-
1 cure
kjuə 1. verb1) (to make better: That medicine cured me; That will cure him of his bad habits.) helbrede, kurere2) (to get rid of (an illness etc): That pill cured my headache.) helbrede, avhjelpe3) (to preserve (bacon etc) by drying, salting etc.) konservere, grave (fisk), salte og røyke (kjøtt)2. noun(something which cures: They're trying to find a cure for cancer.) helbredelse; behandling, legemiddel- curable- curativekur--------kurere--------lege--------legemiddelIsubst. \/kjʊə\/1) helbredelse, tilfriskning2) legemiddel, (bote)middel (også overført), kur3) (ved salting, røyking e.l.) konservering4) herding, vulkanisering5) (kirkelig, også cure of souls) sjelesorg6) ( kirkelig) prestekall (med ansvar for sjelesorg)work its own cure lege seg selvIIverb \/kjʊə\/1) helbrede, lege, kurere2) avhjelpe, råde bot på, fjerne3) (ved salting, røyking, tørking e.l.) konservere, gjøre holdbar, preparere4) herde, vulkanisere -
2 dry-cure
verb \/ˌdraɪˈkjʊə\/forklaring: tørrsalte kjøtt e.l. -
3 smoke-cure
verb \/ˈsməʊkkjʊə\/( matlaging) røyke -
4 experiment
ik'sperimənt 1. noun(a test done in order to find out something, eg if an idea is correct: He performs chemical experiments; experiments in traffic control; We shall find out by experiment.) forsøk, eksperiment, prøve2. verb((with on or with) to try to find out something by making tests: He experimented with various medicines to find the safest cure; The doctor experiments on animals.) gjøre forsøk, eksperimentere- experimentally
- experimentationeksperimentIsubst. \/ɪkˈsperɪmənt\/, \/ekˈsperɪmənt\/forsøk, eksperimentas an experiment forsøksvis, som et forsøkby experiment ved forsøk, eksperimenteltby way of experiment forsøksvis, ved forsøkcarry out an experiment utføre et forsøkconduct an experiment utføre et forsøkIIverb \/ɪkˈsperɪment\/, \/ekˈsperɪment\/eksperimentere, gjøre forsøkexperiment on gjøre forsøk på, drive forsøk med• don't experiment on me!experiment with gjøre forsøk med, eksperimentere med -
5 kill
kil 1. verb(to cause the death of: He killed the rats with poison; The outbreak of typhoid killed many people; The flat tyre killed our hopes of getting home before midnight.) drepe, slå i hjel, slakte2. noun(an act of killing: The hunter was determined to make a kill before returning to the camp.) drap, dreping- killer- kill off
- kill timedrep--------drepeIsubst. \/kɪl\/1) det å drepe, det å nedlegge, det å slakte, det å felle, nedlegging av bytte2) bytte, byttedyr3) jaktutbytte4) ( militærvesen) ødeleggelse, senking (av fiendtlig fartøy), nedskyting (av fiendtlig fly), ødelagt fiendtlig materiellbe in at the kill ( overført) være med når noe skjer være til stede når byttet nedleggesmove in for the kill sette inn nådestøtet, sette inn dødsstøtetIIverb \/kɪl\/1) drepe, myrde, slå i hjel, begå drap2) ( om dyr) slakte, avlive, nedlegge (i jakt), felle (i jakt)3) ( overført) knuse, tilintetgjøre4) ( hverdagslig) torpedere, kverke, forkaste5) (overført, om litteratur e.l.) slakte6) ( militærvesen) ødelegge, senke (om fartøy), skyte ned (om fly)7) skru av, slå av8) ( om motor) stanse, kvele9) (avis, artikkel) stanse utgivelsen av, stanse trykkingen av10) overanstrenge seg11) nøytralisere, dempe (virkningen av noe)14) ( ishockey) forklaring: forhindre at motstanderen scorer i løpet av en periode hvor en eller flere spillere er utvist16) ( metallurgi) deoksidere (stål) (før man tømmer det i en støpeform), fjerne fjæringen (i wire e.l.), kaldvalse platemetall for å hindre vridning17) ( hverdagslig) tømme, knekke, gjøre kål påbe killed omkomme, bli dreptbe killed in action falle i kampdressed to kill flott kleddkill a bill forkaste et lovforslagkill a story ( hverdagslig) kvele en historie, undertrykke en historie, ta tilbake en historiekill by inches drepe langsomt, pine i hjel, torturere til dødekill by poison se ➢ poison, 1kill off gjøre kål på, ta knekken på, rydde av veien (overført, om person i roman e.l.) la døkill oneself ( overført) overanstrenge seg, slite seg utknekke sammen i latter, le godtkill or cure (om et drastisk\/ekstremt tiltak) det får briste eller bærekill someone with kindness ta livet av noen med godhet, dulle for mye med noenkill the ball ( fotball) legge ballen død, dempe ballen ( tennis) drepe ballen (slå en ball som er umulig for motstanderen å ta)kill time få tiden til å gå, slå i hjel tidenkill two birds in one stone slå to fluer i en smekkthou shalt not kill ( bibelsk) du skal ikke slå i hjelyou're killing me! jeg dør av latter ( spøkefullt) veldig morsomt! -
6 remedy
