-
101 sigh
1. verb1) (to take a long, deep-sounding breath showing tiredness, sadness, longing etc: She sighed with exasperation.) sukke, trekke et sukk2) (to say, or express, with sighs: `I've still got several hours' work to do,' he sighed.) sukke2. noun(an act of sighing.) sukk(ing)sukkIsubst. \/saɪ\/1) sukk, sukking2) (svak) susingbreathe\/draw\/fetch\/heave a sigh of relief trekke et lettelsens sukk, puste lettet utIIverb \/saɪ\/1) sukke2) suse3) sukke frem, si sukkende4) lengte, smektesigh for lengte etter, lengte tilbake til, ønske seg tilbake tilsigh out sukke frem, si med et sukk -
102 slumber
1. verb(to sleep.) slumre, sove2. noun(sleep: She was in a deep slumber; I didn't want to disturb your slumbers.) slummer, søvnslumre--------søvnIsubst. \/ˈslʌmbə\/( litterært og poetisk) slummer, søvnIIverb \/ˈslʌmbə\/( litterært og poetisk) slumre, hvileslumber away sove bort -
103 snowdrift
noun (a bank of snow blown together by the wind: There were deep snowdrifts at the side of the road.) snøfonn, skavlsubst. \/ˈsnəʊdrɪft\/1) snødrive, snøfonn2) snøfokk -
104 Sound
I adjective1) (strong or in good condition: The foundations of the house are not very sound; He's 87, but he's still sound in mind and body.) solid, god, skikkelig; sunn2) ((of sleep) deep: She's a very sound sleeper.) dyp (søvn)3) (full; thorough: a sound basic training.) grundig, omfattende4) (accurate; free from mistakes: a sound piece of work.) nøyaktig, solid, ordentlig5) (having or showing good judgement or good sense: His advice is always very sound.) pålitelig, gjennomtenkt•- soundly- soundness
- sound asleep II 1. noun1) (the impressions transmitted to the brain by the sense of hearing: a barrage of sound; ( also adjective) sound waves.) lyd2) (something that is, or can be, heard: The sounds were coming from the garage.) lyd, låter3) (the impression created in the mind by a piece of news, a description etc: I didn't like the sound of her hairstyle at all!) inntrykk, slik som det høres ut2. verb1) (to (cause something to) make a sound: Sound the bell!; The bell sounded.) la lyde, ringe med2) (to signal (something) by making a sound: Sound the alarm!) gi signal, slå alarm3) ((of something heard or read) to make a particular impression; to seem; to appear: Your singing sounded very good; That sounds like a train.) høres, låte, lyde4) (to pronounce: In the word `pneumonia', the letter p is not sounded.) bli uttalt, uttale5) (to examine by tapping and listening carefully: She sounded the patient's chest.) sondere•- soundlessly
- sound effects
- soundproof 3. verb(to make (walls, a room etc) soundproof.) lydisolereIII verb(to measure the depth of (water etc).) lodde, måle dybden- sounding- sound outfrisk--------klang--------klinge--------lyd--------lyde--------låte--------sunnthe stedsnavn \/saʊnd\/Øresund -
105 sound
I adjective1) (strong or in good condition: The foundations of the house are not very sound; He's 87, but he's still sound in mind and body.) solid, god, skikkelig; sunn2) ((of sleep) deep: She's a very sound sleeper.) dyp (søvn)3) (full; thorough: a sound basic training.) grundig, omfattende4) (accurate; free from mistakes: a sound piece of work.) nøyaktig, solid, ordentlig5) (having or showing good judgement or good sense: His advice is always very sound.) pålitelig, gjennomtenkt•- soundly- soundness
