-
1 hoot
hu:t 1. verb1) (to sound the horn of a car etc: The driver hooted (his horn) at the old lady.) fløyte, tute2) ((of car etc horns, sirens etc) to make a loud noise, as a warning, signal etc: You can't leave the factory till the siren hoots.) pipe, tute, ule, fløyte3) ((of owls) to call out: An owl hooted in the wood.) skrike, tute4) ((of people) to make a loud noise of laughter or disapproval: They hooted with laughter.) hyle, huie, vræle2. noun1) (the sound of a car etc horn, a siren etc.) fløyting, tuting, ul(ing)2) (the call of an owl.) skrik, tuting3) (a loud shout of laughter or disapproval.) hyl, vræl, piping•- hooter- not care a hoot / two hootstute--------ulingIsubst. \/huːt\/1) buing, utpiping, huiing2) ( om ugle) skrik, tuting3) brøl, ropsinte brøl, sinte rop4) (spesielt britisk, om dampfløyte eller horn) ul, tut5) ( hverdagslig) festlig person, artig begivenhetnot a hoot ikke i det hele tattnot give a hoot gi blaffen, blåse i, bry seg døytenIIsubst. \/huːt\/(newzealandsk, hverdagslig) penger (særlig som kompensasjon for noe)IIIverb \/huːt\/1) bue, pipe, huie2) (om uttrykk for sinne, glede e.l.) brøle, rope3) ( om ugle) skrike, tute4) ( særlig britisk) tute (om horn), ule (om dampfløyte)hoot at somebody pipe ut noenhoot down møte med pipekonserthoot one's horn tutehoot out\/off bue uthoot with laughter at something brøle\/hyle av latter over noeIVinterj. \/huːt\/se ➢ hoots -
2 turn
tə:n 1. verb1) (to (make something) move or go round; to revolve: The wheels turned; He turned the handle.) snu, dreie, gå rundt, vende, vri2) (to face or go in another direction: He turned and walked away; She turned towards him.) snu (seg), dreie (seg)3) (to change direction: The road turned to the left.) snu, bikke, bøye av4) (to direct; to aim or point: He turned his attention to his work.) snu (seg), vende seg mot5) (to go round: They turned the corner.) gå rundt6) (to (cause something to) become or change to: You can't turn lead into gold; At what temperature does water turn into ice?) forvandle(s), bli til7) (to (cause to) change colour to: Her hair turned white; The shock turned his hair white.) skifte farge2. noun1) (an act of turning: He gave the handle a turn.) (om)dreiing, sving, vending2) (a winding or coil: There are eighty turns of wire on this aerial.) kveil, tørn, bukt3) ((also turning) a point where one can change direction, eg where one road joins another: Take the third turn(ing) on/to the left.) (vei)sving; sidevei4) (one's chance or duty (to do, have etc something shared by several people): It's your turn to choose a record; You'll have to wait your turn in the bathroom.) tur, omgang5) (one of a series of short circus or variety acts, or the person or persons who perform it: The show opened with a comedy turn.) nummer•- turnover
- turnstile
- turntable
- turn-up
- by turns
- do someone a good turn
- do a good turn
- in turn
- by turns
- out of turn
- speak out of turn
- take a turn for the better
- worse
- take turns
- turn a blind eye
- turn against
- turn away
- turn back
- turn down
- turn in
- turn loose
- turn off
- turn on
- turn out
- turn over
- turn updreie--------kurve--------snu--------svinge--------vendingIsubst. \/tɜːn\/1) vending, vridning, dreining, sving(ing)2) snuing, helomvending3) omdreining, vridning4) sving, kurve5) ( ved retningsangivelse) gate, vei6) sidevei7) vending, vendepunkt, retningsendring8) skifte9) forandring, (om)skiftning, endring, omslag10) tur, omgang11) skift, (arbeids)tørn13) tjeneste14) legning, anlegg, medfødt evne, sansjeg har teknisk sans, jeg er teknisk anlagt16) liten tur, runde, slag, promenade18) opptredende (i nummer)19) anfall, ri, raptus, tokt21) ( hverdagslig) sjokk, støkk, forskrekkelse22) formulering23) form24) preg, form, stilat every turn hvor man enn snur og vender seg, overalt ved enhver anledning, i tide og utide, bestandigby the turn of a hair på hengende håret, med nød og neppe, på håretby turns i tur og orden på omgang vekselvis, skiftevisdone to a turn (amer., hverdagslig) vellaget, passe stekt, passe koktdo somebody a good turn gjøre noen en stor tjenestegive a new turn to gi en ny tolkninggive turn for turn gi igjen med samme mynta good turn en god gjerninghave a turn forsøke, sette i gangin turn i tur og ordenvekselvis, skiftevis igjen, atter i sin tur, på sin side• and this, in turn, means• he, in turn, thinksit serves its turn det tjener sin hensikt, det gjør nyttenone good turn deserves another den ene tjenesten er den andre verdtout of turn utenfor tur, når det ikke er ens turi utide taktløstserve somebody's turn tjene noens hensikterspeak out of turn uttale seg taktløst, snakke om noe man ikke skal snakke omtake a turn at hjelpe til med, ta i et tak medtake turns skifte på, bytte påtake turns in doing something eller take something in turns bytte på å gjøre noetake turns with somebody bytte på med noento a turn på en prikk ( spesielt om matlaging) perfekt, utmerketto the turn of a hair på en prikk på håretturn and turn about vekselvis, skiftevis, etter tur, i tur og ordena turn of expression (en) uttrykksmåteturn of mind sinnelag innstilling, tankeganghun er praktisk anlagt, hun har praktisk sansa turn of speech (en) talemåte, (en) vendingturn of the scales ( om vekt) utslagturn of the screw skjerpelse, intensiveringwait one's turn vente på turIIverb \/tɜːn\/1) snu (på), vende (på), vri (på), dreie (på), snu rundt, vende om, dreie rundt, vri rundt, vri om2) vende bort3) snu, vende (om), gjøre helomvending• shall we turn and go back now?4) snu seg, vende seghan hørte noen rope på ham, men snudde seg ikke5) svinge (av), ta av, bøye avta av til høyre, svinge av til høyre6) skru (på), snurre (på), sno, sveive, svinge på, svinge rundt, dreie om, snu rundt7) svinge (rundt), snurre (rundt), vri seg (rundt), gå rundt, rotere• what turns the wheels?8) ( overført) snu og vende på9) stramme (til)10) ( på dreiebenk) dreie, forme11) formulere spirituelt og elegant, turnere12) runde, passere13) ( militærvesen) omgå14) rette, vende• turn the hose on the fire!15) gjøre, få til å bli17) bli sur, surne, få til å bli sur, få til å surne18) krumme, bøye19) avverge, avvende, avlede, lede bort20) fylle år, passereklokken er litt over tre, klokken har nettop slått tre22) sende bort, vise bort, jage bort23) helle (opp), tappe (opp)25) ( hverdagslig) tjene penger26) (om tidevann, vind e.l.) vende, snu• when does the tide turn?27) vri seg, kantrelykken snudde seg, og han mistet alt han eide29) bliværet klarner opp, det blir fint vær30) vri, vrikke, forstue31) bli kvalm, gjøre kvalm32) ( om klesplagg) vrenge33) henvende seg til, gå tileven a worm will turn se ➢ worm, 1have something turned down få noe avslåttmake one's stomach turn over se ➢ stomach, 1turn about snu, vende (vri) og vende på la bytte plass, bytte om på snu seg rundt, vende seg rundt, gjøre helt om• turn about!helt om!, helomvending!turn a film se ➢ film, 1turn against vende seg motsette opp motturn a hand to se ➢ hand, 1turn around (amer.) forberede et fartøy eller et fly for en returreise ( overført) foreta en snuoperasjon med• the company was turned around from its previous bad performance to become very