, slik som det høres ut2. verb1) (to (cause something to) make a sound: Sound the bell!; The bell sounded.) la lyde, ringe med2) (to signal (something) by making a sound: Sound the alarm!) gi signal, slå alarm3) ((of something heard or read) to make a particular impression; to seem; to appear: Your singing sounded very good; That sounds like a train.) høres, låte, lyde4) (to pronounce: In the word `pneumonia', the letter p is not sounded.) bli uttalt, uttale5) (to examine by tapping and listening carefully: She sounded the patient's chest.) sondere•- soundlessly
- sound effects
- soundproof 3. verb(to make (walls, a room etc) soundproof.) lydisolereIII verb(to measure the depth of (water etc).) lodde, måle dybden- sounding- sound outfrisk--------klang--------klinge--------lyd--------lyde--------låte--------sunnIsubst. \/saʊnd\/1) lyd2) tone, klang3) ( dialekt) besvimelse4) ( overført) betydning, implikasjon5) ( gammeldags) bud, varsel6) ryktegive a hollow sound lyde hult, gi fra seg en hul lydlike the sound of one's own voice like å høre sin egen stemmeout of sound of utenfor hørevidde avsound archives fonotek, lydarkivsound reproduction lydgjengivelsewithin (the) of sound of innenfor hørevidde avIIsubst. \/saʊnd\/( medisin) sondeIIIsubst. \/saʊnd\/1) ( geografi) sund2) ( zoologi) svømmeblæreIVverb \/saʊnd\/1) høres, lyde, låte, gi lyd, klinge2) gi lyd med, la lyde3) virke, høres ut4) ( spesielt militærvesen) blåse til, beordre5) forkynne, utbasunere6) prøve (ved lungeundersøkelse e.l., medisin), lytte påsound a bell ringe med en klokkesound a coin prøve klangen til en myntsound a gong slå på en gongong slå ansound a note slå an en tone, stemme opp, spillesound a trumpet blåse på en trompetsound each letter uttale hver bokstavsound off ( hverdagslig) si fra, synge ut ( hverdagslig) skrike, skryte, holde tale, legge ut (amer., militærvesen) regne\/markere takten (amer., militærvesen, slang) rope opp sitt navn og nummersound someone's chest ( medisin) lytte på noens lungersound someone's praise(s) lovprise noensound the alarm slå alarm, trykke på alarmknappen, la alarmen gåsound the all-clear ( militærvesen) melde 'faren over'sound the attack\/retreat ( militærvesen) blåse til angrep\/retrettsound the hour slå timeslagetsound the note of alarm uttrykke urosound the note of warning rette en advarende pekefinger, mane til forsiktighetVverb \/saʊnd\/1) ( sjøfart) peile, lodde2) ( medisin) sondere, undersøke med sonde3) ( overført) sondere terrenget, peile, ta pulsen på, føle seg frem, undersøke4) ( om hval e.l.) synke, dykkesound someone out on something forsøke å finne ut hva noen synes om noe• have you sounded him out yet?sound the depth lodde dybdenVIadj. \/saʊnd\/1) sunn, frisk2) uskadd, feilfri3) solid, forsvarlig, ordentlig, skikkelig, god, pålitelig, velbegrunnet, holdbar4) fornuftig, sunn, sikker, solid, bra, klok5) dyktig, flink6) ordentlig, skikkelig, real, grundig7) ( jus) gyldig, lovligas sound as a nut\/bell frisk som en fiskbe sound on ha gode kunnskaper om, ha tilstrekkelig innsikt isafe and sound trygg og uskadda sound advice et godt rådsound fruit frisk frukta sound investment en trygg investeringa sound mind in a sound body en sunn sjel i et sunt legemea sound principle et fornuftig prinsippsound sleep dyp søvnsound teeth gode tennera sound thrashing en skikkelig omgang (juling)a sound title to land et gyldig skjøtesound timber friskt\/feilfritt virkeVIIadv. \/saʊnd\/( gammeldags) godtsleep sound eller be sound asleep sove dypt\/godtsound-thinking citizens fornuftige borgere -
18 think
