-
101 comfortable
1) (in comfort; pleasantly relaxed: He looked very comfortable in his chair.) behagelig, bekvem, komfortabel2) (producing a good physical feeling: a comfortable chair.) behagelig, god, veltilpass3) (financially secure without being rich: a comfortable standard of living.) som har gode/trygge kår, rundeligadj. \/ˈkʌmf(ə)təbl\/1) bekvem, behagelig, komfortabel, god2) ( spesielt om inntekt) romslig, tilstrekkelig, høy, tryggtilstrekkelig stor \/ passe stor3) ( gammeldags) oppmuntrende, trøstende4) ( om fødsel) lettbe comfortable ha det bra\/godt\/hyggelig, finne seg til rette, trives sitte bekvemt\/godt, føle seg velbe comfortably off sitte godt i det, være velsituert, ikke ha noen (økonomiske) bekymringerbe in comfortable circumstances være bra stilt, sitte i gode\/trygge kår, være velsituertmake oneself comfortable gjøre det bekvemt\/behagelig for seg selv -
102 demand
1. verb1) (to ask or ask for firmly and sharply: I demanded an explanation.) kreve, fordre2) (to require or need: This demands careful thought.) kreve2. noun1) (a request made so that it sounds like a command: They refused to meet the workers' demands for more money.) krav, fordring2) (an urgent claim: The children make demands on my time.) rift (om), sterk etterspørsel, krav3) (willingness or desire to buy or obtain (certain goods etc); a need for (certain goods etc): There's no demand for books of this kind.) etterspørsel, behov•- on demandbehov--------behøve--------etterspørsel--------fordre--------forlange--------trengeIsubst. \/dɪˈmɑːnd\/1) begjæring, fordring, krav2) etterspørseldemand and supply tilgang og etterspørseldemand for etterspørsel etterin demand etterspurtmake demands on a person stille krav til noenon demand på forespørselIIverb \/dɪˈmɑːnd\/1) forlange, fordre, kreve2) påkreve3) kreve å få vite4) spørre (myndig) etter -
103 discretion
- 'skre-1) (discreetness: A secretary needs discretion and tact.) diskresjon, taktfullhet, varsomhet2) (personal judgement: I leave the arrangements entirely to your discretion; The money will be distributed at the discretion of the management.) skjønndiskresjonsubst. \/dɪˈskreʃ(ə)n\/1) skjønn, innsikt, dømmekraft, klokskap2) diskresjon, takt, fintfølelse, hensynsfullhet3) varsomhet, forsiktighet4) bestemmelsesrett, frihetat discretion etter skjønn, etter forgodtbefinnendediscretion is the better part of valour forsiktighet er en dydreach the age of discretion nå moden alder, bli voksenuse one's own discretion bruke sitt skjønn -
104 every
'evri1) (each one of or all (of a certain number): Every room is painted white; Not every family has a car.) hver2) (each (of an indefinite number or series): Every hour brought the two countries nearer war; He attends to her every need.) hver (eneste), alle3) (the most absolute or complete possible: We have every reason to believe that she will get better.) all mulig4) (used to show repetition after certain intervals of time or space: I go to the supermarket every four or five days; Every second house in the row was bright pink; `Every other day' means èvery two days' or `on alternate days'.) hver, annenhver•- everyone
- everyday
- everything
- everywhere
- every bit as
- every now and then / every now and again / every so often
- every timedeterm. \/ˈevrɪ\/1) hver, alle• one child out of\/in every five is ill2) all mulig, fullstendigevery bit as likeevery here and there her og derevery man for himself redde seg den som kan, enhver er seg selv nærmestevery now and again eller every now and then nå og da, en og annen gangevery time hver gang, alltid(in) every way på alle måterevery which way (amer., hverdagslig) i alle retninger, på alle mulige måter -
105 expedience
noun utvei, hensiktsmessighetsubst. \/ɪkˈspiːdjəns\/, \/ekˈspiːdjəns\/ eller expediency1) egnethet, formålstjenlighet2) hensiktsmessighet3) egoistiske hensyn, egennytte, opportunisme4) middel, utvei -
106 many
'meni 1. comparative - more; adjective(a great number of: Many languages are spoken in Africa; There weren't very many people; You've made a great/good many mistakes.) mange2. pronoun(a great number: A few people survived, but many died.) mengde, hel del- many-- many amangeIsubst. \/ˈmenɪ\/mange• the manya good\/great many ganske mange, en stor mengde, ganske myeveldig mye folk, en hel del menneskerIIdeterm. \/ˈmenɪ\/mange, myefor many a day på svært lengefor many a long day på veldig lenge, på mange herrens åra good many ganske mange, ikke så rent få, ganske myea great many en stor mengde, en masse, en hel del, veldig mangehave one too many ( hverdagslig) ta seg et glass for myein so many words klart og tydeligmany a(n) ( mest litterært) mang enone too many en for mye, overflødig, i veien for smartthis many a day ( gammeldags) på lang tidtwice as many eller twice the number dobbelt så mange, det doble antallet -
