-
1 dank
adj. \/dæŋk\/fuktig, rå, klam -
2 loaf
I ləuf plural - loaves; noun(a shaped mass of bread: a sliced loaf.) brødII ləuf verb(with about or around) to pass time without doing anything in particular: They were loafing about (the street). drive dank, gå og slenge- loaferIsubst. (flertall: loaves) \/ləʊf\/1) brød2) (matlaging, med fasong som brød) grateng, pudding, form3) (britisk, hverdagslig) knoll, skalle, hode• use your loaf!half a loaf is better than no bread litt er bedre enn ingenting, smuler er også brødloaf of bread brøduse one's loaf (britisk, hverdagslig) bruke hodet, bruke sunt vett, bruke de små grå, bruke skallen, bruke knollenIIsubst. \/ləʊf\/1) dagdriveri, sløving2) hvil, avslappinghave a loaf late segIIIverb \/ləʊf\/1) stå og henge, drive dank, sitte og sløve2) slentre, loffeloaf about drive dank, sitte og sløve drive omkringloaf away sløse bort, sløve bort, kaste bort -
3 lounge
1. verb1) (to lie back in a casual manner: lounging on a sofa.) sitte/ligge henslengt2) (to move about lazily; to be inactive: I spent the day lounging about the house.) slappe av, ta det med ro2. noun(a sitting-room, eg in a hotel: They watched television in the hotel lounge.) salongsofa--------vestibyleIsubst. \/laʊn(d)ʒ\/1) (i bolig, også lounge room) dagligstue2) ( på hotell) hall, salong, vestibyle3) (på hotell, også lounge bar eller pub)(finere) bar4) ( på flyplass) ventehall5) det å drive dank, det å dovne seg6) slentring, slentrende gange7) ( møbel) sjeselong8) ( på kino) losjeIIverb \/laʊn(d)ʒ\/1) slentre2) stå og henge, sitte henslengt, ligge og dra seg, ligge henslengt, late seg, dovne seglounge about drive omkring, slentrelounge away drive dank, dovne seglounge off slentre i vei -
4 mike
Isubst. \/maɪk\/( hverdagslig) mikk, mikrofonIIsubst. \/maɪk\/ ( slang)( nedsettende) ire, irlendertake the mike out of somebody gjøre narr av noenIIIsubst. \/maɪk\/(britisk, slang) forklaring: tilfelle av skulk eller unnasluntringdo a mike eller be on the mike drive dank, gå og slengeIVverb \/maɪk\/ (britisk, slang)1) drive dank, gå og slenge2) skulke -
5 fool
fu:l 1. noun(a person without sense or intelligence: He is such a fool he never knows what to do.) fjols, idiot, tosk, narr2. verb1) (to deceive: She completely fooled me with her story.) narre, lure, bedra2) ((often with about or around) to act like a fool or playfully: Stop fooling about!) tøyse, fjolle, tulle•- foolish- foolishly
- foolishness
- foolhardy
- foolhardiness
- foolproof
- make a fool of
- make a fool of oneself
- play the foolbedra--------narre--------toskIsubst. \/fuːl\/1) tosk, tåpe, dust2) ( historisk) hoffnarr, gjøgler3) narr, fjols, dåre4) (spesielt amer.) kløpper, mestera fool and his money are soon parted når dåren kommer til markedet, får kremmeren pengerbe a fool være dumbe a fool for one's pains anstrenge seg til ingen nytte, gjøre noe forgjevesbe no(body's) fool ikke være født i gårfeel a fool føle seg dum, føle at man har dummet seg utfools rush in where angels fear to tread tosker tramper inn der engler er redde for å trålive in a fool's paradise leve i lykkelig uvitenhetmake a fool of gjøre narr av, tulle med, latterliggjøremake a fool of oneself dumme seg ut, oppføre seg dumt, tabbe seg utmore fool så dumt av, så dum• if you want to marry that cheater, more fool youom du vil gifte deg med den bedrageren, er du dumplay\/act the fool spille bajas, tulle, klovne gjøre en tabbe, tråkke i salaten, trampe i klaveret late som en ikke forstårIIsubst. \/fuːl\/(spes. britisk) forklaring: kald dessert av moset frukt blandet med krem eller vaniljesausIIIverb \/fuːl\/1) lure, narre• you can't fool me!2) tulle, tøyse, fjollefool about\/around tulle, tøyse, fleipe, fjolle, klovne (amer.) rote med noen, stå i med noen gå og slenge, drive dankfool about\/around with something fomle med noe, klusse med noefool along (amer.) slentre, subbe av gårdefool away sløsefool (someone) into lure (noen) til åIVadj. \/fuːl\/(amer., hverdagslig) dum, tåpelig, idiotisk -