successfulturn aside gå til side, vike unna vende seg bort ta av, svinge av, kjøre inn på en sidevei avvikeavvende, avvergeavlede, gi en annen retningturn away vende seg bort, snu seg bortvende bort, vri bortjage bort, sende bort, vise bort, avviseutvise, avskjedige avverge, avvendesnu og gå sin vei, gå sin veiturn back drive tilbake, slå tilbakevise tilbake, avvisevende (og gå) tilbake, vende (om), snukomme tilbake gå tilbake, bla tilbakebrette tilbaketurn back on gå tilbake på, bryteturn down brette ned, slå nedbrette innbrette tilbakeskru ned• please turn down the volume?kan du være så snill å skru ned lyden? avvise, forkaste, avslåbli kjent stridsudyktigstille seg avvisende til legge (et spillkort) med bildesiden ned vende ned(over), bøye ned(over), sige ned(over)turn down into svinge inn påturn from vende seg bort fra forlateturn in brette inn, bøye inn, folde innvende inn, være vendt innover, være innoverbøydsende inn, levere inn, sende tilbake, levere tilbakebytte innbytte inn bilen sin mot en ny prestere, frembringe, komme medangi, forrådeoverlevere, overgita av, svinge inn, kjøre inn( landbruk) pløye ned ( sjøfart) tørne inn, gå av vakt ( hverdagslig) krype til køys, gå og legge seg ( hverdagslig) gi opp• turn it in!hold opp (med det der)!, kutt ut (det der)!turn in\/upon oneself trekke seg inn i seg selv, bli innadvendt (være nødt til å) stole på seg selvturn in one's grave se ➢ grave, 1turn into gjøre til, forvandle(s) til, gjøre om, bli tilomsette ivende tilhan vendte sin ulykke til en spøk oversette til, gjengi• can you turn the text into good English?gå over til, snu til, vendes til, slå over i, slå omsvinge inn på, slå inn påturn it up hold opp (med det der)turn loose sette frislippe utturn low skru nedturn off skru av, slå av, stenge (av)• turn off the radio!avskjedige avvise svinge av (fra), ta av (fra)avlede, lede bort, avlede oppmerksomheten fra slå bort, avvende, avverge, parereprestere, frembringe, produsere, tilvirke, riste ut av ermet ( hverdagslig) frastøte, avskrekke, avsky, virke motbydelig på, vekke avsky(få til å) miste lysten, få til å miste interessenturn on vri på, skru på, sette pådreie seg om, handle omavhenge av, stå og falle på, hvile påvende seg mot, gå løs på(få til å) tenne, (få til å) vekke begeistring for( hverdagslig) tenne (på), bli kåt påturn one's back (up)on somebody\/somethingse ➢ back, 1turn one's coat se ➢ coat, 1turn one's eyes from se ➢ eye, 1turn one's stomach se ➢ stomach, 1turn on one's heel se ➢ heel, 1turn on the charm se ➢ charmturn out bøye (seg) utover, vende utover, være bøyd nedover, være vendt nedoverslokke, slå avprodusere, fremstille, frembringe, tilvirke( om skole) utdanneslippe utslippe ut på beite, sette på beitekaste ut, jage ut, vise bortfjerne, avskjedigeutelukke, ekskludere( britisk) rydde, tømme( matlaging) hvelve, tømme, hellemøte frem, møte opp, troppe opp, stille opp( spesielt militærvesen) rykke ut, stille (seg) opp ( sjøfart) purre, tørne ut( hverdagslig) stå opp få et visst utfall, falle ut, ende, gå, bli, utvikle seg, forløpe segvise seg å være• he was, as it turned out, a charming persondet viste seg, tross alt, at han var en sjarmerende personekvipere, utstyreturn over vende (på), snu (på)snu opp ned på vende på seg, snu seg, vende seg over på den andre siden• please turn over!se neste side!, bla om!velte (over ende), kaste over ende, (få til å) kantre( om omkobler e.l.) slå om overlate, overdrajobben ble overlatt til en annen (mann) overlevere, overgiMartin overgav skurken til politiet, Martin meldte skurken til politiet( handel) omsette• they turn over £10,000 a weekde omsetter for mer enn £10 000 pr. uke gå overfundere på noe, tenke over noeturn round vende (med), velte (med) dreie på, vende på, vri påvende seg om, snu seggå rundt, dreie rundtslå om, endre oppfatning• you help him and then he turns round and treats you like that!du er hyggelig og hjelper ham, og så behandler han deg på den måten!svinge( sjøfart) ekspedere• they turned round a ship, they turned a ship roundde ekspederte et skip, de losset og lastet et skipturn someone off something få noen til å miste interessen for noeturn someone on tenne noen, gjøre noen (seksuelt) opphissetturn someone on to do something sette noen til å gjøre noeturn someone's head se ➢ head, 1turn the other cheek se ➢ cheek, 1turn the wrong side out se ➢ side, 1turn to vende seg mot, snu seg mothenvende seg til, vende seg tilsøke tilflukt hos, ty tilgå til, slå opp igå over tilslå seg på, vie seg til, slå inn påvende, snubli til, forvandles til sette i gang, gå i gang, ta fattturn towards vende seg motturn up brette opp, slå opplegge oppvende oppover, være vendt oppover, være bøyd oppover være oppbrettet skru oppskru opp volumet, skru opp lydentenne på, skru oppslå opp( i kortspill) lette (et kort) med billedsiden opp, vende opp, snu ( landbruk) pløye opp ( også overført) grave frem, grave opp dukke opp, komme (til rette), innfinne segkomme for dagen, komme frem, vise seg by segoppstå, inntreffe( handel) øke, få et oppsving ( hverdagslig) gjøre kvalm, ekle, få til å vende seg i magen påoppgiturn upon dreie seg om, handle om avhenge av vende seg mot, gå løs påturn up rough bråke, begynne å bråketurn where one will hvor man enn snur segwhatever turns you on ( hverdagslig) hver sin lyst, hver sin smak, du får gjøre som du vil• snakeskin boots! Well, whatever turns you on...slangeskinnsstøvler! Ja, ja hver sin smak... -
3 blow
I bləu noun1) (a stroke or knock: a blow on the head.) slag, bank2) (a sudden misfortune: Her husband's death was a real blow.) slagII bləu past tense - blew; verb1) ((of a current of air) to be moving: The wind blew more strongly.) blåse2) ((of eg wind) to cause (something) to move in a given way: The explosion blew off the lid.) springe, eksplodere3) (to be moved by the wind etc: The door must have blown shut.) blåse4) (to drive air (upon or into): Please blow into this tube!) blåse5) (to make a sound by means of (a musical instrument etc): He blew the horn loudly.) blåse i•- blowhole- blow-lamp
- blow-torch
- blowout
- blowpipe
- blow one's top
- blow out
- blow over