107 self
selfplural - selves; noun1) (a person's own body and personality.) jeg, ens egen person, selvet2) (one's own personal interests or advantage: He always thinks first of self.) seg selv•- selfish- selfishly
- selfishness
- selfless
- selflessly
- selflessness Isubst. (flertall: selves) \/self\/1) jeg, person, en persons individuelle trekk og personlighet2) ( psykologi) ego, selvbe somebody's very self være akkurat den personen, være en person i et nøtteskall, være seg selv lik( hverdagslig) være noen i egen høye personsomebody's own self sitt eget jeg, seg selvsomebody's second self noens andre jeg, noens alter ego noens høyre hånd, noens fortroligeIIadj. \/self\/1) ens-, lik, samme2) ( om blomst) ensfargetIIIpron. (flertall: selves) \/self\/1) selv2) seg selv, meg selv, oss selv3) ( handel) seg selvself and wife (spøkefullt, hverdagslig) meg selv og min kone -
108 yet
jet 1. adverb1) (up till now: He hasn't telephoned yet; Have you finished yet?; We're not yet ready.) ennå2) (used for emphasis: He's made yet another mistake / yet more mistakes.) enda, nok (en feil, osv.)3) ((with a comparative adjective) even: a yet more terrible experience.) enda2. conjunction(but; however: He's pleasant enough, yet I don't like him.) likevel, dog- as yetendaIadv. \/jet\/1) ennå, enn2) nå• are you done yet?3) allerede (nå)• need you go yet?4) ennå5) til slutt, før eller senere6) hittil, enn så lenge7) ( forsterkende) enda, ytterligere8) ( men) enda, likevel, dogminnene er hyggelige, men likevel svært tristeas yet enn så lenge, hittil, ennå ikkenever yet ennå aldrinor yet (og) ikke heller, (og) ikke engangnot just yet ikke riktig ennåyet again eller yet once (more) enda en gang, en gang til, atter (en gang)yet another enda en, nok enyet awhile ennå en stund, fremdelesyet others ytterligere noenyet to see til gode, ennåyou ain't seen nothing yet ( hverdagslig) dette er bare begynnelsenIIkonj. \/jet\/men, i alle fall, men likevel• Mr. Brown is a kind yet demanding teacherherr Brown er en snill, men likevel krevende lærer -
109 guts
1) (the gut, liver, kidneys etc.) innvoller, tarmer2) (courage: He's got a lot of guts.) mot, ryggradsubst. flt. \/ɡʌts\/ ( hverdagslig)1) innvoller, tarmer, innmat2) mage3) mot, karakter(styrke), kraft4) ( overført) innholdhate somebody's guts hate noen som pesten, mislike noen sterkthave somebody's guts for garters (hverdagslig, spesielt spøkefullt) knekke nakken på noen, vri halsen om på noenhave the guts to do something tørre å gjøre noespill one's guts (amer., slang) tilstå, avsløre altsweat one's guts out slite seg i hjel -
110 lively
adjective (active; full of life, high spirits or movement: She took a lively interest in us; The music is bright and lively.) livlig, sprelsklevende--------livlig--------spenstigadj. \/ˈlaɪvlɪ\/1) livlig, energisk, vital, glad, livsglad2) vilter, løssluppen, livat3) (spesielt britisk, ironisk) hett, opptatt, vanskelig4) ( sport) rask, kjapp, spretten5) livaktig, levende, naturtro, realistisk6) (sjøfart, om fartøy) lett, lett på roretin a lively way livliga lively mind en livlig fantasilook lively ( hverdagslig) raske påmake things lively for somebody (spesielt britisk, ironisk) gjøre det vanskelig for noen -
111 meal
I mi:l noun(the food taken at one time: She eats three meals a day.) måltid- make a meal of something
- make a meal of II mi:l noun(the edible parts of grain ground to a coarse powder: a sack of meal; oatmeal.) grovmalt mel- mealymåltidIsubst. \/miːl\/måltid, matmål, måltid matat meals ved måltidene, ved bordetmake a meal of spise, sette til livs (overført, hverdagslig) fortære, gjøre det av med gjøre altfor mye ut av, bruke uforholdsmessig lang tid påtake meals away kjøpe med seg ferdigmatIIsubst. \/miːl\/(grovmalt) melIIIsubst. \/miːl\/ eller corn meal(amer.) maismel -
112 night
1) (the period from sunset to sunrise: We sleep at night; They talked all night (long); He travelled by night and rested during the day; The days were warm and the nights were cool; ( also adjective) He is doing night work.) natt2) (the time of darkness: In the Arctic in winter, night lasts for twenty-four hours out of twenty-four.) natt•- nightly- night-club
- nightdress
- nightgown
- nightfall
- nightmare
- nightmarish
- night-school
- night shift
- night-time