6 futz
-
7 gad
ɡædpast tense, past participle gadded: gad about/around verb(to go around to one place after another (usually in order to amuse oneself): She's forever gadding about now that the children are at school.) farte omkringIsubst. \/ɡæd\/1) meisel2) kile, jernkile3) piggstav (til å gjete buskap med)IIverb \/ɡæd\/1) bende løs med meisel2) ( om plante) forgrene segIIIinterj. \/ɡæd\/ ( gammeldags) herregudby gad! for pokker! -
8 goof
fjolsIsubst. \/ɡuːf\/ ( slang)1) dust, tosk, fjols, tåpe, treskalle2) klossmajor, kløne, klodrian3) tabbe, brøler, bommertcountry goof bondetuppe, bondeknølIIverb \/ɡuːf\/1) gjøre en tabbe, gjøre en brøler, trampe i klaveret, tabbe seg ut2) drive dank, gå og sose, slenge, subbe rundt3) ( om narkotika) svelgegoof around spille klovngoof at glane på, glo pågoof off eller goof around drive, slenge, dagdrømme skulke, sluntre unnagoof on le av, latterliggjøregoof up spolere, ødelegge -
9 hack
hæk 1. verb1) (to cut or chop up roughly: The butcher hacked the beef into large pieces.) hakke (løs på)2) (to cut (a path etc) roughly: He hacked his way through the jungle; He hacked (out) a path through the jungle.) hogge ut2. noun1) (a rough cut made in something: He marked the tree by making a few hacks on the trunk.) hakk, blink(merke), skår2) (a horse, or in the United States, a car, for hire.) leiehest, leiebil•- hacker- hacking
- hacksawdrosje--------hakkeIsubst. \/hæk\/1) hakke (verktøy), rotøks2) hakk, skår, merke, blink(merke) (på tre)3) (sport, spesielt i rugby) (sår etter) spark på skinnebenet4) (sport, spesielt i basket) slag på armen5) tørr og hakkete hoste6) ( hverdagslig) datahacking, datasnoking7) ( gammeldags) kutt, sårIIsubst. \/hæk\/1) ridehest (ikke fullblods)2) leiehest3) ( nedsettende) gamp, økbladsmører, journalist, forklaring: forfatter eller skribent som utfører litterært dusinarbeid5) klodrian, fuske6) (amer.) drosje, taxi7) forklaring: person som utfører kjedelig rutinearbeidIIIsubst. \/hæk\/1) fôringsstativ2) ( for murstein) tørkehekk3) forklaring: murstein stablet opp til tørking før brenningIVverb \/hæk\/1) hakke, hakke løs på, lage hakk, lage skår2) ( overført) ødelegge3) (sport, spesielt i rugby) sparke motspillere på skinnebenet4) (sport, spesielt i basket) slå motspillere på armen5) (EDB, slang) hacke, bryte seg inn (på datasystemer som man ikke har lovlig tilgang til)6) (newzealandsk og amer., slang) holde ut, finne seg i7) hoste, harkehack around (amer.) drive dank, henge rundthack at hakke påhack someone off ( hverdagslig) irritere noen, gjøre noen rasendeVverb \/hæk\/1) ri (på leiehest)2) leie ut hester3) ( også hack about) forflate, banalisere, bruke til alt mulig4) skrive på bestilling, utføre litterært dusinarbeid5) (amer., hverdagslig) kjøre drosjeVIadj. \/hæk\/1) leie-, utleie-2) forslitt, alminnelig, banal, triviell -
10 hang
hæŋpast tense, past participle - hung; verb1) (to put or fix, or to be put or fixed, above the ground eg by a hook: We'll hang the picture on that wall; The picture is hanging on the wall.) henge2) (to fasten (something), or to be fastened, at the top or side so that it can move freely but cannot fall: A door hangs by its hinges.) henge (opp/i)3) ((past tense, past participle hanged) to kill, or to be killed, by having a rope put round the neck and being allowed to drop: Murderers used to be hanged in the United Kingdom, but no-one hangs for murder now.) bli hengt, henge4) ((often with down or out) to be bending, drooping or falling downwards: The dog's tongue was hanging out; Her hair was hanging down.) henge (ned/ut)5) (to bow (one's head): He hung his head in shame.) henge med nebbet/hodet•- hanger- hanging
