-
41 TO
1. tə,tu preposition1) (towards; in the direction of: I cycled to the station; The book fell to the floor; I went to the concert/lecture/play.) til, mot, på2) (as far as: His story is a lie from beginning to end.) til3) (until: Did you stay to the end of the concert?) til4) (sometimes used to introduce the indirect object of a verb: He sent it to us; You're the only person I can talk to.) til, med5) (used in expressing various relations: Listen to me!; Did you reply to his letter?; Where's the key to this door?; He sang to (the accompaniment of) his guitar.) på, til6) (into a particular state or condition: She tore the letter to pieces.) i7) (used in expressing comparison or proportion: He's junior to me; Your skill is superior to mine; We won the match by 5 goals to 2.) sammenliknet med; til, mot8) (showing the purpose or result of an action etc: He came quickly to my assistance; To my horror, he took a gun out of his pocket.) til9) (tə used before an infinitive eg after various verbs and adjectives, or in other constructions: I want to go!; He asked me to come; He worked hard to (= in order to) earn a lot of money; These buildings were designed to (= so as to) resist earthquakes; She opened her eyes to find him standing beside her; I arrived too late to see him.) for å (kunne)10) (used instead of a complete infinitive: He asked her to stay but she didn't want to.)2. tu: adverb1) (into a closed or almost closed position: He pulled/pushed the door to.) igjen2) (used in phrasal verbs and compounds: He came to (= regained consciousness).) til (bevissthet), (sette) i gang•for--------til--------å\/ˌtiːˈəʊ\/1) forkortelse for Telegraph Office2) (forkortelse for turn over) vend! -
42 twist
twist 1. verb1) (to turn round (and round): He twisted the knob; The road twisted through the mountains.) sno/bukte/slynge seg, vri2) (to wind around or together: He twisted the piece of string (together) to make a rope.) tvinne, flette3) (to force out of the correct shape or position: The heat of the fire twisted the metal; He twisted her arm painfully.) forvrenge, fordreie2. noun1) (the act of twisting.) forvrenging, fordreiing2) (a twisted piece of something: He added a twist of lemon to her drink.) noe som er vridd/presset3) (a turn, coil etc: There's a twist in the rope.) vridning, snuing, vending4) (a change in direction (of a story etc): The story had a strange twist at the end.) (overraskende) vending; poeng•- twisted- twisterflette--------knepIsubst. \/twɪst\/1) vridning, snoing2) tvinning, (sammen)fletning3) (tvunnet) tråd, snøre, snor4) pussegarn, tvist5) (krapp) sving, dreining6) vrikking, forvridning, forstuing7) grimase, forvridning, forvrengning, rykning8) forvrengning, fordreining, feiltolkning9) tobakksrull10) forklaring: spiralformet stykke sitronskall e.l. i drink12) ende, stump, tamp13) forvirring, forstyrrelse, abnormitet14) særhet, særegenhet, egenartethet15) lune, hang, drag, tilbøyelighethan trekkes mot det kriminelle miljøet, han er litt småkriminell16) uventet retning, uventet vending, dreining20) (sport, om ball) skru, skruing21) ( militærvesen) riflestigning, rifling (i geværløp)get one's knickers in a twist miste fatningen, bli forvirret, bli vippet av pinnengive a twist (to) vri (på), vri omround the twist ( slang) gal, sprø, skruddtwist bread flettet bakverka twist of fortune skjebnens ironitwist of the tongue forsnakkelsetwist of the wrist godt håndlagtwists and turns ( også overført) kroker og svinger, krokveier, irrgangerIIverb \/twɪst\/1) vri2) sno, tvinne, vikle3) bøye (til), vri (til)4) dreie, vri5) vri over, vri i stykker• if you use too much force, you'll twist the keyhvis du vrir for hardt, vrir du nøkkelen i stykker6) vri ut av ledd, vrikke, forstue7) sno seg, bukte seg8) bukte seg, slynge seg, gå i svinger9) vri seg10) forvri, vri11) forvrenge, fordreie, feiltolke (med hensikt), forvanskepolitiet forsøkte å forvrenge forklaringen hans til (å innebære) en innrømmelse• this is one of those political slogans which can be twisted to mean anythingdette er et av disse politiske slagordene som kan tolkes i hvilken som helst retning12) binde sammen14) (sport, om ball) skru (seg), sette skru på, endre retning (på)15) (britisk, hverdagslig, overført) sno seg, være uærlig, jukse, lure16) twiste, danse twist17) revolvere, dreie rundttwist about in vri seg itwist and turn vri og vende seg, snu og vende (på) seg vri og vende påtwist into tvinne (sammen), flette (sammen), vikle inn itwist off vri av, skru avtwist out of joint vri ut av leddtwist round vikle rundttwist somebody's arm se ➢ arm, 1twist tobacco spinne tobakktwist up vikle inn, slå rundt -
43 weekend
noun (the period from the end of one working week until the beginning of the next (ie Saturday and Sunday, or Friday evening to Sunday evening): We spent a weekend in Paris; ( also adjective) a weekend trip.) helghelgIsubst. \/ˌwiːkˈend\/, \/ˈwiːkend\/1) helg, weekend, ukeslutt2) helge-, søndags-, weekend-• one weekend ticket, pleaseen helgebillett, takkat the weekends i helgenelong weekend langhelgon the weekends (amer.) i helgeneover the weekend over helgen, hele helgenweekend cottage fritidshus, hytteIIverb \/ˈwiːkend\/tilbringe helgen -
