-
1 wood
wud1) (( also adjective) (of) the material of which the trunk and branches of trees are composed: My desk is (made of) wood; She gathered some wood for the fire; I like the smell of a wood fire.) tre, ved2) ((often in plural) a group of growing trees: They went for a walk in the woods.) skog3) (a golf-club whose head is made of wood.) trekølle•- wooded- wooden
- woody
- wood carving
- woodcut
- woodcutter
- woodland
- woodlouse
- woodpecker
- wood pulp
- woodwind
- woodwork
- woodworm
- out of the woods
- out of the woodskog--------tre--------trevirke--------vedIsubst. \/wʊd\/1) (liten) skog2) tre, tre-3) ( botanikk) ved4) virke, tømmer5) ( til lagring av alkohol) fat6) ( musikk) treblåseinstrument7) ( typografi) trekloss8) ( golf) trekølle, slag med trekølle9) ( racket) rammehave (got) the wood on (austr., slang) ha overtaket på, ha noe til gode påin the wood (om vin, øl, brennevin) på fatknock on wood (amer.) bank i bordetnot see the wood for the trees ikke se skogen for bare trærout of the wood(s) ( overført) i sikkerhet, over det verstetake to the woods rømme til skogs, stikke avtouch wood eller knock on wood bank i bordetwoods (liten) skogIIadj. \/wʊd\/( gammeldags) vill, gal -
2 wood pulp
-
3 dead wood
-
4 block
blok 1. noun1) (a flat-sided mass of wood or stone etc: blocks of stone.) blokk; kloss2) (a piece of wood used for certain purposes: a chopping-block.) hoggestabbe3) (a connected group of houses, offices etc: a block of flats; an office block.) leiegård, boligblokk; (forretnings)gård, kvartal4) (a barrier: a road block.) barrikade, blokkering5) ((especially American) a group of buildings bounded by four streets: a walk round the block.) kvartal2. verb(to make (progress) difficult or impossible: The crashed cars blocked the road.) blokkere, sperre, tette- blockade3. verbThe ships blockaded the town.) blokkere- blockage- blocked
- block capital/letter
- blockheadblokk--------kloss--------kvartal--------sperre--------terningIsubst. \/blɒk\/1) (av stein, tre) kloss, kubbe, stokk (til tresnitt), blokk, (slakte-)benk2) (bolig)blokk, leiegård, boligfelt3) kvartal4) ( hattemakeri) blokk, form5) ( teknikk) trinse, trinsesystem6) kompakt masse, klump, blokk, pakke7) ( forsendelse) stort parti8) bunt9) aksjepost10) (skrive)blokk11) ( i teatersalong e.l.) seksjon12) ( hverdagslig) skalle, hode14) hinder, stopp, veisperre15) ( parlamentarisk) obstruksjon16) (austr.) jordlott, område17) (austr., hverdagslig) promenadestrøk18) (friidrett, også start block) startblokk19) klisjé21) ( jernbanetransport) blokkstrekning (strekningen mellom to blokkposter)be sent to the block bli halshugget, bli dødsdømtblock of flats leiegård, boligblokkdo one's block (austr., slang) miste besinnelsen, hisse seg voldsomt oppin block i en klump, i blokkknock somebody's block off dra til noennew kid on the block nykommer, ubeskrevet blad, forklaring: nyankommet person som må bevise hva han eller hun kan og står forpulley block skiveblokk, trinseblokktraffic block trafikkstanswriter's block se ➢ writerIIverb \/blɒk\/1) ( også block up) blokkere, tette (igjen), sperre (av), tilstoppe, hindre, stenge av2) ( sport) blokkere3) (hattemakeri, skomakeri) blokke, forme4) støtte (under)5) ( økonomi) blokkere, sperreblock in understreke, skravere, utheve, ramme inn ( om tid) skvise inn, skaffe plass til stenge inne, sperre inneblock out ( spesielt lyd og lys) stenge ute, sperre forblock up stenge inne forklaring: forhøye med bakker e.l. -
5 birch
bə:1) ((also birch tree) a kind of small tree with pointed leaves valued for its wood: That tree is a birch; ( also adjective) birch leaves.) bjørk(etre)2) (its wood: a desk made of birch; ( also adjective) a birch desk.) bjørk(eved)bjørkIsubst. \/bɜːtʃ\/1) ( tre i slekten Betula) bjørk2) bjørkerisIIverb \/bɜːtʃ\/rise, piske med ris -
6 hammer
'hæmə 1. noun1) (a tool with a heavy usually metal head, used for driving nails into wood, breaking hard substances etc: a joiner's hammer.) hammer2) (the part of a bell, piano, clock etc that hits against some other part, so making a noise.) hammer3) (in sport, a metal ball on a long steel handle for throwing.) slegge2. verb1) (to hit, beat, break etc (something) with a hammer: He hammered the nail into the wood.) banke, slå, hamre2) (to teach a person (something) with difficulty, by repetition: Grammar was hammered into us at school.) banke inn•- give someone a hammering- give a hammering
- hammer home
- hammer outhamre--------sleggeIsubst. \/ˈhæmə\/1) hammer, slegge2) ( anatomi) hammer3) ( piano) hammer4) auksjonshammer5) ( sport) slegge6) ( på gevær) hanebring something to the hammer la noe komme under hammeren (selge noe på auksjon)come\/go under the hammer komme under hammeren, bli solgt på auksjongo at it hammer and tongs ( hverdagslig) arbeide så det står etter, gå på med krum halshammer and sickle hammer og sigdforklaring: sleggekast som konkurransegrenIIverb \/ˈhæmə\/1) ( med hammer) hamre, spikre2) slå, banke, dunke, hamre3) ( også hammer out) hamre ut, banke flatt4) (overført, også hammer out) utarbeide (med stort besvær), utforme, diskutere utførlig, gjennomdrøfte5) (hverdagslig, i spill e.l.) banke, slå6) angripe hardt, kritisere sterkt7) (handel, hverdagslig) forklaring: erklære noen for insolvent (ikke betalingsdyktig, konkurs)hammer (away) at arbeide iherdig med, slite medhammer something into someone's head banke noe inn i hodet på noenhammer the truth home banke inn sannhetenhammer up eller hammer down utarbeide -
7 carve
1) (to make designs, shapes etc by cutting a piece of wood etc: A figure carved out of wood.) skjære ut; hugge ut, meisle2) (to cut up (meat) into slices: Father carved the joint.) skjære (i skiver)•- carving- carve outsnitteverb \/kɑːv\/1) skjære, snitte i, risse inn (i), skjære ut (i)2) hugge (ut), meisle, gravere3) ( matlaging) skjære for, skjære opp, tranchere (kjøtt)carve one's own future skape seg sin egen fremtid, komme seg frem på egenhåndcarve out hugge ut, skjære ut, stykke opp (eiendom) tilkjempe seg, lage seg, skape seg, vinnecarve up ( hverdagslig) dele (opp), dele inn (områder)( slang) skjære i småbiter, snitte opp -
8 hold
