-
21 pluck
1. verb1) (to pull: She plucked a grey hair from her head; He plucked at my sleeve.) plukke, nappe ut2) (to pull the feathers off (a chicken etc) before cooking it.) plukke, ribbe3) (to pick (flowers etc).) plukke4) (to pull hairs out of (eyebrows) in order to improve their shape.) plukke, nappe ut5) (to pull and let go (the strings of a musical instrument).) klimpre på2. noun(courage He showed a lot of pluck.) (pågangs)mot- plucky- pluckily
- pluckiness
- pluck up the courage
- pluck up courage
- energyinnmat--------nappeIsubst. \/plʌk\/1) ( hverdagslig) mot, styrke2) rykk, napp3) forklaring: hjerte, lever og lunger på dyr brukt som mat4) ( om strengeinstrument) klimpringIIverb \/plʌk\/1) plukke, rykke, nappe, dra2) ( om fjær) plukke, ribbe3) ( på gitar e.l.) klimpre4) ( hverdagslig) plyndre5) ( hverdagslig) svindle6) ( slang) stryke (til eksamen)pluck away plukke av, rykke avpluck down ( om bygning) rive nedpluck somebody down ydmyke noenpluck up rykke opp med roten, utrydde ta mot til seg, fatte motpluck up (one's) courage ta mot til seg, fatte mot -
22 attack
ə'tæk 1. verb1) (to make a sudden, violent attempt to hurt or damage: He attacked me with a knife; The village was attacked from the air.) angripe2) (to speak or write against: The Prime Minister's policy was attacked in the newspapers.) angripe, kritisere3) ((in games) to attempt to score a goal.) angripe4) (to make a vigorous start on: It's time we attacked that pile of work.) gå løs på, ta fatt på2. noun1) (an act or the action of attacking: The brutal attack killed the old man; They made an air attack on the town.) angrep, overfall2) (a sudden bout of illness: heart attack; an attack of 'flu.) anfall; (hjerte)infarktangrep--------angripeIsubst. \/əˈtæk\/1) angrep2) ( medisin) attakk, anfall3) ( musikk) attack (presisjon i åpningen av en solo eller av en ny frase i en solo, spesielt i jazzmusikk)4) start, begynnelse, åpningattack is the best form of defence angrep er det beste forsvarbe under attack bli angrepetlaunch\/make an attack upon somebody angripe noen, gå til angrep påIIverb \/əˈtæk\/1) angripe, gå løs på, gå til angrep på, anfalle2) (om oppgave, problem) gi seg i kast med, angripe3) ( sport) være i angrep -
23 feeling
1) (power and ability to feel: I have no feeling in my little finger.) følelse, fornemmelse2) (something that one feels physically: a feeling of great pain.) følelse3) ((usually in plural) something that one feels in one's mind: His angry words hurt my feelings; a feeling of happiness.) følelse4) (an impression or belief: I have a feeling that the work is too hard.) følelse5) (affection: He has no feeling for her now.) kjærlig følelse, sans for6) (emotion: He spoke with great feeling.) følelsefølelse--------inntrykkIsubst. \/ˈfiːlɪŋ\/1) følelse, følesans2) følelse, sinnsbevegelse, forutanelseskjule sine følelser \/ holde maskenjeg har en følelse av at \/ jeg kjenner på meg at \/ jeg har på følelsen at3) medfølelse, sympatihun er en følsom kvinne \/ hun har et godt hjerte4) forkjærlighet, sans5) oppfatning, mening, inntrykk, innstilling• what is your feeling when you see such things?stemningen var imot det \/ den allmenne oppfatningen var negativ til det6) oppstandelse, opphisselse, uro7) atmosfære, stemningbad\/ill feeling uenighet, bitterhet, misnøyefeeling about oppfatning angående, mening om, inntrykk av, innstilling tilfeeling for medfølelse med, sympati for følelse for, anlegg for, sans forfølelse for, stemning forfeelings ran high følelsene tok (nesten) overhånd, bølgene gikk høytgood feeling velvilje, enighet god følelsehard feelings sure miner• no hard feelings, I hope!hurt somebody's feelings såre noenplay with feeling spille med innlevelseIIadj. \/ˈfiːlɪŋ\/1) følende2) følsom, lettrørt, beveget3) deltagende, medfølende, sympatisk, varm -
