-
1 туда
-
2 იქეთ
dit -
3 there
derIadv. \/ħeə\/, \/ħə\/1) der• are you there?er du (fortsatt) der? \/ Hallo!2) dit3) fremme4) ( som formelt subjekt) det, der5) i det (henseende), i dette tilfellet, på dette punktet, derall there ( hverdagslig) vel bevart kvikk i oppfattelsen, våkendown there der nede, der borte der ned, der bort, dit ned, ned dit, bort dit, dit bortfrom there derfrain there der inne der inn, inn der, dit inn, inn ditleave there gå derfra, dra derfranear there der i nærheten, der i områdetnot all there ( hverdagslig) ikke riktig vel bevart, ikke riktig klokout there der ute dit ut, ut ditover there der borte der bort, dit bort(still) there fortsatt derthere and back frem og tilbake, tur (og) returthere is... ( ved oppregning) vi har...• who shall we have? - now, there's Johnhvem skal vi ta? - tja, vi kan jo ta John \/ vi har jo for eksempel Johnthere it is! der er den!, der er det! slik er det (bare)!there or thereabouts sånn omtrent, noe sånt som, der omkringthere you are! her har du!, vær så god! jaså, der kommer du (endelig) der ser du!, der kan du se selv!, hva var det jeg sa? der har vi det!there you go! nå begynner du igjen! der kan du se!, ganske riktig!there's a dear ( hverdagslig) vær så snill, er du snillbær dette for meg, er du snillIIinterj. \/ħeə\/, \/ħə\/så, sånn (ja), se hva du har gjort• there, that will doså ja, det holder• there! you've smashed itthere, there! ( beroligende eller trøstende) såja!, såså!• there, there! don't crythere now! ( uttrykker lettelse) sånn ja!, så ja hva var det jeg sa?, var det ikke det jeg sa?, der kan du se!so there! så!, nå kan du ha det så godt! og dermed basta! så det så! -
4 toss
tos 1. verb1) (to throw into or through the air: She tossed the ball up into the air.) kaste, hive, slenge2) ((often with about) to throw oneself restlessly from side to side: She tossed about all night, unable to sleep.) kaste seg fram og tilbake3) ((of a ship) to be thrown about: The boat tossed wildly in the rough sea.) bli slengt hit og dit4) (to throw (a coin) into the air and decide a matter according to (a correct guess about) which side falls uppermost: They tossed a coin to decide which of them should go first.) kaste krone og mynt2. noun(an act of tossing.) kast- toss up- win/lose the tosskastIsubst. \/tɒs\/1) kast, støt, sleng2) ( om båt) rulling3) kasting av mynt og krone, loddtrekning (ved å kast mynt og krone)argue the toss ( hverdagslig) krangle om en beslutning som allerede er tatt, diskutere i det uendelige, fortsette å argumenteredecide something by toss avgjøre noe ved å kaste mynt og kronenot give\/care a toss ( hverdagslig) gi blaffen, ikke bry segtake a toss ( om rytter) bli kastet av (hesten), falle av (hesten) ( gammeldags) lide nederlag ( gammeldags) ha uflaksIIverb \/tɒs\/1) kaste, hive, slenge, støte2) kaste hit og dit, slenge hit og dit, tumle (omkring) med3) vende4) ( om fartøy e.l.) rulle, gynge, kastes, slynges (hit og dit)5) ( matlaging) vende, riste, blande6) gi et kast med, kaste med, kaste på7) ( i tyrefekting) stange og kaste opp i luften8) kaste mynt og krone (med), knipse9) diskutere frem og tilbake, gjennomdrøfte12) (amer., hverdagslig) ordne, fikse, arrangere, holde, stable på beinatoss about kaste seg frem og tilbaketoss (up) a coin kaste mynt og kronetoss and turn vri og vende på segtossed salad salatblanding med dressingtoss for something kaste mynt og krone om noetoss off kaste bort, slenge bort ignorere, forkaste kaste i seg, hive i seg, tømme i ett drag, helle i segriste ut av ermet slynge ut av seg bli\/gjøre seg ferdig med i en fart klare så lett som ingenting rable ned( vulgært) runke, onaneretoss one's cookies (amer., hverdagslig) kaste opp, spytoss someone for something kaste mynt og krone med noen om noetoss up kaste opp, slenge opp trylle frem (et måltid e.l.) ( hverdagslig) kaste opp, spy -