I 1. həuld past tense, past participle - held; verb1) (to have in one's hand(s) or between one's hands: He was holding a knife; Hold that dish with both hands; He held the little boy's hand; He held the mouse by its tail.) holde, bære2) (to have in a part, or between parts, of the body, or between parts of a tool etc: He held the pencil in his teeth; She was holding a pile of books in her arms; Hold the stamp with tweezers.) holde3) (to support or keep from moving, running away, falling etc: What holds that shelf up?; He held the door closed by leaning against it; Hold your hands above your head; Hold his arms so that he can't struggle.) holde (oppe)4) (to remain in position, fixed etc when under strain: I've tied the two pieces of string together, but I'm not sure the knot will hold; Will the anchor hold in a storm?) holde (fast)5) (to keep (a person) in some place or in one's power: The police are holding a man for questioning in connection with the murder; He was held captive.) holde fanget/tilbake6) (to (be able to) contain: This jug holds two pints; You can't hold water in a handkerchief; This drawer holds all my shirts.) romme, inneholde7) (to cause to take place: The meeting will be held next week; We'll hold the meeting in the hall.) (av)holde8) (to keep (oneself), or to be, in a particular state or condition: We'll hold ourselves in readiness in case you send for us; She holds herself very erect.) holde (seg)9) (to have or be in (a job etc): He held the position of company secretary for five years.) ha/bekle en stilling, sitte som10) (to think strongly; to believe; to consider or regard: I hold that this was the right decision; He holds me (to be) responsible for everyone's mistakes; He is held in great respect; He holds certain very odd beliefs.) nære, ha11) (to continue to be valid or apply: Our offer will hold until next week; These rules hold under all circumstances.) gjelde, holde (seg), stå ved makt12) ((with to) to force (a person) to do something he has promised to do: I intend to hold him to his promises.) holde noen til noe, få en til å følge13) (to defend: They held the castle against the enemy.) holde, verne mot14) (not to be beaten by: The general realized that the soldiers could not hold the enemy for long.) holde ut mot15) (to keep (a person's attention): If you can't hold your pupils' attention, you can't be a good teacher.) holde oppmerksomheten16) (to keep someone in a certain state: Don't hold us in suspense, what was the final decision?) (av)holde, feire17) (to celebrate: The festival is held on 24 June.) eie, besitte, sitte/ligge inne med18) (to be the owner of: He holds shares in this company.) holde (seg), vare ved19) ((of good weather) to continue: I hope the weather holds until after the school sports.) (vente) et øyeblikk20) ((also hold the line) (of a person who is making a telephone call) to wait: Mr Brown is busy at the moment - will you hold or would you like him to call you back?) holde (tonen)21) (to continue to sing: Please hold that note for four whole beats.) ta vare på22) (to keep (something): They'll hold your luggage at the station until you collect it.) inneholde, (ville) bringe23) ((of the future) to be going to produce: I wonder what the future holds for me?)2. noun1) (the act of holding: He caught/got/laid/took hold of the rope and pulled; Keep hold of that rope.) tak, grep, hold2) (power; influence: He has a strange hold over that girl.) makt, tak, grep3) ((in wrestling etc) a manner of holding one's opponent: The wrestler invented a new hold.) grep, (bryte)tak, hold•- - holder- hold-all
- get hold of
- hold back
- hold down
- hold forth
- hold good
- hold it
- hold off
- hold on
- hold out
- hold one's own
- hold one's tongue
- hold up
- hold-up
- hold with II həuld noun((in ships) the place, below the deck, where cargo is stored.) lasteromarrest--------bevare--------ha--------hank--------holde--------skaft--------skjefte--------takIsubst. ( holden) \/həʊld\/1) ( også overført) tak, grep, hold2) ( overført) innflytelse, makt, kontroll, tak, grep3) håndtak4) ( bryting) brytetak, grep5) støtte, feste6) ( gammeldags) fengsel, forvaring, varetekt7) ( gammeldags) fort, festningcatch hold of ta tak iget hold of gripe tak ihave a hold on someone ha makt over noen, ha noen i sitt grep, ha innflytelse over noenkeep a firm hold of holde et fast grep omput\/keep something on hold legge noe på is, utsette noe til senererelease one's hold slippe takettake hold begynne å virke, begynne å få effektIIsubst. \/həʊld\/( sjøfart eller luftfart) lasteromhold cargo lastIII1) holde, holde i• could you hold the ladder for me?2) bære, holde oppe3) tåle4) omfavne, holde omkring5) ( handel) holde på varene, ikke selge6) holde (tilbake), holde på, holde i varetekt, holde fengslet7) holde av, reservere8) oppbevare9) ( også overført) holde, beholde• one pizza, please, and hold the anchoviesen pizza uten ansjos, takk10) eie, ha, besitte, være i besittelse av, inneha11) bekle, inneha, sitte i (om stilling, verv, posisjon)12) ha plass til, romme, ta13) inneholde, romme• what does the future hold for us?15) arrangere, avholde, holde (møte, fest e.l.)16) holde seg, vare (ved), vedvare, fortsette• will the fine weather hold?17) fortsette (i en bestemt retning)19) nære, ha (ideer)20) holde fast ved, stå ved21) holde for (å være), regne for (å være), anse for (å være)23) stå ved makt, være gyldig, gjelde, stå fast, stå ved lag24) (amer., slang, narkotika) ha stoff på seg, besitte stoffhold! ( gammeldags) holdt!, stopp!, vent!hold against legge til lasthold an opinion ha en mening, være av en meninghold back holde tilbake, stanse, stoppeskjule, holde skjult, hemmeligholde, fortie sette av, legge av, sparestille seg avventende, forholde seg avventende, nøle, tvile, innta en avventende holdninghold by fastholde, holde fast ved, stå ved rette seg etter, la seg lede av like, ha sansen forhold court være midtpunkt for alles oppmerksomhethold down holde nedebeholde, bli ihold everything! stopp!hold firm holde fast vedhold forth ( ofte nedsettende) snakke i vei, dosereholde for sannsynlighold good være sann, være gyldighold hard! ( britisk) stopp!hold in tøyle, holde i tømmene, beherskeholde tilbakehold in with holde seg inne med, holde seg til venns medhold it! vent litt!, stopp en halv!hold land sitte på landeiendommerhold off holde på avstand, holde fra livet• hold your dog off!holde seg på avstand, holde seg bortevente (med), utsette, drøye (med)hold office sitte ved makten, regjerehold on holde fast holde på plass holde på, holde uthold on! vent litt!, stopp en halv!hold one's breath holde pustenhold oneself well ha god holdninghold one's ground holde stand, ikke bøye av, ikke vikehold one's nose holde seg for nesenhold one's own holde stillingen, klare seg brahold one' s tongue\/peace holde munn, tie, være stillehold one's way gå videre, fortsette på sin veihold on to holde (seg) fast iholde (fast) på, holde fast ved sitte påhold out strekke ut, strekke frem, rekke ut, rekke frem, holde ut, holde fremtilby, gi, loverekke, vare, strekke til• will the food hold out?holde til, oppholde seg holde stand, holde ut, stå i mothold out for stå fast på kravet om avvente, vente til man fårhold out on someone ( hverdagslig) holde tilbake for noen, unnlate å fortelle hele sannheten til noen gi blaffen i ønskene til noenhold over utsettebeholde inntil videre, holde tilbake, sette til side ( jus) beholde