44 disappear
disə'piə1) (to vanish from sight: The sun disappeared slowly below the horizon.) forsvinne, bli borte2) (to fade out of existence: This custom had disappeared by the end of the century.) bli borte, forsvinne3) (to go away so that other people do not know where one is: A search is being carried out for the boy who disappeared from his home on Monday.) gjemme seg, forsvinne•forsvinneverb \/ˌdɪsəˈpɪə\/1) forsvinne, bli borte2) slutte å eksistere -
45 divorce
di'vo:s 1. noun(the legal ending of a marriage: Divorce is becoming more common nowadays.) skilsmisse2. verb1) (to end one's marriage (with): He's divorcing her for desertion; They were divorced two years ago.) skilles, skille seg2) (to separate: You can't divorce these two concepts.) (at)skille, holde atskilt (fra)skilsmisseIsubst. \/dɪˈvɔːs\/1) ( jus) skilsmisse2) ( overført) atskillelse, skilsmissechild of divorce skilsmissebarndivorce petition ( jus) skilsmissebegjæringget\/obtain a divorce få skilsmisse, oppnå skilsmissestart divorce proceedings søke skilsmisseIIverb \/dɪˈvɔːs\/1) la seg skille fra, skille seg fra, skilles2) (at)skille noe fra noe, holde atskilt, splittedivorce oneself from distansere seg fra -
46 face
feis 1. noun1) (the front part of the head, from forehead to chin: a beautiful face.) ansikt2) (a surface especially the front surface: a rock face.) overflate, forside3) (in mining, the end of a tunnel etc where work is being done: a coal face.) stuss, stuff2. verb1) (to be opposite to: My house faces the park.) vende (ut) mot, stå like overfor2) (to turn, stand etc in the direction of: She faced him across the desk.) snu/vende seg mot, stå med fronten mot3) (to meet or accept boldly: to face one's fate.) avfinne seg med, akseptere konsekvensene av•- - faced- facial
- facing
- facecloth
- facelift
- face-powder
- face-saving
- face value
- at face value
- face the music
- face to face
- face up to
- in the face of
- lose face
- make/pull a face
- on the face of it
- put a good face on it
- save one's faceansikt--------blikk--------fjes--------geip--------grimaseIsubst. \/feɪs\/1) ansikt, fjes2) ansiktsuttrykk, oppsyn, mine, grimase, utseende3) prestisje4) (over)flate5) forside, fremside, fasade (på bygning)6) avers (på mynt e.l.), medalje7) rettside, utside, overside, ytterside8) urskive, tallskive9) landskapsform, terreng, topografi10) bane (på hammer eller ambolt)11) egg (på kniv e.l.)13) ( gruvedrift) bruddsted15) ( på stein eller klippe) side16) ( tannlegefag) tyggeflate17) ( militærvesen) front (av formasjon)face to face ansikt til ansiktfall (flat) on one's face ( også overført) falle pladask, falle rett i bakken, mislykkes totalt, gå på trynetfly in the face of gå rakt på, rase rett imot ( overført) trosse, sette seg opp motfull face forfraget face (amer., slang) oppnå respekt, status, få anerkjennelseget out of someone's face slutte å irritere noen, slutte å plage noenhave the face to være frekk nok tilher\/his face is her\/his fortune hun\/han lever på sitt utseendein somebody's face rett (opp) i ansiktet\/fjeset på noenlike for nesen på noenin (the) face of (stilt) overfor, ansikt til ansikt medpå tross av, til tross forkeep a straight \/serious face holde maskenlie on one's face ligge på magenlong face lang i ansiktet, lang i maskenlook somebody in the face se noen rett i øynenelose face miste ansikt, tape ansiktmake\/pull a face skjære ansikter, skjære grimasermake a long face bli lang i maskenmake\/pull faces (at) gjøre grimaser (til)off his\/her face støvle full, helt kanonpull a face gjøre grimaserpull a long face bli lang ansiktetput a bold\/brave face on it gjøre gode miner til slett spillput the best face one can on it holde masken så godt man kan fremstille saken som man best kansave (one's) face redde skinnet, redde sitt eget skinnset one's face against sette seg tvert imotshow one's face vise seg, stikke hodet innshut your face! ( slang) hold kjeft!tell something to someone's face si noe rett opp i ansiktet til noenthat puts a new face on the matter det forandrer saken, det setter saken i et nytt lysto somebody's face rett (opp) i ansiktet på noen, åpent, slik at noen ser\/hører detwipe one's face tørke seg i ansiktetwipe something off the face of the earth eller wipe something off the map utslette noe (fullstendig)IIverb \/feɪs\/1) vende ansiktet mot, vende fronten mot, stå\/være vendt (ut) mot, se mot, ha forsiden mot, ligge motvende seg mot noen\/vende ansiktet mot noen• in which direction does the house face?2) ( også overført) stå overfor, møte, stå foran, stå ansikt til ansikt med3) møte (modig), trosse, se i øynene, gjøre front mot• face dangers\/the enemy• let's face it - he is...vi må erkjenne at han... \/ man kan ikke komme fra at han...4) legge med billedsiden opp (spillekort, brev e.l.)5) ( tekstilfag) forsyne med slag, besette, kante6) forsterke, sko, fôre7) kle, belegge8) ( bygg) forblende, fôre9) ( mekanikk) overflatebehandle, sletthøvle, jevne, avrette (en flate), planere, skjerpe (om stein)10) farge, tilsette fargestoff (om te)11) ( militærvesen) la gjøre front mot, la foreta en vendingabout face! helt om!