- sound asleep II 1. noun1) (the impressions transmitted to the brain by the sense of hearing: a barrage of sound; ( also adjective) sound waves.) lyd2) (something that is, or can be, heard: The sounds were coming from the garage.) lyd, låter3) (the impression created in the mind by a piece of news, a description etc: I didn't like the sound of her hairstyle at all!) inntrykk, slik som det høres ut2. verb1) (to (cause something to) make a sound: Sound the bell!; The bell sounded.) la lyde, ringe med2) (to signal (something) by making a sound: Sound the alarm!) gi signal, slå alarm3) ((of something heard or read) to make a particular impression; to seem; to appear: Your singing sounded very good; That sounds like a train.) høres, låte, lyde4) (to pronounce: In the word `pneumonia', the letter p is not sounded.) bli uttalt, uttale5) (to examine by tapping and listening carefully: She sounded the patient's chest.) sondere•- soundlessly
- sound effects
- soundproof 3. verb(to make (walls, a room etc) soundproof.) lydisolereIII verb(to measure the depth of (water etc).) lodde, måle dybden- sounding- sound outfrisk--------klang--------klinge--------lyd--------lyde--------låte--------sunnIsubst. \/saʊnd\/1) lyd2) tone, klang3) ( dialekt) besvimelse4) ( overført) betydning, implikasjon5) ( gammeldags) bud, varsel6) ryktegive a hollow sound lyde hult, gi fra seg en hul lydlike the sound of one's own voice like å høre sin egen stemmeout of sound of utenfor hørevidde avsound archives fonotek, lydarkivsound reproduction lydgjengivelsewithin (the) of sound of innenfor hørevidde avIIsubst. \/saʊnd\/( medisin) sondeIIIsubst. \/saʊnd\/1) ( geografi) sund2) ( zoologi) svømmeblæreIVverb \/saʊnd\/1) høres, lyde, låte, gi lyd, klinge2) gi lyd med, la lyde3) virke, høres ut4) ( spesielt militærvesen) blåse til, beordre5) forkynne, utbasunere6) prøve (ved lungeundersøkelse e.l., medisin), lytte påsound a bell ringe med en klokkesound a coin prøve klangen til en myntsound a gong slå på en gongong slå ansound a note slå an en tone, stemme opp, spillesound a trumpet blåse på en trompetsound each letter uttale hver bokstavsound off ( hverdagslig) si fra, synge ut ( hverdagslig) skrike, skryte, holde tale, legge ut (amer., militærvesen) regne\/markere takten (amer., militærvesen, slang) rope opp sitt navn og nummersound someone's chest ( medisin) lytte på noens lungersound someone's praise(s) lovprise noensound the alarm slå alarm, trykke på alarmknappen, la alarmen gåsound the all-clear ( militærvesen) melde 'faren over'sound the attack\/retreat ( militærvesen) blåse til angrep\/retrettsound the hour slå timeslagetsound the note of alarm uttrykke urosound the note of warning rette en advarende pekefinger, mane til forsiktighetVverb \/saʊnd\/1) ( sjøfart) peile, lodde2) ( medisin) sondere, undersøke med sonde3) ( overført) sondere terrenget, peile, ta pulsen på, føle seg frem, undersøke4) ( om hval e.l.) synke, dykkesound someone out on something forsøke å finne ut hva noen synes om noe• have you sounded him out yet?sound the depth lodde dybdenVIadj. \/saʊnd\/1) sunn, frisk2) uskadd, feilfri3) solid, forsvarlig, ordentlig, skikkelig, god, pålitelig, velbegrunnet, holdbar4) fornuftig, sunn, sikker, solid, bra, klok5) dyktig, flink6) ordentlig, skikkelig, real, grundig7) ( jus) gyldig, lovligas sound as a nut\/bell frisk som en fiskbe sound on ha gode kunnskaper om, ha tilstrekkelig innsikt isafe and sound trygg og uskadda sound advice et godt rådsound fruit frisk frukta sound investment en trygg investeringa sound mind in a sound body en sunn sjel i et sunt legemea sound principle et fornuftig prinsippsound sleep dyp søvnsound teeth gode tennera sound thrashing en skikkelig omgang (juling)a sound title to land et gyldig skjøtesound timber friskt\/feilfritt virkeVIIadv. \/saʊnd\/( gammeldags) godtsleep sound eller be sound asleep sove dypt\/godtsound-thinking citizens fornuftige borgere -