- night-watchmankveld--------nattsubst. \/naɪt\/ eller nite1) natt (også overført)2) kveld, aften3) mørke4) natt(e)-, kvelds-, nattligat night eller by night om kvelden(e), på kvelden(e), på kveldstid om natten, om nettene, på natten, på nettene, ved nattetid, natterstidfull many a night ( poetisk) mang en natthave an early night gå og legge seg tidlig, gå tidlig til sengshave a night off ta (seg) en frikveldhave a night out ta (seg) en tur på byenin the night om natten, på natten, i løpet av natten, ved nattetid, natterstid i nattenin the night all cats are grey i mørket er alle katter grålast night i går kveld i natt, natt til i dagmake a night of it ( hverdagslig) gjøre det til en helaftennight! ( hverdagslig for good night!) natta!night and day dag og natt, hele tiden, kontinuerlig, ustanseliga night's lodging nattelosji(on) Saturday night (på) lørdag kveld, på lørdagskvelden (på) lørdag natt, natt til søndagstop the night overnatte, bli over natten(on) the night before yesterday forrige kveld (i løpet av) natten til i gårthis night i kveld i natt (inneværende eller kommende natt)turn night into day gjøre natt til dagwork into the night arbeide til langt på natt -
113 offer
'ofə 1. past tense, past participle - offered; verb1) (to put forward (a gift, suggestion etc) for acceptance or refusal: She offered the man a cup of tea; He offered her $20 for the picture.) tilby, by2) (to say that one is willing: He offered to help.) tilby seg2. noun1) (an act of offering: an offer of help.) tilbud2) (an offering of money as the price of something: They made an offer of $50,000 for the house.) tilbud, bud•- offering- on offertilby--------utloveIsubst. \/ˈɒfə\/1) tilbud, anbud, bud2) ( handel) offertegive\/make an offer legge inn et anbudoffer of tilbud om tilbud påon offer til salgssnap at an offer ( også) gripe begjærlig etter et tilbudIIverb \/ˈɒfə\/1) tilby• I offered him the house for £150,0002) by• I offered him £150,000 for the house3) tilby seg, by seg frem4) ( handel) offerere, utby5) ( om belønning) utlove, sette opp6) ( i forbindelse med vold eller motstand) yte7) ( religion) bringe (et offer), ofre, sende opp8) fremføre, legge frem, gi, komme med, fremsette9) by på10) innebære, bety11) (skolevesen, om pensum) legge oppas occasion offers når anledningen byr segoffer somebody one's hand rekke noen hånden gi noen sin hånd, fri til noenoffer to tilby seg åforsøke, gjøre mine til å( religion) sende opp -
114 prevent
pri'vent(to stop (someone doing something or something happening): He prevented me from going.) (for)hindre, forebygge- preventiveforhindre--------hindreverb \/prɪˈvent\/1) avverge, (for)hindre2) forebygge3) ( gammeldags) gå foran, (vei)lede, gå forut (for)4) ( gammeldags) foregripebe prevented from doing something være\/bli forhindret fra å gjøre noe -
115 refrain
I rə'frein noun(a line of words or music repeated regularly in a song, especially at the end of or after each verse; a chorus.) refreng, omkvedII rə'frein verb((with from) not to do; to avoid: You are asked to refrain from smoking / from (drinking) alcohol.) avholde seg frarefrengIsubst. \/rɪˈfreɪn\/refreng, omkvedIIverb \/rɪˈfreɪn\/1) avholde seg, avstå, unnlate, la værejeg var på nippet til å gjøre det, men jeg lot være2) ( gammeldags) holde tilbake, tøylerefrain from (doing) something ( også) la noe være, la være å gjøre noerefrain oneself styre seg, kontrollere seg -
116 finish off
1) (to complete: She finished off the job yesterday.) gjøre ferdig2) (to use, eat etc the last of: We've finished off the cake.) bruke opp, spise/drikke helt opp3) (to kill (a person): His last illness nearly finished him off.) gjøre det av med, gi (noen) nådestøtet -
117 make up
1) (to invent: He made up the whole story.) dikte opp2) (to compose or be part(s) of: The group was made up of doctors and lawyers.) utgjøre3) (to complete: We need one more player - will you make up the number(s)?) komplettere, gjøre fulltallig4) (to apply cosmetics to (the face): I don't like to see women making up (their faces) in public.) sminke seg5) (to become friends again (after a quarrel etc): They've finally made up (their disagreement).) gjøre det godt igjen, bli venner igjen -
118 put paid to
(to prevent a person from doing (something he planned or wanted to do): The rain put paid to our visit to the zoo.) gjøre ende på, gjøre det av med -
119 klø
-
120 mann
mannen, menn1) человекmann og mann imellom — между людьми, в народе
pr. mann (til manns) — на одного человека, на душу
en mann av få ord — человек дела, а не слов
menn fra berget — горцы, горные жители
2) мужчина3) муж, супругmann og hustru (mann og kone) — муж и жена, супруги
få (ta) én til mann — взять в мужья; выйти замуж за кого-л.
