-
1 deflagro
dēflāgro, āre, āvi, ātum - intr. - [st1]1 [-] brûler (se consumer) entièrement. - qua nocte templum Ephesiae Dianae deflagravit, eadem constat ex Olympiade natum esse Alexandrum, Cic. Div. 1: la nuit où le ttemple de Diane à Ephèse brûla, on sait qu'Alexandre naquit d'Olympias. - Cic. Nat. 2, 69 ; Phil. 2, 91 ; Ac. 2, 119. [st1]2 [-] périr, être détruit. - Cic. Sest. 99; Liv. 3, 52. [st1]3 [-] s'éteindre, se calmer, s'apaiser. - Liv. 40, 8, 9; Tac. H. 2, 29. - tr. - [st1]4 [-] brûler. - Vitr.6, 1; au pass.: ENN. d. Cic. Tusc. 3, 44. - fig. in cinere deflagrati imperii, Cic. Cat. 4, 22: dans les cendres de l'empire entièrement consumé.* * *dēflāgro, āre, āvi, ātum - intr. - [st1]1 [-] brûler (se consumer) entièrement. - qua nocte templum Ephesiae Dianae deflagravit, eadem constat ex Olympiade natum esse Alexandrum, Cic. Div. 1: la nuit où le ttemple de Diane à Ephèse brûla, on sait qu'Alexandre naquit d'Olympias. - Cic. Nat. 2, 69 ; Phil. 2, 91 ; Ac. 2, 119. [st1]2 [-] périr, être détruit. - Cic. Sest. 99; Liv. 3, 52. [st1]3 [-] s'éteindre, se calmer, s'apaiser. - Liv. 40, 8, 9; Tac. H. 2, 29. - tr. - [st1]4 [-] brûler. - Vitr.6, 1; au pass.: ENN. d. Cic. Tusc. 3, 44. - fig. in cinere deflagrati imperii, Cic. Cat. 4, 22: dans les cendres de l'empire entièrement consumé.* * *Deflagro, deflagras, penul. corr. deflagrare. Cic. Estre ars et bruslé.\Communi incendio deflagrare. Cic. Perir avec les autres, Estre destruict parmi ce que les autres le soyent.\Deflagrare, Deferuescere, languescere. Lucan. Se refroidir.\Spes animum subibat, deflagrare iras vestras posse. Liu. Que vostre courroux s'appaiseroit et s'estraindroit. -
2 deflagro
deflagro deflagro, avi, atum, are сгорать до тла -
3 deflagro
deflagro deflagro, avi, atum, are погибать в пламени -
4 dēflagrō
dēflagrō āvī, ātus, āre, to burn down, be consumed by fire: incensa domus deflagravit: aedes, L.: Fana flammā deflagrata.—Fig., to perish, be destroyed: communi incendio: deflagrare omnia pati, L.: in cinere deflagrati imperi.—To burn out, be allayed, subside: deflagrare iras vestras posse, L.* * *Ideflagrare, deflagravi, deflagratus V INTRANSbe burnt down/destroyed by fire; perish; be (emotionally/physically) burnt outIIdeflagrare, deflagravi, deflagratus V TRANSburn down/up/destroy by fire/utterly; parch (sun); die down/abate, burn out -
5 deflagro
dē-flagro, āvī, ātum, āre1) сгорать дотла, погибать в пламени (fore aliquando, ut omnis hic mundus ardore deflagret C); погореть, пострадать от пожара (communi incendio d. C)deflagratus — сгоревший ( ictu fulminis C), перен. уничтоженный, погибший ( imperium C)2) переставать гореть, угасать, перен. утихать, прекращаться (ira deflagrat L, Lact; deflagrante sediticne T)3) сжигать, опалять (loca, quae sol deflagrat Vtr) -
6 deflagro
dē-flagro, āvī, ātum, āre, I) niederbrennen, A) v. intr. niederbrennen, bis auf den Grund abbrennen, ganz in Flammen (in Feuer) aufgehen, in Flammen untergehen, a) eig.: α) v. sächl. Subjj.: si aedes nostrae deflagrassent, Liv.: cum curia Saliorum deflagrasset, Cic.: iis facibus incensa L. Bellieni domus deflagravit, Cic.: ruere (einstürzen) ac deflagrare omnia passuri estis? Liv. (im Bilde): eodem die Aquilonia et Cominium deflagravere, Liv.: quā nocte natus erat (Alexander), eādem Dianae Ephesiae templum deflagraverat, Cic.: insulae, quae in monte Caelio deflagrarant, Suet.: aedes Nympharum manu tuā deflagravit, Cic.: fore tamen aliquando, ut omnis hic mundus ardore deflagret, Cic. – Partiz. Perf. deflagratus medial = niedergebrannt, ganz in Flammen aufgegangen, fana flammā deflagrata, Enn. fr. scen. 90: domo deflagratā, Caes. Strabo bei Prisc. 