embete\/eiendom lenger enn avtalt la fortsette utover fastsatt tid( skogbruk) overholdehold shares sitte på aksjer, sitte med aksjerhold someone cheap ikke ha høye tanker om noenhold someone dear holde av noen, være glad i noenhold someone in contempt forakte noen, nære forakt for noen, ringeakte noenhold someone in honour holde noen i ære, ære noenhold someone's hand ( overført) holde noen i hånden, gi noen moralsk støttehold someone to bail ( jus) avkreve noen kausjonhold something against someone laste noen for noe, la noe telle i noens disfavør, legge en noe til last, bruke noe mot noenhold something back from someone holde noe unna noenhold something over someone la noe utgjøre en konstant trussel for noen, bruke noe som pressmiddel overfor noenhold together holde sammen, binde sammenhenge sammenhold someone to her\/his promise tvinge noen til å holde sitt løftehold that eller hold the view that være av den oppfatning at, mene athold the line ( telekommunikasjon) holde forbindelsen, ikke legge på ( overført) ikke gi etter for presshold the market dominere markedethold the reins ( overført) holde i tømmenehold the stage dominere en samtalehold the title to ha rett på, inneha retten tilhold tight holde seg fasthold trumps ha trumf på hånden, sitte med trumf på håndenhold to stå ved, fastholde, holde fast vedhold up rekke opp, holde opp, holde i været, heve, løfte( til beskuelse) holde frem, vise frem, stille opp holde oppe, støtte holde ut, holde motet oppe stå seg, holde hindre, oppholde, (for)sinke, forhale( om kort) holde tilbake rane, overfalle, plyndrehold up one's head ( overført) holde hodet høythold up to utsette for, gjøre til gjenstand forhold up to ridicule gjøre til latter, latterliggjørehold your horses! (amer.) hold an litt!, stopp en halv!, brems litt!hold your noise! være stille!hold with ( hverdagslig) holde med være enig med være tilhenger av, støttenot hold by ( også) ikke like, mislike -
9 all
o:l 1. adjective, pronoun1) (the whole (of): He ate all the cake; He has spent all of his money.) all, hel2) (every one (of a group) when taken together: They were all present; All men are equal.) alle, enhver2. adverb1) (entirely: all alone; dressed all in white.) helt2) ((with the) much; even: Your low pay is all the more reason to find a new job; I feel all the better for a shower.) desto (mer), så mye•- all-out
- all-round
- all-rounder
- all-terrain vehicle
- all along
- all at once
- all in
- all in all
- all over
- all right
- in allaldeles--------alle--------alt--------fullstendig--------ganske--------hel--------heltIsubst. \/ɔːl\/1) alt sammen, alt, det hele2) helhetall and sundry se ➢ sundrygive one's all gi alt en harwhen (after) all is said and done se ➢ say, 2IIadj. \/ɔːl\/1) all, alt, alle, alt sammenalle\/alt på en gang• is that all?verre er det ikke\/det er det hele2) hele3) hel-• all woodall but alle\/alt utenom nesten, bortimot, så godt somall in all alt i alt, i alt i det hele tattat all i det hele tatt, overhodet• did you speak at all?for all that tross alt, likevelin all alt i alt, alt tatt i betraktning, i altnot at all ( som svar på takk eller unnskyldning) for all del, ingen årsak, ikke noe å takke forof all av all\/altthree all tre likeIIIadv. \/ɔːl\/1) aldeles, helt og holdenthun har gjort kunstner av seg \/ hun er kunstner helt og holdent2) bare, utelukkende, lutter3) ( etter et siffer) på hver4) ( gammeldags) akkuratabove all først og fremstafter all når alt kommer til alt allikevelall aboard! alle mann om bord!all about på alle sider, rundt omkringall alone eller all by oneself helt aleneall along ( som preposisjon) hele hele tidenall at once plutseligall but nestenall in ( hverdagslig) helt utslitt, helt ferdigall in all når alt kommer til altall kinds\/sorts of all slagsall of fullt, heleall of a sudden plutseligall out for fullt, energisk, med full fartall over ( som preposisjon) over det hele, over althelt slutt, over, uteoverstrømmendeall right(!) all right, i orden, OKhelt sikkert, ja visstall right!, ja vel!• all right, I'll be there!ja vel, da kommer jeg!all round\/around til alle, av allefullstendig, heltall's well that ends well når enden er god er allting godtall that... spesielt..., særlig...all the better\/more\/worse desto bedre\/mer\/verre, enda bedre\/mer\/verreall there ( hverdagslig) våken, kvikk, klok, skarpall the same i alle fall, uansettdet sammeall told til sammenall to soon altfor tidligall up alt inkludert, til sammenall upset helt fra segall very well greit nokdet kan du si \/ det er lett for deg å sibe all for something være helt stemt for noefor all... til tross for..., selv om...• for all his smiles and charm, I don't like him muchtil tross for at han er blid og sjarmerende, liker jeg ham ikke noe særligfor good and all for alltidgo all out gå hele veien, gjøre alt man kan -
10 work
wə:k 1. noun1) (effort made in order to achieve or make something: He has done a lot of work on this project) arbeid2) (employment: I cannot find work in this town.) arbeid, jobb3) (a task or tasks; the thing that one is working on: Please clear your work off the table.) arbeid4) (a painting, book, piece of music etc: the works of Van Gogh / Shakespeare/Mozart; This work was composed in 1816.) verk5) (the product or result of a person's labours: His work has shown a great improvement lately.) arbeid, verk6) (one's place of employment: He left (his) work at 5.30 p.m.; I don't think I'll go to work tomorrow.) arbeidsplass, jobb2. verb1) (to (cause to) make efforts in order to achieve or make something: She works at the factory three days a week; He works his employees very hard; I've been working on/at a new project.) arbeide, jobbe; drive, la arbeide2) (to be employed: Are you working just now?) ha arbeid/jobb3) (to (cause to) operate (in the correct way): He has no idea how that machine works / how to work that machine; That machine doesn't/won't work, but this one's working.) virke, fungere4) (to be practicable and/or successful: If my scheme works, we'll be rich!) virke, holde stikk, lykkes5) (to make (one's way) slowly and carefully with effort or difficulty: She worked her way up the rock face.) arbeide seg møysommelig framover/oppover6) (to get into, or put into, a stated condition or position, slowly and gradually: The wheel worked loose.) løsne, skru seg løs7) (to make by craftsmanship: The ornaments had been worked in gold.) forme, bearbeide•- - work- workable
- worker
- works 3. noun plural1) (the mechanism (of a watch, clock etc): The works are all rusted.) (ur)verk2) (deeds, actions etc: She's devoted her life to good works.) gode gjerninger, veldedighet•- work-box
- workbook
- workforce
- working class
- working day
- work-day
- working hours
- working-party
- work-party
- working week
- workman
