Перевод: со всех языков на все языки

со всех языков на все языки

deflagro

  • 1 deflagro

    dēflāgro, āre, āvi, ātum - intr. - [st1]1 [-] brûler (se consumer) entièrement.    - qua nocte templum Ephesiae Dianae deflagravit, eadem constat ex Olympiade natum esse Alexandrum, Cic. Div. 1: la nuit où le ttemple de Diane à Ephèse brûla, on sait qu'Alexandre naquit d'Olympias.    - Cic. Nat. 2, 69 ; Phil. 2, 91 ; Ac. 2, 119. [st1]2 [-] périr, être détruit.    - Cic. Sest. 99; Liv. 3, 52. [st1]3 [-] s'éteindre, se calmer, s'apaiser.    - Liv. 40, 8, 9; Tac. H. 2, 29. - tr. - [st1]4 [-] brûler.    - Vitr.6, 1; au pass.: ENN. d. Cic. Tusc. 3, 44.    - fig. in cinere deflagrati imperii, Cic. Cat. 4, 22: dans les cendres de l'empire entièrement consumé.
    * * *
    dēflāgro, āre, āvi, ātum - intr. - [st1]1 [-] brûler (se consumer) entièrement.    - qua nocte templum Ephesiae Dianae deflagravit, eadem constat ex Olympiade natum esse Alexandrum, Cic. Div. 1: la nuit où le ttemple de Diane à Ephèse brûla, on sait qu'Alexandre naquit d'Olympias.    - Cic. Nat. 2, 69 ; Phil. 2, 91 ; Ac. 2, 119. [st1]2 [-] périr, être détruit.    - Cic. Sest. 99; Liv. 3, 52. [st1]3 [-] s'éteindre, se calmer, s'apaiser.    - Liv. 40, 8, 9; Tac. H. 2, 29. - tr. - [st1]4 [-] brûler.    - Vitr.6, 1; au pass.: ENN. d. Cic. Tusc. 3, 44.    - fig. in cinere deflagrati imperii, Cic. Cat. 4, 22: dans les cendres de l'empire entièrement consumé.
    * * *
        Deflagro, deflagras, penul. corr. deflagrare. Cic. Estre ars et bruslé.
    \
        Communi incendio deflagrare. Cic. Perir avec les autres, Estre destruict parmi ce que les autres le soyent.
    \
        Deflagrare, Deferuescere, languescere. Lucan. Se refroidir.
    \
        Spes animum subibat, deflagrare iras vestras posse. Liu. Que vostre courroux s'appaiseroit et s'estraindroit.

    Dictionarium latinogallicum > deflagro

  • 2 deflagro

    deflagro deflagro, avi, atum, are сгорать до тла

    Латинско-русский словарь > deflagro

  • 3 deflagro

    deflagro deflagro, avi, atum, are погибать в пламени

    Латинско-русский словарь > deflagro

  • 4 dēflagrō

        dēflagrō āvī, ātus, āre,    to burn down, be consumed by fire: incensa domus deflagravit: aedes, L.: Fana flammā deflagrata.—Fig., to perish, be destroyed: communi incendio: deflagrare omnia pati, L.: in cinere deflagrati imperi.—To burn out, be allayed, subside: deflagrare iras vestras posse, L.
    * * *
    I
    deflagrare, deflagravi, deflagratus V INTRANS
    be burnt down/destroyed by fire; perish; be (emotionally/physically) burnt out
    II
    deflagrare, deflagravi, deflagratus V TRANS
    burn down/up/destroy by fire/utterly; parch (sun); die down/abate, burn out

    Latin-English dictionary > dēflagrō

  • 5 deflagro

    dē-flagro, āvī, ātum, āre
    1) сгорать дотла, погибать в пламени (fore aliquando, ut omnis hic mundus ardore deflagret C); погореть, пострадать от пожара (communi incendio d. C)
    deflagratusсгоревший ( ictu fulminis C), перен. уничтоженный, погибший ( imperium C)
    2) переставать гореть, угасать, перен. утихать, прекращаться (ira deflagrat L, Lact; deflagrante sediticne T)
    3) сжигать, опалять (loca, quae sol deflagrat Vtr)