- hangings
- hangman
- hangover
- get the hang of
- hang about/around
- hang back
- hang in the balance
- hang on
- hang together
- hang uphengeIsubst. \/hæŋ\/1) ( måten noe henger på) henging, opphenging, fall2) ( om maskiner e.l.) innretning, virkemåte3) ( EDB) hengget the hang of ( hverdagslig) få tak(et) på noe, forstå meningen med noe, lære noe, skjønne sammenhengengive a hang eller care a hang gi blaffen i, gi pokker iIIhanged) \/hæŋ\/1) henge (opp)2) henge, være opphengt3) ( også hang down) henge (med)4) behenge, pryde, utsmykke5) tapetsere6) drapere, la falle7) ( henrette) henge(s i galgen), bli hengt8) sveve, henge (i luften), flyte9) være uviss10) (amer., om jury) ikke kunne bli enigbe hung over være i bakrushang! eller hang it (all)! pokker også!• hang the expense!• well I'll be hanged!• I'll be hanged if...så pokker om jeg...hang about eller hang around gå og drive, drive dank, stå og henge, stå og vente, drive omkringhang a few on ( hverdagslig) ta seg noen drinker, ta seg noen ølhang a jury (amer., om jurymedlem) forklaring: hindre en jury fra å fatte en enstemmig beslutninghang back\/off holde seg tilbake, holde seg i bakgrunnen nøle, betenke seg, kvie seghang behind henge etter, drøye, somlehang between life and death sveve mellom liv og dødhang, draw and quarter ( historisk) henge, sprette opp og partere gi noen hard straffhang fire ( om skytevåpen) ikke gå av med en gang gå tregt, trekke i langdrag, være treghang in the air være uløst, være uvissthang in the balance være uviss(t), henge i en tråd, ikke være avgjorthang in there! (spesielt amer.) hold ut!, ikke gi opp!, stå på!hang loose ta det rolighang on (som prep. også) hang upon komme an på, avhenge av ( på telefon) hold linjen! høre godt etter, lytte nøye gå tregt, trekke i langdragholde ut vente litt, vente en kort stund• hang on a minute!vent litt! \/ vent et øyeblikk!hang one on ( hverdagslig) bli full, gå på fyllahang one's hat (amer., hverdagslig) bo, ha sitt bosted, ha sitt hjemhang on someone's lips lytte oppmerksomt til alt noen sierhang on to ( også overført) holde seg fast til, henge seg på, klamre seg tilholde på, beholdehang out henge ut (klær e.l.) ( om tunge e.l.) henge ut ( hverdagslig) holde til, holde hus, oppholde seghang over henge over( hverdagslig) noe som er blitt til overs, noe som er blitt tilbakehang someone out to dry (spesielt amer., hverdagslig) la noen i stikkenhang together holde sammen, gå sammen, henge sammen, stemme overenshang tough holde ut, ikke gi opphang up legge på hyllen, utsette, drøye( telekommunikasjon) legge på (røret) henge opphang up on someone legge på røret, bryte forbindelsenhang with someone ( hverdagslig) være sammen med, henge sammen med, vanke med• are you saying you've spent the entire day hanging with that jerk?be hung (up) on være fiksert av, være besatt av, være vill etterhung up ( slang) heftet, forsinket, forhindret deprimert følelsmessig forvirret eller forstyrret, med psykiske problemerI'll see you hanged first! pokker heller!, ikke faen!let it all hang out slappe av, ikke ha noen hemninger snakke rett fra levra, være åpen(hjertig), være frittalendelet things hang ( hverdagslig) gi blaffen i saker og ting -
11 heel
hi:l 1. noun1) (the back part of the foot: I have a blister on my heel.) hæl2) (the part of a sock etc that covers this part of the foot: I have a hole in the heel of my sock.) hæl3) (the part of a shoe, boot etc under or round the heel of the foot: The heel has come off this shoe.) hæl2. verb1) (to put a heel on (a shoe etc).) sette hæl på, flikke2) ((usually with over) (of ships) to lean to one side: The boat heeled over in the strong wind.) krenge, legge (seg) over•- - heeled- at/on one's heels