106 specialist
noun (a person who makes a very deep study of one branch of a subject or field: Dr Brown is a heart specialist.) spesialistfagmannIsubst. \/ˈspeʃəlɪst\/spesialist, fagmannIIadj. \/ˈspeʃəlɪst\/spesialist-, spesial- -
107 spit
I 1. spit noun((also spittle 'spitl) the liquid that forms in the mouth.) spytt2. verb1) (to throw out (spit) from the mouth: He spat in the gutter as an indication of contempt.) spytte2) (to send (out) with force: The fire spat (out) sparks.) sprute, spytteII spit noun(a type of sharp-pointed metal bar on which meat is roasted.) spiddspytt--------spytteIsubst. \/spɪt\/1) (grill)spidd, stekespidd2) landtunge, odde, nes, tange, utskytende (sand)bankeIIsubst. \/spɪt\/1) spytting2) spytt3) ( hverdagslig) regndrypp, lett snøfallspit and polish ( spesielt militærvesen) pussearbeid, pussing, polering pedanteri, pinlig orden og renslighetIIIsubst. \/spɪt\/spadestikkIV1) spytte2) spytte og frese, frese, fråde3) ( hverdagslig) småregne, regne lett, snø lett4) spytte ut5) ( overført) vrenge ut av seg, spytte ut• what have you done? spit it out!6) sprutespit at\/upon spytte på, behandle med forakt, vise forakt forspit fire sprute ild være veldig sintspit up kaste oppspit with rage fråde av raseri, skumme av raseri, koke av raseriVverb \/spɪt\/1) sette på spidd2) gjennombore, spidde -
108 still
I 1. stil adjective1) (without movement or noise: The city seems very still in the early morning; Please stand/sit/keep/hold still while I brush your hair!; still (= calm) water/weather.) stille2) ((of drinks) not fizzy: still orange juice.) ikke musserende2. noun(a photograph selected from a cinema film: The magazine contained some stills from the new film.) stillfoto- stillborn II stil adverb1) (up to and including the present time, or the time mentioned previously: Are you still working for the same firm?; By Saturday he had still not / still hadn't replied to my letter.) fremdeles2) (nevertheless; in spite of that: Although the doctor told him to rest, he still went on working; This picture is not valuable - still, I like it.) likevel3) (even: He seemed very ill in the afternoon and in the evening looked still worse.) endablid--------ennå--------fredelig--------likevel--------stilleIsubst. \/stɪl\/1) ( poetisk) stillhet2) ( film og foto) still, stillbilde, stillfoto3) destillasjonsapparat, destillerapparat4) brennevinsbrenneriIIverb \/stɪl\/1) stille, tilfredsstille2) bringe til taushet3) berolige, dempe, bli\/gjøre stille, roeIIIadj. \/stɪl\/1) stille, rolig2) (om vin, mineralvann e.l.) ikke musserende, uten kullsyre, som ikke bruserstill water runs deep stille vann har dypest grunnIVadv. \/stɪl\/1) stille, rolig• sit still!2) fremdeles, stadig, ennå• are you still here?3) ( ved komparativ) enda• you are good, but I am better still!du er god, men jeg er enda bedre!4) ( gammeldags) bestandigkeep still holde seg i ro, sitte stilleVkonj. \/stɪl\/likevel, dog• it was futile, but still they fought• still, he is your brother -
109 thought
