-
1 fatigue
fə'ti:ɡ1) (great tiredness (caused especially by hard work or effort): He was suffering from fatigue.) utmattelse, ekstrem tretthet2) ((especially in metals) weakness caused by continual use: metal fatigue.) materialtretthet•- fatiguedtretteIsubst. \/fəˈtiːɡ\/1) tretthet, utmattelse2) ( teknikk) materialtretthet3) anstrengelse, slit, utmattende arbeid4) (militærvesen, også fatigues eller fatigue duty) arbeidstjeneste, leirtjeneste, brakketjenestefatigues ( militærvesen) arbeidsuniformmetal fatigue se ➢ metal, 1IIverb \/fəˈtiːɡ\/1) trette ut, utmattetrettende, utmattende, anstrengende2) utmatte, svekke (metaller) -
2 fatigue dress
subst. \/fəˈtiːɡdres\/( militærvesen) arbeidsuniform -
3 fatigue duty
subst. \/fəˈtiːɡˌdjuːtɪ\/( militærvesen) arbeidstjeneste, leirtjeneste -
4 fatigue party
subst. \/fəˈtiːɡˌpɑːtɪ\/( militærvesen) arbeidskommando -
5 battle fatigue
subst.( militærvesen) se ➢ combat fatigue -
6 combat fatigue
-
7 drop
drop 1. noun1) (a small round or pear-shaped blob of liquid, usually falling: a drop of rain.) dråpe2) (a small quantity (of liquid): If you want more wine, there's a drop left.) en dråpe, litt3) (an act of falling: a drop in temperature.) fall4) (a vertical descent: From the top of the mountain there was a sheer drop of a thousand feet.) fallhøyde2. verb1) (to let fall, usually accidentally: She dropped a box of pins all over the floor.) la falle, miste, slippe2) (to fall: The coin dropped through the grating; The cat dropped on to its paws.) falle, hoppe ned3) (to give up (a friend, a habit etc): I think she's dropped the idea of going to London.) droppe4) (to set down from a car etc: The bus dropped me at the end of the road.) sette av, gå av5) (to say or write in an informal and casual manner: I'll drop her a note.) sende•- droplet- droppings
- drop-out
- drop a brick / drop a clanger
- drop back
- drop by
- drop in
- drop off
- drop outdråpe--------utelateIsubst. \/drɒp\/1) dråpe2) ( hverdagslig) tår, glass3) slurk, dråpe, litt• would you like another drop?4) ( også acid drops) syrlig sukkertøy, syrlig drops5) ( også ear drop) øredobb6) prisme7) fall, nedgang, stup8) fallhøyde9) (teater, også drop curtain) forteppe, mellomaktteppe10) falldør, fallem (ved henging)11) (amer.) brevsprekk i dørat the drop of a hat på et gitt signal omgående, ved minste foranledning, for et godt orddrop area ( fallskjermhopp) slippområdedrop by drop dråpe for dråpe, dråpevisa drop in the bucket\/ocean en dråpe i havetdrop in (the) temperature temperaturfallget the drop(s) on somebody ( hverdagslig) ha en fordel fremfor noenhave a drop too much få seg et glass for myein drops i dråper, dråpevistake a drop ta en slurk\/tårIIverb \/drɒp\/1) dryppe2) falle, synke, senke3) synke ned4) gli, seile5) stupe, styrte6) segne, være segneferdig7) falle, falle om, dø8) legge seg, stilne (av), løye9) slutte, oppheve, tørke inn10) forfalle, utsette, trekke seg ut11) (rugby, også drop a goal) lage (mål ved) droppspark12) krype sammen13) miste, slippe, la falle14) kaste, slippe15) ymte frempå, la falle• (let) drop a word\/remark\/hint16) sløyfe, fjerne, glemme, utelate17) gi opp, slutte med, holde opp med, legge av seg18) forkaste, velge bort19) droppe, slå hånden av, slutte å omgås med, sparke noen (spesielt om sport)20) slippe av, sette av• shall I drop you\/the luggage at the station?22) skyte ned, felle, nedlegge23) tapetape en match \/ tape et game (i tennis)25) (sport, også drop the ball\/puck)droppe (ballen\/pucken)drop across løpe på, støte på, møte tilfeldig ( hverdagslig) skjelle ut, hudflettedrop around komme innom, titte innom, kikke innomdrop astern ( sjøfart) sakke akterutdrop away falle fra, ta avdrop back falle tilbake, trekke seg tilbakedrop behind sakke akterut, bli liggende etterdrop by komme innom, titte innom, kikke innomdrop dead! ( slang) dra til helvete!drop down falle ned, synke ned, slippe seg neddrop down a river seile nedover en elvdrop down on ( hverdagslig) laste, klandredrop down with the tide ( sjøfart) seile (ned) med strømmendrop from falle ut, la falledrop from a race bryte et løpdrop in stikke innomdrop in on somebody