Ɵiŋk 1. past tense, past participle - thought; verb1) ((often with about) to have or form ideas in one's mind: Can babies think?; I was thinking about my mother.) tenke, forestille seg2) (to have or form opinions in one's mind; to believe: He thinks (that) the world is flat; What do you think of his poem?; What do you think about his suggestion?; He thought me very stupid.) tro, mene, finne, synes3) (to intend or plan (to do something), usually without making a final decision: I must think what to do; I was thinking of/about going to London next week.) tenke på/ut4) (to imagine or expect: I never thought to see you again; Little did he think that I would be there as well.) tro2. noun(the act of thinking: Go and have a think about it.) det å tenke på noe- thinker- - thought-out
- think better of
- think highly
- well
- badly of
- think little of / not think much of
- think of
- think out
- think over
- think twice
- think up
- think the world ofmene--------tenke--------troIsubst. \/θɪŋk\/( hverdagslig) fundering, betenkningstidhave a think about something ta noe under overveielse, tenke over sakenhave (got) another think coming tro om igjendersom det er det du ønsker, må du tro om igjenII1) tenke (seg om), tenke etter, fundere (på)2) tro, anta• no, I think notnei, det tror jeg ikkedet tror så visst ikke jeg \/ det skulle bare mangle \/ bevare meg veljeg skulle tro det \/ det ville jeg da tro \/ det kan du stole på• I should jolly\/bloody\/damn(ed) well think so!takke faen for det! \/ det kan du ta deg faen på!3) synes, mene, anse (som)• do as you think best!• he is a bit lazy, don't you think?han er litt lat, eller hva mener du\/ eller hva?4) tenke seg, forestille seg, tro, ane, fatte, forstå• where do you think you are going?• who the hell do you think you are?come to think of something komme på noe, huske (på) noe• now that I come to think of it, give me the moneynå når jeg husker det, gi meg pengenedo something thinking that... gjøre noe i den tro at...give somebody something to think about gi noen en tankevekkerI don't think! (spøkefullt, slang) javisst!, å nei!, jo takk sann!, kyss meg bak!I think, therefore I am jeg tenker, altså er jegone would think that... man skulle (kunne) tro at...think about lure på, fundere påreflektere over, tenke tilbake påmene, synes• what do you think about my new image?think ahead tenke fremoverthink a lot of sette stor pris på, sette høyt, ha høye tanker omthink aloud tenke høytthink as much tenke det, tenke seg noedet tenkte jeg nok \/ det var det jeg tenktethink away something trylle bort noethink back to tenke tilbake påthink better of it komme på bedre tankerthink big tenke stortthink carefully tenke seg godt om, tenke nøye etterthink evil ha ondt i sinnethink fit eller think proper anse for å være passendethink ill of ikke like, ikke synes omthink little of eller think nothing of ha lave tanker om, ikke verdsette høyt, ikke bry seg om ikke se på som noe problemthink much of like, godkjennethink of tenke påreflektere over, tenke tilbake pålure på, gruble påsynes, mene• what do you think of my new hat?drømme om, tenke påjeg ville ikke drømme om å gjøre noe slikt huske, komme på• can you think of his name?finne påtenke seg, forestille seg• just think of his not knowing anything about it!think of that! eller just think of it! bare tenk på det!, kan du tenke deg!think on ( gammeldags) tenke påthink out tenke gjennom, tenke utthink over tenke gjennom, tenke overthink something over fundere på noe, fundere over noethink the world of sette svært høytthink through tenke gjennomthink to tenkevente (seg), regne medthink to oneself tenke (inne i seg), tenke for seg selv• «he is a dangerous man,» I thought to myself«han er en farlig mann», tenkte jeg for meg selvthink twice tenke seg godt om, tenke seg om to ganger, nøle, overveie nøyethink up ( hverdagslig) tenke ut, finne påthink well of like, synes godt omthink well of everybody tro godt om alle menneskerthink with være enig med, tenke i de samme baner som, mene det samme (som)thought to be antatt å væreto think that tenke seg, tenk at• to think that she is so rich!komme på• can you think of his name?finne påtenke seg, forestille seg• just think of his not knowing anything about it!think