- blow upkastevind--------slagIsubst. \/bləʊ\/1) blåst, vindkast2) litt frisk luft, luftetur3) det å blåse, pust4) flueegg i kjøtt5) (om røyk, spesielt cannabis) blåsIIsubst. \/bləʊ\/1) slag, støt2) ( overført) (hardt) slag, motgang, skuffelse, sjokk, ulykkeat a blow eller at one blow med ett slag, i en omgangcome to blows havne i slagsmål, ryke i tottene på hverandredeal out indiscriminate blows slå til alle kanter, lange ut til høyre og venstre, angripe i hytt og værget a blow in få inn et slagstrike a blow slå til noenstrike a blow for slå et slag for, gjøre en innsats forwithout striking a blow eller without a blow uten kampIIIsubst. \/bləʊ\/blomstin full blow i full blomstIV1) blåse, blåse opp, blåse ut2) sprenge (i luften), få til å eksplodere3) ( elektronikk) ryke, gå• don't blow the fuse!4) pruste, gispe5) ( om hvaler) blåse, sprøyte6) gjøre andpusten7) ( om hest) sprenge8) lydefløyten lyder kl. 12.9) sløse, brenne• blow £100 on a dinnerblow a fuse (amer., slang) eksplodere av sinne, få kortslutningblow hot and cold vingle hit og dit, stå med ett ben i hver leirhan vingler hit og dit, han står med ett ben i hver leirblow in ( hverdagslig) komme susende inn, dukke opp, stikke innomblow it! eller blow him! eller blow her! ( slang) faen ta (ham\/henne), søren heller!, pokker!blow kisses kaste slengkyssblow off blåse av, blåse ut( overført) prompe (høylytt), blåse i bakfløyten, slippe en braker sprenge bort, skyte avhan fikk skutt av seg\/sprengt vekk to fingreblow off steam slippe ut damp ( overført) gi luft for sine følelser, avreagere, lette på trykketblow one's mind overvelde noen, få noen i ekstase, få noen helt i hundreblow one's nose snyte seg, pusse nesenblow one's own horn (amer.) slå på stortrommen for seg selv, snakke om hvor flink man erblow one's own trumpet slå på stortrommen for seg selv, snakke om hvor flink man erhan slo på stortrommen for seg selv\/han snakket om hvor flink han varblow out stilne (om vind) slukke, slukne, blåse utbombe i stykker, blåse ut( om dekk) eksplodere ( elektronikk) ryke, gåblow over blåse over ende (om f.eks. uvær) dra forbi, gå over, legge seg ( om skyer også) spres ( overført) roe seg, gå overblow sky-high sprenge i luften ( overført) gjendrive fullstendig, skyte i senk, slakte, knuseblow someone's brains out skyte noen i hodet, drepe noen, blåse hodet av noenblow somebody to dinner (amer., slang) by noen på middagblow the bellows dra belgen, passe belgenblow the gaff sludre, maseblow the organ tråkke orgelblow the whistle on sette en stopper forblow up blåse opp, pumpe opp( også overført) eksplodere, fly i luften sprenge, få til å eksplodere ( hverdagslig) bruse opp, miste tålmodigheten ( hverdagslig) skjelle ut, gi en overhaling (om bilder\/tekst) blåse opp, forstørre (opp)( hverdagslig) blåse opp, gjøre et stort nummer av ( også overført) blusse opp, få til å flamme opp, få til å blusse oppblow up the wind bli tatt av vinden, bli spredt for alle vinder vingle hit og dit, ombestemme seg ofte, være uten egne meningerblown with ( også overført) oppblåst av, oppsvulmet avpuff and blow puste og peseV(gammeldags, poetisk) stå i blomst, slå ut i blomst -
4 blast
1. noun1) (a strong, sudden stream (of air): a blast of cold air.) voldsom luftstrøm, vindkast2) (a loud sound: a blast on the horn.) støt, voldsom tone/lyd3) (an explosion: the blast from a bomb.) eksplosjon, sprengning2. verb1) (to tear (apart etc) by an explosion: The door was blasted off its hinges.) sprenge (i stykker)2) ((often with out) to come or be sent out, very loudly: Music (was being) blasted out from the radio.) spille med full styrke•- blasting- blast furnace
- at full blast
- blast offkastevind--------sprenge--------vindkastIsubst. \/blɑːst\/1) (sterkt) vindstøt, (sterkt) lufttrykk, luftstrøm2) trykkbølge(r), lufttrykk ved eksplosjon3) eksplosjon, sprengskudd4) sprengsats, sprengladning5) ( gruvedrift) blåster6) ( om lyd) (trompet)støt, signal, tuting, høy piping7) (amer., hverdagslig) forklaring: noe som er kjempemorsomtout of blast ( om masovn) ikke i drift, ikke i gangIIverb \/blɑːst\/1) sprenge, skyte2) herje, plyndre, tilintetgjøre, ødelegge, knuse3) ( hverdagslig) skjelle ut4) skyte i fillebiter, sprengeblast (it\/him\/her)! pokker ta!, faen ta!• blast! I broke one more glass• Jane won (blast her!)blast off skyte opp -
5 bugle
'bju:ɡl(a musical wind instrument usually made of brass, used chiefly for military signals: He plays the bugle.) signalhorn, liten trompet- buglerIsubst. \/ˈbjuːɡl\/1) signalhorn (militærvesen), jakthorn2) sylinderformet glassperle (sydd på tøy)3) ( også bugleweed, en av flere arter i planteslekten Ajuga, særlig krypjonsokkoll, Ajuga reptans) jonsokkoll4) (austr., slang) nese, snyteskafton the bugle (austr., slang) stinkende, råttenIIverb \/ˈbjuːɡl\/1) blåse i horn2) signalisere med horn, tilkalle med horn -
6 grudge
1. verb1) (to be unwilling to do, give etc; to do, give etc unwillingly: I grudge wasting time on this, but I suppose I'll have to do it; She grudges the dog even the little food she gives it.) ha imot; ikke unne2) (to feel resentment against (someone) for: I grudge him his success.) ikke unne, bære nag til, misunne2. noun(a feeling of anger etc: He has a grudge against me.) et horn i siden (til), nag (til), uvilje (mot)- grudging- grudginglymisunne--------nag--------uviljeIsubst. \/ɡrʌdʒ\/1) misunnelse, skinnsyke2) uvilje, nagbear\/owe a grudge against somebody eller bear\/owe somebody a grudge bære nag til noen, ha et horn i siden til noenIIverb \/ɡrʌdʒ\/ eller begrudge1) klage på, være misfornøyd med, mislike, reagere med uvilje2) misunne, ikke unnegrudge having to do something gjøre noe motvilliggrudge somebody their success misunne noen deres suksessgrudge the cost se på pengene, kvie seg for å betale -
7 head
hed 1. noun1) (the top part of the human body, containing the eyes, mouth, brain etc; the same part of an animal's body: The stone hit him on the head; He scratched his head in amazement.) hode2) (a person's mind: An idea came into my head last night.) hode, sinn, hjerne3) (the height or length of a head: The horse won by a head.) hodelengde4) (the chief or most important person (of an organization, country etc): Kings and presidents are heads of state; ( also adjective) a head waiter; the head office.) (stats)overhode, hoved-, over-5) (anything that is like a head in shape or position: the head of a pin; The boy knocked the heads off the flowers.) hode, øverste del6) (the place where a river, lake etc begins: the head of the Nile.) kilde, utspring7) (the top, or the top part, of anything: Write your address at the head of the paper; the head of the table.) øverste del/trinn, (bord)ende8) (the front part: He walked at the head of the procession.) fremste del, spiss9) (a particular ability or tolerance: He has no head for heights; She has a good head for figures.) hode10) (a headmaster or headmistress: You'd better ask the Head.) rektor, skolestyrer11) ((for) one person: This dinner costs $10 a head.) pr. person/kuvert/snute12) (a headland: Beachy Head.) nes, odde, pynt13) (the foam on the top of a glass of beer etc.) skum(hatt)2. verb1) (to go at the front of or at the top of (something): The procession was headed by the band; Whose name headed the list?) lede, stå øverst/fremst/først2) (to be in charge of; to be the leader of: He heads a team of scientists investigating cancer.) stå i spissen for3) ((often with for) to (cause to) move in a certain direction: The explorers headed south; The boys headed for home; You're heading for disaster!) sette kursen mot, gå (noe) i møte4) (to put or write something at the beginning of: His report was headed `Ways of Preventing Industrial Accidents'.) sette som overskrift5) ((in football) to hit the ball with the head: He headed the ball into the goal.) heade, nikke, skalle•- - headed- header
- heading
- heads
- headache
- headband
- head-dress
- headfirst
- headgear
- headlamp
- headland
- headlight
- headline
- headlines
- headlong
- head louse
- headmaster
- head-on
- headphones
- headquarters
- headrest
- headscarf
- headsquare
- headstone
- headstrong
- headwind
- above someone's head
- go to someone's head
- head off
- head over heels
- heads or tails?