24 lift
lift 1. verb1) (to raise or bring to a higher position: The box was so heavy I couldn't lift it.) løfte, heve2) (to take and carry away: He lifted the table through into the kitchen.) bære bort3) ((of mist etc) to disappear: By noon, the fog was beginning to lift.) lette4) (to rise: The aeroplane lifted into the air.) lette, ta av2. noun1) (the act of lifting: a lift of the eyebrows.) heving, løft(ing)2) ((American elevator) a small enclosed platform etc that moves up and down between floors carrying goods or people: Since she was too tired to climb the stairs, she went up in the lift.) heis; skiheis3) (a ride in someone's car etc: Can I give you a lift into town?) skyss; haik4) (a raising of the spirits: Her success in the exam gave her a great lift.) oppmuntring•- lift offelevator--------heis--------heve--------lette--------løfteIsubst. \/lɪft\/1) løft, løfting, heving2) ( overført) hjelp, håndsrekning3) ( overført) løft4) skyss, haik, lift5) ( mekanikk) løftehøyde, stigehøyde6) ( om pris eller mengde) stigning, økning7) heis, elevator8) ( hverdagslig) tyveri, plagiat, kopi9) ( sjøfart) løft, topplente, løftesluse10) reisning (kroppsholdning)11) forklaring: oppbygd hæl på eller innlegg i skotøy som gir ekstra høyde eller korrigerer ulik lengde på benene15) (TV) svartavvik, svarthøyninggive somebody a lift gi noen en håndsrekning, hjelpe noen gi noen skyss, la noen sitte pålift attendant heisførerthumb a lift eller thumb a ride forsøke å få haik, haikeIIverb \/lɪft\/1) ( også overført) løfte (på), løfte opp, heve (på), heve opp2) heve, oppheve3) løfte seg, heve seg4) ( også overført) lette, spre seg, svinne5) ( om rotfrukter) ta opp, grave opp6) ( hverdagslig) rappe, kvarte, stjele, lette7) ( hverdagslig) plagiere, kopiere8) ( om pris eller mengde) stige, øke9) (slang, arrestere) hekte, knipe10) utføre kosmetisk kirurgi, gi ansiktsløftning11) transportere med fly13) ( om person eller lag) forbedre rangeringhave one's face lifted gjennomgå en ansiktsløftninglift at løfte i, løfte pålift a word out of its context ta et ord ut av sammenhengenlift from løfte opp fralift into løfte opp i, løfte opp tillift off løfte av ( romteknologi eller luftfart) starte, lette (spesielt vertikalt)lift one's hand ( for å avlegge ed) løfte hånden, heve håndenlift one's hand against løfte hånden mot (true)lift (up) one's hands ( også i bønn) løfte sine henderlift one's spirits bedre humøretlift to løfte opp til, løfte opp motlift up løfte opp, hevelift upon løfte opp pålift up one's head ( overført) løfte hodet, fatte nytt mot -
25 whole
həul 1. adjective1) (including everything and/or everyone; complete: The whole staff collected the money for your present; a whole pineapple.) hel2) (not broken; in one piece: She swallowed the biscuit whole.) hel, i sin helhet2. noun1) (a single unit: The different parts were joined to form a whole.) helhet, hele2) (the entire thing: We spent the whole of one week sunbathing on the beach.) hele•- wholly
- wholehearted
- wholemeal