kikke innom noen, titte innom noendrop into stikke innom, kikke innom falle inn i( ubevisst eller utilsiktet) gå over tildrop it! kutt ut!, hold opp (med det der)!drop off falle avavta, minske, gå tilbakefalle fra, forsvinnesovne inn, falle i søvn, dorme (av), døse (av)falle fra, forsvinne, døstige av, gå av kjøretøydrop one's eyes senke blikketdrop on (to) one's knees falle på knedrop out falle fra gi avbud, falle fra, utebli, bryte (et løp), trekke seg (fra en konkurranse), kutte ut, hoppe av, forlate skole uten eksamengå ut (av), stige ut (av)drop over stikke innom, hilse pådrop round komme innom, stikke innomdrop somebody something gi noen noegi noen et vink\/hintsende noen noedrop something into the pillar box poste noedrop the subject droppe emnetdrop through falle gjennom, renne ut i sanden, ikke bli til noedrop with dryppe avlet something drop la noe ligge, gi opp noe -
8 metal
'metlnoun, adjective1) ((of) any of a group of substances, usually shiny, that can conduct heat and electricity and can be hammered into shape, or drawn out in sheets, bars etc: Gold, silver and iron are all metals.) metall2) ((of) a combination of more than one of such substances: Brass is a metal made from copper and zinc.) metall(legering)•- metalliclegering--------metallIsubst. \/ˈmetl\/1) metall2) metallblanding, legering3) pukk, ballast, kult4) ( teknikk) glassmasse5) ( militærvesen) gods, armering6) ( typografi) sats7) ( heraldikk) forklaring: gull og sølv som tinkturer på våpenskjold8) (gammeldags, om personlighet) stoff, natur, temperamentmetal fatigue metalltretthetrun off the metals spore avIIverb \/ˈmetl\/1) belegge med metall, kle med metall, metallisere, beslå med metall2) ( om vei) makadamisere, kulte, ballasteIIIadj. \/ˈmetl\/metall-, laget av metallmetal tip metallbeslag brodd ( på hestesko) beslag, brodd -
9 stamina
'stæminə(strength or power to endure fatigue etc: Long-distance runners require plenty of stamina.) utholdenhet, styrkeIsubst. \/ˈstæmɪnə\/utholdenhet, motstandskraft, styrke, tælIIsubst. \/ˈstæmɪnə\/flertall av ➢ stamen -
10 strain
I 1. strein verb1) (to exert oneself or a part of the body to the greatest possible extent: They strained at the door, trying to pull it open; He strained to reach the rope.) anstrenge (seg), stramme, anspenne2) (to injure (a muscle etc) through too much use, exertion etc: He has strained a muscle in his leg; You'll strain your eyes by reading in such a poor light.) overanstrenge; vrikke3) (to force or stretch (too far): The constant interruptions were straining his patience.) være en tålmodighetsprøve4) (to put (eg a mixture) through a sieve etc in order to separate solid matter from liquid: She strained the coffee.) sile, filtrere2. noun1) (force exerted; Can nylon ropes take more strain than the old kind of rope?) stramming; belastning, påkjenning2) ((something, eg too much work etc, that causes) a state of anxiety and fatigue: The strain of nursing her dying husband was too much for her; to suffer from strain.) press, overanstrengelse, påkjenning3) ((an) injury especially to a muscle caused by too much exertion: muscular strain.) forstrekning, forstuing4) (too great a demand: These constant delays are a strain on our patience.) prøvelse, påkjenning•- strained- strainer
- strain off II strein noun1) (a kind or breed (of animals, plants etc): a new strain of cattle.) rase, -stamme2) (a tendency in a person's character: I'm sure there's a strain of madness in her.) anlegg, element3) ((often in plural) (the sound of) a tune: I heard the strains of a hymn coming from the church.) tone, melodibelastning--------forstuing--------låt--------melodi--------raseIsubst. \/streɪn\/1) spenning, tøying, strekk(ing), stramming2) ( teknikk) påkjenning, belastning, trykk3) press, stress, påkjenning, belastning, prøvelse4) utmattelse, overanstrengelse5) ( medisin) forstrekning, vrikking, forstuing6) tone, (sinns)stemning7) stilat full strain ( gammeldags) med stort besværbe a strain on something slite på noe, tære på noebe under severe strain være under sterkt press være utsatt for harde påkjenningerin lofty strains i høystemte