- keep one's head
- lose one's head
- make head or tail of
- make headway
- off one's headforstand--------leder--------sjef--------tittel--------åndIsubst. \/hed\/1) hode, skalle• get this into your head!dette må du ha klart for deg!, få dette inn i hodet!2) ( overført også) forstand, vett• use your head!3) ( overført også) liv4) sjef, leder, direktør, overhode, hovedmann5) rektor6) ledelse, spiss, front, tet (også militærvesen)7) person, individ8) stykke9) antall, bestand10) øverste del, topp, spiss, hode, kapittel, kapitélhun sto først\/øverst på listenhedersplassen, øverst ved bordet, ved bordenden11) hodeende, hodegjerde12) kilde, utspring13) hode, krone• the head of a nail \/ a hammer \/ an axe15) forside (av mynt)16) ( på hjortedyr) horn, krone17) skum, skumhatt18) fløtelag (som legger seg oppå melk)20) modenhet, (tiltagende) styrke\/kraft21) rubrikk, overskrift, tittel22) hovedpunkt, hovedavsnitt, moment, kapittelpå dette punkt \/ i denne sak \/ i dette henseende23) kategori24) framdel, forreste del, fremre del, spiss26) ( brukes ofte i egennavn) odde, nes29) ( gruvedrift) stollbe at the head of something stå i spissen for noebang one's head against a brick\/stone wall ( overført) renne hodet\/pannen mot en murbite\/snap somebody's head off være forbannet på noenbring matters to a head tvinge frem en avgjørelse, fremkalle en kriseby a head med et hode \/ en hodehøyde, med en hodelengdeby the head and ears etter hårene umotivertcome into one's head slå en, falle en inncome\/draw\/gather\/grow to a head gå mot krise, tilspisse segcrowned head kronet hode, monarkdo it \/ work it out in one's head regne det ut i hodetdrag in by the head and shoulders ta opp helt umotivert (i samtale)eat one's head off ( hverdagslig) spise seg stappmett, lange i segenter one's head falle en inndet falt meg aldri inn, jeg tenkte aldri på detfall head over heels falle hodestupsfly head over heels fly hals over hodefrom head to heel\/foot fra topp til tå, fra isse til fotsålegather head samle krefter, komme til krefterget it into one's head få det for seg, få den idé• whatever put that into your head?hvordan kom du på den tanken\/idéen?get\/put it out of your head! slå det fra deg!, glem det!, slå tanken ut av hodet!get one's head down (britisk, hverdagslig) sovne (inn), legge seg konsentrere seg om (en oppgave)give somebody head (vulgært, praktisere munnsex på) suge noen, sokke noen, slikke noengive somebody his head ( overført) gi noen frie tøyler, gi noen frie hender, gi noen fritt spilleromgive the horse his head gi hesten frie tøyler\/tømmergo off one's head bli galgo to one's head gå til hodet på noen, gjøre noen innbilsk( om alkohol) gi rusvirkning, gå til hodet på noenhave \/ not have a head for something ha\/mangle sans for noe, være flink\/dårlig til noeha forretningssans\/forretningsteft• he has a good\/poor head for figureshan er flink\/dårlig med talljeg tåler ikke å være i høyden, jeg har lett for å bli svimmel i høydenhave an old head on young shoulders være moden for sin alderhave ones' head turned by sucess la suksessen gå en til hodetbe head and shoulders above rage høyt overkollegaene når ham ikke til skulderen, han rager høyt over sine kollegaerhead and shoulders portrait portrett i halvfigur, brystbildehead first\/foremost falle på hodet, falle på nesen, gå på hodet, gå på nesenhead of a cask bunn av en tønne \/ et fata head of flax linhår (om meget lyshåret barn), lyslugghead of hair hår(vekst)head of the river ( sport) best i kapproingenhead over heels eller over head and ears til opp over øreneheads I win, tails you lose! ( spøkefullt) du har ikke en sjanse!heads or tails? krone eller mynt?heads will roll ( overført) hodene kommer til rulleit gave me a head ( hverdagslig) jeg fikk hodepine\/tømmermenn av detkeep head against holde stand motkeep one's head bevare fatningen, holde hodet kaldtkeep one's head above water holde hodet over vannetlaugh\/scream one's head off ( hverdagslig) le seg i hjel, le seg fordervetlay\/put heads together stikke hodene sammenlie head to foot\/tail ligge andføttes (dvs. med føttene vendt mot hverandre)lose one's head miste hodet, miste livet, bli halshogget ( overført) miste hodet, miste fatningen, bli sint, bli hisssigmake\/gain head gå\/rykke frem, avansere, gjøre fremskrittmake head against gjøre motstand mot, sette seg tvert imotmake head upon få forsprang påmake something up out of one's own head finne på noe selvnot make head or tail of something ( hverdagslig) ikke begripe et kvekk av noeoff one's head ( hverdagslig) sprø, opprørt, opphissetoff the top of one's head ( hverdagslig) uforberedt, på stående foton one's head ( hverdagslig) som ingenting, som fot i hose, ingen sakon your own head be it! det må du ta på din egen kappe!, det må du stå til regnskap for!, det må du ta ansvaret for!over somebody's head ( overført) over noens forstand, over hodet på noen• it is\/goes over my headgå forbi noen, til fortrengsel for noen• they paid £20 a head apoor head dårlig forstandpull one's head in ikke stikke nesen sin i, passe sine egne sakerput something into somebody's head innbille noen noeput something out of somebody's head få noen til å gi opp tanken på noe, få noen fra noeraise one's head ( overført) reise hodet (igjen), rette ryggenroar one's head off le seg fordervet, le seg i hjelshake one's head over something riste på hodet av noestand at the head of the poll ha fått flest stemmertake it into one's head få det for segtalking head (amer., hverdagslig) forklaring: nyhetsoppleser eller annen person på TV som bare har hodet synlig på skjermen• he's not just a talking head, he's a good journalist, toohan er ikke bare nyhetsoppleser, han er en god journalist ogsåtalk somebody's head off ( hverdagslig) snakke hull i hodet på noenturn head over heels slå kollbøtte, slå stiftturn someone's head gjøre noen svimmel gjøre noen innbilsktwo heads are better than one to hoder tenker bedre enn ett, det lønner seg å samarbeideunder the head of under rubrikken(with) head to wind vindrettyou cannot expect an old head on young shoulders ungdom og visdom følges sjeldenIIverb \/hed\/1) være anfører for, lede, stå i spissen for, gå i spissen for2) gi overskrift, gi tittel, rubrisere, ordne i rubrikker• a document headed «Most important»et dokument med overskriften «Svært viktig3) gå foran, gå forbi4) overtreffe, overgå, slå5) vende, styre6) ( fotball) nikke, skalle, heade7) sette hode på (i ulike betydninger)8) ( også head down) beskjære i toppen (f.eks. et tre)9) innhente (ved å ta en snarvei)11) rykke frem mot, stevne frem mot, gå i mot, møte, angripe, seile mot12) styre, sette kurs, holde kurs, ha kurs, ligge an• how does the ship head?13) (spesielt amer.) ha sitt utspring (om elv)headed for på vei mot, på vei tilbe headed for styre mot, sette kursen mothead for\/towards styre mot, sette kurs mot, holde kurs mot, ha kurs motvære på (god) vei mothead off styre\/lede i en annen retningstanse, sperre veien for( overført) avverge, forhindrehead the bill ( overført) være den største attraksjonenhead the list stå øverst på listenhead the table ha hedersplassen, sitte øverst ved bordetIIIadj. \/hed\/1) hoved-2) første, viktigste, ledende3) over-overlærer, rektor4) mot-head boy den flinkeste i klassen (eller på skolen), duksen i klassen (eller på skolen) -
8 have