ha én til mann — быть замужем за кем-л.
4) хозяин5) рабочий, солдат, матрос, воинalle mann på dekk! — мор. все наверх! (команда)
hin mannen — чёрт, дьявол
være mann lor noe — справиться, сладить с чем-л. (тж. о женщине)
См. также в других словарях:
Thun — 1. Allein thon, allein büsst. – Franck, I, 74b. 2. Alles gethan mit bedacht, hat niemand in vnglück bracht. – Gruter, III, 4. Lat.: Praecedat consideratio, et subsequatur operatio. (Chaos, 140.) 3. Alles ge(ver)than vor meinem end macht ein… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Böse (das) — 1. Alles böss kompt vom guten her, auss Engeln Teuffel, auss Jungfrawen Huren. – Lehmann, 100, 58; Eiselein, 89. 2. Bezahl das Böse mit Gut und hab einen fröhlichen (geduldigen) Muth. 3. Böses bleibt nicht ungestraft. – Simrock, 1237. 4. Böses,… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Magnús Eiríksson — (* 22. Juni 1806 in Skinnalón, Norður Þingeyjarsýsla, Island; † 3. Juli 1881 in Kopenhagen) war ein isländischer Theologe, religiöser Schriftsteller und Zeitgenosse Sören Kierkegaards (1813–1855) und Hans Lassen Martensens (1808–1884) in… … Deutsch Wikipedia
Zwingen — 1. Die andere zwingen, wollen selbst ungezwungen sein. – Eiselein, 662. 2. Dwing mi, seggt dei Diere, so dau ick kein Sünd. (Mecklenburg.) – Hochdeutsch: Eiselein, 662; Simrock, 12229. Die Russen: Zwinge mich, flehte die Nonne den Mönch an, so… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Differences between Norwegian Bokmål and Standard Danish — Danish and Norwegian Bokmål (the most common standard form of written Norwegian) are very similar languages, but differences between them do exist. The languages are mutually intelligible, with the primary differences being in pronunciation and… … Wikipedia
Nichtmehrthun — ist die beste Abbitte (Busse). – Herberger, Herzpostille, 64; Simrock, 9. Dän.: Det er den beste ruelse, ikke meere at gjøre det man ruer. (Prov. dan., 482.) Lat.: Optimus poenitenti portus est mutatio consilii. (Gaal, 272.) – Si poenitet, haud… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Rechnung — 1. Alte Rechnungen machen frische Händel. Engl.: Old reckonings breed new disputes or quarrels. (Bohn II, 127.) Frz.: A vieux comptes nouvelles disputes. (Bohn II, 127.) Holl.: Van oude rekeningen en oud goed te deelen ontstaan gemeenlijk nieuwe… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Pferd — (s. ⇨ Ross). 1. A blind Ferd trefft gleich (gerade) in Grüb herein. (Jüd. deutsch. Warschau.) 2. Alte Pferde achten der Peitsche nicht. Lat.: Psittacus senex ferulam negligit. (Gaal, 926.) 3. Alte Pferde gehen nicht durch. Holl.: Het hollen is… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Tag — 1. Alen Doach hîsch, äs mäkest hîsch; un Sangtich hîsch, dâd äs hîsch. (Siebenbürg. sächs.) – Schuster, 368. 2. All Dag is ken Joarmarkt. (Strelitz.) 3. All Dage is kîn Sonndag (kîn Karkmess, sün kîn Fangeldage). (Oldenburg.) 4. All Doag wat Nîgs … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Wort — 1. A guids Woat pfint a guids Oat. (Steiermark.) – Firmenich, II, 767, 73. 2. A güt Wort bringt a güte Äntver (Antwort). (Warschau. Jüd. deutsch.) Freundliches Entgegenkommen gewinnt die Herzen. 3. Allen Worten ist nicht zu glauben. – Henisch,… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Norsk — Norwegisch (norsk) Gesprochen in Norwegen Sprecher 5 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanische Sprachen Germanische Sprachen Skandinavische Sprachen Norwegisch … Deutsch Wikipedia