- on the wholealdeles--------fullstendig--------ganske--------hel--------hele--------helt--------sunnIsubst. \/həʊl\/helhet, heleas a whole som helhet betraktet under ettin whole i sin helhet, helhetligin whole or in part helt eller delvison the whole i det store og hele, stort sett, alt i altsee something as part of a whole se noe som en del av en større sammenheng tenke storta whole et hele, en helhet, det hele• did you eat the whole of the apples?the whole of it det helethe whole of them alle sammen, alle, samtligethe whole of which som i sin helhet• it was a long proposal, the whole of which was rejecteddet var et langt forslag, som i sin helhet ble vraketIIadj. \/həʊl\/1) hel2) hel-3) velberget, velbeholden, frisk4) (gammeldags, bibelsk) helet, friskgive one's whole attention to gi hele sin oppmerksomhet tilin the whole (wide) world i hele verdenmade out of whole cloth (amer., hverdagslig) grepet ut av luftenmake whole ( gammeldags) hele, botethe whole thing hele saken, det hele, alt sammenwith one's whole heart av hele sitt hjerte -
26 big
biɡ1) (large in size: a big car.) stor, kraftig2) (important: a big event.) stor, viktig•- big gamestor--------svær--------viktig--------voksenIadj. \/bɪɡ\/1) stor, diger, kraftig, storvokst, med stort volumhan så ut som en stor, sterk bjørn2) ( forsterkende) stor, super-• you big idiot!3) stor, viktig4) (til\/om barn) voksen, stor5) ( hverdagslig) viktig, overlegenbe too big for one's boots\/breeches\/pants ( hverdagslig) se ➢ bootscarry the big stick ( hverdagslig) vise sin makt, svinge piskenhave a big heart ha et stort og varmt hjertein a big way fullt og helt, fullstendig, uten begrensningerlive in a big way leve på en stor fotMr.\/Mrs. Big selveste sjefen, han\/hun som betyr noethat's big of you ( også ironisk) det var storsinnet av deg, det var ikke mye imponerendethe Big Issue ( britisk og irsk) tidsskrift produsert og solgt av hjemløseIIadv. \/bɪɡ\/ ( hverdagslig)1) svært, veldig, stort2) viktig, overlegengo over big slå an, gjøre (veldig) lykkemake big lykkes, ha suksess -
27 chest
I est noun(the part of the body between the neck and waist, containing the heart and the lungs: a severe pain in his chest.) bryst(hule/-kasse), bringeII est noun(a large, strong wooden or metal box: The sheets were kept in a wooden chest.) kiste, kassebringe--------bryst--------brystkasse--------kisteIsubst. \/tʃest\/1) kiste, kasse, skrin, boks2) bryst, brystkasse, bringedårlig bryst \/ svake lunger3) kasse, fondbeat\/thump one's chest slå seg på brystetget something off one's chest lette sitt hjerte ved å snakke om noe, snakke om noekeep\/hold\/play one's cards close to one's chest holde tann for tunge, holde på en hemmelighet, holde kortene tett til brystetthrow one's chest out skyte frem brystetIIverb \/tʃest\/bare i utrykkchest a ball (down) ( sport) forklaring: ta ned en ball på brystet, dempe en ball med brystet -
28 depth
depƟ1) (the distance from the top downwards or from the surface inwards especially if great: Coal is mined at a depth of 1,000 m.) dybde2) (intensity or strength especially if great: The depth of colour was astonishing; The depth of his feeling prevented him from speaking.) styrke, intensitet, dybde•- depths- in-depth