    Латинско-русский словарь > deflagro

  • 6 deflagro

    dē-flagro, āvī, ātum, āre, I) niederbrennen, A) v. intr. niederbrennen, bis auf den Grund abbrennen, ganz in Flammen (in Feuer) aufgehen, in Flammen untergehen, a) eig.: α) v. sächl. Subjj.: si aedes nostrae deflagrassent, Liv.: cum curia Saliorum deflagrasset, Cic.: iis facibus incensa L. Bellieni domus deflagravit, Cic.: ruere (einstürzen) ac deflagrare omnia passuri estis? Liv. (im Bilde): eodem die Aquilonia et Cominium deflagravere, Liv.: quā nocte natus erat (Alexander), eādem Dianae Ephesiae templum deflagraverat, Cic.: insulae, quae in monte Caelio deflagrarant, Suet.: aedes Nympharum manu tuā deflagravit, Cic.: fore tamen aliquando, ut omnis hic mundus ardore deflagret, Cic. – Partiz. Perf. deflagratus medial = niedergebrannt, ganz in Flammen aufgegangen, fana flammā deflagrata, Enn. fr. scen. 90: domo deflagratā, Caes. Strabo bei Prisc. 5, 44: im Bilde, in cinere deflagrati imperii, Cic. Cat. 4, 12. – β) v. Pers.: Phaëthon ictu fulminis deflagravit, Cic. de off. 3, 94. – u. prägn., gänzlich abbrennen = seine ganze Habe durch eine Feuersbrunst verlieren, qui propter implicationem rei familiaris communi incendio malint quam suo deflagrare, Cic. Sest. 99. – b) übtr., verrauchen, austoben, v. Zuständen, interdum spes animum subibat deflagrare iras vestras, purgari suspiciones posse, Liv. 40, 8, 9: nec patiebatur iram inconsiderati senis deflagrare, Lact. de mort. pers. 14, 5: deflagrante paulatim seditione, Tac. hist. 2, 49. – v. zornigen Pers., sic deflagrare minaces incassum, Lucan. 4, 280. – B) v. tr. niederbrennen, ganz in Flammen (in Feuer) aufgehen lassen, quae (loca) sol proxime currendo deflagrat, Vitr. 6, 1, 3. – II) heftig brennen, colla deflagrantia, das heftige Brennen im Halse, Pelagon. veterin. 16 (= 265 Ihm).

    lateinisch-deutsches > deflagro

  • 7 deflagro

    dē-flagro, āvī, ātum, āre, I) niederbrennen, A) v. intr. niederbrennen, bis auf den Grund abbrennen, ganz in Flammen (in Feuer) aufgehen, in Flammen untergehen, a) eig.: α) v. sächl. Subjj.: si aedes nostrae deflagrassent, Liv.: cum curia Saliorum deflagrasset, Cic.: iis facibus incensa L. Bellieni domus deflagravit, Cic.: ruere (einstürzen) ac deflagrare omnia passuri estis? Liv. (im Bilde): eodem die Aquilonia et Cominium deflagravere, Liv.: quā nocte natus erat (Alexander), eādem Dianae Ephesiae templum deflagraverat, Cic.: insulae, quae in monte Caelio deflagrarant, Suet.: aedes Nympharum manu tuā deflagravit, Cic.: fore tamen aliquando, ut omnis hic mundus ardore deflagret, Cic. – Partiz. Perf. deflagratus medial = niedergebrannt, ganz in Flammen aufgegangen, fana flammā deflagrata, Enn. fr. scen. 90: domo deflagratā, Caes. Strabo bei Prisc. 5, 44: im Bilde, in cinere deflagrati imperii, Cic. Cat. 4, 12. – β) v. Pers.: Phaëthon ictu fulminis deflagravit, Cic. de off. 3, 94. – u. prägn., gänzlich abbrennen = seine ganze Habe durch eine Feuersbrunst verlieren, qui propter implicationem rei familiaris communi incendio malint quam suo deflagrare, Cic. Sest. 99. – b) übtr., verrauchen, austoben, v. Zuständen, interdum spes animum subibat deflagrare iras vestras, purgari suspiciones posse, Liv. 40, 8, 9: nec patiebatur iram
    ————
    inconsiderati senis deflagrare, Lact. de mort. pers. 14, 5: deflagrante paulatim seditione, Tac. hist. 2, 49. – v. zornigen Pers., sic deflagrare minaces incassum, Lucan. 4, 280. – B) v. tr. niederbrennen, ganz in Flammen (in Feuer) aufgehen lassen, quae (loca) sol proxime currendo deflagrat, Vitr. 6, 1, 3. – II) heftig brennen, colla deflagrantia, das heftige Brennen im Halse, Pelagon. veterin. 16 (= 265 Ihm).

    Ausführliches Lateinisch-deutsches Handwörterbuch > deflagro

  • 8 deflagro

    dēflā̆gro, āvi, ātum, 1, v. n. and a.
    I.
    To burn down, to be consumed by fire (freq. only in Cic.; cf. conflagro).
    A. 1.
    Lit.:

    qua nocte natus esset Alexander, eadem Dianae Ephesiae templum deflagravisse,

    Cic. N. D. 2, 27 fin.; id. Div. 1, 17; id. Phil. 2, 36, 91; id. Par. 4, 2, 31; id. Ac. 2, 37 fin.; Liv. 5, 53 fin.; 10, 44; Suet. Tib. 48:

    Phaëthon ictu fulminis deflagravit,

    Cic. Off. 3, 25.—
    2.
    Trop., to perish, be destroyed:

    communi incendio malint quam suo deflagrare,

    Cic. Sest. 46, 99:

    ruere ac deflagrare omnia passuri estis?