• right\/left about face!(helt) høyre\/venstre om!be faced by bli møtt avbe faced with stå\/være stilt overfor, ha utsikt til, ha foran segface about\/round snu seg helt rundtface down konfrontere tvinge i senk, kue, undertrykkeface it out stå på, ikke gi segface on to ha utsikt overface out klare, få bukt medface the consequences ta konsekvenseneface the music bli konfrontert med de ubehagelige konsekvensene av sine handlingerface towards ha blikket rettet mot, se motface up to møte (modig), se i øynene ta stilling til, ta tak i• face up to the fact that...bøye seg for, forsone seg med, stå for -
47 hinder
'hində(to delay or prevent; to make difficult: All these interruptions hinder my work; All the interruptions hinder me from working.) sinke, hindre, hemmeforhindre--------hindreIverb \/ˈhɪndə\/1) hindre, hemme, sinke2) forhindre, avverge3) sjenere, være til hinder, stå i veienIIadj. \/ˈhaɪndə\/bakre, bak-, bakerste -
48 hire
1. verb1) ((often with from) to get the use of by paying money: He's hiring a car (from us) for the week.) leie2) ((often with out) to give (someone) the use of in exchange for money: Will you hire me your boat for the week-end?; Does this firm hire out cars?) leie ut3) ((especially American) to employ (a workman etc): They have hired a team of labourers to dig the road.) ansette, feste2. noun((money paid for) hiring: Is this hall for hire?; How much is the hire of the hall?; We don't own this crane - it's on hire.) (til) leie- hirer- hire-purchaseleieIsubst. \/ˈhaɪə\/1) leie, leieforhold2) leie(avgift)3) lønn, hyre, betaling4) (amer.) nyansatt personcar hire company bilutleie(firma)car hire service bilutleielet out on hire leie uton hire til leieleidIIverb \/ˈhaɪə\/1) leie2) ansette, tilsette, feste3) leie, engasjerehire oneself out ta arbeid, arbeidehire out leie ut -
49 long
I 1. loŋ adjective1) (measuring a great distance from one end to the other: a long journey; a long road; long legs.) lang, stor2) (having a great period of time from the first moment to the last: The book took a long time to read; a long conversation; a long delay.) lang(varig)3) (measuring a certain amount in distance or time: The wire is two centimetres long; The television programme was just over an hour long.) i lengde, stor4) (away, doing or using something etc for a great period of time: Will you be long?) lenge5) (reaching to a great distance in space or time: She has a long memory) lang2. adverb1) (a great period of time: This happened long before you were born.) lenge2) (for a great period of time: Have you been waiting long?) lenge•- longways- long-distance
- long-drawn-out
- longhand
- long house
- long jump
- long-playing record
- long-range
- long-sighted
- long-sightedness
- long-suffering
- long-winded
- as long as / so long as
- before very long
- before long
- in the long run
- the long and the short of it
- no longer
- so long! II loŋ verb((often with for) to wish very much: He longed to go home; I am longing for a drink.) lengte (etter)- longing- longinglylang--------lengeIsubst. \/lɒŋ\/1) ( fonetikk) lang stavelse, lang lyd2) lang, langt signal (i morsealfabetet)3) (amer., økonomi) haussespekulant, haussist4) ( musikk) longanote5) lang tid, langt tidsrom, lang stundlong and the short of it saken er i korthet, for å si det kort og godt, sakens kjernelongs (også amer. økonomi) langsiktige obligasjonerlongs and shorts ( også) klassisk versIIverb \/lɒŋ\/lengtelong for lengte etterIIIadj. \/lɒŋ\/1) ( også etterstilt) lang2) ( om tid) lang, langvarig, langsiktig, langtrukken, langtekkelig3) omfattende, lang4) (sport, om en ball) lang, langtgående, langtrekkende5) (om person, hverdagslig) lang, høy6) (språkvitenskap, om vokal) lang7) usannsynlig, lite trolig, dårlig8) ( om tid eller avstand) drøyt, godt og vel9) ( økonomi) haussespekulerende, hausse-11) ( hverdagslig) velforsyntas long så lang tid, så lengeas long as eller so long as så lenge (som), like lenge (som)forutsatt, hvis bare, så lengebe long about something bruke lang tid på noebe long on ha rikelig medlong in the tooth ( hverdagslig) gammellong since for lenge sidenlong time no see ( hverdagslig) lenge siden sistnot be long for this world ikke ha lenge igjen, være døendenot by a long shot på langt nærso long (sørafr.) ha det, på gjensyntake the long view ha et langsiktig perspektiv, tenke fremover, se fremoverIVadv. \/lɒŋ\/1) lenge, lenge siden• how long since he left?2) ( etter tidsuttrykk) hel, langbefore long i løpet av kort tid, snartbe long være lenge ta lang tidfor long lenge, på lenge -
50 peace
pi:s1) ((sometimes with a) (a time of) freedom from war; (a treaty or agreement which brings about) the end or stopping of a war: Does our country want peace or war?; ( also adjective) a peace treaty.) fred2) (freedom from disturbance; quietness: I need some peace and quiet.) (fred og) ro•- peaceably