5 where
Isubst. \/weə\/sted, hvorIIadv. \/weə\/1) hvor, på hvilken måte• where does this affect us?• where would we be if we hadn't done it?• where would be the use of trying?2) ( om sted) hvor• where are you going?• where is he?3) der, dit• in a country where it never snows, skiers must go abroadi et land der det aldri snør, må skiløpere reise utenlands• where he is weakest, is in his facts4) ( om fremtid) dit, hvorwhere... from? hvor... fra?, hvorfra?where... to? hvor? -
6 blow
I bləu noun1) (a stroke or knock: a blow on the head.) slag, bank2) (a sudden misfortune: Her husband's death was a real blow.) slagII bləu past tense - blew; verb1) ((of a current of air) to be moving: The wind blew more strongly.) blåse2) ((of eg wind) to cause (something) to move in a given way: The explosion blew off the lid.) springe, eksplodere3) (to be moved by the wind etc: The door must have blown shut.) blåse4) (to drive air (upon or into): Please blow into this tube!) blåse5) (to make a sound by means of (a musical instrument etc): He blew the horn loudly.) blåse i•- blowhole- blow-lamp
- blow-torch
- blowout
- blowpipe
- blow one's top
- blow out
- blow over
- blow upkastevind--------slagIsubst. \/bləʊ\/1) blåst, vindkast2) litt frisk luft, luftetur3) det å blåse, pust4) flueegg i kjøtt5) (om røyk, spesielt cannabis) blåsIIsubst. \/bləʊ\/1) slag, støt2) ( overført) (hardt) slag, motgang, skuffelse, sjokk, ulykkeat a blow eller at one blow med ett slag, i en omgangcome to blows havne i slagsmål, ryke i tottene på hverandredeal out indiscriminate blows slå til alle kanter, lange ut til høyre og venstre, angripe i hytt og værget a blow in få inn et slagstrike a blow slå til noenstrike a blow for slå et slag for, gjøre en innsats forwithout striking a blow eller without a blow uten kampIIIsubst. \/bləʊ\/blomstin full blow i full blomstIV1) blåse, blåse opp, blåse ut2) sprenge (i luften), få til å eksplodere3) ( elektronikk) ryke, gå• don't blow the fuse!4) pruste, gispe5) ( om hvaler) blåse, sprøyte6) gjøre andpusten7) ( om hest) sprenge8) lydefløyten lyder kl. 12.9) sløse, brenne• blow £100 on a dinnerblow a fuse (amer., slang) eksplodere av sinne, få kortslutningblow hot and cold vingle hit og dit, stå med ett ben i hver leirhan vingler hit og dit, han står med ett ben i hver leirblow in ( hverdagslig) komme susende inn, dukke opp, stikke innomblow it! eller blow him! eller blow her! ( slang) faen ta (ham\/henne), søren heller!, pokker!blow kisses kaste slengkyssblow off blåse av, blåse ut( overført) prompe (høylytt), blåse i bakfløyten, slippe en braker sprenge bort, skyte avhan fikk skutt av seg\/sprengt vekk to fingreblow off steam slippe ut damp ( overført) gi luft for sine følelser, avreagere, lette på trykketblow one's mind overvelde noen, få noen i ekstase, få noen helt i hundreblow one's nose snyte seg, pusse nesenblow one's own horn (amer.) slå på stortrommen for seg selv, snakke om hvor flink man erblow one's own trumpet slå på stortrommen for seg selv, snakke om hvor flink man erhan slo på stortrommen for seg selv\/han snakket om hvor flink han varblow out stilne (om vind) slukke, slukne, blåse utbombe i stykker, blåse ut( om dekk) eksplodere ( elektronikk) ryke, gåblow over blåse over ende (om f.eks. uvær) dra forbi, gå over, legge seg ( om skyer også) spres ( overført) roe seg, gå overblow sky-high sprenge i luften ( overført) gjendrive fullstendig, skyte i senk, slakte, knuseblow someone's brains out skyte noen i hodet, drepe noen, blåse hodet av noenblow somebody to dinner (amer., slang) by noen på middagblow the bellows dra belgen, passe belgenblow the gaff sludre, maseblow the organ tråkke orgelblow the whistle on sette en stopper forblow up blåse opp, pumpe opp( også overført) eksplodere, fly i luften sprenge, få til å eksplodere ( hverdagslig) bruse opp, miste tålmodigheten ( hverdagslig) skjelle ut, gi en overhaling (om bilder\/tekst) blåse opp, forstørre (opp)( hverdagslig) blåse opp, gjøre et stort nummer av ( også overført) blusse opp, få til å flamme opp, få til å blusse oppblow up the wind bli tatt av vinden, bli spredt for alle vinder vingle hit og dit, ombestemme seg ofte, være uten egne meningerblown with ( også overført) oppblåst av, oppsvulmet avpuff and blow puste og peseV(gammeldags, poetisk) stå i blomst, slå ut i blomst -