- kick one's heels
- take to one's heels
- to heel
- turn on one's heelhælIsubst. \/hiːl\/1) hæl (på fot, sko, sokker e.l.)2) ( zoologi) baksiden av hoven3) ( også om tid) siste del, siste stykke av noe, slutt4) rest, slant5) (spesielt amer., slang) dagdriver, døgenikt, slubbert, uslingat heels hakk i hæl, i hælene på (noen)be at someone's heels eller be on\/upon someone's heels være like i hælene på noendown at heel(s) ( overført) forhutlet, sjuskethave the heels of eller get the heels of innhente, passere, ta igjenheel of cheese osteskorpekeep somebody under the heels holde noen nedekick one's heels eller cool one's heels ( hverdagslig) måtte vente, smøre seg med tålmodighet drive dankkick up one's heels ( hverdagslig) slå hælene i taket, ha det moro vandre, krepere, dølay by the heels legge i lenker, kaste i fengsel, fengsle, bure inn, arrestereout at heel(s) med hull på (strømpe)hælenshow a clean pair of heels eller take to one's heels ta beina på nakken, stikke avsit on one's heels sitte på hukto heel ( kommando til hund) fot, på plasstread on somebody's heels ( også overført) følge like etter noen, tråkke i hælene på noen ( overført) tråkke noen på tærnetrip up somebody's heels eller kick up somebody's heels spenne bein for noenturn on one's heel(s) snu på hælen, gjøre helt omIIsubst. \/hiːl\/1) ( sjøfart) krengning, slagside2) mastefot3) hæl (akterenden av kjølen)IIIverb \/hiːl\/1) sette hæl(er) på, hælflikke2) følge i hælene på3) (amer., hverdagslig) utstyre med skytevåpen, utstyre med penger4) ( rugby) sparke ut ballen med hælen (fra klyngespill)5) danse (på hælene)heel in a plant jordslå (en plante)heel it danse (på hælene)IVverb \/hiːl\/ ( sjøfart)1) ( også heel over) krenge, legge (seg) over på siden, få slagside2) få (fartøy) til å krenge -
12 idle
1. adjective1) (not working; not in use: ships lying idle in the harbour.) ledig, ubeskjeftiget2) (lazy: He has work to do, but he's idle and just sits around.) lat, doven3) (having no effect or result: idle threats.) tom, innholdsløs4) (unnecessary; without good reason or foundation: idle fears; idle gossip.) grunnløs2. verb1) (to be idle or do nothing: On holiday they just idled from morning till night.) drive omkring2) (of an engine etc, to run gently without doing any work: They kept the car engine idling while they checked their position with the map.) gå på tomgang•- idler- idleness
- idly
- idle awaydovenIsubst. \/ˈaɪdl\/ eller idle speed( teknikk) tomgangchange the idle (speed) justere tomgangenrun at idle (speed) (la) gå på tomgangset the correct idle (speed) justere tomgangenIIverb \/ˈaɪdl\/1) sløse bort tiden, late seg, sløve, dovne seg, drive dank2) drive omkring, reke3) ( teknikk) gå på tomgang, få til å gå på tomgang4) (amer.) ta ut av arbeid, permittere5) sette ut av spillidle (away) sløse bortidle about gå og late seg, drive omkringIIIadj. \/ˈaɪdl\/1) sysselløs, uvirksom, ledig, ubeskjeftiget, ute av drift2) uanvendt, ubrukt, ledig3) ( om person) lat, doven, giddesløs, arbeidssky4) arbeidsløs5) (mekanikk, teknikk) stillestående6) ( teknikk) på tomgang7) ( om handling) meningsløs, nytteløs, fånyttes, unyttig, uten mening, ufruktbar, resultatløs, forgjeves8) (om snakk, trussel e.l.) tom, overflatiskbe idle ligge på latsidenbe\/lie idle stå stille, være ute av driftligge ubruktbe thrown idle se ➢ throw, 2sit idle sitte med hendene i fanget -
13 kick