ordelagput a great strain on utsette for en stor belastning, sette på en hard prøvestand the strain motstå presset tåle påkjenningenIIsubst. \/streɪn\/1) slekt, ætt, familie2) avstamning, herkomst3) ( biologi) stamme4) ( biologi) rase, sort, art5) anstrøk, trekk, element, tendens, snev6) (arve)anlegg, genIIIverb \/streɪn\/1) anstrenge seg, streve, slite2) overanstrenge, overbelaste3) ( medisin) forstrekke, forstue, vrikke4) spenne, strekke, stramme5) utnytte, dra veksler på6) presse, tøye, gjøre vold på7) overskride8) stille på prøve, prøve9) slite, hale, rykke11) ( ved avføring) trekke sammen musklenestrain (off) sile av, sile bortstrain after anstrenge seg for å få, være ute etter jage etterstrain a point avvike sine prinsipper, gjøre et unntakstrain a point in someone's favour gjøre et (spesielt) unntak for noenstrain at streve med, slite med slite (og dra) inære betenkeligheter vedstrain at a gnat and swallow a camel sile(r) myggen, men sluke(r) kamelenstrain every nerve anstrenge seg til det ytterste, sette alt inn påstrain one's ears lytte spent, spisse ørerstrain oneself anstrenge seg til det ytterste overanstrenge segstrain one's eyes kikke spent, skjerpe blikket (over)anstrenge øynenestrain one's voice snakke så høyt man kan, synge så høyt man kan anstrenge stemmen sin, presse stemmen sinstrain someone to one's bosom trykke noen til sitt bryststrain the law tøye loven (vel langt), tolke loven altfor liberalt -
11 wear
weə 1. past tense - wore; verb1) (to be dressed in or carry on (a part of) the body: She wore a white dress; Does she usually wear spectacles?)2) (to arrange (one's hair) in a particular way: She wears her hair in a pony-tail.)3) (to have or show (a particular expression): She wore an angry expression.)4) (to (cause to) become thinner etc because of use, rubbing etc: This carpet has worn in several places; This sweater is wearing thin at the elbows.)5) (to make (a bare patch, a hole etc) by rubbing, use etc: I've worn a hole in the elbow of my jacket.)6) (to stand up to use: This material doesn't wear very well.)2. noun1) (use as clothes etc: I use this suit for everyday wear; Those shoes won't stand much wear.) klær, tøy2) (articles for use as clothes: casual wear; sportswear; leisure wear.) -klær, -tøy3) ((sometimes wear and tear) damage due to use: The hall carpet is showing signs of wear.) slitasje4) (ability to withstand use: There's plenty of wear left in it yet.) slitestyrke; noe å slite på•- wearable- wearer
- wearing
- worn
- wear away
- wear off
- wear out
- worn outantrekk--------bruk--------bæreIsubst. \/weə\/1) bruk• what do you have in wear?2) ( spesielt i sammensetning) -klær, -tøy• do you have travel wear?3) slitasje4) holdbarhet, slitestyrkebe the worse for wear være sliten, være medtatt være såretfair wear and tear normal slitasjefor everyday wear til hverdagsbrukhave seen hard wear ha vært med i mange år, være godt brukt, være slitt, ha sett bedre dagerthe worse for wear slitt, medtatt (også overført)wear and tear slitasje, tidens tann• does it show (signs of) wear and tear?II1) ha på seg, være kledd i, bære• what shall I wear?• she always carries her gloves, she never wears themhun har alltid hanskene i hånden, hun har dem aldri på seg2) kle seg i, bruke, gå med• do you wear lipstick?3) ha, vise4) ( også overført) slite (på), tære (på)• stop, or you'll wear yourself to deathstopp, ellers kommer du til å slite deg ut5) slites, bli slitt6) trampe på, kjøre opp, grave (ut)7) (britisk, hverdagslig) finne seg i, gå med på, tolererehan løy for meg, men det fant jeg meg ikke i8) ( sjøfart) føre (flagg)9) holde, tåle, vare10) ( hverdagslig) holde (stikk)wear away slite bort\/ned, utslette, stryke utinskripsjonen er slitt bort fortæres, svinne hen, forsvinne, ta slutttålmodigheten hennes begynte å ta slutt fordrive, få til å gå, slepe seg av stedwear down slite(s) ned, slite(s) ut\/bort• do you want this worn down table?hælene mine er nedslitt på den ene siden trette(s) ut, slite på\/ut, bli utslittbryte(s) ned, overvinnewear off gå over, gi seg, avtaslite(s) av• as the century wore on, nothing changedetter som århundret slepte