5, 44: im Bilde, in cinere deflagrati imperii, Cic. Cat. 4, 12. – β) v. Pers.: Phaëthon ictu fulminis deflagravit, Cic. de off. 3, 94. – u. prägn., gänzlich abbrennen = seine ganze Habe durch eine Feuersbrunst verlieren, qui propter implicationem rei familiaris communi incendio malint quam suo deflagrare, Cic. Sest. 99. – b) übtr., verrauchen, austoben, v. Zuständen, interdum spes animum subibat deflagrare iras vestras, purgari suspiciones posse, Liv. 40, 8, 9: nec patiebatur iram inconsiderati senis deflagrare, Lact. de mort. pers. 14, 5: deflagrante paulatim seditione, Tac. hist. 2, 49. – v. zornigen Pers., sic deflagrare minaces incassum, Lucan. 4, 280. – B) v. tr. niederbrennen, ganz in Flammen (in Feuer) aufgehen lassen, quae (loca) sol proxime currendo deflagrat, Vitr. 6, 1, 3. – II) heftig brennen, colla deflagrantia, das heftige Brennen im Halse, Pelagon. veterin. 16 (= 265 Ihm).
-
7 deflagro
dē-flagro, āvī, ātum, āre, I) niederbrennen, A) v. intr. niederbrennen, bis auf den Grund abbrennen, ganz in Flammen (in Feuer) aufgehen, in Flammen untergehen, a) eig.: α) v. sächl. Subjj.: si aedes nostrae deflagrassent, Liv.: cum curia Saliorum deflagrasset, Cic.: iis facibus incensa L. Bellieni domus deflagravit, Cic.: ruere (einstürzen) ac deflagrare omnia passuri estis? Liv. (im Bilde): eodem die Aquilonia et Cominium deflagravere, Liv.: quā nocte natus erat (Alexander), eādem Dianae Ephesiae templum deflagraverat, Cic.: insulae, quae in monte Caelio deflagrarant, Suet.: aedes Nympharum manu tuā deflagravit, Cic.: fore tamen aliquando, ut omnis hic mundus ardore deflagret, Cic. – Partiz. Perf. deflagratus medial = niedergebrannt, ganz in Flammen aufgegangen, fana flammā deflagrata, Enn. fr. scen. 90: domo deflagratā, Caes. Strabo bei Prisc. 5, 44: im Bilde, in cinere deflagrati imperii, Cic. Cat. 4, 12. – β) v. Pers.: Phaëthon ictu fulminis deflagravit, Cic. de off. 3, 94. – u. prägn., gänzlich abbrennen = seine ganze Habe durch eine Feuersbrunst verlieren, qui propter implicationem rei familiaris communi incendio malint quam suo deflagrare, Cic. Sest. 99. – b) übtr., verrauchen, austoben, v. Zuständen, interdum spes animum subibat deflagrare iras vestras, purgari suspiciones posse, Liv. 40, 8, 9: nec patiebatur iram————inconsiderati senis deflagrare, Lact. de mort. pers. 14, 5: deflagrante paulatim seditione, Tac. hist. 2, 49. – v. zornigen Pers., sic deflagrare minaces incassum, Lucan. 4, 280. – B) v. tr. niederbrennen, ganz in Flammen (in Feuer) aufgehen lassen, quae (loca) sol proxime currendo deflagrat, Vitr. 6, 1, 3. – II) heftig brennen, colla deflagrantia, das heftige Brennen im Halse, Pelagon. veterin. 16 (= 265 Ihm).Ausführliches Lateinisch-deutsches Handwörterbuch > deflagro
-
8 deflagro
dēflā̆gro, āvi, ātum, 1, v. n. and a.I.To burn down, to be consumed by fire (freq. only in Cic.; cf. conflagro).A. 1.Lit.:2.qua nocte natus esset Alexander, eadem Dianae Ephesiae templum deflagravisse,
Cic. N. D. 2, 27 fin.; id. Div. 1, 17; id. Phil. 2, 36, 91; id. Par. 4, 2, 31; id. Ac. 2, 37 fin.; Liv. 5, 53 fin.; 10, 44; Suet. Tib. 48:Phaëthon ictu fulminis deflagravit,
Cic. Off. 3, 25.—Trop., to perish, be destroyed:B.communi incendio malint quam suo deflagrare,
Cic. Sest. 46, 99:ruere ac deflagrare omnia passuri estis?