7 about
1. preposition(on the subject of: We talked about our plans; What's the book about?) om2. preposition, adverb1) ((sometimes round about) near (in place, time, size etc): about five miles away; (round) about six o'clock; just about big enough.) cirka, omtrent2) (in different directions; here and there: The children ran about (the garden).) rundt omkring i3) (in or on some part (of a place etc): You'll find him somewhere about (the office).) i, ved, et eller annet sted i4) (around or surrounding: She wore a coat about her shoulders; He lay with his clothes scattered about.) omkring3. adverb((in military commands etc) in the opposite direction: About turn!) Helt om!nesten--------om--------omkring--------omtrent--------vedIadv. \/əˈbaʊt\/1) omkring2) rundt3) rundt omkring, her og der, hit og dit4) i nærheten5) i omkrets6) om, i motsatt\/feil retning• right about!det er akkurat omvendt\/motsatt7) ute, i bevegelse, i\/på farten, i omløp, fremme8) omtrent, nestennå har jeg fått nok av dettte \/ nå får det være nok• that's about right!omtrent sånn ja! \/ det stemmer sånn noenlunde!• that's about it!det kan (nok) stemme \/ det er nok slik det forholder seg9) (amer., hverdagslig) villigabout to i ferd med åall about på alle sider, rundt omkringbe out and about se ➢ outbe not about to ikke være villig til åIIprep. \/əˈbaʊt\/1) omkring (i), rundt (i), rundt om i, rundt omkring (i)2) i nærheten (av), i3) på4) ved, over5) om6) angående, med (hensyn til), når det gjelder7) for8) ( i tidsuttrykk og matematiske uttrykk) omkring, rundt, cirka, omtrent• about £5009) i gang med, i ferd medbe about dreie seg om, handle om, gjelde• what's it all about?hva dreier det seg om?\/hva gjelder det?være opptatt med, være opptatt av, være sysselsatt med• what are you about?mens du holder på\/når du først er i gang -
8 bandy
'bændi((of legs) bent outwards at the knee: She wears long skirts to hide her bandy legs.) hjulbeintIsubst. \/ˈbændɪ\/ ( sport)1) bandy2) bandykølleIIverb \/ˈbændɪ\/( om ord og utsagn) spre, slå om seg med, kaste hit og dit, kaste frem og tilbakebandy about spre, sende hit og ditbandy words with someone krangle med noenIIIadj. \/ˈbændɪ\/(anatomi, om ben) utoverbøydhave bandy legs være hjulbent -
9 flutter
1. verb1) (to (cause to) move quickly: A leaf fluttered to the ground.) flagre2) ((of a bird, insect etc) to move the wings rapidly and lightly: The moth fluttered round the light.) slå/bakse med vingene2. noun1) (a quick irregular movement (of a pulse etc): She felt a flutter in her chest.) gys, hjertebank2) (nervous excitement: She was in a great flutter.) nervøsitet, forvirret tilstandbevegelse--------vifteIsubst. \/ˈflʌtə\/1) ( bevegelse) flagring2) ( medisin) hjertebank3) ( luftfart) vibrasjon4) oppstyr, uro, opphisselse5) ( hverdagslig) hasardspill, spill (med lav innsats)6) ( svømming) benspark7) vibrering på lydbånd, lydfeilcause\/make a flutter skape forvirringflutter kick ( svømming) bensparkin a flutter oppskjørtet, nervøs, forfjamsetin a flutter of excitement full av forventning, fylt av spenningIIverb \/ˈflʌtə\/1) flagre, blafre, vaie, vifte2) ( om fugler) fly rundt, fare hit og dit3) ( om hjerte og puls) banke, slå (uregelmessig)4) dirre, være urolig, skjelve5) få til å flagre, skape røre6) ( overført) skremme opp, forvirre, gjøre nervøs, uroe7) ( svømming) sparke fra8) ( hverdagslig) vedde, spille (med lav innsats)flutter about flagre rundt, fare hit og ditflutter one's eyelashes senke øyevippene, blunkeflutter the wings slå med vingene -