seg av sted, ble ingenting forandretwear oneself to a shadow slite seg fullstendig utwear oneself to death slite seg i hjel• stop, or you'll wear yourself to deathstopp, ellers kommer du til å slite deg i hjelwear one's heart on one's sleeve stille sine følelser til skuewear on somebody gå noen på nervene, irritere noenwear out slite(s) ut\/ned, forbruke, gjøre slutt på• did you wear out your clothes?trette ut, utmatte, slite utfordrive, få til å gå, slepe avstedwear out one's welcome trekke for store veksler på folks gjestfrihet, bli for lengewear something into holes slite hull på noewear something thin bruke noe til det er tynnslittwear something to rags slite noe helt utwear something well kle noewear the trousers ( overført) være herre i husetwear thin bli tynnslitt( overført) (begynne å) bli gjennomsiktig, (begynne å) ta slutt, (begynne å) bli tynnslittwear through slite igjennom, slite hull på, slite avwear well holde bra, være holdbar, være slitesterk holde seg godtIII( sjøfart) dreie av, svinge, kuvende
См. также в других словарях:
FATIGUE — Le terme de fatigue désigne à la fois un sentiment vécu, n’apparaissant qu’à travers le récit personnel de celui qui l’a ressenti, et un ensemble de signes notés et enregistrés par un observateur impartial. Cette dualité permet d’opposer la… … Encyclopédie Universelle
fatigue — FATIGUE. subst. f. Travail penible, & capable de lasser. La fatigue du chemin. les fatigues de la guerre. endurer, souffrir, supporter la fatigue. se faire à la fatigue. s endurcir à la fatigue. une longue contention d esprit est d une grande… … Dictionnaire de l'Académie française
Fatigue — Fa*tigue , n. [F., fr. fatiguer to fatigue, L. fatigare; cf. L. affatim sufficiently.] 1. Weariness from bodily labor or mental exertion; lassitude or exhaustion of strength. [1913 Webster] 2. The cause of weariness; labor; toil; as, the fatigues … The Collaborative International Dictionary of English
Fatigue — may refer to:*Fatigue (medical) tiredness in humans **Chronic fatigue syndrome an illness of the central nervous system *Fatigue (material) failure by repeated stress in materials *Battledress military uniform, also known as fatigues (BDU or ACU) … Wikipedia
fatigué — fatigué, ée (fa ti ghé, ghée) part. passé. 1° Qui est en proie à de la fatigue. • Vous me semblez tous deux fatigués du voyage ; Reposez vous, usez du peu que nous avons, LA FONT. Phil. et Bauc.. • Le vicomte de Turenne, avec un petit… … Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré
fatigue — [fə tēg′] n. [Fr < fatiguer < L fatigare, to weary < * fatis, exhaustion < base of fames, hunger (see FAMINE) + agere, to drive, make (see ACT1)] 1. physical or mental exhaustion; weariness 2. the cause of this; hard work; toil 3. any … English World dictionary
Fatigue — Fa*tigue , v. t. [imp. & p. p. {Fatigued}; p. pr. & vb. n. {Fatiguing}, n.] [Cf. F. fatiguer. See {Fatigue}, n.] To weary with labor or any bodily or mental exertion; to harass with toil; to exhaust the strength or endurance of; to tire. Syn: To… … The Collaborative International Dictionary of English
fatigue — [n] tiredness brain fag*, burnout*, debility, dullness, enervation, ennui, exhaustion, faintness, fatigation, feebleness, heaviness, languor, lassitude, lethargy, listlessness, overtiredness, weakness, weariness; concepts 316,405 Ant. energy,… … New thesaurus
fatigue — ► NOUN 1) extreme tiredness. 2) brittleness in metal or other materials caused by repeated stress. 3) (fatigues) loose fitting clothing of a sort worn by soldiers. 4) (fatigues) menial non military tasks performed by a soldier. ► VERB ( … English terms dictionary
Fatigue — Fatigue. См. Усталость. (Источник: «Металлы и сплавы. Справочник.» Под редакцией Ю.П. Солнцева; НПО Профессионал , НПО Мир и семья ; Санкт Петербург, 2003 г.) … Словарь металлургических терминов
Fatigue — (fr., spr. Fatihk, Fatigation), Ermüdung, Beschwerde; daher Fatiguencommando, ein mit Beschwerlichkeit, aber nicht mit Gefahr verknüpftes Commando, wie Stroh u. Holz holen, Brandwache thun; Gegensatz: Ehrencommando, s.d. Fatiguiren, 1) ermüden,… … Pierer's Universal-Lexikon