- workmanlike
- workmanship
- workmate
- workout
- workshop
- at work
- get/set to work
- go to work on
- have one's work cut out
- in working order
- out of work
- work of art
- work off
- work out
- work up
- work up to
- work wondersarbeid--------arbeide--------arbeidsplass--------virkeIsubst. \/wɜːk\/1) arbeid, jobb2) virke, gjerning3) innsats4) gjøremål, oppgave5) verk, arbeid, produktat work på arbeid, på jobb i aktivitet, i virksomhet, i arbeidbe thrown out of work bli gjort arbeidsløsdo the work of fungere somfall\/go to work skride til verketgive someone the works fortelle noen hele historien gi noen en overhaling drepe noengo about one's work skjøtte sitt arbeidhave one's work cut out ha sin fulle hyre medintellectual work åndsarbeidin work i arbeidmake light work of winning vinne med letthetmake short\/quick work of gjøre kort prosess med, gjøre raskt unna, bli fort ferdig medmake work for gi arbeid tilmany hands make light work jo flere, desto bedreoff work ikke i arbeid, friout of work uten arbeid, arbeidsløsput\/set somebody to work sette noen i arbeidquick work fort gjortset\/go about one's work sette i gang med arbeidet, skride til verketset at work sette i arbeid, sette i gangset\/get to work (at\/on something) sette i gang med noe \/ med å gjøre noeshirk work snike seg unna, sluntre unna, skulkeshoot the works sladre gi alt man har, gjøre sitt ytterstesit down to one's work konsentrere seg om arbeidet sittstop work (av)slutte arbeidet, legge ned arbeidetstrike work legge ned arbeidet, streiketake up work gå tilbake til arbeidetthrow out of work gjøre arbeidsløswarm work ( hverdagslig) hardt arbeidthe work of a moment et øyeblikks arbeida work of art et kunstverkworks gjerninger(slang, om narkotika) brukerutstyr ( militærvesen) (be)festningsverk verk, mekanismework of the intellect ( jus) åndsverkIIverb \/wɜːk\/1) ( om sysselsetting) arbeide, jobbe2) ( om deig eller leire) bearbeide, kna, elte3) ( om plan eller metode) virke, fungere, holde (om teori)4) påvirke, bearbeide, øve innflytelse på, godsnakke med5) ( om jord) dyrke6) ( om maskineri) gå, drive(s), funksjonere, virke, være i drift, være i funksjon7) ( om selger) reise i, ha (som salgsområde)8) ( om fisker) fiske i9) ( om gjær) arbeide, gjære, få til å gjære11) ( om kraftanstrengelse) arbeide (seg frem), trenge (seg frem)12) flytte, dytte, lirke, skyve14) ( om håndarbeide) lage, brodere, sy, strikke15) ( om mekanikk) betjene, passe, skjøtte, styre16) bevege (seg), røre (på), røre seg, gestikulere (om hender)• can you work your arm backwards?17) ( om ledelse) styre, holde styr på, kontrollere, få til å jobbe, få til å arbeide, drive18) ( om konsekvens) forårsake, utrette, anrette, volde, utføre, bevirke• time had worked\/wrought great changes• the war worked\/wrought great damages• how did you work it?• can you work the invention at this factory?22) ( om materiale) arbeide i, arbeide med, forme, utforme, foredle24) (amer.) lure, bedra, ta ved nesenwork against ( om motstand) motarbeide, motsettework at arbeide på, arbeide med, jobbe på, jobbe medstuderework away arbeide (ufortrødent) videre, jobbe i veiwork back (austr.) arbeide overtid, jobbe overtidwork for arbeide for, jobbe forwork in\/into arbeide seg inn i, trenge (seg) inn iflette inn, finne plass til( om materiale) arbeide i, arbeide med, jobbe i, jobbe medwork in with passe inn i, stemme medwork itself right komme i gjenge igjenwork late arbeide sentwork off slite(s) bort, gå bortarbeide av seg, bli kvitt, kvitte seg med, gå av seg( om gjeld) nedbetale, få nedfå unna(gjort), få gjort( om handel) få avsetning på, få solgt utgi for å være( om overtid) arbeide inn, opparbeide (seg)( typografi) trykke ferdigwork off one's anger\/rage on someone la sinnet sitt gå ut over noenwork on arbeide (ufortrødent) videre arbeide med, arbeide på, jobbe med, jobbe påbearbeide, påvirke, bite påvirke gjennomwork one's ass\/butt off ( slang) arbeide seg ihjelwork oneself free slite seg løswork oneself up hisse seg oppwork one's passage arbeide seg over (som mannskap på skip)work one's way through university arbeide ved siden av studienework one's will (up)on få viljen sin medwork out utarbeide, utforme, utvikle, arbeide frem, komme frem til(om plan, mål e.l.) virkeliggjøre, realisere, oppnå, gjennomføre, iverksette, sette ut i livet beregne, regne utløse, finne ut av, tydehun er en ekspert i å tyde de kodete meldingene gå opp, stemme, la seg regne ut( om ressurs e.l.) tømme, utpinefalle ut, ordne seg, lykkes, utvikle seg( sport og spill e.l.) trene, øve trenge seg frem, arbeide seg frem, arbeide seg utwork out at\/to beløpe seg til, komme opp i, komme på• the total works out at\/to £10work out of jobbe fra, ha som basework over gjennomgå, bearbeide, revidere, gjennomarbeideovertale, få over på sin side ( slang) ta under behandling, bearbeide, gi en overhalingwork round slå om, gå overwork someone out bli klok på noenwork something out ordne opp i noe, finne ut av noe, finne på noework through arbeide seg gjennombore gjennom, grave (seg) gjennomwork to holde seg til, følgework to rule ( om arbeidskonflikt) gå saktework towards arbeide for, arbeide motwork up øke, drive opp, forsterkebygge opp, etablere, opparbeide (seg)omarbeidebearbeide, kna, elte, foredle (om råmateriale) røre sammen, røre tilvekke, skape, fremkalle( om følelser) egge (opp), hisse (opp), anspore, drive ( musikk) arbeide seg opp mot(sjøfart, om straff) sette i hardt arbeid, holde i hardt arbeidwork up into omarbeide, gjøre om til, (videre)utvikle til, forvandle tilwork up to stige til, nærme seg, dra seg motworked up eller wrought up opphisset, opprørt, oppjaget, opprevet -
11 stick
I stik past tense, past participle - stuck; verb1) (to push (something sharp or pointed) into or through something: She stuck a pin through the papers to hold them together; Stop sticking your elbow into me!) stikke2) ((of something pointed) to be pushed into or through something: Two arrows were sticking in his back.) stikke (ut)3) (to fasten or be fastened (by glue, gum etc): He licked the flap of the envelope and stuck it down; These labels don't stick very well; He stuck (the broken pieces of) the vase together again; His brothers used to call him Bonzo and the name has stuck.) klistre; klebe; lime; bli sittende4) (to (cause to) become fixed and unable to move or progress: The car stuck in the mud; The cupboard door has stuck; I'll help you with your arithmetic if you're stuck.) sitte fast, sette til veggs•- sticker- sticky
- stickily
- stickiness
- sticking-plaster
- stick-in-the-mud
- come to a sticky end
- stick at
- stick by
- stick it out
- stick out
- stick one's neck out
- stick to/with
- stick together