(to have or keep (something) in case or until it is needed: If you go to America please keep some money in reserve for your fare home.) ha i reservefå--------godta--------ha--------måtteIsubst. \/hæv\/1) ( hverdagslig) bedrag, skuffelse• what a have!2) (hverdagslig, oftest i flertall) velstående mennesker, rikethe haves and the have-nots de rike og de fattige, de besittende og de eiendomsløseII1) (som hjelpeverb, brukt sammen med perfektum partisipp av verbet til å danne formene perfektum, pluskvamperfektum, futurum og kondisjonalis) ha, være• he could have saved him, had he known• have you heard her? yes, I have2) ( også have got) ha, eie, inneha, besitte• how many children do they have?3) ha, erfare, oppleve• did you have a nice time?4) ( også have got) lide av, ha5) ha, nyte, få, oppnå, være i besittelse av6) ha, holde, arrangere7) kunne, forstå, fatte, ha kunnskap i• I have (got) it!nå har jeg det! \/ nå forstår jeg (hva du mener)!8) nære, ha, gjøre seg, kjenne, vise, utøve, tahan kjente ingen frykt \/ han var ikke redd9) gjøre, få (seg), ta (seg)• do you have a bath every day?10) få11) la, få (til å)12) spise, ta• I have already had one!13) drikke, ta• have some wine!14) få, føde15) ( hverdagslig) ha (over)taket på, ha tatt innersvingen på, slå, overvinne, beseire• you have (got) me there!der tok du meg! \/ der blir jeg deg svar skyldig!16) lure, narre, snyte17) (hverdagslig, oftest i passiv) ha samleie med• she been had, and now she was pregnantnoen hadde ligget med henne, og nå var hun gravidand\/or what have you ( hverdagslig) og det ene med det andre, og så videre, og gud vet hvahad it not been for hvis det ikke hadde vært for• had it not been for Peter, the train would have derailedhadde det ikke vært for Peter, ville toget ha sporet avbe had up bli stilt for rettenhave a cold være forkjølethave a hard time of it se ➢ time, 1have a long arm se ➢ arm, 1have at ( gammeldags) angripe, gå løs påhave got it bad(ly) være sterkt følelsesmessig påvirket, være svært forelskethave had it ( slang) være ferdig, være ute medhan er ferdig \/ det er ute med ham ha fått nok• that's it, I've had it now!have in ha i huset• do we have enough coal in for winter?have it påstå, hevde, ha det til, si• he will have it that...han påstår at... \/ han vil ha det til at...• he will not have it that...han vil ikke erkjenne at...(med prep. og adv.) ha noe i seg, kunne noe, ha tældet hadde jeg ikke trodd om ham \/ jeg visste ikke at han var så dyktigtillatejeg finner meg ikke i det \/ det vil jeg ha meg frabedt• I'm not having you bossed about!• I'm not having any!det tror jeg ikke på! \/ det går jeg ikke med på! \/ det er ikke noe for meghave it all together ( hverdagslig) ha orden på sakene, være velorganisert, ta seg sammenhave it coming ( hverdagslig) fortjene noe ubehagelighave (got) it coming ha seg selv å takke, være svært forelskethave it in for ha et horn i siden tilhave it off\/away with someone (britisk, vulgært) ligge med noen, ha sex med noenhave it out with someone gjøre opp med noen, snakke ut med noen, ta et oppgjør med noenhave it over someone ha overtaket på noenhave nothing for it but to... ikke ha noe annet valg enn å...ha planlagt, ha på agendaenjeg har ingenting fore i kveld \/ jeg har ingen planer for i kveldhave one on me! ta en drink, jeg spanderer!have oneself (spesielt amer., hverdagslig) gi seg selv, unne seg selvhave regard to ta hensyn tilhave somebody doing\/do something få se at noen gjør noe, få erfare at noen gjør noehave somebody do something la noen gjøre noe, få noen til å gjøre noe• I won't have you playing in my room!have somebody down ha noen på besøkhave somebody in ta noen med hjem, invitere noen hjemhave somebody on ( hverdagslig) erte noen, lure noen, narre noen, drive ap med noenhave somebody up ha noen på besøk bringe noen for retten, stevne noenhave something done sørge for at noe blir gjort, se til at noe blir gjort, få noe gjortklippe seg \/ få klippet hårethan holder på å reparere huset \/ han får huset reparerthave something one's own way gjøre som man (selv) vil, få viljen sinhave something on somebody ha noe på noenhave something to oneself beholde noe for seg selv, få være alene om noehave the impudence to være frekk nok til å, være så frekk åhave time for ha tid til, få tid tilhave to må(tte), være tvunget til å, få lov til å, behøve• he had to pay £100• did you have to make a speech?det får holde \/ det får være noklet somebody have something la noen få noe, gi noen noe, selge noe til noen• let me have...(vær så snill og) gi meg... \/ kan jeg få...let someone have it (good and proper) la noen få på pukkelen, gi noen inn, gi noen det glatte lagone had better... det er best at man..., man gjør klokest i å..., man gjøre lurest i å...what will you have? hva skal det være? -
9 in
(in(to) usually small pieces: The broken mirror lay in bits on the floor; He loves taking his car to bits.) småstykker, i stykkerhos--------inn--------om--------tommeIsubst. \/ɪn\/bare i uttrykkhave an in with someone (amer., hverdagslig) stå på god fot med noenthe ins and outs alle kunster og knep, alle detaljerIIadj. \/ɪn\/1) in, moderne, på moten, populær2) innkommende3) som går innoverIIIadv. \/ɪn\/1) inn2) inntil, nærmest kroppen3) inne, i hus4) hjemme, til stede5) fremme, ankommet, her, der6) ( i cricket og baseball) inne7) ( hverdagslig) moderne, in, innebe in for kunne vente seg, regne med, komme til å treffe påvære påmeldt, ha meldt seg påkonkurrere omvære oppe i, være oppe til, gå opp i, gå opp tilvære engasjert for, ha satset• he is in for £500han har satset £500be in for it være ille ute, være\/komme i en knipe, få det hett rundt ørenebe in on ( hverdagslig) være med i\/på, ha del i, delta i• if there's any profit, I want to be in on itdersom det er noe å tjene, vil jeg være med på detha greie påhave it in for somebody ( hverdagslig) ha et horn i siden til noenkeep\/be in with være på god fot medIVprep. \/ɪn\/1) ( om beliggenhet) i, på, vedvi bor på landet, vi bor på (lands)bygda2) ( om retning) (ned) i, inn i, ut i, inn (gjennom)3) ( om tid) i, på, under, om• in my absence, please observe the following rules• in the reign of Queen Elizabeth 1.under dronning Elizabeth 1.4) ( etter eller innen en viss tid) om5) ( om yrke) i, på, ved6) ( om klær) (kledd) i, iført, med7) ( om tid som går med til noe) i løpet av, på8) ( om en forfatters verk) hos, i9) ( før ing-form eller verbalsubstantiv) ved10) (språk, medium) på, i• could you give me that in writing?12) (med hensyn) til, i spørsmål om, når det gjelder, i (henseende til)13) i noens\/noes vesen, i noens\/noes karakter• what's in a name?in all likelihood\/probability etter all sannsynlighet, formodentlig, med all sannsynlighetin so far as eller in as far as så langt som, i den utstrekningin that i og med at, ettersom, så langt somin the course of i løpet av• I like the new teacher, he's really in therejeg liker den nye læreren, han er skikkelig greinot in it ( hverdagslig) ute av regningen, ute av bildet, ingen alvorlig konkurrentVprep. \/ɪn\/ ( latin) i, in -
10 point
point 1. noun1) (the sharp end of anything: the point of a pin; a sword point; at gunpoint (= threatened by a gun).) spiss2) (a piece of land that projects into the sea etc: The ship came round Lizard Point.) nes, odde, pynt3) (a small round dot or mark (.): a decimal point; five point three six (= 5.36); In punctuation, a point is another name for a full stop.) tilsvarer desimalkomma; punktum4) (an exact place or spot: When we reached this point of the journey we stopped to rest.) punkt, sted5) (an exact moment: Her husband walked in at that point.) tidspunkt6) (a place on a scale especially of temperature: the boiling-point of water.) (koke-/fryse osv.)punkt7) (a division on a compass eg north, south-west etc.) strek8) (a mark in scoring a competition, game, test etc: He has won by five points to two.) poeng9) (a particular matter for consideration or action: The first point we must decide is, where to meet; That's a good point; You've missed the point; That's the whole point; We're wandering away from the point.) poeng, sak10) ((a) purpose or advantage: There's no point (in) asking me - I don't know.) vits, hensikt11) (a personal characteristic or quality: We all have our good points and our bad ones.) egenskap; side12) (an electrical socket in a wall etc into which a plug can be put: Is there only one electrical point in this room?) stikkontakt2. verb1) (to aim in a particular direction: He pointed the gun at her.) sikte/rette mot2) (to call attention to something especially by stretching the index finger in its direction: He pointed (his finger) at the door; He pointed to a sign.) peke (på)3) (to fill worn places in (a stone or brick wall etc) with mortar.) fuge, spekke•- pointed- pointer