- in depthsubst. \/depθ\/1) ( også overført) dyp2) dybde, dyphet3) bredde, tykkelse4) dypsindighet, dypsinnare you in your depth? er du med?depth of feeling ( overført) følelsesdybde, stemningsfyldedepths ( spesielt poetisk) dyp• how could you sink to such depths?in depth inngående, grundig, som går i dybdenin the depths of despair i dypeste fortvilelsein the depths of night i nattemørketin the depths of the forest i svarteste skogen, midt inne i skogenin the depth of winter midt på (svarteste) vinteren, midtvintersout of one's depth eller beyond one's depth være for langt ut på dypet ( overført) være (ute) på dypt vann, ha mistet fotfestet, ikke henge med lengersound the depths ( overført) gå i dybdensound the depths of ( overført) lodde dybden avtake the depths ( sjøfart) lodde dybdenunplumbed depths uutforskede dyp avgrunner -
29 flutter
1. verb1) (to (cause to) move quickly: A leaf fluttered to the ground.) flagre2) ((of a bird, insect etc) to move the wings rapidly and lightly: The moth fluttered round the light.) slå/bakse med vingene2. noun1) (a quick irregular movement (of a pulse etc): She felt a flutter in her chest.) gys, hjertebank2) (nervous excitement: She was in a great flutter.) nervøsitet, forvirret tilstandbevegelse--------vifteIsubst. \/ˈflʌtə\/1) ( bevegelse) flagring2) ( medisin) hjertebank3) ( luftfart) vibrasjon4) oppstyr, uro, opphisselse5) ( hverdagslig) hasardspill, spill (med lav innsats)6) ( svømming) benspark7) vibrering på lydbånd, lydfeilcause\/make a flutter skape forvirringflutter kick ( svømming) bensparkin a flutter oppskjørtet, nervøs, forfjamsetin a flutter of excitement full av forventning, fylt av spenningIIverb \/ˈflʌtə\/1) flagre, blafre, vaie, vifte2) ( om fugler) fly rundt, fare hit og dit3) ( om hjerte og puls) banke, slå (uregelmessig)4) dirre, være urolig, skjelve5) få til å flagre, skape røre6) ( overført) skremme opp, forvirre, gjøre nervøs, uroe7) ( svømming) sparke fra8) ( hverdagslig) vedde, spille (med lav innsats)flutter about flagre rundt, fare hit og ditflutter one's eyelashes senke øyevippene, blunkeflutter the wings slå med vingene -
30 large
(great in size, amount etc; not small: a large number of people; a large house; a large family; This house is too large for two people.) stor, rommelig, omfattende- largely- largeness
- at largestor--------svær--------utstraktIsubst. \/lɑːdʒ\/bare i uttrykkat large fri, løs, på frifot, på egen håndutførlig, i detalj, detaljert, vidløftig, i det vide og det brede, vidt og bredti sin alminnelighet, i sin helhetden store allmennheten, folk i alminnelighetpå måfå, ut i luftenIIverb \/lɑːdʒ\/(sjøfart, seiling) sløreIIIadj. \/lɑːdʒ\/1) stor, betydelig, anseelig, rikelig2) stor, rommelig, romslig3) stor, omfattende, ekstensiv, stor-, utstrakt, vid, vidstrakt, vidtspennende, vidtrekkende, storslagen4) stor, liberal, fordomsfri, vidsynt, tolerant5) generøs, stor, gavmild6) ( om kunstnerisk behandling) bred, fri, vid7) ( gammeldags) skrytete, brautende8) ( gammeldags) ubehøvlet, ufin9) ( om seiling) rom, romskjøtsas large as life i kroppsstørrelse, i naturlig størrelse ( hverdagslig) lys levende, i egen høye person• here he is, as large as lifein large measure\/part i stor gradlarge of limb grovlemmet, kraftiglarger than life i overnaturlig størrelse, overdrevet, som skiller seg utlarge wind ( om seiling) rom vind, slørIVadv. \/lɑːdʒ\/bare i uttrykkby and large i det store og det hele, i det hele tattsail\/go\/run large (sjøfart, seiling) sløretalk large skryte, skravle -
31 pit-a-pat
Isubst. \/ˌpɪtəˈpæt\/ eller pit-pat1) lett, dunkende lyd\/rytme2) banking (om hjerte)3) drypping, tromming (om regn)IIverb \/ˌpɪtəˈpæt\/ eller pit-patlage en lett, dunkende lyd\/rytmeIIIadv. \/ˌpɪtəˈpæt\/ eller pit-pat1) med en lyd som lette trippende skritt«tripp, trapp» sa det når hun gikk2) med en rask, bankende (dunkende, trommende) lyd -