- stick up for II stik noun1) (a branch or twig from a tree: They were sent to find sticks for firewood.) pinne, tørrkvist2) (a long thin piece of wood etc shaped for a special purpose: She always walks with a stick nowadays; a walking-stick / hockey-stick; a drumstick.) stokk; kølle; (tromme)stikke; (lyse)stake3) (a long piece: a stick of rhubarb.) stang•- get hold of the wrong end of the stick- get the wrong end of the stickkjepp--------pinne--------stokkIsubst. \/stɪk\/1) pinne, kvist2) kjepp, stokk, stav3) ( overført) trussel (om straff), straff, kjeft4) ( sport) stav, kølle, kø5) stang, bit, stykke6) ( musikk) taktstokk7) ( på kost e.l.) skaft8) (luftfart, hverdagslig) (styre)spak, styrepinne, stikke9) ( hverdagslig) menneske, -pinnecarry the big stick vise sin makt, sette makt bak ordeneget on the stick (amer., slang) sette fart, skynde påget the rough end of the stick være syndebukk, bli urettferdig behandletgive somebody stick kjefte på noen, bruke kjeft på noen, gi noen en overhalinggive somebody the stick la noen få smake stokkenhave the wrong end of the stick ( hverdagslig) være på feil spor, misforståin a cleft stick i knipe, i klemme, ute å kjøremore than one can shake a stick at ( hverdagslig) mer enn man kan anepolicy of the big stick ( overført) politisk eller militær maktII1) stikke, kjøre2) sette fast, feste3) klistre, klebe, klistre opp, sette (fast), slå opp, sette opp4) ( hverdagslig) legge, slenge, putte, sette5) ( også overført) sitte fast, sette seg fast, henge fast, feste seg6) ( hverdagslig) (for)bli, holde seg7) ( hverdagslig) holde ut, tåle, utstå8) ( hverdagslig) sette opp, skrive opp, føre opp9) ( slang) få til å betale10) ( om hagearbeid) støtte (med pinne e.l.)get stuck ( også overført) kjøre seg fast, stå fast, ikke komme seg videreget stuck in\/into eller stick into sette seg fast i ( med entusiasme) sette i gang med, grave seg ned i, ta fatt på, komme i gang medstick a pig stikke en gris (drepe den) ( jakt) jage\/drepe et villsvin (med spyd)stick around ( hverdagslig) holde seg i nærhetenstick at nothing ikke vike tilbake for noe, ikke sky noe middelstick by ( hverdagslig) være lojal mot, være trofast mot, holde fast vedstick down ( hverdagslig) sette ned, legge ned klebe igjen, klistre igjenskrive nedstick 'em up! eller stick your hands up! ( under et ran) hendene i været!stick fast sitte fast stå fast, være urokkeligstick it on somebody (britisk, hverdagslig) slå noen, denge noenstick it out holde ut, finne seg istick it up your arse (britisk, vulgært) dra til helvete, faen hellerstick it up your ass (amer., vulgært) dra til helvete, faen hellerstick one's neck out stikke hodet frem, stille seg lagelig til for huggstick out stikke seg ut, være påfallende, være iøynefallende stikke ut, rekke utstick out a mile eller stick out like a sore thumb ( hverdagslig) synes på lang avstand, være til å ta og føle påstick out for holde fast på kravet omstick somebody for something kreve noen for noe, få noen til å betale for noe• what did they stick you for that?stick to sitte fast på, klebe (seg) fast påholde seg til• stick to the point!holde, stå fast ved, fastholdestick together ( om venner) henge sammen, holde sammen (i tykt og tynt)stick to one's guns ( i diskusjon e.l.) holde på sitt, ikke gi segstick to one's last bli ved sin leststick to one's post bli på sin poststick up for forsvare, ta i forsvarstick up to ( hverdagslig) gjøre (kraftig) motstand motstick with ( hverdagslig) holde sammen med, være sammen med -
12 lie
I 1. noun(a false statement made with the intention of deceiving: It would be a lie to say I knew, because I didn't.) løgn2. verb(to say etc something which is not true, with the intention of deceiving: There's no point in asking her - she'll just lie about it.) lyve- liarII present participle - lying; verb1) (to be in or take a more or less flat position: She went into the bedroom and lay on the bed; The book was lying in the hall.) ligge2) (to be situated; to be in a particular place etc: The farm lay three miles from the sea; His interest lies in farming.) ligge3) (to remain in a certain state: The shop is lying empty now.) stå (tom)4) ((with in) (of feelings, impressions etc) to be caused by or contained in: His charm lies in his honesty.) ligge i, skyldes•- lie back- lie down
- lie in
- lie in wait for
- lie in wait
- lie low
- lie with
- take lying downligge--------løgnIsubst. \/laɪ\/løgn, usannhet• that's a lie!a pack of lies løgn fra ende til annen, bare løgngive somebody the lie beskylde noen for å lyve, kalle noen en løgner bevise at noen lyver, røpe noenhennes øyne talte et annet språk \/ hennes blikk røpet hennegive the lie to something bevise at noe er galt, motsi noelive a lie leve på en løgntell a lie eller tell lies lyve, snakke usant, fare med løgnIIsubst. \/laɪ\/1) leie, beliggenhet, retning2) tilstand, beskaffenhet, situasjon3) ( zoologi) leie, tilholdssted4) ( golf) leie (ballens posisjon)5) ( jernbane) lastespor6) ( kortspill) sits (måten kortene er fordelt på blant spillerne)improve lie ( golf) forbedre leiethe lie of the country landets topografithe lie of the hair hårets fall, hvordan håret fallerthe lie of the land eller the lay of the land terrenget, lendet, landskapet ( overført) hvor landet ligger, hvordan situasjonen erIIIverb \/laɪ\/lyvelie oneself into something lyve seg til noe, lyve seg opp i noelie oneself out of something lyve seg fra noelie to somebody lyve for noenlie to somebody's face lyve noen rett opp i ansiktetIV1) (om person, dyr eller ting) ligge2) ( overført) ligge3) ( om lik) ligge begravet, hvile4) strekke seg, ligge, være, befinne seg5) ( om vei e.l.) gå, lede, føre6) ( sjøfart) holde kursen, være i kurs7) ( om vannstand) stå8) ( jus) foreligge, kunne tas til følge, kunne opprettholdeshere lies ( på gravstøtte) her hvilerlet something lie la noe være som det er, la noe være, la noe liggelie about\/around ligge og slenge, ligge strødd, ligge rundt omkringligge og dra seg, ligge og slappe avlie ahead ligge foran enlie at stå i, ligge ilie at anchor ligge for ankerlie awake ligge våkenlie back legge seg bakover, lene seg tilbakelie behind ligge bak, være årsaken tillie by ligge hos, ligge ved siden av ligge ubrukt, stå ubrukt, være ubruktvære ute av drift, ligge nedeholde seg rolig, ligge stille, ligge og hvile ( sjøfart) ligge bi, ligge på væretlie down legge seg, legge seg ned, legge seg for å hvile, hvilemoren hennes fant seg (stilltiende) i fornærmelsen ta det rolig, ikke anstrenge seg noe videre( ordre til hund e.l.) ligg!, dekk! ( militærvesen) kaste seg ned (for å søke dekning)lie heavy\/hard on hvile tungt på, ligge tungt pålie in ligge i, bero på, komme av, skyldesavgjørelsen er i dine hender \/ det er din avgjørelseligge lenge, sove lenge, bli i sengen ( gammeldags) ligge i barselseng, ligge for å fødelie in prison sitte i fengsellie in state ligge på lit de