- pointless
- pointlessly
- points
- be on the point of
- come to the point
- make a point of
- make one's point
- point out
- point one's toesdetalj--------poeng--------prikk--------punkt--------punktum--------spissIsubst. \/pɔɪnt\/1) punkt, prikk2) punkt, detalj, moment, sak, omstendighet3) punkt, tegn, komma, vokaltegn (i hebraisk)• one point five (1.5)en komma fem (1,5)4) tidspunkt, øyeblikkpå dette tidspunktet, i dette øyeblikk(et)5) spiss, takk (på horn), prosjektilspisshakespissen, haken6) odde, nes, pynt7) grad, punkt8) ( i sport e.l.) poeng9) mening, vits, poeng, kjernepunkt, hovedsak, springende punkt• the point is that...saken er den at...• the point was to...hovedsaken var å..., det gjaldt å...• my point is that...det jeg mener er at..., det jeg vil ha sagt er at...10) side, egenskap• his best points as a secretary are...hans beste egenskaper som sekretær er...11) (tekstil, også point lace) sydd eller brodert knipling12) (elektronikk, også power point) stikkontakt, strømtilkobling13) kompasstrek16) fast post (plass for trafikkpoliti i gatekryss e.l.)18) (jakt, hverdagslig) mål20) radernål21) ( militærvesen) forpatrulje, etterpatrulje24) ( gammeldags) sverd, dolkat all points på alle punkter, i alle henseenderat the point of the sword med kniven på strupen med sverd i hånd, med våpenbe at the point of death ligge for dødenbeside the point irrelevantcarry one's point få viljen sincase in point se ➢ casecatch\/get the point få med seg poengetcome\/get to the point komme til sakencome straight to the point gå rett på sak, komme til saken med en gangcome to points komme i kamp, støte sammen i kampexclamation point (amer., også exclamation mark) utropstegnextra point (amer., fotball) ekstrapoeng, enpoengerFirst Point of Aries vårjevndøgngain a point få et poeng, ta et poengget points vinne poengget the point forstå hva saken gjelder, skjønne tegningengive somebody points ( hverdagslig) være noen klart overlegengive up one's point gi seggood and bad points gode og dårlige sider, sterke og svake siderhave a point ha et poeng• you have a point there!in point of fact faktiskkeep\/stick to the point holde seg til sakenmaintain one's point holde på sitt syn, forfekte sitt syn, stå på sittmake a point få et poeng, ta et poeng ( om hund) ta\/få standmake a point of være nøye med, legge vekt på gjøre til en regelmake one's point lykkes i å få frem hva en mener• you've made your point!match point ( i tennis) matchballmiss the point ikke forstå poenget, ikke fatte poengetnear point ( optikk) nærpunktnot to put too fine a point on it for å si det rett ut, for å gå rett på sakbe off the point være irrelevant, være saken uvedkommendeon a point of order til dagsordenon many points på mange punkterpoint by point punkt for punktpoint of articulation ( språkvitenskap) artikulasjonsstedpoint of conscience samvittighetssakpoint of contact berøringspunkt, tangeringspunktthe point of death dødsøyeblikketpoint off ( skolevesen) minuspoengpoint of honour æressakpoint of suspension opphengningspunkt, støttepunkt, festepunktpoint of view synsvinkelpress the point gå nærmere inn på noeraise a point peke på en sak, peke på et forholdreach the point of no return eller be at the point of no return ha ingen vei tilbake, ha ingen retrettmuligheterrise to a point of order ( parlamentarisk) reise seg for å protestere mot reglementetscore a point få et poeng, ta et poengsee the point of se poenget istand upon points henge seg opp i detaljer, være pedantiskstretch a point gjøre et unntaktake somebody's point ( spesielt britisk) forstå hva noen mener, innrømme at noen har kommet med en gyldig påstandto the point være relevant, være treffende uttrykke seg saklig og konsistup to a point til en viss gradwin on points ( i boksing) vinne på poengyour point! ( hverdagslig) et poeng til deg!IIverb \/pɔɪnt\/1) peke, rette, sikte2) ( om jakthund) gjøre stand, gjøre stand for, stå, markere3) (medisin, om byll, kvise e.l.) modne4) understreke, fremheve, markere5) hvesse, spisse6) ( bygg) fuge7) sette skilletegn, sette komma, legge til vokaltegn (i hebraisk)point a cable ( sjøfart) katte en endepoint a sail ( sjøfart) stikke revseisinger i et seilpoint at peke mot, være rettet mot, være vendt motpoint a topmast ( sjøfart) vise en stang i stanghulletpoint off ( matematikk) skille med kommapoint out peke på, påpekepoint the finger at ( hverdagslig) beskylde, legge skylden på, anklagepoint the yards ( sjøfart) brase rærnepoint to vise, stå påpeke mot, indikere, antyde, tale forvære bevis påpoint towards peke mot, være rettet mot, være vendt motpoint up (amer.) fremheve, markere -
11 owe
əu(to be in debt to: I owe (him) $10.) skylde- owing- owing toskyldeverb \/əʊ\/1) ( også overført) skylde2) kunne takke for, være takk skyldigjeg har ham å takke for mye \/ jeg skylder ham myeowe allegiance to the king ( høytidelig) være kongen troskap skyldigowe it to oneself to skylde seg selv åowe it to somebody that ha noen å takke for atjeg har deg å takke for at jeg er her \/ jeg kan takke deg for at jeg er herowe somebody a grudge ha et horn i siden til noenowe somebody one ( hverdagslig) skylde noen en tjenesteowe someone a debt of gratitude stå i takknemlighetsgjeld til noenowe someone thanks eller owe thanks to someone være noen takk skyldig -
12 sprout
1. verb1) (to (cause to) develop leaves, shoots etc: The trees are sprouting new leaves.) spire, skyte knopp2) ((of animals, birds etc) to develop eg horns, produce eg feathers: The young birds are sprouting their first feathers.) anlegge gevir/horn, få fjær2. noun(a new shoot or bud: bean sprouts.) skudd, knoppspireIsubst. \/spraʊt\/1) skudd, knopp2) (forkortelse for Brussels sprout) rosenkålIIverb \/spraʊt\/1) gro, spire, skyte knopp2) vokse (frem), skyte i været (om person)3) ( om knopper e.l.) utvikle, danne, skyte4) ( om bart e.l.) få, utvikle -
13 wind
I 1. wind noun1) ((an) outdoor current of air: The wind is strong today; There wasn't much wind yesterday; Cold winds blow across the desert.) vind2) (breath: Climbing these stairs takes all the wind out of me.) pust3) (air or gas in the stomach or intestines: His stomach pains were due to wind.) tarmluft, tarmgass2. verb(to cause to be out of breath: The heavy blow winded him.) bli andpusten, få til å miste pusten3. adjective((of a musical instrument) operated or played using air pressure, especially a person's breath.) blåse-(instrument)- windy- windiness
- windfall
- windmill
- windpipe
- windsurf
- windsurfer
- windsurfing
- windscreen
- windsock
- windsurf
- windsurfer
- windsurfing
- windswept
- get the wind up
- get wind of
- get one's second wind
- in the wind
- like the wind II past tense, past participle - wound; verb1) (to wrap round in coils: He wound the rope around his waist and began to climb.) surre, vikle (om)2) (to make into a ball or coil: to wind wool.) nøste, spole3) ((of a road etc) to twist and turn: The road winds up the mountain.) sno seg, bukte seg4) (to tighten the spring of (a clock, watch etc) by turning a knob, handle etc: I forgot to wind my watch.) trekke (opp)•- winder- winding
- wind up