    Liv. 3, 52.—
    B.
    Act. (very rare): fana flammā deflagrata, Enn. ap. Cic. Tusc. 3, 19:

    quae (sol) proxime currendo deflagrat,

    Vitr. 6, 1.—
    * 2.
    Trop., to destroy utterly:

    in cinere deflagrati imperii,

    Cic. Cat. 4, 6, 12 (cf. deflagratio fin.).—
    II.
    To burn out, cease burning; rare, and only trop. of the fire of passion, = defervesco, to abate, be allayed:

    deflagrare iras vestras posse,

    Liv. 40, 8:

    deflagrante paullatim seditione,

    Tac. H. 2, 29:

    iram senis deflagrare pati,

    Lact. Mort. Pers. 14, 5.— Transf. to persons:

    sic deflagrare minaces Incassum,

    Luc. 4, 280.

    Lewis & Short latin dictionary > deflagro

  • 9 deflagro

    , deflagravi, deflagratum, deflagrare 1
      сгорать

    Dictionary Latin-Russian new > deflagro

  • 10 deflagro

    déflagration

    Dictionnaire espéranto-français > deflagro

  • 11 déflagration

    deflagro

    Dictionnaire français-espéranto > déflagration

  • 12 deflagratio

    dēflāgrātĭo, ōnis, f. [deflagro] combustion, incendie [pr. et fig.].    - Cic. Div. 1, 111; Planc. 95.
    * * *
    dēflāgrātĭo, ōnis, f. [deflagro] combustion, incendie [pr. et fig.].    - Cic. Div. 1, 111; Planc. 95.
    * * *
        Deflagratio, Verbale. Cic. Bruslement, ou Embrasement.

    Dictionarium latinogallicum > deflagratio

  • 13 deflagratio

    dēflagrātio, ōnis f. [ deflagro ]
    2) всеобщий пожар, гибель ( caeli atque terrarum C)

    Латинско-русский словарь > deflagratio

  • 14 deflagratio

    dēflagrātio, ōnis, f. (deflagro), das Niederbrennen, das gänzliche Aufgehen in Flammen, der gänzliche Untergang, die gänzliche Vernichtung durch Feuer, terrarum omnium, Cic.: caeli atque terrarum, Cic.: deflagrationem futuram vaticinari, Lact.: urbi deflagrationem minari (im Bilde), Cic. Planc. 95.

    lateinisch-deutsches > deflagratio

  • 15 defragro

    dē-fragro, āre = deflagro, Gloss.

    lateinisch-deutsches > defragro

  • 16 deflagratio

    dēflagrātio, ōnis, f. (deflagro), das Niederbrennen, das gänzliche Aufgehen in Flammen, der gänzliche Untergang, die gänzliche Vernichtung durch Feuer, terrarum omnium, Cic.: caeli atque terrarum, Cic.: deflagrationem futuram vaticinari, Lact.: urbi deflagrationem minari (im Bilde), Cic. Planc. 95.

    Ausführliches Lateinisch-deutsches Handwörterbuch > deflagratio

  • 17 defragro

    dē-fragro, āre = deflagro, Gloss.

    Ausführliches Lateinisch-deutsches Handwörterbuch > defragro

  • 18 dēflagrātiō

        dēflagrātiō ōnis, f    [deflagro], a burning up, conflagration: futura caeli. — Fig.: deflagrationem Italiae minari, destruction.
    * * *
    destruction by fire; conflagration (L+S); consuming by fire; distruction

    Latin-English dictionary > dēflagrātiō

  • 19 deflagrare

    deflagrare v.intr. ( deflàgro; aus. avere) 1. déflagrer. 2. ( scoppiare) éclater, exploser. 3. ( fig) ( divampare) éclater.

    Dizionario Italiano-Francese > deflagrare

  • 20 deflagraci·o

    уст., см. deflagro.

    Эсперанто-русский словарь > deflagraci·o

См. также в других словарях:

  • Wikipedia:Portal/Directory — Shortcut: WP:P/D The following is a directory of portals in the English Wikipedia together with who founded them and when, and who maintains them. At present, there are 156 featured portals, of a total of 1099 portals on Wikipedia. Please insert… …   Wikipedia

  • deflagrare — de·fla·grà·re v.intr. (avere) CO 1. spec. di esplosivi deflagranti, esplodere Sinonimi: 1brillare, conflagrare, 1scoppiare. 2. fig., manifestarsi all improvviso e con violenza: l insurrezione deflagrò Sinonimi: divampare, scatenarsi, 1scoppiare.… …   Dizionario italiano

  • deflagrare — {{hw}}{{deflagrare}}{{/hw}}v. intr.  ( aus. avere ) 1 (chim.) Bruciare molto rapidamente, detto degli esplosivi da lancio. 2 (fig.) Manifestarsi all improvviso e con violenza: il conflitto deflagrò in poche ore; SIN. Scoppiare …   Enciclopedia di italiano

  • deflagrar — verbo intransitivo 1. Quemarse (una cosa) bruscamente con llama y sin hacer explosión: Se está investigando quién almacenó el contenedor que deflagró ayer en un tinglado del puerto …   Diccionario Salamanca de la Lengua Española

Поделиться ссылкой на выделенное

Прямая ссылка:
Нажмите правой клавишей мыши и выберите «Копировать ссылку»