Ɵo:tpast tense, past participle; = thinkidé--------syn--------tankeIsubst. \/θɔːt\/1) tanke(r)2) mening, synspunkt3) tankearbeid4) idé, innfall, innskytelse5) tenkning, tanker, tankegang, tenkesett, tankebaner6) ettertanke, overveielse, refleksjon7) omtanke8) tanke, anelse, antydning, smule• do you think you could do a thought better?act without thought handle tankeløstafter much thought eller after serious thought etter grundig overveielseenwrapped in thoughts hensunket i tankerbe far from somebody's thoughts være fremmed for noenfood for thought se ➢ foodfreedom of thought tankefrihetgive a thought to skjenke en tanke, tenke pågive something a second thought tenke nærmere over noehave thought(s) of ha planer om, lure påhuman thought den menneskelige tenkning, den menneskelige tankenimmersed in thought hensunket i tankerin thought i tanken, hensunket i tankerhun gjorde det i tankene \/ i fantasienlet one's thoughts go back to tenke tilbake på, la tankene vandre tilbake tillost in thought(s) eller deep in thought(s) hensunket i tankeron second thoughts ved nærmere ettertankequick as thought eller swift as thought rask(t) som tankentake no thought for the morrow ( bibelsk) gjør dere ingen bekymringer for morgendagentake thought tenke, fundere, grubletake thought for something ( litterært) ha omtanke for noe, sørge for noethought is free eller one's thoughts are one's own tanken er frithought of tanke på tanken omthought on mening om, synspunkt omthoughts funderinger, grublinger, planertrain of thought se ➢ train, 1wrapped up in thoughts hensunket i tankerIIverb \/θɔːt\/pret. og perf. partisipp av ➢ think, 2 -
110 throaty
-
111 throw
Ɵrəu 1. past tense - threw; verb1) (to send through the air with force; to hurl or fling: He threw the ball to her / threw her the ball.)2) ((of a horse) to make its rider fall off: My horse threw me.)3) (to puzzle or confuse: He was completely thrown by her question.)4) ((in wrestling, judo etc) to wrestle (one's opponent) to the ground.)2. noun(an act of throwing: That was a good throw!) kast- throw doubt on
- throw in
- throw light on
- throw oneself into
- throw off
- throw open
- throw out
- throw a party
- throw up
- throw one's voice
- throwawayhive--------kast--------kaste--------slenge--------slyngeIsubst. \/θrəʊ\/1) kast (også i bryting)2) ( fiske) utsetting (av garn), kast, utkasting3) terningkast4) ( geologi) loddrett forskyvning, forkastning, sprang5) ( mekanikk) slaglengde, stempelslag6) ( mekanikk) veivaksel, veivtapp7) dreiebenk8) pottemakerhjul, pottemakerskive9) (amer.) pledd, kast, sjal, (senge)teppe10) (amer., hverdagslig) vågestykke, sjansea stone's throw from et steinkast fraa throw (amer., slang) per stykk, stykketstake everything on one throw sette alt på ett kortthrow of the dice terningkastthrow of crankshaft veivstangslagII1) kaste, kaste med, hive, slenge• don't throw stones here!2) (i bryting, judo e.l.) kaste over ende, velte3) ( om hest) kaste av4) ( om fiske) kaste (ut) (not, sluk, garn e.l.)5) ( i terningspill) slå, kaste, kaste terning6) ( om kortspill) kaste, hive7) kaste av seg, gi, yte8) skyte ut, sende ut9) ( om tilstand) bringe, hensette, gjøre10) sprute (ut)kua kastet\/fødte en kalv12) sette, stille, legge, plassere13) kaste inn, sette inn14) flytte til, forflytte, overflytte15) bygge, slå16) (om fjær, hår, hud e.l.) felle, kaste17) (om garn, fiber e.l.) sno, tvinne18) (om keramikk, tre e.l.) dreie, forme, lage20) (hverdagslig, i konkurranse eller sport) gi opp, gi bort, tape med hensikt21) ( hverdagslig) arrangere, holde22) ( hverdagslig) gjøre forvirret, gjøre paff, bringe ut av fatning, få ut av fatningbe thrown against someone støte sammen med noenbe thrown by something bli forundret\/forbauset over noebe thrown idle bli arbeidsløs, rammes