- peaceful
- peacefully
- peacefulness
- peacemaker
- peace-offering
- peacetime
- at peace
- in peace
- make peace
- peace of mindfredIsubst. \/piːs\/1) fred2) ro og fred, offentlig ordenbe at peace leve i fredbe bound to keep the peace (jus, omtrent) få en betinget dombe sworn of the peace bli fredsdommerbreach of peace forbrytelse mot den offentlige ordenbreak\/disturb the peace forstyrre ro og orden, forbryte seg mot den offentlige ordenhold\/keep one's peace ( noe gammeldags) tie stille, holde munnin peace i fredjeg vil spise i fred \/ jeg vil ha matro• leave in peace, my friendgå i fred, min vennkeep peace holde fredkeep the peace ikke forstyrre den offentlige orden, opprettholde ro og orden holde seg i ro, forholde seg rolig holde fredthe King's\/Queen's peace landefred, den offentlige ro og ordenmake peace slutte fredmake peace between forsoneon a peace footing på fredsfotpeace and quiet(ness) ro og fredpeace be with you! ( bibelsk) fred være med dere!peace establishment (militærvesen, sjøfart) fredsstyrke, stående styrker i fredstidpeace of conscience god samvittighet, uten samvittighetskvalerpeace of mind sinnsropeace of soul sjelefredpeace preliminaries innledende fredsforhandlingerpeace with honour fred med ære, ærefull fredpublic peace and order ( jus) alminnelig ro og ordenrest in peace hvile i fred• may he rest in peace!IIinterj. \/piːs\/bare i uttrykkpeace! stille!, hold munn! -
51 period
'piəriəd 1. noun1) (any length of time: a period of three days; a period of waiting.) tidsrom, periode2) (a stage in the Earth's development, an artist's development, in history etc: the Pleistocene period; the modern period.) tidsalder, stadium, periode3) (the punctuation mark (.), put at the end of a sentence; a full stop.) punktum2. adjective(of furniture, costumes etc) of or from the same or appropriate time in history; antique or very old: period costumes; His house is full of period furniture (=antique furniture). stil-, i den tids stil- periodic- periodically
- periodical 3. adjective(see periodic.)menstruasjon--------periodesubst. \/ˈpɪərɪəd\/1) periode, tidsrom, tid2) ( geologi) periode, tidsalder3) ( foranstilt) stil-4) time, undervisningstime5) ( grafisk) avsnitt, punktum, punkt, slutt, pause6) ( også periods) menstruasjon, mens7) ( grammatikk) periode8) (amer.) punktumover a period of years i årevisperiod! (amer.) og dermed basta!period of apprenticeship læretidperiod of limitation ( jus) foreldelsesfristperiod of notice ( jus) oppsigelsesfristperiod of probation ( jus) prøvetidperiod of remand in custody ( jus) fengslingsfristperiod of rest hvileperiodeperiod of revolution (romfart, astrologi) omløpstid (for planet eller satellitt e.l.)period of supervision ( jus) tilsynstidput\/set a period to eller bring to a period få slutt på, sette en stopper forsuspension periods\/points se ➢ suspension -
52 point
point 1. noun1) (the sharp end of anything: the point of a pin; a sword point; at gunpoint (= threatened by a gun).) spiss2) (a piece of land that projects into the sea etc: The ship came round Lizard Point.) nes, odde, pynt3) (a small round dot or mark (.): a decimal point; five point three six (= 5.36); In punctuation, a point is another name for a full stop.) tilsvarer desimalkomma; punktum4) (an exact place or spot: When we reached this point of the journey we stopped to rest.) punkt, sted5) (an exact moment: Her husband walked in at that point.) tidspunkt6) (a place on a scale especially of temperature: the boiling-point of water.) (koke-/fryse osv.)punkt7) (a division on a compass eg north, south-west etc.) strek8) (a mark in scoring a competition, game, test etc: He has won by five points to two.) poeng9) (a particular matter for consideration or action: The first point we must decide is, where to meet; That's a good point; You've missed the point; That's the whole point; We're wandering away from the point.) poeng, sak10) ((a) purpose or advantage: There's no point (in) asking me - I don't know.) vits, hensikt11) (a personal characteristic or quality: We all have our good points and our bad ones.) egenskap; side12) (an electrical socket in a wall etc into which a plug can be put: Is there only one electrical point in this room?) stikkontakt2. verb1) (to aim in a particular direction: He pointed the gun at her.) sikte/rette mot2) (to call attention to something especially by stretching the index finger in its direction: He pointed (his finger) at the door; He pointed to a sign.) peke (på)3) (to fill worn places in (a stone or brick wall etc) with mortar.) fuge, spekke•- pointed- pointer
- pointless
- pointlessly
- points
- be on the point of
- come to the point
- make a point of
- make one's point
- point out