kik 1. verb1) (to hit or strike out with the foot: The child kicked his brother; He kicked the ball into the next garden; He kicked at the locked door; He kicked open the gate.) sparke, spenne2) ((of a gun) to jerk or spring back violently when fired.) slå2. noun1) (a blow with the foot: The boy gave him a kick on the ankle; He was injured by a kick from a horse.) spark, spenn2) (the springing back of a gun after it has been fired.) tilbakeslag, rekyl3) (a pleasant thrill: She gets a kick out of making people happy.) spenning, moro•- kick off
- kick upspark--------sparkeIsubst. \/kɪk\/1) spark, spenn2) ( om skytevåpen) støt, slag, tilbakeslag, rekyl3) futt, smell, kraft4) ( om bensin) akselerasjonskraft5) moro, spenning, nytelse, kick6) styrke, kraft, tæl, motstandskraft7) ( hverdagslig) sterk, men forbigående interesse8) (fotball, hverdagslig) en spiller med god skuddfot9) ( på flaske) innstukket bunn, tjuvbunnflutter kick se ➢ flutter, 1for kicks for moro skyld, for spenningens skyldget a kick out of få noe ut avget the kick få sparkengive someone the kick gi noen sparkenhave no kick left ha mistet gnistenindirect free kick ( fotball) indirekte frisparkmore kicks than halfpence mer utakk enn takk, mer juling enn godordwith a kick in med krutt iIIverb \/kɪk\/1) sparke, spenne2) ( om hest) sparke, slå bakut3) ( hverdagslig) protestere, stritte imot, gjøre motstand, klage4) ( om skytevåpen) rekylere, støte, slå5) ( poker) øke innsatsen, by høyere6) ( om alkohol) rive, virke sterktkick about\/around ( hverdagslig) mishandle, plage forklaring: behandle nonchalant eller med forakt diskutere frem og tilbake drive omkring, drive dank flytte fra sted til sted hoppe fra det ene til det andrekick about something bråke om noe, klage over noekick against\/at protestere motkick against the pricks stampe mot brodden, kjempe mot noe uunngåeligkick in (amer., slang, spesielt om penger) punge ut, betale sin andel (amer., slang) dø, krepere (om alkohol, medisin e.l.) begynne å virke, startekick off sparke av seg (skoene) sette i gang( i fotball) ta avspark, sette i gang kampen(amer., slang) dø, kreperekick oneself ergre seg over seg selv, være irritert på seg selvkick out ( om hest) sparke bakover, slå bakover ( i fotball) sparke til innkast, sparke ut ( hverdagslig) sparke ut, kaste ut, utvise, bortvisekick over sparke overendekick over the traces ( overført) frigjøre seg, gjøre seg uavhengig ( overført) trosse noen eller noe, gjøre opprør mot noen eller noekick somebody upstairs ( spøkefullt) sparke noen oppover, sette noen ut av spill ved å forfremme dem til en høyere stilling (særlig brukt om underhusmedlem som forfremmes til overhuset)kick the beam være for lett, være underlegenkick the habit (amer.) slutte med noe, venne seg av med noe (f.eks. å røyke)kick up (a fuss\/dust) stelle i stand bråk, lage oppstyr protestere, uttrykke misnøye -
14 knock
nok 1. verb1) (to make a sharp noise by hitting or tapping, especially on a door etc to attract attention: Just then, someone knocked at the door.) banke (på), knakke2) (to cause to move, especially to fall, by hitting (often accidentally): She knocked a vase on to the floor while she was dusting.) slå3) (to put into a certain state or position by hitting: He knocked the other man senseless.) slå, banke opp4) ((often with against, on) to strike against or bump into: She knocked against the table and spilt his cup of coffee; I knocked my head on the car door.) løpe/renne på, slå imot2. noun1) (an act of knocking or striking: She gave two knocks on the door; He had a nasty bruise from a knock he had received playing football.) bank(ing), slag, dunk2) (the sound made by a knock, especially on a door etc: Suddenly they heard a loud knock.) banking•- knocker- knock-kneed
- knock about/around
- knock back
- knock down
- knock off
- knock out
- knock over
- knock up