av driftsstans, miste jobbenthrow about kaste\/slenge omkring ( sjøfart) gå over stagthrow a fit bli rasendethrow a match fikse en kampthrow aside kaste vekk, legge vekk overgi, svikethrow away hive, kaste (bort), slenge vekk, vrake, kvitte seg med ( overført) kaste\/skusle\/søle bort, spille( teater) gli over (en replikk)throw back kaste tilbake( om lys e.l.) kaste tilbake, reflektere, gjenspeile holde tilbake, holde igjen, sette tilbake, hindre, forsinke( arvelære) ha atavistiske trekk, vise tegn på atavisme (vise tilbakeslag i utviklingen)throw back to gå tilbake til, stamme frathrow by kassere, legge av\/vekkthrow cold water on someone ( overført) slå kaldt vann i blodet på noenthrow down kaste nedkaste overende, ødelegge, rivekullkaste, styrte, velte( kjemi) felle (ut) forkaste, vrake• how could you throw down my offer?throw down one's tools gå til streikthrow in kaste inn legge inn, skyte inn, tilføyela følge med på kjøpet• can I throw in?begynne kampen, ta opp kampen sette i girthrow into gear sette i gir, koble på\/til, startethrow off kaste av\/bort kaste av segbli av med, bli kvitt, riste av segvillederiste ut av ermet, improvisere, komme opp medavgi, utsondre, utskille• why does it throw off this strong smell?( jakt) slippe løs( jakt) begynne jakten ( overført) sette i gang, begynne ( boktrykking) legge ut, lage (et) avtrykk avthrow oneself at someone kaste seg i armene på noen, legge an på noenthrow oneself into kaste seg over, gå opp ithrow oneself into something kaste seg inn i noe, gi seg i kast med noethrow oneself (up)on someone kaste seg over noenthrow on something eller throw something on kaste på seg noethrow open kaste opp, rive opp, slå opp, rykke oppåpne (for publikum), gjøre tilgjengeligthrow out kaste\/hive ut, sette på dør kjøre ut, kjøre bort sende\/stråle ut, utstråle( militærvesen) sende ut (patruljer)kaste frem, komme medantyde, foreslåbygge (til)forkastefremheve, gi relieff til distrahere, forvirre, bringe ut av fatning, forrykke( sport) distansere, slå utthrow out of gear koble fra\/ut ( overført) bringe i ulage, sette ut av spillthrow out the clutch koble fra, slippe clutchenthrow over avvise, forlate, oppgi, velte, kaste over bordgjøre slutt med, slå opp med, gi på båten, ikke ville vite avthrow somebody into something kaste noen inn\/opp i noe( overført) hensette noen i noe, gjøre noen noethrow somebody out kaste noen ut ødelegge for noen, få noen ut av noedet kullkastet mine beregninger \/ det førte til at jeg regnet feilthrow somebody out of work gjøre noen arbeidsløsthrow something at someone kaste noe på noenthrow something into someone's face kaste\/slenge noe i ansiktet på noen• did you have to throw the truth in her face like that?throw the baby out\/away with the bathwater kaste barnet ut med badevannet (forkaste noe viktig samtidig som man forkaster noe uviktig)throw together smøre\/rote sammenføre sammen(amer.) slå seg sammenthrow up kaste\/slenge\/hive oppkaste opp, spy løfte, hevebygge i en fart, sette opp i en fei, smekke opp\/sammenfremhevegi opp, slutte, avstå frafå frem, produserethrow up one's cards gi opp (spillet), gi taptthrow up something against someone eller throw up something at\/to someone ( hverdagslig) håne noen for noethrow up the game gi opp (spillet), gi taptthrow up the sponge\/towel ( overført) kaste inn håndkleet -
112 thunder