10 here
hiə 1. adverb1) ((at, in or to) this place: He's here; Come here; He lives not far from here; Here they come; Here is / Here's your lost book.) her, hit2) (at this time; at this point in an argument: Here she stopped speaking to wipe her eyes; Here is where I disagree with you.) her, der, på dette punktet3) (beside one: My colleague here will deal with the matter.) her2. interjection1) (a shout of surprise, disapproval etc: Here! what do you think you're doing?) hør her!2) (a shout used to show that one is present: Shout `Here!' when I call your name.) ja!; her!•- hereabout
- hereafter
- the hereafter
- hereby
- herein
- herewith
- here and there
- here goes
- here's to
- here
- there and everywhere
- here you are
- neither here nor thereher--------hitadv. \/hɪə\/1) her2) hit3) ( også here below) her nede (dvs. på jorden)4) her, i dette tilfellet5) nå, daabout here her omkring, her et sted, et sted her i nærhetendown\/in here her nede\/inne, ned\/inn hit, hit ned\/innfrom here to there herfra og dithere! ( ved opprop) ja!(still) here (fremdeles) herhere and now ( også) her og nå, straks, på stedet, på flekkenhere and there her og der, hit og dit, rundt omkringhere goes! ( hverdagslig) javel! så setter vi i gang!, så begynner vi!here's to... (en) skål for...here's to you! eller here's how! skål!here, there, and everywhere alle mulige (og umulige) steder, overalthere they are nå er de her, her har vi dem, her er de (jo)here today, (and) gone tomorrow i dag rød, i morgen død, den stasen kan det snart bli slutt påhere we are nå er vi fremme (her), her er vi, her er vi johere we go! ja, da begynner vi!, ja, da setter vi i gang!, sett i gang!here we go (again) så var det på'n igjenhere, you! hallo der!, hei du der!here you are vær så god, her har du det, se her er detleave here gå\/reise herfranear here her i nærhetenthat's neither here nor there ( overført) det hører ingen steder hjemme, det angår ikke saken, det spiller ingen rolle, det er uten betydning -
11 hurry
1. verb1) (to (cause to) move or act quickly, often too quickly: You'd better hurry if you want to catch that bus; If you hurry me, I'll make mistakes.) skynde seg, skynde på, haste2) (to convey quickly: After the accident, the injured man was hurried to the hospital.) føre bort i en fart2. noun1) (the act of doing something quickly, often too quickly: In his hurry to leave, he fell and broke his arm.) hast(verk), fart, travelhet2) (the need to do something quickly: Is there any hurry for this job?) (brå)hast•- hurried- hurriedly
- in a hurry
- hurry upfart--------hast--------haste--------hastverk--------ile--------jagIsubst. \/ˈhʌrɪ\/1) hastverk, hast• why all this hurry?hvorfor slikt hastverk?, er det noe som haster?2) iver3) travelhet, hastverk4) ( gammeldags) urolighet, tumult, bråkbe in a hurry ha hastverk, få hastverk, ha det traveltjeg trenger pengene raskt, jeg må ha pengene fortin a hurry i all hast, i full fart, skyndsomt ( hverdagslig) med det første så fort som muligjeg drar ikke tilbake dit med det første, jeg har ingen bråhast med å dra dit igjenthere is no hurry det er ingen hast, det er ingenting som hasterIIverb \/ˈhʌrɪ\/1) skynde seg, haste, ile, styrte2) skynde seg med3) forhaste seg4) påskynde, fremskynde, forserefremskynde middagen, forsere middagen• if we hurry the work, it may be spoiledhvis vi forserer arbeidet, vil det kanskje bli ødelagt5) skynde på, jage på6) skysse, føre i all hast, drive (frem)be hurried ha hastverkhurry on haste videre, ile viderehurry oneself skynde seg• don't hurry yourself, we've got plenty of timeta det rolig, vi har masser av tidhurry on somebody skynde på noen, jage på noen, mase på noenhurry someone away eller hurry someone along skynde på noen, få noen til å skynde segforklaring: presse eller tvinge noen til å gjøre noe raskt eller forhastethurry up skynde seg, raske på -