- get knocked upbanke--------dunkeIsubst. \/nɒk\/1) slag2) smell, støt, dunk3) ( på dør) banking, knakking4) ( i motor) banking, hugging5) (hverdagslig, cricket) inneperiode, omgang, innings6) ( hverdagslig) negativ kritikk7) (britisk, slang) forklaring: en byder som samarbeider med andre under en auksjon for så å videreselge varene og dele fortjenesten8) (britisk, slang) skinnauksjon, forklaring: auksjon hvor flere bydere samarbeider9) (britisk, slang) forklaring: salg av varer som nylig er anskaffet rimelig på auksjontake a\/the knock få en knekk, bli ruinertIIverb \/nɒk\/1) slå, dunke, denge, hamre, dundre2) ( også overført) forklaring: sette noe i bevegelse ved å slå3) ( på dør) banke på, knakke4) ( hverdagslig) kritisere, rakke ned på5) (britisk, slang) forbløffe, imponere, slå an hos6) ( om motor) dunke, slå, hugge7) støte sammen, kollidere med8) ( vulgært) knulleknock about\/around mishandle, slå, behandle stygt (også overført) ( hverdagslig) flakke omkring, streife omkring, drive dank( hverdagslig) leve et spennende omflakkende livhan har opplevd mye rart \/ han har levd livetknock about with someone vanke sammen med noen, henge sammen med noenknock against støte mot, slå mot, kollidere med møte på, støte på, treffe påknock along with ( hverdagslig) komme overens medknock at banke på, knakke påknock back ( hverdagslig) hive i seg, sluke, spise eller drikke fort(britisk, hverdagslig) koste (en person) et visst beløp(austr., newzealandsk, slang) nekte, avvise, avslå bringe ut av fatningknock down ( om person) slå ned, slå i gulvet ( om ting) slå overende, rive overende (om maskin, møbel e.l.) demontere for transport ( om bygning) rive ned ( på auksjon) selge, klubbe(hverdagslig, om pris) senke, slå av påjeg fikk henne til å gå ned 5%(amer., slang) begå underslag (særlig fra arbeidsgiver)(austr., newzealandsk) bruke (en sjekk e.l.) fritt (amer., slang) tjene, ha i inntektknocked up utmattet, fullstendig utslittknock in slå inn, slå iknock it off! slutt med det, gi deg(amer., slang, særlig om jobb) slutte (med), ta kveldenkvitte seg med, få unna, få fra hånden ( hverdagslig) smelle sammen, lage på stående fot( slang) stjele, knabbe ( slang) gjøre innbrudd i ( slang) drepe, myrde (britisk, slang, vulgært, nedsettende) knulle, pule (en kvinne)knock on slå mot( rugby) forklaring: føre (ballen) med hånden eller armen mot motstanderens mållinjeknock one's head against a brick wall ( overført) stange hodet mot veggen, støte på vanskeligheterknock on the head forklaring: svimeslå eller drepe noen ved slag i hodet (britisk, hverdagslig, overført) sette en stopper for, torpedereslutte medknock out ( om tobakkspipe) tømme, banke ut av ( boksing) slå knockout på, slå bevisstløs slå, beseire, sette ut av spill ( overført) lamslå, forbløffe ( hverdagslig) smelle sammen, smøre sammenfå unna, kvitte seg med (amer., hverdagslig) slite ut, utmatte ødelegge (austr., newzealandsk, slang) tjene, få utbetaltknock out a living livnære seg, klare segknock over slå overende, rive overende overrumple, oppskake, overvelde ( slang) gjøre innbrudd iknock somebody cold slå noen bevisstløs slå noen med undringknock somebody flat slå noen i bakkenknock somebody into the middle of next week slå noen gul og blå, slå noen veggimellomknock somebody off their feet slå bena vekk under noenknock somebody's head off ( overført) slå inn skallen på noenknock somebody's heads together tvinge noen til å forlikesknock something into shape få fasong på noe, gjøre noe presentabelt, få skikk på noeknock the bar off ( sport) rive bommenknock the bottom out of slå bunnen ut av, slå hull påknock together smelle sammen, smøre sammen slå mot hverandreknock to pieces ( også overført) slå i småbiterknock under to somebody bøye seg for noen, underkaste seg noenknock up ( hverdagslig) flikke sammen, smøre sammen, smelle sammen, improvisere(britisk, hverdagslig) jage opp, vekke (ved å banke på døren) slå oppover bli sliten, bli syk, bli dårlig gjøre sliten, gjøre syk, gjøre dårlig ( cricket) ta poeng ( om ting) ødelegge, slå i stykker ( om person) skade (amer., slang) kjøre på tjukken, sette barn på, gjøre gravid (britisk, i ballspill) trene, varme opp før en kampknock up against ( hverdagslig) støte på, treffe på, møte -