- point one's toesdetalj--------poeng--------prikk--------punkt--------punktum--------spissIsubst. \/pɔɪnt\/1) punkt, prikk2) punkt, detalj, moment, sak, omstendighet3) punkt, tegn, komma, vokaltegn (i hebraisk)• one point five (1.5)en komma fem (1,5)4) tidspunkt, øyeblikkpå dette tidspunktet, i dette øyeblikk(et)5) spiss, takk (på horn), prosjektilspisshakespissen, haken6) odde, nes, pynt7) grad, punkt8) ( i sport e.l.) poeng9) mening, vits, poeng, kjernepunkt, hovedsak, springende punkt• the point is that...saken er den at...• the point was to...hovedsaken var å..., det gjaldt å...• my point is that...det jeg mener er at..., det jeg vil ha sagt er at...10) side, egenskap• his best points as a secretary are...hans beste egenskaper som sekretær er...11) (tekstil, også point lace) sydd eller brodert knipling12) (elektronikk, også power point) stikkontakt, strømtilkobling13) kompasstrek16) fast post (plass for trafikkpoliti i gatekryss e.l.)18) (jakt, hverdagslig) mål20) radernål21) ( militærvesen) forpatrulje, etterpatrulje24) ( gammeldags) sverd, dolkat all points på alle punkter, i alle henseenderat the point of the sword med kniven på strupen med sverd i hånd, med våpenbe at the point of death ligge for dødenbeside the point irrelevantcarry one's point få viljen sincase in point se ➢ casecatch\/get the point få med seg poengetcome\/get to the point komme til sakencome straight to the point gå rett på sak, komme til saken med en gangcome to points komme i kamp, støte sammen i kampexclamation point (amer., også exclamation mark) utropstegnextra point (amer., fotball) ekstrapoeng, enpoengerFirst Point of Aries vårjevndøgngain a point få et poeng, ta et poengget points vinne poengget the point forstå hva saken gjelder, skjønne tegningengive somebody points ( hverdagslig) være noen klart overlegengive up one's point gi seggood and bad points gode og dårlige sider, sterke og svake siderhave a point ha et poeng• you have a point there!in point of fact faktiskkeep\/stick to the point holde seg til sakenmaintain one's point holde på sitt syn, forfekte sitt syn, stå på sittmake a point få et poeng, ta et poeng ( om hund) ta\/få standmake a point of være nøye med, legge vekt på gjøre til en regelmake one's point lykkes i å få frem hva en mener• you've made your point!match point ( i tennis) matchballmiss the point ikke forstå poenget, ikke fatte poengetnear point ( optikk) nærpunktnot to put too fine a point on it for å si det rett ut, for å gå rett på sakbe off the point være irrelevant, være saken uvedkommendeon a point of order til dagsordenon many points på mange punkterpoint by point punkt for punktpoint of articulation ( språkvitenskap) artikulasjonsstedpoint of conscience samvittighetssakpoint of contact berøringspunkt, tangeringspunktthe point of death dødsøyeblikketpoint off ( skolevesen) minuspoengpoint of honour æressakpoint of suspension opphengningspunkt, støttepunkt, festepunktpoint of view synsvinkelpress the point gå nærmere inn på noeraise a point peke på en sak, peke på et forholdreach the point of no return eller be at the point of no return ha ingen vei tilbake, ha ingen retrettmuligheterrise to a point of order ( parlamentarisk) reise seg for å protestere mot reglementetscore a point få et poeng, ta et poengsee the point of se poenget istand upon points henge seg opp i detaljer, være pedantiskstretch a point gjøre et unntaktake somebody's point ( spesielt britisk) forstå hva noen mener, innrømme at noen har kommet med en gyldig påstandto the point være relevant, være treffende uttrykke seg saklig og konsistup to a point til en viss gradwin on points ( i boksing) vinne på poengyour point! ( hverdagslig) et poeng til deg!IIverb \/pɔɪnt\/1) peke, rette, sikte2) ( om jakthund) gjøre stand, gjøre stand for, stå, markere3) (medisin, om byll, kvise e.l.) modne4) understreke, fremheve, markere5) hvesse, spisse6) ( bygg) fuge7) sette skilletegn, sette komma, legge til vokaltegn (i hebraisk)point a cable ( sjøfart) katte en endepoint a sail ( sjøfart) stikke revseisinger i et seilpoint at peke mot, være rettet mot, være vendt motpoint a topmast ( sjøfart) vise en stang i stanghulletpoint off ( matematikk) skille med kommapoint out peke på, påpekepoint the finger at ( hverdagslig) beskylde, legge skylden på, anklagepoint the yards ( sjøfart) brase rærnepoint to vise, stå påpeke mot, indikere, antyde, tale forvære bevis påpoint towards peke mot, være rettet mot, være vendt motpoint up (amer.) fremheve, markere -
53 reach