1. noun1) (the deep rumbling sound heard in the sky after a flash of lightning: a clap/peal of thunder; a thunderstorm.) torden(brak)2) (a loud rumbling: the thunder of horses' hooves.) bulder, torden2. verb1) (to sound, rumble etc: It thundered all night.) tordne, buldre2) (to make a noise like thunder: The tanks thundered over the bridge.) tordne, brake, drønne•- thunderous
- thunderously
- thundery
- thunderbolt Isubst. \/ˈθʌndə\/1) torden2) brak, braking, bulder, torden, buldring3) ( poetisk) lynnedslag, tordenbrak4) ( hverdagslig) pokkerby thunder pokker heller• it isn't healthy, but, by thunder, it will do you gooddet er ikke sunt, men pokker heller, det vil gjøre deg godthave a face like thunder være mørk i ansiktetin a voice of thunder med tordenrøst, med rungende stemmesteal someone's thunder stjele noens ideer, ta ordet ut av munnen på noen, komme noen i forkjøpetthunders lyn og tordenthunders of applause rungende applauswhat in thunder hva pokker, hva i svarte• what in thunder made you think that?where in thunder hvor pokker, hvor i svarte• where in thunder did he get that?IIverb \/ˈθʌndə\/1) ( også overført) tordne2) drønne, dundre, brake3) dunke, banke4) brøle, dundre, tordne, slenge ut• 'be quiet!' thundered the teacherthunder against fare ut mot, rase motthunder out skrike ut, brøle, tordne -
113 trudge
1. verb(to walk with slow, tired steps: He trudged wearily up the hill.) traske, gå tungt2. noun(such a walk or way of walking.) trasking, gang med tunge skritttraskeIsubst. \/trʌdʒ\/1) (besværlig) trasking, (besværlig) traving, stamping2) slitsom turIIverb \/trʌdʒ\/1) traske, trave (med tunge skritt), gå tungt, slepe seg frem2) traske av sted langs, slepe seg frem på -
114 view
vju: 1. noun1) ((an outlook on to, or picture of) a scene: Your house has a fine view of the hills; He painted a view of the harbour.) utsikt, utsyn; landskapsbilde2) (an opinion: Tell me your view/views on the subject.) syn, mening3) (an act of seeing or inspecting: We were given a private view of the exhibition before it was opened to the public.) framsyning, visning2. verb(to look at, or regard (something): She viewed the scene with astonishment.) se på, betrakte, besiktige- viewer- viewpoint
- in view of
- on view
- point of viewblikk--------perspektiv--------prospekt--------syn--------utsiktIsubst. \/vjuː\/1) det å se noe, (undersøkende) blikk, titt2) utsikt, utsyn3) utsiktsbilde, fotografi, kort4) ( også overført) sikt, sikte(mål)5) oversikt, overblikk, resymé, sammenfatning6) synspunkt, oppfatning, mening, syn• his view is that...han er av den oppfatning at...fra mitt ståsted, fra mitt synspunkt7) ( også overført) perspektiv, ståsted, synsvinkel• she read the book from a different view when she knew more about its authornår hun visste mer om forfatteren, leste hun boken fra en ny synsvinkel8) utsikt, forespeiling, forventning9) ( gammeldags eller dialekt) utseende, oppsyn10) utstilling, forhåndsvisningat first view ved første øyekastcome into view eller rise into view komme i sikte, komme til syne, bli synligdisappear from view eller fade from view forsvinne ut av siktefall in with someone's view gå med på noens planer erklære seg enig med noen, ha samme oppfatning som noen, holde med noenfrom someone's view eller from someone's point of view fra noens ståsted, fra noens synspunkthave something in view eller keep something in view ha noe i sikte ha noe i tankenehave\/express views on ha meninger om, uttrykke meninger om, ha synspunkt påde sterke meningene hun hadde om eksotisk tømmer bygget på en dyp kjærlighet for naturenin any view of the case hvordan man enn snur og vender på detin full view godt synlig, foran