15 laze
Isubst. \/leɪz\/hvilestund, siestaIIverb \/leɪz\/late seg, sløve, drive dank, døselaze around drive omkringlaze away one's time drive bort tidenlaze in bed ligge og dra seg, dovne seg -
16 loiter
'loitə(to proceed, work etc slowly or to stand doing nothing in particular: They were loitering outside the ship.) drive, daffeslentreverb \/ˈlɔɪtə\/surre, drive, daffe, slentre, stå og hengeloiter about drive omkring, drive dankloiter away sløse vekk, kaste bortloiter with intent (britisk, jus, gammeldags) oppholde seg et sted i forbrytersk hensikt -
17 loitering
noun They were arrested for loitering (= moving around or waiting suspiciously in a public place); No loitering!) det å oppholde seg ulovlig (opphold forbudt)Isubst. \/ˈlɔɪt(ə)rɪŋ\/sommel, unnasluntring, dank, dagdriveriloitering is forbidden forbudt for uvedkommende, opphold for uvedkommende forbudtno loitering forbudt for uvedkommende, opphold forbudt for uvedkommendeIIadj. \/ˈlɔɪt(ə)rɪŋ\/somlete, lat -
18 loll
lol1) (to sit or lie lazily: to loll in a chair; You'll get nothing done if you loll about all day.) sitte henslengt, ligge og sløve2) ((of the tongue) to hang down or out: The dog lay down with his tongue lolling.) henge ut av kjeftenverb \/lɒl\/1) ligge henslengt, ligge og dra seg2) sitte og henge, sitte og late seg, sitte henslengt3) stå og henge4) ( om hode) henge og dingle5) henge giddeløstloll about gå og drive dank, gå omkring og late segloll on henge motloll out henge ut av munnen -
19 lop
loppast tense, past participle - lopped; verb(to cut off (parts) from eg a tree: We lopped several branches from the tree; He lopped a dollar off the price.) beskjære, hogge av; gi avslagIsubst. \/lɒp\/(avhugde) grener, kvisterlop and top kvist og kvasIIsubst. \/lɒp\/( sjøfart) krapp sjøIIIverb \/lɒp\/ (amer. eller gammeldags)1) henge slapt2) la henge slapt3) slentre4) gå og drive, drive danklop about drive omkringIVverb \/lɒp\/ (hagebruk, skogbruk)1) kviste, klippe, toppe, beskjære2) hugge av, kappelop off hugge av, kappe(hverdagslig, overført) kappe, skjære bort, ta bort, kutteVverb \/lɒp\/(om sjø) være krapp, plaske, skvalpelop in slå inn, slå inn over -
20 mess
mes 1. noun(a state of disorder or confusion; an untidy, dirty or unpleasant sight or muddle: This room is in a terrible mess!; She looked a mess; The spilt food made a mess on the carpet.) rot, uorden, virvar2. verb((with with) to meddle, or to have something to do with: She's always messing with the television set.) fikle med, forkludre- messy- messily
- messiness
- mess-up
- make a mess of
- mess about/around
- mess upmesse--------rot--------uordenIsubst. \/mes\/1) røre, rot, uorden, virvar• this is a fine mess!2) kinkig situasjon, klemme, knipe3) griseri, søl, lort, søppel4) kaos, haug, rotete ansamling5) ( hverdagslig) mislykket person, håpløs person6) ( hverdagslig) mentalt forvirret person7) (nedsettende, om mat) grøt, smørje, skvip8) ( gruppe som spiser sammen) spiselag, bord, bakk (sjøfart)9) forklaring: maten ved et spiselag10) messe, spisesal, spiserom11) ( gammeldags) matrett, porsjon (særlig suppe eller stuing)dine at mess spise i messa, skaffe (gammeldags)get into a mess havne i en kinkig situasjon, havne i (en) knipe, rote det til for seg (selv)be in a mess være i uorden, være i en salig røre• what a mess the room is in!for et rotete rom!