ri: 1. verb1) (to arrive at (a place, age etc): We'll never reach London before dark; Money is not important when you reach my age; The noise reached our ears; Has the total reached a thousand dollars yet?; Have they reached an agreement yet?) nå, komme fram til2) (to (be able to) touch or get hold of (something): My keys have fallen down this hole and I can't reach them.) rekke, nå, gripe etter3) (to stretch out one's hand in order to touch or get hold of something: He reached (across the table) for another cake; She reached out and took the book; He reached across/over and slapped her.) strekke ut etter4) (to make contact with; to communicate with: If anything happens you can always reach me by phone.) nå, få tak i5) (to stretch or extend: My property reaches from here to the river.) strekke, rekke2. noun1) (the distance that can be travelled easily: My house is within (easy) reach (of London).) rekkevidde, avstand2) (the distance one can stretch one's arm: I keep medicines on the top shelf, out of the children's reach; My keys are down that hole, just out of reach (of my fingers); The boxer has a very long reach.) rekkevidde3) ((usually in plural) a straight part of a river, canal etc: the lower reaches of the Thames.) rett strekningnå--------rekke--------rekkevidde--------strekningIsubst. \/riːtʃ\/1) det å rekke, det å strekke2) rekkevidde, omfang, utstrekning, fatteevne3) ( om skytevåpen) skuddvidde4) strekning, strekke, områdebeyond one's reach over ens fatteevnebeyond\/out of (the) reach of gunshot ( om skytevåpen) utenfor skuddvidde, ikke på skuddholdget out of reach trekke seg unna, komme seg vekkkeep out of the reach of danger unngå alle farerout of reach utenfor rekkevidde, uoppnåeligto be kept out of children's reach eller to be kept out of the reach of children oppbevares utilgjengelig for barnwithin arm's reach se ➢ arm, 1within easy reach of i umiddelbar nærhet avIIverb \/riːtʃ\/1) strekke, rekke (ut)2) gripe, ta3) rekke, gi• reach me that book, please4) ( også overført) nå, nå opp til, nå frem til, rekke (frem til), komme frem til• as soon as they had reached the station, they started to bickerså snart de hadde kommet frem til stasjonen, begynte de å kjekle5) nå, komme opp i6) kontakte, sette seg i forbindelse med7) ( om alder) (opp)nå, bli8) ( sjøfart) seile med vinden på tvers9) (amer., slang) bestikke, kjøpe, smørereach for somebody\/something gripe etterreach somebody by something få tak i noen på noe -
54 shut
1. present participle - shutting; verb1) (to move (a door, window, lid etc) so that it covers or fills an opening; to move (a drawer, book etc) so that it is no longer open: Shut that door, please!; Shut your eyes and don't look.) lukke, stenge2) (to become closed: The window shut with a bang.) lukkes, lukke seg3) (to close and usually lock (a building etc) eg at the end of the day or when people no longer work there: The shops all shut at half past five; There's a rumour that the factory is going to be shut.) stenge, lukke4) (to keep in or out of some place or keep away from someone by shutting something: The dog was shut inside the house.) stenge inne/ute2. adjective(closed.) stengt, lukket- shut off
- shut uplukke1) stenge, lukke2) stenge av3) stenge inne4) klemme, få i klem5) stenges, (kunne) lukkes, gå igjenshut away isolere, stenge inn, gjemme bortshut down stenge, lukke, lukke igjen, slå igjen• shut down the window!• did you shut down the lid?falle på, senke seg( overført) legge ned, stengelegges ned, bli lagt nedshut fast ordentlig stengtshut in stenge inne, innelukke, innesperreomringe, omkranseklemme (fast)shut off stenge av, slå av, stanse( overført) utestenge, utelukkeshut one's ears to ( overført) late som en ikke hørershut one's eyes to ( overført) lukke øynene forshut one's mouth about something ( hverdagslig) holde munn om noeshut out ( også overført) stenge ute, holde utestengt, utelukkeshut somebody up få noen til å holde munnshut the door on ( overført) stenge døren forshut to stenge igjenshut up stenge (av), lukke (til), slå igjen, folde sammen• before they left, they shut up the house• shut up your books!slutte medsperre inne, stenge inne, låse inne• shut her up in prison!( hverdagslig) holde munn, tieshut up shop ( hverdagslig) lukke butikken, opphøreshut your face\/mouth! ( slang) hold kjeft! -
55 wrong
roŋ 1. adjective1) (having an error or mistake(s); incorrect: The child gave the wrong answer; We went in the wrong direction.) galt, uriktig2) (incorrect in one's answer(s), opinion(s) etc; mistaken: I thought Singapore was south of the Equator, but I was quite wrong.) som tar feil3) (not good, not morally correct etc: It is wrong to steal.) galt4) (not suitable: He's the wrong man for the job.) gal, upassende5) (not right; not normal: There's something wrong with this engine; What's wrong with that child - why is she crying?) i veien, ikke normal2. adverb(incorrectly: I think I may have spelt her name wrong.) galt, feil3. noun(that which is not morally correct: He does not know right from wrong.) urett, (det som er) galt4. verb(to insult or hurt unjustly: You wrong me by suggesting that I'm lying.) krenke, gjøre urett (mot)- wrongful- wrongfully
- wrongfulness
- wrongly
- wrongdoer
- wrongdoing
- do someone wrong
- do wrong
- do wrong
- go wrong