alles øynein full view of godt synlig, rett foran, midt foran øynene påin someone's view i noens øyne, fra noens ståsted i noens synsfeltin view for øye, i minneinnen(for) synsvidde, i siktein view of med tanke på, med hensyn til, i betraktning av innen synsvidde for, synlig fori forventning om, med henblikk pålost to view forsvunnet, forsvunnet ut av sikteon a\/the long view på lang sikt, på lengre sikton a\/the short view på kort sikt, på kortere sikton view utstilt, godt synligout of view ute av syne, utenfor synsviddepass from someone's view forsvinne ut av noens sikte\/synepoint of view se ➢ point, 1take a\/the view of something se på noetake a dim view of something eller take a poor view of something ikke synes noe særlig om, ikke ha noe større til overs for, ikke være videre imponert avtake a\/the long view være forutseende, se fremover, planlegge på lang sikttake a\/the short view være kortsynt, planlegge på kort sikttake a view of besiktige, besetaking a long view på lang sikt, på lengre sikttaking a short view på kort sikt, på kortere siktview of something utsikt til noewith a view to med tanke på, med sikte på, med henblikk på, i den hensikt å, med noe for øye• both sides agreed to hand in their guns with a view to minimizing the risk of more violencebegge partene ble enige om å levere inn våpnene i den hensikt å minimere risikoen for ytterligere voldshandlingerwith a view to marriage ( i annonse) formål ekteskapIIverb \/vjuː\/1) (spes. om TV) se på2) ( overført) betrakte, se, se på3) bese, ta i øyesyn, besiktige4) ( jus) syne5) ( EDB) vise -
115 voice
vois 1. noun1) (the sounds from the mouth made in speaking or singing: He has a very deep voice; He spoke in a quiet/loud/angry/kind voice.) stemme, røst, mål2) (the voice regarded as the means of expressing opinion: The voice of the people should not be ignored; the voice of reason/conscience.) folkeopinion; medbestemmelsesrett, stemme2. verb1) (to express (feelings etc): He voiced the discontent of the whole group.) gi uttrykk for, (la) komme til orde2) (to produce the sound of (especially a consonant) with a vibration of the vocal cords as well as with the breath: `Th' should be voiced in `this' but not in `think'.) stemme•- voiced- voiceless
- voice mail
- be in good voice
- lose one's voice
- raise one's voicemæle--------røst--------stemmeIsubst. \/vɔɪs\/1) stemme, røst, mål, mæle2) stemmeleie3) ytring, (uttalt) mening, ønske4) medbestemmelsesrett5) ( gammeldags) (valg)stemme, votum6) talerør7) ( musikk) (sang)stemme8) (grammatikk, om verb) formfind one's voice gjenvinne talens brukfind voice in gi seg uttrykk igive voice to gi uttrykk forhave a voice in everything alltid ha et ord med i lagethave a voice in the matter ha noe man skulle ha sagt, ha et ord med i lagethave a voice somewhere ha noe å si et stedhun har absolutt noe å si i ledelsen \/ hun har absolutt gjennomslag i ledelsenin a loud voice med høy stemmekeep one's voice down snakke lavt, være stillepassive voice passiv formraise one's voice heve stemmen, bli høyrøstet ta ordet, ta til orderaise one's voice against protestere motwith one voice med én stemme, med én munn, enstemmigIIverb \/vɔɪs\/1) ytre, uttrykke, gi uttrykk for2) ( språkvitenskap) stemme• many Norwegians forget to voice the «s» in words like «busy»3) ( musikk) stemme -
116 yawn