of that! eller just think of it! bare tenk på det!, kan du tenke deg!think on ( gammeldags) tenke påthink out tenke gjennom, tenke utthink over tenke gjennom, tenke overthink something over fundere på noe, fundere over noethink the world of sette svært høytthink through tenke gjennomthink to tenkevente (seg), regne medthink to oneself tenke (inne i seg), tenke for seg selv• «he is a dangerous man,» I thought to myself«han er en farlig mann», tenkte jeg for meg selvthink twice tenke seg godt om, tenke seg om to ganger, nøle, overveie nøyethink up ( hverdagslig) tenke ut, finne påthink well of like, synes godt omthink well of everybody tro godt om alle menneskerthink with være enig med, tenke i de samme baner som, mene det samme (som)thought to be antatt å væreto think that tenke seg, tenk at• to think that she is so rich! -
19 thorough
1) ((of a person) very careful; attending to every detail: a thorough worker.) nøye, grundig2) ((of a task etc) done with a suitably high level of care, attention to detail etc: His work is very thorough.) skikkelig, omhyggelig3) (complete; absolute: a thorough waste of time.) fullstendig•- thoroughness
- thoroughfare Iadj. \/ˈθʌrə\/1) grundig, inngående, gjennomgripende, omhyggelig, fullstendig2) skikkelig, real, som forslår3) gjennomført, utlært, nøyaktig, samvittighetsfullII\/ˈθʌrə\/( gammeldags) se ➢ through -
20 thoroughgoing
adj. \/ˈθʌrəˌɡəʊɪŋ\/1) grundig2) gjennomgripende, dyptgående, omfattende, radikal, fullstendig3) vaskeekte, overbevist, erke-4) general-, hoved-
См. также в других словарях:
Grundig AG — Rechtsform Aktiengesellschaft Gründung 1930 Auflösung … Deutsch Wikipedia
Grundig — AG is a German manufacturer of consumer electronics for home entertainment. Max Grundig established the company in Nuremberg in 1945, shortly after World War II.The history of the company began in 1930 with the establishment of a store named… … Wikipedia
Grundig — ist der Name folgender Personen: Christoph Gottlob Grundig (1707−1780), deutscher Theologe, Mineraloge und Publizist Hans Grundig (1901–1958), deutscher Maler Johann Zacharias Grundig (1669–1720), Kreuzkantor in Dresden Lea Grundig (1906–1977),… … Deutsch Wikipedia
Grundig — AG Год основания 1945 год … Википедия
Grundig — Este artículo o sección sobre empresas y tecnología necesita ser wikificado con un formato acorde a las convenciones de estilo. Por favor, edítalo para que las cumpla. Mientras tanto, no elimines este aviso puesto el 3 de octubre de 2009. También … Wikipedia Español
grundig — grụn|dig 〈Adj.〉 1. schlammig 2. nach Schlamm schmeckend * * * Grụndig, 1) Hans, Maler und Grafiker, * Dresden 19. 2. 1901, ✝ ebenda 11. 9. 1958; seit 1928 Ȋ mit 2); war ab 1926 Mitglied der KPD, 1930 Mitbegründer der Dresdner Gruppe Asso.… … Universal-Lexikon
Grundig — AG était un fabricant d électronique domestique de loisir d Allemagne de l Ouest. Max Grundig a fondé la compagnie à Nuremberg en 1945, peu après la fin de la Seconde Guerre mondiale. Il est connu pour le format V2000. Il a été racheté par le… … Wikipédia en Français
grundig — grun|dig adj., t, e, som adv. også uden t, fx han er grundig(t) træt af larmen (jf. § 38. Adverbialer dannet af adjektiver på ig eller lig) … Dansk ordbog
Grundig Intermedia — GmbH Rechtsform GmbH Gründung 1. Mai 2004 Sitz … Deutsch Wikipedia
GRUNDIG, LEA (1906–1977) and HANS (1901–1958) — GRUNDIG, LEA (1906–1977) and HANS (1901–1958), German painters and graphic artists. Both were born in Dresden. Lea Grundig, born Lea Langer, began to study at the Dresden Academy of Arts in 1922. Already involved with the association of Communist … Encyclopedia of Judaism
Grundig mobile — is a Spanish manufacturer of mobile phones and accessories.Grundig mobile was born in 2005 as a collaboration agreement between Grundig and Vitelcom Mobile Technology.Since 2005, Grundig mobile is making its own developments also supported by… … Wikipedia