\/for en tilstand dette rommet er i!( om person) være i en kinkig situasjon, være i (en) knipe, sitte fint i det• we are in a fine mess!look a mess se forferdelig utmake a mess lage rot, lage uorden, rote til grise, søle gjøre i buksa, gjøre fra segmake a mess of something rote til noe, forkludre noe spolere noe, ødelegge noe grise til noe, søle til noese ➢ birthrightwhat a mess! for et rot!IIverb \/mes\/1) grise, søle2) rote, forkludre, klusse3) ødelegge, spolere, kullkaste4) spise i messa (militærvesen), skaffe (sjøfart)5) (militærvesen, sjøfart) bespise, beverte6) ( om avføring) gjøre fra seg, gjøre sitt fornødne, gjøre, grise tilmess about\/around rote rundt fomle, tukle kaste bort tiden, drive dank sysle, stelle, pusle (amer.) være utromess about\/around with (amer.) stå i med, være utro med skape uorden i, rote medmess somebody about\/around gjøre det vanskelig for noen, stelle i stand problemer for noenmess up grise til, søle til kullkaste, spolere, ødelegge rote til, forkludre(amer.) mislykkes, rote det tilmess with blande seg borti, legge seg opp i bråke med, legge seg ut med stå i med, være utro med rote med, klusse med (militærvesen, sjøfart) spise sammen med
Страницы
- 1
- 2
См. также в других словарях:
Dank — Dank, a. [Cf. dial, Sw. dank a moist place in a field, Icel. d[ o]kk pit, pool; possibly akin to E. damp or to daggle dew.] Damp; moist; humid; wet. [1913 Webster] Now that the fields are dank and ways are mire. Milton. [1913 Webster] Cheerless… … The Collaborative International Dictionary of English
dank — dank·ish; dank·ly; dank·ness; ge·dank·en·experiment; dank; … English syllables
dank´ly — dank «dangk», adjective. unpleasantly damp; moist; wet: »The cave was dark, dank, and chilly. ╂[Middle English danke, perhaps < Scandinavian (compare Swedish dank marshy spot)] –dank´ly, adverb. –dank´ness, noun … Useful english dictionary
Dank — Sm std. (8. Jh.), mhd. danc, ahd. danc, as. thank Stammwort. Aus g. * þanka m. Dank , auch in gt. þagks, anord. þo̧kk f., ae. þanc, Rückbildung zu denken. Der Sinn ist in Gedanken halten = danken (vgl. Ich werde daran denken als Wort des Dankes… … Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache
Dank — Dank: Das gemeingerm. Substantiv mhd., ahd. danc, got. Þagks, engl. thanks (Plural), schwed. tack ist eine Bildung zu dem unter ↑ denken behandelten Verb. Es bedeutete ursprünglich also »Denken, Gedenken« und bezeichnete dann das mit dem… … Das Herkunftswörterbuch
dank — Dank: Das gemeingerm. Substantiv mhd., ahd. danc, got. Þagks, engl. thanks (Plural), schwed. tack ist eine Bildung zu dem unter ↑ denken behandelten Verb. Es bedeutete ursprünglich also »Denken, Gedenken« und bezeichnete dann das mit dem… … Das Herkunftswörterbuch
dank — Präp. (Mittelstufe) als Folge eines Geschehens, aufgrund Synonyme: durch, infolge Beispiele: Die Mannschaft gewann dank einem Strafstoß. Dank des Stipendiums konnte sie ihr Studium erfolgreich beenden … Extremes Deutsch
Dank — Dank, n. Moisture; humidity; water. [Obs.] [1913 Webster] … The Collaborative International Dictionary of English
Dank — Dank, n. A small silver coin current in Persia. [1913 Webster] … The Collaborative International Dictionary of English
dank — [dæŋk] adj [Date: 1300 1400; Origin: Probably from a Scandinavian language] unpleasantly wet and cold ▪ a dank prison cell >dankness n [U] … Dictionary of contemporary English
dank — [ dæŋk ] adjective a dank room or building is unpleasant because it is cold and has walls and floors that are slightly wet … Usage of the words and phrases in modern English