12 next
nekst 1. adjective(nearest in place, time etc: When you have called at that house, go on to the next one; The next person to arrive late will be sent away; Who is next on the list?) neste, førstkommende2. adverb(immediately after in place or time: John arrived first and Jane came next.) deretter3. pronoun(the person or thing nearest in place, time etc: Finish one question before you begin to answer the next; One minute he was sitting beside me - the next he was lying on the ground.) neste- biggest
- oldest
- next door
- next tonesteIadj. \/nekst\/, foran konsonant ofte: \/neks\/1) neste, førstkommende, (nærmest) følgendedu er nestemann, nå er det din tur2) nærmest3) tilstøtende, nabo-, ved siden avhuset ved siden av, neste husas well as the next man like godt som hvem som helstin the next place nærmest, først og fremst dernestthe next but one\/two ( om rekkefølge) den andre\/tredje herfranext door ved siden av, vegg i vegghan bor rett ved siden av meg, han bor vegg i vegg med megnext door to ( overført) nesten, nære ved, så godt somnext, please! vær så god neste!next to ved siden av nest etter nestensammenlignet medIIadv. \/nekst\/, foran konsonant ofte: \/neks\/1) deretter, derpå, dernest, så, siden• what are you going to do next?• what comes next?2) neste gang3) like, aldeles, umiddelbart, rett4) nestnext to nærmest, (tett) inntil, (rett) ved siden av, rett etternest etternær ved, så godt somnext to nothing nesten ingenting, knapt noejeg fikk det nesten gratis, jeg fikk det for en slikk og ingentingwhat next? hva kommer så?, hva skjer etterpå?, etterpå, da? ( uttrykk for forbauselse) hva blir det neste?, hvor skal dette egentlig ende?IIIprep. \/nekst\/, foran konsonant ofte: \/neks\/( gammeldags)1) nærmest2) ved siden av, inntil -
13 nose
nəuz 1. noun1) (the part of the face by which people and animals smell and usually breathe: She held the flower to her nose; He punched the man on the nose.) nese2) (the sense of smell: Police dogs have good noses and can follow criminals' trails.) luktesans, nese3) (the part of anything which is like a nose in shape or position: the nose of an aeroplane.) tupp, spiss, nese, forstavn2. verb1) (to make a way by pushing carefully forward: The ship nosed (its way) through the ice.) bane vei, rykke sakte framover2) (to look or search as if by smelling: He nosed about (in) the cupboard.) snuse rundt•- - nosed- nosey
- nosy
- nosily
- nosiness
- nose-bag
- nosedive
- nose job 3. verb(to make such a dive: Suddenly the plane nosedived.)- lead by the nose
- nose out
- pay through the nose
- turn up one's nose at
- under a person's very nose
- under very nose
- under a person's nose
- under nosedyse--------snute--------teftIsubst. \/nəʊs\/1) nese2) snute, mule, tryne3) ( overført) neseikke legg deg bort i mine saker \/ ikke stikk nesen din i mine saker4) luktesans5) teft• he has a good\/sharp nose6) tut, spiss7) ( på fartøy) forstavn8) ( på fly) nese9) ( slang) angiverblow one's nose snyte seg, pusse nesencount\/tell noses telle antallet tilstedeværende ( ved votering) telle stemmercut off one's nose to spite one's face skyte seg selv i foten, lage selvmål, ødelegge for seg selvdo something under somebody's (very) nose gjøre noe rett for nesen på noenfollow one's nose gå dit nesen peker, gå rett fremget one's nose out of joint ( hverdagslig) bli tråkket på tærne, bli fornærmet• don't get your nose out of jont; he probably didn't mean it like thatikke bli så fornærmet; han mente det sikkert ikke slikget up somebody's nose ( hverdagslig) gå