'remədi 1. plural - remedies; noun(a cure for an illness or something bad: I know a good remedy for toothache.)2. verb(to put right: These mistakes can be remedied.) rette/bøte på, gjøre godt igjen- remedialhjelpemiddel--------kur--------legemiddel--------oppreisningIsubst. \/ˈremɪdɪ\/1) ( medisin) legemiddel, legeråd, behandling2) (bote)middel, (hjelpe)råd3) ( jus) rettslig tvangsmiddel, rettsmiddel, kompensasjon4) ( myntpressing) tillatt avvik, toleransebe beyond\/past remedy være hinsides all hjelpfind a remedy for finne et botemiddel for\/motin remedy of som hjelp motjudicial remedy ( jus) rettsmiddelthere is no remedy but... det finnes ingen annen løsning enn...IIverb \/ˈremɪdɪ\/1) bøte på, hjelpe på, råde bot på, (av)hjelpe, rette på2) kurere, helbrede -
7 smoke
sməuk 1. noun1) (the cloudlike gases and particles of soot given off by something which is burning: Smoke was coming out of the chimney; He puffed cigarette smoke into my face.) røyk2) (an act of smoking (a cigarette etc): I came outside for a smoke.) røyk2. verb1) (to give off smoke.) ryke, ose, røyke2) (to draw in and puff out the smoke from (a cigarette etc): I don't smoke, but he smokes cigars.) røyke3) (to dry, cure, preserve (ham, fish etc) by hanging it in smoke.) røyke•- smoked- smokeless
- smoker
- smoking
- smoky
- smoke detector
- smokescreen
- go up in smokedamp--------dunst--------eim--------os--------ryke--------røyk--------røyke--------røyking--------sigarettIsubst. \/sməʊk\/1) røyk, os, gass2) ( hverdagslig) røyk, blås, noe å røyke på (også hasj, marihuana e.l.)3) (amer., slang) billig sprit, blanding av tresprit og vann4) ( slang) forklaring: nedsettende betegnelse på svart person5) (amer.) bedraggo like smoke ( hverdagslig) gå med veldig fart, gå lynsnart, gå som et oljet lynhave\/take a smoke ta seg en røykno smoke without fire ( ordtak) ingen røyk uten ildsmoke and mirrors løgn og bedrag, oppspinnthe big smoke ( hverdagslig) byenIIverb \/sməʊk\/1) ryke, ose, dampe2) røyke• may I smoke?3) konservere ved å røyke4) røykbeise5) gjøre mørkere med røyk6) ( slang) rase, kjøre i stor fart7) ( gammeldags) ane, legge merke til, være, mistenke8) ( militærvesen) røyklegge, legge røykteppe over9) ( overført) tilsløre, tåkelegge10) ( om leirdue) smadre(s)11) (slang, praktisering av fellatio) sokkesmoke along fare i vei, rase av stedsmoked glasses ( til bruk ved solformørkelse) mørke\/sotsvertede brillersmoked windows sotede vinduersmoke someone out ( overført) presse noen til å avsløre noesmoke something out ( overført) tvinge frem, avsløresmoke up fylle med røyk, røyklegge -
8 sweat
swet 1. noun(the moisture given out through the skin: He was dripping with sweat after running so far in the heat.) svette2. verb1) (to give out sweat: Vigorous exercise makes you sweat.) svette2) (to work hard: I was sweating (away) at my work from morning till night.) svette over, slite med•- sweater- sweaty
- sweatiness
- a cold sweat Isubst. \/swet\/1) svette2) ( overført) møye, slit, besvær3) svetting, svettebad, svettekur4) ( teknikk e.l.) fuktighet, svetting, svetteprosess, fuktningsprosessbe a bit of a sweat være litt av et slitbe in a cold sweat kaldsvettebe in (all of) a sweat bade i svette ( overført) være svært nervøsbloody sweat ( bibelsk) blodsdråperbreak out in(to) a sweat begynne å svetteby the sweat of one's brow\/face i sitt ansikts sved, med ens eget slitno sweat (spesielt amer., hverdagslig) ingen sak, ikke noe problem• I've climbed that hill. No sweat!jeg har klatret opp det fjellet. Ikke noe problem!an old sweat en gammel kriger, en veteranIIsweat) \/swet\/1) svette, få til å svette2) arbeide hardt, slite3) engste seg• give them a new test on Monday. Let them sweatgi dem en ny prøve på mandag. La dem engste seg4) svette ut, utdunste, utsondre5) ( medisin) sette på svettekur• Dr. Dylan decided to sweat the patientdr. Dylan bestemte seg for å sette pasienten på svettekur6) ( hverdagslig) presse, tyne, plyndre7) ( teknikk e.l.) svette, la svette, la gjære8) skrape svetten av, tørke svetten avsweat blood slite vondt, slite beinhardtsweated labour hardt arbeid (for sultelønn), slavearbeidsweated through gjennomsvettsweat it out slite hardt (uten å gi opp), holde ut til sluttensweat out ( hverdagslig) lide seg gjennomkjempe seg frem til( teknikk e.l.) fordampe, sildre\/dunste ut, sive gjennom, utsondre (amer. hverdagslig) slite vondt, plagessweat out a cold svette ut en forkjølelsesweat over something svette over noesweat workers arbeidere som må slite for føden, utnyttede arbeidere -
9 treat