- in the wrongfeil--------feilaktig--------forkjært--------gal--------usannIsubst. \/rɒŋ\/1) urett, urettferdighet2) fornærmelse3) ( jus) kriminalitet, overgrep4) ( gammeldags) skadebe in the wrong ta feildo (a person) wrong gjøre urett mot noendo wrong to skadeget in wrong with somebody (amer.) komme på kant med noen, falle i unåde hos noenin the wrong feilaktigskyldigretten visste at han var skyldig, men de kunne ikke bevise detknow right from wrong se ➢ right, 1a private wrong overgrep begått mot enkeltpersonera public wrong forklaring: forbrytelse mot fellesskapet statlig overgrepput somebody in the wrong legge skylden på noen, mistenkeliggjøre noen, stille noen i et ufordelaktig lystwo wrongs don't make a right man gjør ikke en urett godt igjen ved å begå en nythe wrong is not all on one side feilen ligger ikke bare på den ene sidenIIverb \/rɒŋ\/1) forurette, krenke2) begå urett mot, være urettferdig mot, gjøre urett, feilbedømme3) mistenkeliggjørebe wronged lide urettwrong somebody (out) of something urettvist berøve noen for noeIIIadj. \/rɒŋ\/1) urett, uriktig, galt, urettferdig2) vrang3) feil, feilaktig, gal, urett, uriktig4) ulagebe on the wrong road ha kommet på avveierget on the wrong side of somebody ta noen på feil måte komme på kant med noenget out on the wrong side of the bed stå opp med det gale benet førstget something down the wrong way få noe i vrangstrupenget the wrong version of something ( hverdagslig) misforstå noe, oppfatte noe feilgo the wrong way gå seg vill, komme feil gå galt forfalle, spore av ( om mat) sette seg i vrangstrupengo the wrong way about something begynne på feil måte, gripe saken feil an, begynne i gal endego the wrong way to work gå feilaktig til verksprove somebody wrong bevise at noen tar feilput somebody wrong with komme på kant medtake somebody the wrong way ta noen på feil måte misforstå noentake the\/a wrong course ( også overført) slå inn på feil vei, ta feil veiwith the wrong end first\/foremost bak fremIVadv. \/rɒŋ\/1) uriktig, urett2) feil, galt, ukorrektgo wrong komme på avveier, spore av mislykkes, slå feil ( hverdagslig) gå i stykker( om mat) bli skjemt -
56 appendix
ə'pendiks1) ((plural sometimes appendices -si:z) a section, usually containing extra information, added at the end of a book, document etc.) tillegg, tilføyelse2) (a narrow tube leading from the large intestine: She's had her appendix removed.) blindtarmblindtarmsubst. (flertall appendices eller appendixes) \/əˈpendɪks\/, i flertall: \/əˈpendɪsiːz\/ eller \/əˈpendɪsɪz\/1) vedlegg, bilag, tillegg2) ( anatomi) appendiks, blindtarm -
57 bite
1. past tense - bit; verb(to seize, grasp or tear (something) with the teeth or jaws: The dog bit his leg; He was bitten by a mosquito.) bite2. noun1) (an act of biting or the piece or place bitten: a bite from the apple; a mosquito bite.) bit, bitt, (insekt)stikk2) (the nibble of a fish on the end of one's line: I've been fishing for hours without a bite.) napp•- biting- bite the dustbite--------bitt--------stikkIsubst. \/baɪt\/1) bitt, stikk2) ( om fiske) napp3) bit, matbit, smakebit4) jafs, tygg5) tak, grep, feste6) bitt, tannstilling7) bitende kulde8) sviende smak, sviing (om f.eks. brennevin på tungen)9) ( overført) stikk, brodd, snerta bite and a sup noe å spise og drikkeput the bite on a person for money presse noen for pengerII1) bite, bite i\/på2) svi, etse3) tære på4) ( om hjul e.l.) ta, få tak, få feste5) ( overført) bite i, tygge på, hanskes med6) bite på kroken7) (austr., hverdagslig) bommebite back ta igjenbite somebody's head off bite av noen, avvise noen ( overført) karnøfle noen (gi noen en ørefik), drepe noen, kaste noen på dørhvis han oppdager det, kommer han til å drepe megbite off bite avbite off more than one can chew ta seg vann over hodet, ta munnen for fullbite one's lip ( overført) bite noe i seg bite seg i leppenbite one's tongue off bite tungen av seg• after I said that, I could have bitten my tongue offetter at jeg hadde sagt det, kunne jeg ha bitt tungen av megbite the dust ( hverdagslig) bite i gresset, dø, stupebite the hand that feeds one være utakknemlig mot sin velgjøreronce bitten, twice shy brent barn skyr ildenwhat's biting (you)? eller what's eating (you)? hva er det som rir deg?, hva er det i veien med deg? -
58 bitter
'bitə1) (having a sharp, acid taste like lemons etc, and sometimes unpleasant: a bitter orange.) bitter, besk2) (full of pain or sorrow: She learned from bitter experience; bitter disappointment.) bitter3) (hostile: full of hatred or opposition: bitter enemies.) bitter4) (very cold: a bitter wind.) bitende•- bitterly
- bitumen
- bituminousbitterIsubst. \/ˈbɪtə\/1) bitter (en type bittert øl)2) bitterhetbitters bitter (søtt brennevin tilsatt bitterstoff), forklaring: alkoholholdig drikkgin and bitters ( drink) blanding av gin og bittert fatøltake the bitter with the sweet ta det onde med det godeIIadj. \/ˈbɪtə\/1) ( om smak) bitter, besk2) ( om mennesker) bitter, forbitret, hatsk3) ( overført) skarp, bitende, hard, bitende kaldbitter against bitter motbitter to bitter påto the bitter end til den bitre ende, helt til det sisteIIIadv. \/ˈbɪtə\/bitende -
59 box
I 1. boks noun1) (a case for holding something: a wooden box; a matchbox.) eske, skrin, kasse2) (in a theatre etc, a group of seats separated from the rest of the audience.) teaterlosje2. verb(to put (something) into boxes: Will you box these apples?) legge i en eske- box number