noen på nervene, være slitsomkeep one's nose clean ( hverdagslig) passe seg, holde seg borte fra problemerlook down one's nose at ( hverdagslig) rynke på nesen av, se ned påmake a long nose at peke nese tilon the nose hva lukt angår (austr., hverdagslig) stinkende• phew, something in here is seriously on the nosefysj, et eller annet her stinker noe forferdelig(amer., slang) på en prikk, akkurat (slang, hestesport) som vinnerpay through one's nose ( hverdagslig) betale i dyre dommerplain as the nose on one's face ( hverdagslig) soleklart, klart som solensee beyond (the length of) one's nose se lenger enn nesen rekkerspeak through one's nose snakke i nesenstick\/poke\/push\/put\/shove\/thrust one's nose into somebody's business blande seg opp i noens anliggenderthumb one's nose at peke nese tilturn one's nose up at something rynke på nesen ved\/over noewin by a nose ( hesteveddeløp) vinne med (en) neseIIverb \/nəʊz\/1) trykke nesen mot, trykke snuten mot2) snuse på, lukte på3) bevege seg sakte fremover4) ( også nose out) være, få teften av, spore opp, lukte seg til, snuse opp, få rede på5) ( også nose about, nose around) snoke, snuse rundt6) ( også nose out) slå med knapp marginnose around for\/after snuse rundt etternose at snuse pånose for\/after snuse etternose into snoke inose one's way through bevege seg sakte gjennom, lete seg frem gjennom -
14 order
'o:də 1. noun1) (a statement (by a person in authority) of what someone must do; a command: He gave me my orders.) ordre, befaling2) (an instruction to supply something: orders from Germany for special gates.) bestilling, ordre3) (something supplied: Your order is nearly ready.) bestilling, ordre4) (a tidy state: The house is in (good) order.) orden5) (a system or method: I must have order in my life.) orden6) (an arrangement (of people, things etc) in space, time etc: in alphabetical order; in order of importance.) orden, (alfabetisk) rekkefølge7) (a peaceful condition: law and order.) orden8) (a written instruction to pay money: a banker's order.) anvisning9) (a group, class, rank or position: This is a list of the various orders of plants; the social order.) klasse, rang, orden10) (a religious society, especially of monks: the Benedictine order.) orden2. verb1) (to tell (someone) to do something (from a position of authority): He ordered me to stand up.) beordre, kommandere, befale2) (to give an instruction to supply: I have ordered some new furniture from the shop; He ordered a steak.) bestille3) (to put in order: Should we order these alphabetically?) ordne•- orderly3. noun1) (a hospital attendant who does routine jobs.) sykepasser; portør2) (a soldier who carries an officer's orders and messages.) ordonnans•- order-form
- in order
- in order that
- in order
- in order to
- made to order
- on order
- order about
- out of order
- a tall orderanordning--------befale--------befaling--------bestilling--------dekret--------klubb--------laug--------orden--------ordne--------ordreIsubst. \/ˈɔːdə\/1) orden, rekkefølge, fast system2) reglement, forskrift3) orden, ordentlighet4) orden, ro5) ( parlamentarisk) dagsorden, forretningsorden6) ordre, befaling, kommando, (dommer)kjennelse (jus)7) ( handel) ordre, bestilling, oppdrag8) ( handel) levering, leveranse9) ( på restaurant) bestilling• waiter, take my order, please!kelner, jeg vil gjerne bestille!10) porsjon• two orders of ice-cream, please11) ( handel eller bank) anvisning, (utbetalings)ordre, (betalings)oppdrag12) ( også religion) (samfunns)klasse, stand, orden (samfunn av munker og nonner)13) ordenstegn, dekorasjon15) ( arkitektur) orden17) slag, art, sort, størrelsesorden18) ( matematikk) grad, orden19) ( militærvesen) formasjon, orden, oppstillingbe on order være bestiltbe under orders to ha ordre om åbe under the orders of være under kommando