32 pitter-patter
pitə'pætə 1. noun(a light, tapping sound: the pitter-patter of rain on a window.) (lett) klapring; plasking2. verb(to make such a sound.) klapre; plaske3. adverb(while making this sound: The mouse ran pitter-patter across the floor.) trippende, klaprendeIsubst. \/ˌpɪtəˈpætə\/ ( se også) pit-a-pat1) ( om skritt) tripp trapp, tripp trapp, tripping, tassing2) ( om regn) drypping, trommingIIverb \/ˌpɪtəˈpætə\/1) trippe, lage en lett, dunkende lyd\/rytme2) dryppe, trommeIIIadv. \/ˌpɪtəˈpætə\/med lett, dunkende lyd\/rytme -
33 pump
1. noun1) (a machine for making water etc rise from under the ground: Every village used to have a pump from which everyone drew their water.) pumpe2) (a machine or device for forcing liquid or gas into, or out of, something: a bicycle pump (for forcing air into the tyres).) pumpe2. verb1) (to raise or force with a pump: Oil is being pumped out of the ground.) pumpe2) (to get information from by asking questions: He tried to pump me about the exam.) pumpe, fritte ut•- pump uphjerte--------pumpeIsubst. \/pʌmp\/pumpeIIsubst. \/pʌmp\/1) glatt herresko (uten snøring)2) (amer.) (dame)pumps3) gymskoIIIverb \/pʌmp\/1) pumpe2) ( overført) spørre ut, pumpe, fritte ut3) øse (ut), lensepump dry eller pump empty pumpe tom, pumpe lenspumped (out) helt utkjørt, helt utpumpetpump information out of somebody pumpe noen for opplysningerpump iron (slang, drive styrketrening) pumpe jernpump money into something øse ut penger til noe, sette store penger i noepump on overøse medpump out pumpepump somebody's hand riste noen kraftig i håndenpump something into somebody's head ( hverdagslig) banke noe inn i skallen på noenpump up pumpe opp ( hverdagslig) styrke -
34 search
sə: 1. verb1) ((often with for) to look for something by careful examination: Have you searched through your pockets thoroughly?; I've been searching for that book for weeks.) lete/søke etter2) ((of the police etc) to examine, looking for eg stolen goods: He was taken to the police station, searched and questioned.) gjennomsøke, foreta husundersøkelse2. noun(an act of searching: His search did not take long.) leting, saumfaring; husundersøkelse- searcher- searching
- searchingly
- searchlight
- search party
- search warrant
- in search offorske--------lete--------leting--------søk--------søkeIsubst. \/sɜːtʃ\/1) søking, leting, gjennomsøking, gjennomleting, saumfaring2) gransking, undersøking, forsking3) etterforskning, ettersøking, spaning4) husransaking, husundersøkelse5) ransaking, visitering, kroppsvisitering6) ( jus) gransking, undersøkelse (spesielt vedrørende heftelser, atkomstdokumenter e.l.)7) ( EDB) søkbe on the search holde på å søke\/lete e.l.in search of på jakt etter, på leting etter som leter etterinstitute a search for somebody sette i gang med etterforskning av noen organisere manngard etter noenmake a search for søke etter, lete etter, gjøre et forsøk på å finne noenofficial certificate of search dokument som viser om det er heftelser ved fast eiendompersonal search kroppsvisitasjonIIverb \/sɜːtʃ\/1) søke, lete, gjennomsøke2) undersøke, granske, forske, se nøye på3) gå manngard4) ransake, visitere, kroppsvisitere5) etterforske, ettersøke, spane6) trenge (seg) inn i7) ( medisin) sondere, undersøke (med sonde)8) ( EDB) søke9) ( mineralogi) skjerpesearch after søke, lete ettersearch a house lete gjennom et hus, gjennomsøke et hus ( jus) gjøre husransakelsesearch and replace ( EDB) søk og erstattsearch for lete etter, gjennomsøke gå manngard ettersearch for somebody lete etter noen etterforske noen, ettersøke noen, spane på noensearch into utforske, undersøke nøyesearch me! ( hverdagslig) ikke vet jeg!, jeg har ingen anelse!search one's conscience ransake sin samvittighetsearch one's heart ransake sitt hjertesearch one's memory ransake hukommelsen sinsearch out lete frem, finne frem oppsøke, oppspore, ta kontakt med utforske, finne ut, finne frem til -