- box office II 1. boks verb(to fight (someone) with the fists: Years ago, fighters used to box without wearing padded gloves.) bokse2. noun(a blow on the ear with the hand.) ørefik- boxer- boxing
- boxing-glove
- boxing-matchavlukke--------bokse--------kasse--------koffertIsubst. \/bɒks\/1) kasse, kiste, skrin, skatoll, eske, dåse, bøsse (til penger), kartong, koffert2) ( turn) kasse, hest3) avlukke, bås4) ( i stall) boks, spilltau5) postboks, bill. mrk.skriv til bill. mrk. 2226) ( jus) vitneboks7) ( på teater) losje8) ( teknikk) hylse, kasse, boks, bøsse, futteral9) ramme (i bok, avis e.l.)11) (vakt)skur, jakthyttebe a box of birds være glad og munter, være frisk og opplagtbox of tricks trylleeske, tryllesaker spilloppmaker, skøyerfind oneself \/ be in the wrong box dumme seg utgo home in a box ( hverdagslig) bli sendt hjem i en kiste (død)• be careful in the big city, or you may end up going home in a boxvær forsiktig i storbyen, ellers kan det ende med at du blir sendt hjem i en kistemake a box of rote til, forpurreout of one's box ( slang) pære full, dritings, rusaout of the box (austr. slang) kjempebraput somebody in the box ( jus) avhøre\/føre noen som vitneIIsubst. \/bɒks\/slag (med hånden)a box on the ear(s) en ørefikIIIsubst. \/bɒks\/ eller box tree( tresorten Buxus sempervirens) vanlig buksbomIVverb \/bɒks\/slå, fike, boksebox somebody's ears gi noen en ørefikVverb \/bɒks\/1) legge i en kasse, stappe i en kasse, gjemme i en kasse, forsyne med en kasse2) pakke inn, klemme sammenbox in stenge inne, sperre for (om bil), kle inn (om f.eks. badekar)box the compass ( sjøfart) lese opp strekene på kompasset ( overført) bevege seg i en sirkel (i diskusjon e.l.)box up pakke inn, klemme sammen, klemme inn, lukke inne -
60 bulb
1) (the ball-shaped part of the stem of certain plants, eg onions, tulips etc, from which their roots grow.) (blomster)løk, knoll2) ((also light bulb) a pear-shaped glass globe surrounding the element of an electric light.) lyspære3) (the pear-shaped end of a thermometer.) kule•- bulbouspæresubst. \/bʌlb\/1) (blomster)løk, knoll2) lyspære, elektrisk pære, kolbe3) ball, kolbe4) ( anatomi) bulbus5) ( mekanikk) vulstbulb of a hair ( anatomi) hårsekk, hårrot
См. также в других словарях:
End-of-life (product) — Discontinued redirects here. For other uses, see DSI. End of life (EOL) is a term used with respect to a product supplied to customers, indicating that the product is in the end of its useful lifetime and a vendor will no longer be marketing,… … Wikipedia
from --- to --- — 1. Used with a repeated word to show that something keeps on. Without ending. * /The world grows wiser from age to age./ * /He goes from day to day without changing his necktie./ Also used in a short form like an adjective. * /The superintendent… … Dictionary of American idioms
from --- to --- — 1. Used with a repeated word to show that something keeps on. Without ending. * /The world grows wiser from age to age./ * /He goes from day to day without changing his necktie./ Also used in a short form like an adjective. * /The superintendent… … Dictionary of American idioms
End time — End time, End times, or End of days are the eschatological writings in the three Abrahamic religions and in doomsday scenarios in various other non Abrahamic religions. In Abrahamic religions, End times are often depicted as a time of tribulation … Wikipedia
End-user computing — (EUC) is a group of approaches to computing that aim at better integrating end users into the computing environment or that attempt to realize the potential for high end computing to perform in a trustworthy manner in problem solving of the… … Wikipedia
From an Abandoned Work — a “ for radio” [ The Faber Companion to Samuel Beckett , p 213] by Samuel Beckett, was first broadcast on BBC Radio 3’s Third Programme on Saturday 14th December 1957 along with a selection from Molloy. Donald McWhinnie, who had already had a gr … Wikipedia
End-to-end — has various meanings.*In e commerce, end to end marketing describes methods or services directly connecting people who want to sell and buy. This practice eliminates middlemen from the trade. *In computer communication, end to end refers to end… … Wikipedia
End of Days (film) — End of Days Directed by Peter Hyams Produced by Armyan Bernstein Bill Borden Thomas Bliss … Wikipedia
End-user development — (EUD) is a research topic within the field of computer science, describing activities or techniques that allow people who are not professional developers to create or modify a software artifact. A typical example of EUD is programming to extend… … Wikipedia
End point security — is an information security concept that basically means that each device (end point) is responsible for its own security.Traditionally, firewalls, central virus scanners and other intrusion detection or intrusion prevention devices were held… … Wikipedia
End Day — Genre Docudrama Written by Gareth Edwards Directed by Gareth Edwards Starring Glenn Conroy Composer(s) Gavin Skinner … Wikipedia