avbreach of order brudd på dagsordenenby orders (of) eller by the orders(of) etter ordre (fra), på befaling (av)call to order ( parlamentarisk) kalle til orden åpne (et møte) be om roextended order ( militærvesen) spredt ordenget the order of the boot få sparkenin order i orden, i stand i rekkefølge, etter tur• take them in order!på sin plass i henhold til reglementetin order that for at, slik atin order to for å, i den hensikt åin reverse order i omvendt rekkefølgein short order (amer.) umiddelbart, straksinterlocutory order ( jus) prosessledende kjennelsein the right order i riktig rekkefølgein working order i god stand, funksjonsdyktigkeep order holde ordenkeep something\/someone in order holde orden på noe\/noenlaw and order se ➢ lawmajor\/minor orders ( romersk-katolsk) forklaring: høyere\/lavere grader innenfor kirkeobey orders eller be obedient to orders adlyde ordreof a high order ( overført) av høy kvalitet, av høy klasseof\/in the order of i størrelsesordenenon a point of order se ➢ point, 1on the order of (amer.) i størrelsesordenen i stil med, i likhet medopen order ( militærvesen) spredt ordenthe Order of Bishops\/Priests\/Deacons biskopene\/prestene\/diakoneneorder of columns ( arkitektur) søyleordenorder of magnitude størrelsesordenorder of the day dagsordenorder of time tidsrekkefølgeOrder! Order! ( parlamentarisk) ( sagt for å påkalle stillhet når møtet har begynt) møtet er satt!, ro i salen! ( sagt fra salen) til dagsorden!(holy) orders den geistlige stand prestevielseorders in hand innkomne ordrer\/bestillingerout of order ( parlamentarisk) utenfor dagsorden, ikke i henhold til dagsorden• the member is out of order!( om ord eller uttrykk) upassendebrudd på reglementeti ustand i ulage, ikke i formplace an order ( handel) plassere en ordre, bestilleput in order ordne, få orden påread for (holy) orders lese til prest, studere teologiremand order ( jus) fengslingskjennelsereverse the order of things snu opp og ned på forholdeneforklaring: reise seg for å protestere mot reglementeta sense of order ordenssanstake\/enter (holy) orders bli ordinert, bli prest(eviet)tre inn i den geistlige standtake orders ta imot ordrer ta imot bestillingertall order ( hverdagslig) en hard jobb, en ordentlig sjauurimelig krav, drøyt forlangendedet er vel mye forlangt\/det er et urimelig krav(made) to order laget på bestilling skreddersyddIIverb \/ˈɔːdə\/1) beordre, befale, gi ordre om, kommanderehan fikk beskjed om å forlate rommet, han ble beordret ut av rommet2) bestille, rekvirere• what have you ordered for dinner?3) ( medisin) ordinere, foreskrive4) ( jus) dømme5) ordne, innretteorder a player off (the field) ( sport) utvise en spiller (fra banen)order arms! se ➢ armsbe ordered to pay bli forpliktet til å betaleorder somebody about ( overført) kommandere noen, sende noen hit og dit, beordre noen hit og dit, herse med noen -
15 surge
sə:‹ 1. verb((of eg water or waves) to move forward with great force: The waves surged over the rocks.) bruse, strømme, svulme2. noun(a surging movement, or a sudden rush: The stone hit his head and he felt a surge of pain; a sudden surge of anger.) brott-/styrtsjø; brusende smerte; strømbrottsjø--------bruseIsubst. \/sɜːdʒ\/1) brottsjø, bølge2) ( overført) bølge, strøm3) ( litterært) hav4) plutselig økning, oppsving5) ( elektronikk) (strøm)støt, sprangbølge, spenningsstøtIIverb \/sɜːdʒ\/1) bruse, bølge, gå høyt, rulle2) ( også overført) fosse, strømme, velle3) stige, svulme4) skyte fart5) ( om båt e.l.) rulle, bli kastet (hit og dit)6) ( om korn e.l.) vaie, bølge7) ( elektronikk) øke plutselig, svinge voldsomt8) ( om maskin) dirre, vibrere, gå ujevntsurge up velle opp -
16 thither
Iadj. \/ˈħɪħə\/(gammeldags, litterært) borte(r)ste, fjerneste, andreIIadv. \/ˈħɪħə\/(gammeldags, litterært) der bort, dit (bort), derhen -