jo:n 1. verb(to stretch the mouth wide and take a deep breath when tired or bored: He yawned and fell asleep.) gjespe2. noun(an act of yawning: a yawn of boredom.) gjesp(ing)- yawninggjespIsubst. \/jɔːn\/1) gjesp, gjesping2) avgrunn, svelg, gap3) ( hverdagslig) kjedelig person\/sakIIverb \/jɔːn\/1) gjespe2) gape, åpne seg, stå åpenyawn one's head off gjespe kjevene ut av ledd -
117 at/in the back of one's mind
(being vaguely aware of something; deep inside: In the back of her mind she knew she couldn't trust him.) i bakhodet; intuitivt -
118 belly-laugh
noun (a loud, deep laugh: the belly-laughs of the rugby players in the bar.) skrallende (hjertelig) latter -
119 compressed air
(air which is at a pressure higher than atmospheric pressure: Deep sea divers breathe compressed air.) trykkluft -
120 deepness
noun (the quality of being deep.) dyp; dybde; dypsinn
См. также в других словарях:
Deep — (d[=e]p), a. [Compar. {Deeper} (d[=e]p [ e]r); superl. {Deepest} (d[=e]p [e^]st).] [OE. dep, deop, AS. de[ o]p; akin to D. diep, G. tief, Icel. dj[=u]pr, Sw. diup, Dan. dyb, Goth. diups; fr. the root of E. dip, dive. See {Dip}, {Dive}.] 1.… … The Collaborative International Dictionary of English
deep — [dēp] adj. [ME dep < OE deop, akin to Ger tief, Goth diups < IE base * dheub , deep, hollow > DIP, DUMP1] 1. extending far downward from the top or top edges, inward from the surface, or backward from the front [a deep cut, a deep lake,… … English World dictionary
deep — UK US /diːp/ adjective [usually before noun] ► very large or serious: »Employees were forced to accept deep cuts in pay and benefits. »a deep recession. »These deep discounts will be a major factor in stimulating local telephone competition in… … Financial and business terms
Deep Ng — Chinese name 吳浩康 (Traditional) Chinese name 吴浩康 (Simplified) Pinyin wu2 hao4 kang1 (Mandarin) Jyutping … Wikipedia
Deep — Deep, adv. To a great depth; with depth; far down; profoundly; deeply. [1913 Webster] Deep versed in books, and shallow in himself. Milton. [1913 Webster] Drink deep, or taste not the Pierian spring. Pope. [1913 Webster] Note: Deep, in its usual… … The Collaborative International Dictionary of English
deep — 1 Deep, profound, abysmal. Deep and profound denote extended either downward from a surface or, less often, backward or inward from a front or outer part. Deep is the most general term {a deep pond} {a slope cut by deep gullies} As applied to… … New Dictionary of Synonyms
deep — ► ADJECTIVE 1) extending far down or in from the top or surface. 2) extending a specified distance from the top, surface, or outer edge. 3) (of sound) low in pitch and full in tone; not shrill. 4) (of colour) dark and intense. 5) very intense,… … English terms dictionary
deep — O.E. deop (adj.) profound, awful, mysterious; serious, solemn; deepness, depth, deope (adv.), from P.Gmc. *deupaz (Cf. O.S. diop, O.Fris. diap, Du. diep, O.H.G. tiof, Ger. tief, O.N. djupr, Dan. dyb, Swed. djup, Goth. diups … Etymology dictionary
deep — deep; deep·en; deep·en·ing·ly; deep·ing; deep·ish; deep·ly; deep·most; deep·ness; deep·wa·ter·man; … English syllables
Deep — Deep, n. 1. That which is deep, especially deep water, as the sea or ocean; an abyss; a great depth. [1913 Webster] Courage from the deeps of knowledge springs. Cowley. [1913 Webster] The hollow deep of hell resounded. Milton. [1913 Webster] Blue … The Collaborative International Dictionary of English
Deep — ist: der deutsche Name der polnischen Ortschaft Mrzeżyno. Deep (Musical), Schweiz Deep Dance, Bootleg Mixe Siehe auch: The Deep, Kolberger Deep Deep Creek Wiktionary: deep – Bedeutungserklärungen, Wortherkunft, Synonyme, Übersetzungen … Deutsch Wikipedia