Liv. 3, 52.—Act. (very rare): fana flammā deflagrata, Enn. ap. Cic. Tusc. 3, 19:* 2.quae (sol) proxime currendo deflagrat,
Vitr. 6, 1.—Trop., to destroy utterly:II.in cinere deflagrati imperii,
Cic. Cat. 4, 6, 12 (cf. deflagratio fin.).—To burn out, cease burning; rare, and only trop. of the fire of passion, = defervesco, to abate, be allayed:deflagrare iras vestras posse,
Liv. 40, 8:deflagrante paullatim seditione,
Tac. H. 2, 29:iram senis deflagrare pati,
Lact. Mort. Pers. 14, 5.— Transf. to persons:sic deflagrare minaces Incassum,
Luc. 4, 280. -
9 deflagro
, deflagravi, deflagratum, deflagrare 1сгорать -
10 deflagro
déflagration -
11 déflagration
deflagro -
12 deflagratio
dēflāgrātĭo, ōnis, f. [deflagro] combustion, incendie [pr. et fig.]. - Cic. Div. 1, 111; Planc. 95.* * *dēflāgrātĭo, ōnis, f. [deflagro] combustion, incendie [pr. et fig.]. - Cic. Div. 1, 111; Planc. 95.* * *Deflagratio, Verbale. Cic. Bruslement, ou Embrasement. -
13 deflagratio
dēflagrātio, ōnis f. [ deflagro ]1) сгорание дотла ( alicujus rei C)2) всеобщий пожар, гибель ( caeli atque terrarum C) -
14 deflagratio
dēflagrātio, ōnis, f. (deflagro), das Niederbrennen, das gänzliche Aufgehen in Flammen, der gänzliche Untergang, die gänzliche Vernichtung durch Feuer, terrarum omnium, Cic.: caeli atque terrarum, Cic.: deflagrationem futuram vaticinari, Lact.: urbi deflagrationem minari (im Bilde), Cic. Planc. 95.
-
15 defragro
dē-fragro, āre = deflagro, Gloss.
-
16 deflagratio
dēflagrātio, ōnis, f. (deflagro), das Niederbrennen, das gänzliche Aufgehen in Flammen, der gänzliche Untergang, die gänzliche Vernichtung durch Feuer, terrarum omnium, Cic.: caeli atque terrarum, Cic.: deflagrationem futuram vaticinari, Lact.: urbi deflagrationem minari (im Bilde), Cic. Planc. 95.Ausführliches Lateinisch-deutsches Handwörterbuch > deflagratio
-
17 defragro
dē-fragro, āre = deflagro, Gloss.Ausführliches Lateinisch-deutsches Handwörterbuch > defragro
-
18 dēflagrātiō
dēflagrātiō ōnis, f [deflagro], a burning up, conflagration: futura caeli. — Fig.: deflagrationem Italiae minari, destruction.* * *destruction by fire; conflagration (L+S); consuming by fire; distruction -
19 deflagrare
-
20 deflagraci·o
уст., см. deflagro.
- 1
- 2
См. также в других словарях:
Wikipedia:Portal/Directory — Shortcut: WP:P/D The following is a directory of portals in the English Wikipedia together with who founded them and when, and who maintains them. At present, there are 156 featured portals, of a total of 1099 portals on Wikipedia. Please insert… … Wikipedia
deflagrare — de·fla·grà·re v.intr. (avere) CO 1. spec. di esplosivi deflagranti, esplodere Sinonimi: 1brillare, conflagrare, 1scoppiare. 2. fig., manifestarsi all improvviso e con violenza: l insurrezione deflagrò Sinonimi: divampare, scatenarsi, 1scoppiare.… … Dizionario italiano
deflagrare — {{hw}}{{deflagrare}}{{/hw}}v. intr. ( aus. avere ) 1 (chim.) Bruciare molto rapidamente, detto degli esplosivi da lancio. 2 (fig.) Manifestarsi all improvviso e con violenza: il conflitto deflagrò in poche ore; SIN. Scoppiare … Enciclopedia di italiano
deflagrar — verbo intransitivo 1. Quemarse (una cosa) bruscamente con llama y sin hacer explosión: Se está investigando quién almacenó el contenedor que deflagró ayer en un tinglado del puerto … Diccionario Salamanca de la Lengua Española