paradelie low ligge nede, ligge i støvet, ligge flatt ( hverdagslig) holde seg unna, ligge i dekning (hverdagslig, overført) ligge lavt, gå stille i dørene, skjule sine hensikterlie (up)on ligge på hvile på, komme an på, bero pålie over venteutsette(s), stille i bero, la ligge være ubetalt, ligge ubetalt ( sjøfart) ligge over, krenge (amer.) ligge natten over, sove overlie the course ( sjøfart) ligge på kursen, være i kurs, holde kursenlie to ligge under, være underkastet, være utsatt for, tynges avlie under ligge under, være underkastet, være utsatt for, tynges avlie under an obligation to somebody skylde noen noelie under suspicion være mistenktlie up legge seg, ligge til sengs, ligge ( sjøfart) legge opp ( overført) legge opp, trekke seg tilbake (amer. slang) ligge med (ei jente)lie with tilhøre, tilkomme, ligge på, ligge hos, påhvile, stå til(litt gammeldags, bibelsk) ligge hos, ligge medlie with someone to do something være noens sak å gjøre noe, påhvile noen å gjøre noetake something lying down finne seg i noe uten å mukke, gi seg uten videre -
13 ring
I 1. riŋ noun1) (a small circle eg of gold or silver, sometimes having a jewel set in it, worn on the finger: a wedding ring; She wears a diamond ring.) ring2) (a circle of metal, wood etc for any of various purposes: a scarf-ring; a key-ring; The trap-door had a ring attached for lifting it.) ring3) (anything which is like a circle in shape: The children formed a ring round their teacher; The hot teapot left a ring on the polished table.) ring, krets4) (an enclosed space for boxing matches, circus performances etc: the circus-ring; The crowd cheered as the boxer entered the ring.) (bokse)ring, manesje, arena5) (a small group of people formed for business or criminal purposes: a drugs ring.) (-)ring2. verb( verb)1) (to form a ring round.) omgi; lage en ring rundt2) (to put, draw etc a ring round (something): He has ringed all your errors.) sette/tegne en ring rundt3) (to put a ring on the leg of (a bird) as a means of identifying it.) ringmerke•- ringlet
- ring finger
- ringleader
- ringmaster
- run rings round II 1. riŋ past tense - rang; verb1) (to (cause to) sound: The doorbell rang; He rang the doorbell; The telephone rang.) ringe, kime2) ((often with up) to telephone (someone): I'll ring you (up) tonight.) ringe, telefonere3) ((often with for) to ring a bell (eg in a hotel) to tell someone to come, to bring something etc: She rang for the maid.) ringe etter4) ((of certain objects) to make a high sound like a bell: The glass rang as she hit it with a metal spoon.) lyde, klinge, ringe5) (to be filled with sound: The hall rang with the sound of laughter.) gjenlyde6) ((often with out) to make a loud, clear sound: His voice rang through the house; A shot rang out.) ringe ut, lyde2. noun1) (the act or sound of ringing: the ring of a telephone.) ringing, klang2) (a telephone call: I'll give you a ring.) oppringing3) (a suggestion, impression or feeling: His story has a ring of truth about it.) preg, tone, låt•- ring back
- ring off
- ring truebande--------gjeng--------manesje--------ringIsubst. \/rɪŋ\/1) ring, sirkel2) ( sport) bane, arena, manesje3) ( byggfag) bøyle4) liga, ring, klikkrun\/make rings round someone eller run\/make rings around someone være noen helt overlegen, slå noen med den største selvfølgethrow one's hat in(to) the ring stille som kandidat (i konkurranse), være med i en konkurranseIIsubst. \/rɪŋ\/1) ringing, ringesignal, rungende lyd2) tonefall, preg, klang, lyd3) klokkespillgive (someone) a ring slå på tråden (til noen)have a ring of sincerity høres ekte uthave a ring of truth høres sant utIII1) ringe, klinge, lyde, kime, runge2) telefonere, ringe til, ringe3) fylles med lyd4) låte, virke5) slåring a bell se ➢ bell, 1ring a coin se ➢ coin, 1ring back ringe opp igjen, ringe tilbakering false høres usant utring for a taxi se ➢ taxi, 1ring for church se ➢ churchring in ringe inn(austr., newzealandsk, slang, om en ansatt) ringe (hoved)kontoret forklaring: bytte ut noe på ulovlig visring in someone's ears se ➢ ear, 1ring off ( om telefon) legge på, avslutte samtalenring one's glass for silence slå på glasset for å be om stillhetring out ringe ut, lydering someone in ringe på noen, få noen til å komme innring someone up ringe opp noen, ringe til noenring the bell se ➢ bell, 1ring true virke sant, høres fornuftig ut, høres troverdig utring up\/down the curtain se ➢ curtainse ➢ saleIV1) sette ring rundt, ringmerke (fugler e.l.)2) omringe, lage ring rundt noe\/noen3) kaste ring rundt noe (i spill e.l.)4) ringle, lage ringer, forme til ringer5) løpe i ring (om dyr), stige i ringer (om fugler)6) ( om trær) ringe, ringbarke7) sette ring i nesen (særlig om dyr) -
14 stretch
stre 1. verb1) (to make or become longer or wider especially by pulling or by being pulled: She stretched the piece of elastic to its fullest extent; His scarf was so long that it could stretch right across the room; This material stretches; The dog yawned and stretched (itself); He stretched (his arm/hand) up as far as he could, but still could not reach the shelf; Ask someone to pass you the jam instead of stretching across the table for it.) strekke (seg), rekke ut (armen)2) ((of land etc) to extend: The plain stretched ahead of them for miles.) strekke seg2. noun1) (an act of stretching or state of being stretched: He got out of bed and had a good stretch.) strekk2) (a continuous extent, of eg a type of country, or of time: a pretty stretch of country; a stretch of bad road; a stretch of twenty years.) strekning; tidsrom, periode•- stretchy
- at a stretch
- be at full stretch
- stretch one's legs
- stretch outstrekke--------strekning--------tøyeIsubst. \/stretʃ\/1) strekk(ing), tøying, det å strekke seg2) strekking, spenning, stramming3) elastisitet, tøyelighet4) strekning, trakt, område5) periode, tidsrom, tid6) avsnitt, stykke7) overskridelse8) ( sjøfart) slag9) (spesielt amer., veddeløpsbane) oppløpat a stretch i ett strekk, i ett kjør i nødsfall, til nødat full stretch fullt utstraktby a stretch of language med en viss overdrivelseby a stretch of the imagination hvis man tar fantasien til hjelpbe in the (home) stretch (amer., hverdagslig) være på oppløpssiden, være i sluttfasen (av en prosess)• we're certainly in the home stretch, only three more days to go and we're donevi er absolutt på oppløpssiden, bare tre dager til og så er vi ferdigenot by any stretch of the imagination ikke i sin villeste fantasion the stretch i helspennstretch of power maktmisbrukIIverb \/stretʃ\/1) strekke, spenne, stramme2) strekke på, tøye (ut), strekke ut3) ( overført) tøye, overskride4) ( overført) overdrive, utvide5) drøye, trekke ut, forlenge, få til å vare lenger6) ( medisin) forstrekke7) strekke seg, bre seg ut8) ( om tøy) vide seg ut, gi (etter)9) kunne strekkes, la seg strekke, tøyes10) få til å strekke til, drøyebe stretched out ligge rett utstretch (away) strekke segstretch a point gjøre et unntak, avvike fra prinsippene, se gjennom fingrene med ta for hardt i, gå for langt, overdrivestretch a point in someone's favour eller stretch one's principles in someone's favour gjøre et (spesielt) unntak for noenstretch for something strekke seg etter noestretch forth\/forward strekke fremstretch oneself strekke på seg ( også be fully stretched) anstrenge seg til det ytterstestretch oneself out strekke seg ut (så lang en er)stretch one's legs strekke på bena røre på segstretch on the rack legge på strekkbenken ( overført) holde på pinebenkenstretch out strekke ut, rekke ut, rekke frem strekke segstretch out for strekke ut etterstretch someone (on the ground) slå ned noen, slå noen i bakken -