35 soften
verb (to make or become soft or softer, less strong or less painful: The thick walls softened the noise of the explosion.) dempe, myke opp, svekke, formildemildneverb \/ˈsɒfn\/1) bløtgjøre, myke opp, gjøre myk, gjøre bløt, bløtlegge2) dempe, mildne, lindre, svekke, gjøre svakere3) formildne, mildne, gjøre mildere stemt4) mykne, bli mildere, mildnessoften someone's heart få noens hjerte til å mykne, gjøre noen bløt om hjertetsoften the shock dempe sjokketsoften up ( også overført) gjøre mør, mørne, bryte ned, knekke -
36 stroke
strəuk I noun1) (an act of hitting, or the blow given: He felled the tree with one stroke of the axe; the stroke of a whip.) slag, hogg2) (a sudden occurrence of something: a stroke of lightning; an unfortunate stroke of fate; What a stroke of luck to find that money!) lyn(nedslag); skjebnens ironi; lykketreff3) (the sound made by a clock striking the hour: She arrived on the stroke of (= punctually at) ten.) (klokke)slag4) (a movement or mark made in one direction by a pen, pencil, paintbrush etc: short, even pencil strokes.) (penne)strøk; blyantstrek5) (a single pull of an oar in rowing, or a hit with the bat in playing cricket.) åretak; slag6) (a movement of the arms and legs in swimming, or a particular method of swimming: He swam with slow, strong strokes; Can you do breaststroke/backstroke?) (svømme)tak7) (an effort or action: I haven't done a stroke (of work) all day.) slag, tak8) (a sudden attack of illness which damages the brain, causing paralysis, loss of feeling in the body etc.) slag(tilfelle)•II 1. verb(to rub (eg a furry animal) gently and repeatedly in one direction, especially as a sign of affection: He stroked the cat / her hair; The dog loves being stroked.) stryke, klappe2. noun(an act of stroking: He gave the dog a stroke.) kjærtegn, stryking, klappingslagIsubst. \/strəʊk\/1) stryking (med hånden), klapp2) kjærtegn, kosdifferent strokes for different folks ( hverdagslig) hver sin lyst\/smak, noen liker mora og noen liker dattera• well, I don't share your taste, but different strokes for different folksvel, jeg deler ikke din smak, men hver sin lystIIsubst. \/strəʊk\/1) slag, rapp2) hogg3) støt4) ( sport) slag5) (golf, også penalty stroke) straffeslag6) (klokke)slag7) (puls)slag, (hjerte)slag8) (vinge)slag9) ( teknikk) (stempel)slag10) (teknikk, i forbrenningsmotor) takt16) (roing, også stroke oar) stroke (bakerste roer i kapproingsbåt)17) anslag på skrivemaskin18) (skrå)strek19) brøkstrek20) strøkat a stroke eller at one stroke med ett (eneste) slag med ett slag, i ett slag, med ett, på en gangbe off one's stroke være i utakt være ute av slagdo a (good) stroke of business gjøre en god forretningkeep stroke ro i taktlittle strokes fell great oaks ( ordtak) liten tue kan velte stort lassnot do a stroke of work ikke gjøre et arbeidsslag ( overført) ikke legge to pinner i korson the stroke of på slagetpull\/row stroke ( roing) være strokeput someone off one's stroke forstyrre noen, distrahere noen bringe noen ut av fatningstroke of genius genistrek, genialt trekkstroke of luck lykketreff, kjempeflaksIIIverb \/strəʊk\/1) stryke, klappe2) stryke (med hånden) over3) kjærtegne, strykestroke down someone berolige noen, roe noen nedstroke someone the wrong way ( overført) stryke noen mot hårene, irritere noenIVverb \/strəʊk\/1) ( roing) ro taktåren, være stroke2) trekke en strek gjennom3) slå ned, trykke ned4) ( sport) slå (til) (en ball)stroke out stryke over, stryke ut (med en strek) -