- be/get wound upblåst--------fis--------vikle--------vindIsubst. \/wɪnd\/1) vind, blåst2) luftdrag, luftstrøm, strømning3) pust(ing)4) teft, fert5) vind, promp, fjert, fis6) ( overført) (tomt) prat7) ( musikk) blåsergruppe, blåse-antitrade winds antipassat, motpassatbefore the wind med vinden, i medvindbreak wind prompe, fise, fjertebring up wind rapeclose to the wind opp mot vindenfrom the four winds ( overført) fra alle kanterget wind of ( overført) ane, få ferten avgust of wind vindkasthave a long wind være utholden være langtekkelighit\/caught in the wind ( boksing) bli truffet i solar plexushow \/ the way the wind blows ( overført) hvilken vei vinden blåserin the wind ( sjøfart) i vindøyet( overført) i gjære, under oppseilingin the wind's eye i vindøyetit's an ill wind that blows nobody any good ( ordtak) aldri så galt at det ikke er godt for noeoff the wind ( sjøfart) med rom vindput the wind up ( hverdagslig) skremmeraise the wind ( hverdagslig) skrape sammen pengerrecover the wind få igjen pusten ( overført) få nye krefter, hente seg innrun before the wind lense (unna for vinden)sail before the wind lensescattered to the four winds spredt for alle vindera second wind nye krefter, ny givsow the wind reap the whirlwind så vind og høste stormtake the wind out of someone's sails ( overført) komme noen i forkjøpet, ødelegge noens planerthree sheets to the wind ( hverdagslig) full, snydens, dritingsto the four winds eller to the wind(s) ( overført) i alle vindretninger, til alle kanter ( overført) over bord, på båtenkaste over bord, blåse iwind and weather permitting så sant været tillater deta wind of change forandringIIsubst. \/waɪnd\/1) slyngning, bukt(ning)2) dreiing, omgang3) heiseanordning, heisingIIIverb \/wɪnd\/1) få ferten av, få teften av2) gjøre andpusten, (få til å) miste pusten3) la puste ut4) utsette for (vær og vind), lufttørke5) (få til å) rapebe\/get winded være\/bli andpusten, være\/bli utmattetIV(litterært, om blåseinstrument) blåse iV1) sno (noe om noe), binde (noe rundt noe)2) svøpe, pakke inn3) spole, nøste, vikle4) sno seg, slynge seg5) stramme, vri, trekke, heise, hale6) ( om treverk) slå segto wind up \/ winding up something som avslutning på noe, avslutningsvis• to wind up the dinner, let us have some coffeewind back\/forward snurre tilbake\/fremwind on\/off nøste opp\/av, spole på\/av, dreie frem\/tilbakewind someone up ( om person) erte noen, provosere noen, irritere noenwind up skru opp, rulle opp (av)slutte, ende med\/på(handel, jus) avvikle, avslutte, gjøre opp -
14 down
I 1. adverb1) (towards or in a low or lower position, level or state: He climbed down to the bottom of the ladder.) ned, nedover, nede2) (on or to the ground: The little boy fell down and cut his knee.) på bakken, ned3) (from earlier to later times: The recipe has been handed down in our family for years.) (gå) i arv4) (from a greater to a smaller size, amount etc: Prices have been going down steadily.) (gå) ned(over)5) (towards or in a place thought of as being lower, especially southward or away from a centre: We went down from Glasgow to Bristol.) ned til, nede2. preposition1) (in a lower position on: Their house is halfway down the hill.) nede2) (to a lower position on, by, through or along: Water poured down the drain.) ned(over), ned gjennom, ned langs3) (along: The teacher's gaze travelled slowly down the line of children.) (ned) langs3. verb(to finish (a drink) very quickly, especially in one gulp: He downed a pint of beer.) helle i seg- downward- downwards
- downward
- down-and-out
- down-at-heel
- downcast
- downfall
- downgrade
- downhearted
- downhill
- downhill racing
- downhill skiing
- down-in-the-mouth
- down payment
- downpour
- downright 4. adjectiveHe is a downright nuisance!) komplett, fullkommen- downstream
- down-to-earth
- downtown
- downtown
- down-trodden
- be/go down with
- down on one's luck
- down tools
- down with
- get down to
- suit someone down to the ground
- suit down to the ground II noun(small, soft feathers: a quilt filled with down.) dun- downie®- downydun--------ned--------nedeIsubst. \/daʊn\/( også botanikk) dun, fnokk, fnuggdown quilt dunteppeIIsubst. \/daʊn\/1) høydedrag2) ( gammeldags) sanddyneIIIsubst. \/daʊn\/(amer. fotball) down, forsøkIVsubst. \/daʊn\/nedgang, nedturhave a down on ( hverdagslig) ha et horn i siden tilVverb \/daʊn\/1) slå ned, felle, skyte ned2) beseire3) helle i seg, tømme4) slenge fra seg, legge fra segdown tools legge ned arbeidet, streikeVIadj. \/daʊn\/1) nedover, utfor, synkende2) ( i kryssord) loddrett3) ( i forhold til storby) utgående, bort fra, sør for4) ( i ulike betydninger) nede, nedfor5) ( kortspill) bet, minus, tapt• after an hour of poker I was £50 downvære nedrullet, være rullet nedbrukt opp, utbrent( om vind e.l.) ha lagt seg ( om oversvømmet elv e.l.) ha gått tilbake være slått, være beseiretbe down on one's luck ha motgang, være nedebe down on somebody hakke på noen, være etter noendown in spirits nedstemtdown in\/into the country ute på landetdown in the mouth ( hverdagslig) henge med nebbet, være nedslått, være molefonken, være slukøretVIIadv. \/daʊn\/1) ned2) ovenfra3) kontant• he paid £50 down4) nedskrevet, notert5) oppført på foredragslisten• is he (put) down on the list?6) bort, ned, i fra seg7) ned, over ende, til bakken8) igjen, til, fast9) av, overbe down for være beregnet for, ha i ventedet er meningen at han skal gjøre\/få jobben, han er satt på jobbencalm down roe seg, bli rolig, legge seg, stilnedown from helt siden, helt fradown to helt frem tildown to the last detail ned til (den) minste detaljdown under forklaring: til eller i Australia eller New Zealanddown with ned med• down with the tyrant!down you go! ned med deg!get something down være skikkelig god på noe, være skikkelig flink til noe, svelge noehave something down ha\/få noe nedskrevet, ha\/få noe oppført, ha\/få noe notertnote down eller write down skrive opp, notere, føre oppsend down ( universitet) relegere, utvisewear down slite ut, slite nedVIIIprep. \/daʊn\/1) ned, nedover2) utfor3) ned i4) ( om beliggenhet nærmere havet) nedover5) ned gjennom6) (der) borte i7) (lenger) nede i, langs med, langs etterhun gikk nedover\/bortover gatendown (the) wind med vinden -
15 spite
1. noun(ill-will or desire to hurt or offend: She neglected to give him the message out of spite.) ondskap, smålighet2. verb(to annoy, offend or frustrate, because of spite: He only did that to spite me!) ergre, sjikanere- spiteful- spitefully
- spitefulness
- in spite of Isubst. \/spaɪt\/1) ondskap, ondskapsfullhet, malise, sjikane2) smålighet, nag, motviljehave a spite against ha et horn i siden til, bære nag tilin spite of myself trass i, til tross for mot min (egen) viljeout of spite for å være ekkelIIverb \/spaɪt\/1) være ondskapsfull, plage, sjikanere, ergre, forarge2) trasse, trossecut off one's nose to spite one's face sage av den gren man selv sitter på -
16 butt
I verb(to strike (someone or something) with the head: He fell over when the goat butted him.) stange- butt inII 1. noun(someone whom others criticize or tell jokes about: She's the butt of all his jokes.) skyteskive2. noun1) (the thick and heavy end (especially of a rifle).) (gevær)kolbe2) (the end of a finished cigar, cigarette etc: His cigarette butt was the cause of the fire.) sigarett-/sigarstump3) ((slang) a person's bottom: Come on, get off your butt - we have work to do.) rumpeende--------grunn--------sigarett--------skyteskiveIsubst. \/bʌt\/1) forklaring: den tykke enden på stang, skaft e.l.2) støt (med hodet), dunk, stanging3) tykt lær, ryggstrimmel, kjernelær (håndverk)4) ( zoologi) flatfisk (som flyndre, rødspette e.l.)5) rest, stump, sigarettstump, sigarett (amer., slang)6) (amer., slang) rumpe, sete, bak7) ølfat, vinfat, tønne8) mål, skyteskive (også overført om person)9) ( militærvesen) skytevoll, skytemur, kulefangerIIverb \/bʌt\/1) (særlig amer.) stumpe• he butted his cigarette, before walking into the shop2) ( med horn eller hode) støte, dunke, stange, skalle (boksing)3) ( mekanikk) butte, støtebutt at\/against støte på, støte motbutt in ( hverdagslig) avbryte, trenge seg på, blande seg innbutt one's head against a stone wall ( overført) renne pannen mot veggen\/murenbutt out! (slang, amer.) pass dine egne saker!, ikke legg deg opp i dette!, la være å avbryte!butt upp against something støte opp mot noe -