15 door
do:1) (the usually hinged barrier, usually of wood, which closes the entrance of a room, house etc: He knocked loudly on the door.) dør2) (a means of achieving something: the door to success.) port, inngang•- doorknob- doorman
- doormat
- doorstep
- doorway
- on one's doorstepdørsubst. \/dɔː\/dør, port, inngang, døråpning• it is three doors away\/offbilen er kjørt frem\/bilen står klarbatter at an open door anstrenge seg til ingen nyttebe at death's door ligge for døden, være døden nærbeg from door to door tigge ved døreneclose the door against\/on ( overført) lukke døren for, utelukke muligheten forfrom door to door fra dør til dør, fra hus til huslay something at somebody's door gi noen skylden for noe, anklage noen for noeopen the\/a door to\/for ( overført) åpne døren \/ en dør for, gi muligheten forout of doors utendørs, i det frishow somebody the door vise noen (veien) utwithin closed doors bak lukkede dørerwithin doors innendørs, innewithout doors utendørs, ute (i det fri) -
16 match
mæ I noun(a short piece of wood or other material tipped with a substance that catches fire when rubbed against a rough or specially-prepared surface: He struck a match.) fyrstikk- matchboxII 1. noun1) (a contest or game: a football/rugby/chess match.) kamp, konkurranse2) (a thing that is similar to or the same as another in some way(s) eg in colour or pattern: These trousers are not an exact match for my jacket.) make, like, sidestykke3) (a person who is able to equal another: She has finally met her match at arguing.) likemann4) (a marriage or an act of marrying: She hoped to arrange a match for her daughter.) (gjøre et) parti, ekteskap2. verb1) (to be equal or similar to something or someone in some way eg in colour or pattern: That dress matches her red hair.) passe til/sammen, stå til2) (to set (two things, people etc) to compete: He matched his skill against the champion's.) sette opp mot, måle, prøve•- matched- matchless
- matchmakerkamp--------partiIsubst. \/mætʃ\/1) ( sport) kamp, konkurranse, match2) like, make, jevnbyrdig3) motstykke, pendant4) ( om person) match, partibe no match for ikke være noen sak for, ikke kunne måle seg medikke passefind\/meet one's match finne\/møte sin likemannmake a match inngå ekteskapthe man of the match banens beste spillershoot a match delta i en skytekonkurranseIIsubst. \/mætʃ\/1) fyrstikk2) luntedead\/spent match utbrent fyrstikkstrike a match tenne en fyrstikkIIIverb \/mætʃ\/1) være en verdig motstander til, finne en verdig motstander til, kunne måle seg med2) passe sammen med, stemme overens (med), matche3) avpasse (etter), tilpasse, avstemme, finne noe som passer til• can you match that story?4) gifte bort, inngå ekteskap (med)5) (om trebord, planker) pløyematch up to kunne måle seg med, kunne sammenlignes med leve opp til, innfrito match som passer -
17 season
'si:zn 1. noun1) (one of the main divisions of the year according to the regular variation of the weather, length of day etc: The four seasons are spring, summer, autumn and winter; The monsoon brings the rainy season.) årstid2) (the usual, proper or suitable time for something: the football season.) (-)sesong, -tid2. verb1) (to add salt, pepper, mustard etc to: She seasoned the meat with plenty of pepper.) krydre, smake til2) (to let (wood) be affected by rain, sun etc until it is ready for use.) herde, lagre•- seasonal
- seasoned
- seasoning
- season ticket
- in season
- out of seasonkrydre--------modne--------sesong--------årstidIsubst. \/ˈsiːzn\/1) årstid2) tid, sesong, periode (for visse aktiviteter e.l.)det er rett tid nå, nå er rett tid (for å gjøre det)3) ( (kirkelig) høytid) helg, tiddet er jul, det er juletid4) ( sport) sesong5) ( zoologi) løpetidat the peak of the season eller at the height of the season under høysesongen, midt i sesongenat this season (of the year) på denne årstidenbe in season ( om hunndyr) være brunstig, ha løpetid, løpeclose season ( jakt og fiske) fredningstid, periode med jakt- og fiskeforbuddry season ( i tropene) tørketid, den tørre årstidenhigh season høysesongin and out of season eller in season and out of season uansett om det er sesong eller ikke, til alle årstider i tide og utide, stadig vekk, sent og tidlig, til alle tider, hele tidenin due season eller in good season i rett tid, til rett tid, til sin tidin season i rett tid når det er sesongdet er sesong for østers, det er østerssesong( jakt eller fiske) lovlig, tillattin the full of the season se ➢ full, 1low season lavsesongmating season paringstidthe off season mellomsesong, tiden mellom sesongeneopen season ( jakt og fiske) jakttid, jaktsesong, periode med jakt og fiskeout of season i utide, upassende utenom sesongendet er ikke tid\/sesong for østers, det er ikke østerssesong( jakt eller fiske) fredetrainy season regntidSeason's greetings jule- og nyttårshilsener (enkelte steder også påskehilsener)IIverb \/ˈsiːzn\/1) ( også overført) krydre, smaksette, salte og pepre2) lagre, modne, la modnes, lagres3) venne, akklimatisere, bli vant, akklimatisere segvenne soldatene til klimaet, akklimatisere soldatene4) ( litterært) mildne, moderere, dempe5) ( om trevirke) tørke, bli tørtbe a seasoned traveller være reisevanthighly seasoned sterkt krydret, sterk, pikantseasoned vant, garvet, herdet, værbittseason to taste smake til -
18 slip
I 1. slip past tense, past participle - slipped; verb1) (to slide accidentally and lose one's balance or footing: I slipped and fell on the path.) skli, gli, miste fotfeste2) (to slide, or drop, out of the right position or out of control: The plate slipped out of my grasp.) glippe3) (to drop in standard: I'm sorry about my mistake - I must be slipping!) forverre, skli ut, miste fotfeste4) (to move quietly especially without being noticed: She slipped out of the room.) slippe ubemerket bort5) (to escape from: The dog had slipped its lead and disappeared.) unnslippe, slippe bort fra6) (to put or pass (something) with a quick, light movement: She slipped the letter back in its envelope.) stikke, liste2. noun1) (an act of slipping: Her sprained ankle was a result of a slip on the path.) skliing2) (a usually small mistake: Everyone makes the occasional slip.) feiltrinn, lapsus3) (a kind of undergarment worn under a dress; a petticoat.) underkjole4) ((also slipway) a sloping platform next to water used for building and launching ships.) slipp, bedding•- slipper- slippery