tri:t 1. verb1) (to deal with, or behave towards (a thing or person), in a certain manner: The soldiers treated me very well; The police are treating his death as a case of murder.) behandle2) (to try to cure (a person or disease, injury etc): They treated her for a broken leg.) behandle3) (to put (something) through a process: The woodwork has been treated with a new chemical.) behandle4) (to buy (a meal, present etc) for (someone): I'll treat you to lunch; She treated herself to a new hat.) spandere5) (to write or speak about; to discuss.) behandle, handle om, drøfte2. noun(something that gives pleasure, eg an arranged outing, or some special food: He took them to the theatre as a treat.) noe en spanderer; traktementbehandle--------lekkerbiskenIsubst. \/triːt\/1) fornøyelse, nytelse, glede, opplevelse2) noe ekstra godt, godbit, ekstra traktement3) tilstelning, fest, (barne)selskap, begivenhet4) forklaring: noen sin tur til å spandere5) noe lekkert, noe morsomt• what a treat!6) mottagelse, velkomstit went like a treat eller it worked like a treat ( hverdagslig) det gikk som smurt, det gikk kjempebralook a treat se lekker utstand treat (amer.) spandere, betale regningen, betale gildetIIverb \/triːt\/1) behandle• how is the world treating you?2) ta, betrakte, anse, behandle3) (kjemi, medisin) behandle4) behandle, ta for seg, handle om5) spandere, by (på), gi, rive i6) traktere, beverte, by (på)• treat to7) forhandle, underhandletreat of omhandle, behandle, handle om, drøftetreat oneself to something koste på seg noe, unne seg noetreat someone to something spandere noe på noen, by noen på noetreat with somebody for something forhandle med noen om noe
См. также в других словарях:
cure — ► VERB 1) relieve (someone) of the symptoms of a disease or condition. 2) end (a disease, condition, or problem) by treatment or appropriate action. 3) preserve (meat, fish, etc.) by salting, drying, or smoking. ► NOUN 1) something that cures a… … English terms dictionary
cure — {{Roman}}I.{{/Roman}} noun 1 medicine/treatment that can cure an illness ADJECTIVE ▪ effective, instant, miracle, wonder ▪ There is no instant cure for this condition. ▪ rest … Collocations dictionary
cure — vb cured, cur·ing vt: to deal with in a way that eliminates or corrects: as a: to use judicial procedures to undo (damage to a litigant s case caused by procedural errors made during a trial) subsequent proceedings cured harm caused by trial… … Law dictionary
cure — verb 1》 make healthy again after suffering from a disease or medical condition. ↘end (a disease, condition, or problem) by treatment or remedial action. 2》 preserve (meat, fish, tobacco, or an animal skin) by salting, drying, or smoking. 3》… … English new terms dictionary
cure — [[t]kjʊ͟ə(r)[/t]] ♦♦♦ cures, curing, cured 1) VERB If doctors or medical treatments cure an illness or injury, they cause it to end or disappear. [V n] An operation finally cured his shin injury... [V n] Her cancer can only be controlled, not… … English dictionary
cure — I. noun Etymology: Middle English, from Anglo French, from Medieval Latin & Latin; Medieval Latin cura, cure of souls, from Latin, care Date: 14th century 1. a. spiritual charge ; care b. pastoral charge of a parish 2. a. recovery or relief from… … New Collegiate Dictionary
cure — [13] The Latin noun cūra ‘care’ has fathered a wide range of English words. On their introduction to English, via Old French, both the noun and the verb cure denoted ‘looking after’, but it was not long before the specific sense ‘medical care’… … The Hutchinson dictionary of word origins
cure — [13] The Latin noun cūra ‘care’ has fathered a wide range of English words. On their introduction to English, via Old French, both the noun and the verb cure denoted ‘looking after’, but it was not long before the specific sense ‘medical care’… … Word origins
cure — I UK [kjʊə(r)] / US [kjʊr] noun [countable] Word forms cure : singular cure plural cures ** 1) a medicine or treatment that makes someone who is ill become healthy Doctors say there are several possible cures for the disease. cure for: There s no … English dictionary
cure — cure1 [ kjur ] noun count ** 1. ) a medicine or treatment that makes a sick person healthy: Doctors say there are several possible cures. cure for: There s no cure for diabetes but the symptoms can be managed. 2. ) a solution to a problem: cure… … Usage of the words and phrases in modern English
cure — 1 verb (T) 1 to make someone who is ill well again: The doctors did everything they could to cure her, but she died three months later. | When I left hospital I was completely cured. 2 to make an illness disappear completely, usually by medical… … Longman dictionary of contemporary English