17 knife
1. plural - knives; noun1) (an instrument for cutting: He carved the meat with a large knife.) kniv2) (such an instrument used as a weapon: She stabbed him with a knife.) kniv, dolk2. verb(to stab with a knife: He knifed her in the back.) dolke, stikke med knivknivIsubst. (i flertall: knives) \/naɪf\/1) kniv2) ( i maskin) kniv, skjæreblad, skjæreknivbefore you can say knife før man vet ordet av dethave a horror of the knife være redd operasjonerhave one's knife into someone være ute etter noen, ha et horn i siden til noenplay a good knife and fork ( gammeldags) spise godt, spise med god appetittwar to the knife krig på knivenIIverb \/naɪf\/1) knivstikke, stikke ned med kniv, skjære2) dolke i ryggen, falle i ryggenknife through something skjære seg gjennom noe -
18 nail
neil 1. noun1) (a piece of horn-like substance which grows over the ends of the fingers and toes to protect them: I've broken my nail; toe-nails; Don't bite your finger-nails.) negl2) (a thin pointed piece of metal used to fasten pieces of wood etc together: He hammered a nail into the wall and hung a picture on it.) spiker2. verb(to fasten with nails: He nailed the picture to the wall.) spikre (igjen)- nail-file
- nail-polish
- nail-varnish
- nail-scissors
- hit the nail on the headnagle--------negl--------spiker--------spikreIsubst. \/neɪl\/1) negl2) klo3) spiker4) søm, stift, nagle5) (slang, narkotikasprøyte) sil6) ( lengdemål) forklaring: omtrent 5,7 cm(as) hard as nails ( hverdagslig) urokkelig, fullstendig umedgjørlig steinhard, i toppformhit the nail on the head ( overført) treffe spikeren på hodeta nail in one's coffin et skritt nærmere dødenon the nail ( hverdagslig) omgående, straks, på stående fotright as nails ( hverdagslig) helt riktigIIverb \/neɪl\/1) spikre (fast)2) spikre sammen3) beslå med spiker4) ( overført) holde fast, holde tilbake, holde fanget, fengsle5) ( hverdagslig) sette fast, fakke, fange6) ( hverdagslig) skyte ned, felle7) (slang, amer.) naske, stjele8) ( medisin) nagleget nailed bli tatt, bli satt fast, bli fanget (av politiet)nail a lie avsløre en løgnnail a rumour to the counter\/barn door ( gammeldags) avlive et rykte, slå hull på et ryktenail down spikre igjen, spikre tilbe nailed to the spot stå som fastnagletnail somebody ta noen holde fast noennail somebody down stille noen mot veggen, presse noen, trollbinde noennail somebody down to a promise binde noen ved et løfte, tvinge noen til å holde et løftenail up spikre igjenspikre opp, slå opp• could you nail up the pictures for me, please? -
19 nurse
nə:s 1. noun1) (a person who looks after sick or injured people in hospital: She wants to be a nurse.) sykepleier/-søster2) (a person, usually a woman, who looks after small children: The children have gone out with their nurse.) barnepleier; barnepike2. verb1) (to look after sick or injured people, especially in a hospital: He was nursed back to health.) pleie, stelle2) (to give (a baby) milk from the breast.) amme, gi bryst3) (to hold with care: She was nursing a kitten.) holde forsiktig, kjæle med4) (to have or encourage (feelings eg of anger or hope) in oneself.) nære, ruge over•- nursery- nursing
- nursemaid
- nurseryman
- nursery rhyme
- nursery school
- nursing-homeammeIsubst. \/nɜːs\/1) (syke)pleier, sykesøster2) (historisk, i velstående familier) barnepasser, barnepleier3) amme4) ( overført) noe(n) som pleier, noe(n) som fostrerState Registered Nurse ( offentlig godkjent) sykepleierskeIIverb \/nɜːs\/1) være pleier for (barn eller syke)2) pleie, stelle, pusle rundt3) amme, gi bryst4) kjæle med, klappe, holde i sine armer5) pleie, skjøtte, passe6) være forsiktig med, spare, skåne7) ta seg av, beskytte, fremme8) nærenurse a constituency holde sine velgere varmenurse a grudge against somebody ha et horn i siden til noennurse a plan ( også) klekke ut en plannurse the fire passe ilden sitte tett inntil ilden -
20 crescent
'kresnt1) (( also adjective) (having) the curved shape of the growing moon: the crescent moon; crescent-shaped earrings.) halvmåne, månesigd2) ((abbreviated to Cres. when written in street-names) a curved street.) gate som går i en halvsirkelhalvmåneIsubst. \/ˈkreznt\/, \/ˈkresnt\/1) halvmåne, månesigd2) gate, halvmåneformet gate3) ( matlaging) horn4) ( overført) halvmåne (som symbol for det tyrkiske riket, Islam og den muslimske verden)IIadj. \/ˈkreznt\/, \/ˈkresnt\/ (gammeldags, poetisk)1) halvmåneformet2) tiltagende, økende
- 1
- 2
См. также в других словарях:
List of compositions for horn — This is a selected list of musical compositions that feature a prominent part for (French) horn, sorted by era and then by composer.Baroque*anonymous **Concerto ex Dis for cornu concertato, 2 oboes and basso *Johann Sebastian Bach **Prelude in F … Wikipedia
Concertino for Horn and Orchestra (Weber) — The Concertino for Horn and Orchestra in E minor, J188 (Op 45), was composed in 1815 by Carl Maria von Weber. It is an extremely taxing work for natural horn or valve horn and small orchestra. It requires, among other feats, that the player… … Wikipedia
Concerto for Horn and Hardart — The Concerto for Horn and Hardart is a work of Peter Schickele but is touted as a work by P. D. Q. Bach. The work is a parody of the classical double concerto but where one instrument, the hardart, uses different devices, such as plucked strings … Wikipedia
Concertino for horn (Weber) — The Concertino for Horn by Carl Maria von Weber is an extremely taxing work for the French horn. It requires, among other feats, that the player produce two notes at once, a technique known in brass playing as multiphonics . Although Weber wrote… … Wikipedia
Horn — may refer to: * Horn (anatomy), the pointed projection of the skin of various animals, as an organ or its material * Horn (surname)In music and sound * Horn (instrument), sometimes called a French horn, a brass musical instrument constructed of… … Wikipedia
Horn & Hardart — is a company that came to prominence as the proprietor of the first automat in New York City. German born Frank Hardart and Philadelphia s Joseph Horn opened their first restaurant together in Philadelphia on December 22, 1888. The vest pocket… … Wikipedia
Horn OK Please — is a phrase commonly painted on vehicles in India. This is spotted almost without exception on commercial vehicles like trucks, buses or local taxis.The purpose of the phrase is to alert a driver of a vehicle approaching from behind to sound… … Wikipedia
Horn River Formation — Stratigraphic range: Middle to Late Devonian … Wikipedia
Horn (instrument) — Corno redirects here. For the river, see Corno (river). French horn redirects here. For the luxury hotel and restaurant, see French Horn, Sonning Eye. Horn Horn Brass instrument Other names … Wikipedia
Horn Concertos (Mozart) — The four Horn Concertos by Wolfgang Amadeus Mozart are a major part of most professional horn players repertoire. The concertos were written for his friend Joseph Leutgeb (also spelled as Leitgeb ), whom he had known since childhood. Leitgeb was… … Wikipedia
Horn Concerto No. 2 (Mozart) — Wolfgang Amadeus Mozart s Horn Concerto No. 2 in E flat major, K. 417 was completed in 1783. The work is in three movements:*I. Allegro maestoso *II. Andante *III. Rondo Più allegro 6/8 [Jean Pierre Marty, The Tempo Indications of Mozart . New… … Wikipedia