37 unbosom
verb \/ˌʌnˈbʊzəm\/( foreldet) åpne (seg), lette hjertetunbosom (oneself) to someone lette\/åpne sitt hjerte for noen, betro seg til noen -
38 not have the heart to
(not to want or be unkind enough to (do something unpleasant): I don't have the heart to tell him that everyone laughed at his suggestions.) ikke ha hjerte til
- 1
- 2
См. также в других словарях:
Kronet Til Konge — Infobox Album | Name = Kronet Til Konge Type = Album Artist = Dødheimsgard Released = 1995 Recorded = February 1995 Genre = Black metal Length = 54:08 Label = Malicious Records Century Media Records(reissue) Producer = Dødheimsgard Reviews = Last … Wikipedia
Linn Skåber — (born March 31, 1970) is a Norwegian actress, singer, comedian, text writer and TV personality. She made her stage début on Oslo Nye Teater ( Centralteatret ) in 1997, playing the title role in Goldoni s comic opera Mirandolina.… … Wikipedia
literature — /lit euhr euh cheuhr, choor , li treuh /, n. 1. writings in which expression and form, in connection with ideas of permanent and universal interest, are characteristic or essential features, as poetry, novels, history, biography, and essays. 2.… … Universalium
Gullruten — is an annual award for the Norwegian TV business, founded in 1998 by Norske Film og TV produsenters forening . The awarding committee has representatives from the major national TV companies, NRK, TV2, TV3 and TVNorge.The prize categories have… … Wikipedia
Ingrid Bolsø Berdal — Nombre real Ingrid Bolsø Berdal Nacimiento 2 de marzo de 1980 (31 años) Utøy, Inderøy Noruega Ocupación Actriz de teatro, cine … Wikipedia Español
Ingrid Bolsø Berdal — Données clés Nom de naissance Ingrid Bolsø Berdal Naissance 2 mars 1980 (1980 03 02) (31 ans) Inderøy Nationalité … Wikipédia en Français
Märtha Louise — Norwegische Königsfamilie SM König Harald V. IM Königin Sonja SKH Kronprinz Haakon IKH Kronprinzessin Mette Marit IKH Prinzess … Deutsch Wikipedia
Märtha Louise von Norwegen — Märtha Louise (2009) Märtha Louise von Schleswig Holstein Sonderburg Glücksburg, Prinzessin von Norwegen, (* 22. September 1971) ist das älteste Kind von Harald V., König von Norwegen, und Sonja, Königin von Norwegen … Deutsch Wikipedia
Ari Behn — Infobox Person name = Ari Behn caption = Ari Behn in Bergen birth name = Ari Mikael Bjørshol birth date = birth date and age|df=yes|1972|9|30 birth place = Århus, Denmark spouse = Princess Märtha Louise of Norway children = Maud Angelica Behn… … Wikipedia
Ari Behn — Ari Mikael Behn (ursprünglich: Ari Mikael Bjørshol) (* 30. September 1972 in Aarhus, Dänemark) ist ein norwegischer Schriftsteller und Ehemann von Prinzessin Märtha Louise von Norwegen. Inhaltsverzeichnis … Deutsch Wikipedia
Ari Mikael Behn — Ari Behn Ari Mikael Behn (ursprünglich: Ari Mikael Bjørshol) (* 30. September 1972 in Århus, Dänemark) ist ein norwegischer Schriftsteller und Ehemann von Prinzessin Märtha Louise von Norwegen. Leben Ari Mikael Bjørshol wurde am 30. September… … Deutsch Wikipedia