- slipperiness
- slip road
- slipshod
- give someone the slip
- give the slip
- let slip
- slip into
- slip off
- slip on
- slip up II slip noun(a strip or narrow piece of paper: She wrote down his telephone number on a slip of paper.) papirstrimmel/-lappfeil--------gli--------skli--------skrense--------sluringIsubst. \/slɪp\/1) gliding, skliing, snubling2) fall, nedgang3) feil(trinn), lapsus4) putevar, putetrekk5) underkjole, underskjørt, løstsittende plagg6) remse, strimmel, bit• could you give me the slip of wood?7) blankett, seddel, slipp, lapp8) ( cricket) slip (utespiller rett bak slagmannen på off-siden)9) ( sjøfart) slipp, bedding, slippanordning16) ( elektronikk) sakking, slippgive somebody the slip ( hverdagslig) unngå noen, stikke av fra noenslip of the pen skrivefeilslip of the tongue forsnakkelseslip proof spaltekorrektur(the) lip man skal ikke selge skinnet før bjørnen er skutt, ingen kjenner dagen før sola har gått nedIIverb \/slɪp\/1) gli, skli, snuble• mind you don't slip!2) smette, glippe, smyge3) liste seg, snike, smette• how time slips by!4) stikke (til), liste, smugle5) ( om kvalitet) bli verre, gå ned6) begå en (mindre) feil, feile7) miste grepet, glippe• Vincent used to be good at tennis, but has been slipping latelyVincent pleide å være god i tennis, men han har mistet grepet i det siste8) (mekanikk, om clutch) slure9) slippe (løs), rømme10) ( om strikking) hente (over)11) unnslippe, glippe, unngålet slip gå glipp av, la gå fra seg la glippe ut (av munnen)slip into ( om rask påkledning) ta fort på seg, slenge på seg, smette på seg, hive seg islip off liste seg bort kle av seg, ta (fort) av seg, vrenge av segslip out smette ut, smyge seg utsive ut, lekke utslip over something fare lett over noe, gli lett over noeslip something over on someone lure noen, bedra noenslip up skli (og miste fotfestet) ( hverdagslig) tabbe seg ut -
19 knot
not 1. noun1) (a lump or join made in string, rope etc by twisting the ends together and drawing tight the loops formed: She fastened the string round the parcel, tying it with a knot.) knute2) (a lump in wood at the join between a branch and the trunk: This wood is full of knots.) kvist3) (a group or gathering: a small knot of people) klynge, liten gruppe4) (a measure of speed for ships (about 1.85 km per hour).) knop2. verb(to tie in a knot: He knotted the rope around the post.) knytte, knyte i knute- knottyklynge--------knop--------knuteIsubst. \/nɒt\/forklaring: en av flere fuglearter i slekten Calidris, særlig arten polarsnipe, Calidris canutusIIsubst. \/nɒt\/1) knute, stikk, knop2) floke3) sløyfe, dusk, kokarde, rosett4) ( anatomi) muskelknute5) ( overført) vanskelighet, problem, floke6) ( drama) intrige7) (i fortelling, i problemstilling e.l.) sentralt punkt, skjæringspunkt8) knoll, utvekst, kvist9) ( på stamme) leddknute, ledd, kne11) klynge, gruppethe Gordian knot den gordiske knutetie oneself up in knots eller get into knots vikle seg inn, tulle seg bortuntie a knot løsne en knuteIIIverb \/nɒt\/1) binde, knytte, knyte, slå knute på2) lage floke i3) ( om panne eller øyebryn) rynke, trekke sammen4) ( overført) knytte sammen, forene5) ( overført) innvikle, floke til6) stimle sammen7) danne knoller, knuter, utvekster i8) ( håndarbeid) lage knuter til frynser, lage frynserknot together knytte sammen -
20 lathe
leið(a machine for shaping wood, metal etc, which turns the piece of wood etc which is to be shaped round and round against a tool held steady by the operator.) dreiebenkdreiebenksubst. \/leɪħ\/1) (teknikk, håndverk) dreiebenk2) dreieskive, pottemakerhjul3) slagbom (i vevstol)
См. также в других словарях:
Wood — /wood/, n. 1. Grant, 1892 1942, U.S. painter. 2. Leonard, 1860 1927, U.S. military doctor and political administrator. * * * I Hard, fibrous material formed by the accumulation of secondary xylem produced by the vascular cambium. It is the… … Universalium
Wood fuel — is wood used as fuel. The burning of wood is currently the largest use of energy derived from a solid fuel biomass. Wood fuel can be used for cooking and heating, and occasionally for fueling steam engines and steam turbines that generate… … Wikipedia
Wood drying — (also seasoning lumber or timber seasoning) refers to reducing the moisture content of wood prior to its use. For some purposes wood is not dried at all (it is used green ) [http://en.wikipedia.org/wiki/Green wood] . Often the wood needs to be in … Wikipedia
Wood-Carving — • Discusses the branch of wood carving dealing with artistic objects, belonging either to plastic (as statues, crucifixes, and similar carvings), or to industrial art (as arabesques and rosettes), and which serve mainly for the ornamentation of… … Catholic encyclopedia
Wood turtle — For other uses, see Wood turtle (disambiguation). Wood turtle Conservation status … Wikipedia
Wood pulp — is a dry fibrous material prepared by chemically or mechanically separating the fibers which make up wood. Pulp can be either fluffy or formed into thick sheets. The latter form is used if the pulp must be transported from the pulp mill to a… … Wikipedia
Wood Badge (Boy Scouts of America) — Wood Badge was introduced to the United States by Baden Powell and the first course was held in 1936 at the Mortimer L. Schiff Scout Reservation, the Boy Scouts of America national training center until 1979. [cite web title = History of Wood… … Wikipedia
Wood finishing — refers to the process of embellishing and/or protecting the surface. The process starts with surface preparation, either by sanding by hand (typically using a sanding block or power sander), scraping, or planing. Imperfections or nail holes on… … Wikipedia
Wood County, Wisconsin — Location in the state of Wisconsin … Wikipedia
wood|cut|ting — «WUD KUHT ihng», noun, adjective. –n. 1. the act or work of cutting down trees for wood. 2. wood engraving. –adj. 1. having to do with or used in woodcutting: »Foresters naturally expect their woodcutting saws to become blunter (New Scientist). 2 … Useful english dictionary
Wood Mountain (electoral district) — Wood Mountain was a federal electoral district in Saskatchewan, Canada, that was represented in the Canadian House of Commons from 1935 to 1949.This riding was created in 1933 from parts of Willow Bunch riding. It was abolished in 1947 when it… … Wikipedia