17 to and fro
tu:ən'frou (backwards and forwards: they ran to and fro in the street.) att og fram, fram og tilbakeIsubst. \/ˌtuːən(d)ˈfrəʊ\/1) frem- og tilbakegang, løping frem og tilbake2) ( overført) vakling, usikkerhetIIverb \/ˌtuːən(d)ˈfrəʊ\/( bare i presens partisipp) bevege seg frem og tilbakeIIIadj. \/ˌtuːən(d)ˈfrəʊ\/som går frem og tilbake, som går hit og ditIVadv. \/ˌtuːən(d)ˈfrəʊ\/1) til og fra, frem og tilbake2) hit og dit -
18 welter
virvarIsubst. \/ˈweltə\/1) virvar, forvirring, uro2) ( om bølger) skvulping, rullingIIsubst. \/ˈweltə\/ ( hverdagslig)1) ( sport) weltervekt, weltervektsbokser, weltervektsbryter2) ( hesteveddeløp) tungvektsrytter3) kjempe, kraftkar, ruggwelter race ( hesteveddeløp) løp for tungvektsryttereIIIverb \/ˈweltə\/1) ( litterært) være i opprør, velte seg, bli kastet hit og dit2) velte seg (i blod), dynke seg (i blod)welter in bade i, svømme i -
19 audit
'o:dit 1. noun(an official examination of financial accounts.) revisjon2. verb(to examine financial accounts officially.) revidere- auditorrevisjonIsubst. \/ˈɔːdɪt\/1) ( økonomi) revisjon, granskning (spesielt av regnskaper)2) ( økonomi) beretning, rapport3) (amer.) revidert regnskap4) ( økonomi) periodisk utregning og oppgjør av mellomværende5) (jus, gammeldags) høring6) (britisk, universitet, også audit ale)forklaring: spesielt kvalitetsøl (ved spesielle universiteter og høyskoler i England)IIverb \/ˈɔːdɪt\/1) revidere, granske2) (amer., universitet) hospitere (følge undervisning som tilhører) -
20 backwards
1) (towards the back: He glanced backwards.) baklengs, bakover, tilbake2) (with one's back facing the direction one is going in: The child walked backwards into a lamp-post.) baklengs3) (in the opposite way to that which is usual: Can you count from 1 to 10 backwards? (= starting at 10 and counting to 1).) baklengs, bakfrabakvendtadv. \/ˈbækwədz\/ eller backwardbak(lengs), bakover, tilbakebackwards and forwards frem og tilbake, hit og ditknow something backwards kunne noe utenat, kunne noe forlengs og baklengslean\/bend\/fall over backwards for someone\/something ( overført) gjøre sitt ytterste for noe(n), gjøre alt for noe(n)
См. также в других словарях:
dit — dit, dite [ di, dit ] adj. et n. m. • de 1. dire I ♦ Adj. 1 ♦ Surnommé. Louis XV, dit le Bien Aimé. Lieu dit. ⇒ lieudit. 2 ♦ Dr. (joint à l art. défini) Ledit, ladite, lesdits, lesdites : ce dont on vient de parler. Ledit acheteur. Ladite maison … Encyclopédie Universelle
dit — dit, dite 1. (di, di t ) part. passé de dire. 1° Ces paroles dites avec fermeté. Un discours bien dit. Cela dit, il partit. • Aujourd hui ce qui ne vaut pas la peine d être dit, on le chante, BEAUMARCHAIS Barb. de Sév. I, 2. Tout est dit,… … Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré
Dit da jow — Chinese 跌打酒 Cantonese Jyutping dit3 daa2 zau2 Literal meaning fall hit wine … Wikipedia
DIT (genre littéraire) — DIT, genre littéraire Le dit est il un genre littéraire au Moyen Âge? Le mot intervient dans le titre de nombreux poèmes dont il présente pour ainsi dire le thème, surtout lorsqu’il s’agit d’une sorte de parabole ou d’allégorie: Dit de la lampe … Encyclopédie Universelle
Dit (Unternehmen) — dit Logo Der dit, Deutscher Investment Trust Gesellschaft für Wertpapieranlagen mbH, war eine deutsche Kapitalanlagegesellschaft mit Sitz in Frankfurt am Main, die sich auf Publikumsfonds für Anleger in Deutschland spezialisierte. Der dit wurde… … Deutsch Wikipedia
dit (Unternehmen) — dit Logo Der dit, Deutscher Investment Trust Gesellschaft für Wertpapieranlagen mbH, war eine deutsche Kapitalanlagegesellschaft mit Sitz in Frankfurt am Main, die sich auf Publikumsfonds für Anleger in Deutschland spezialisierte. Der dit wurde… … Deutsch Wikipedia
Dit Clapper — Born February 9, 1907(1907 02 09) Newmarket, ON, CAN Died … Wikipedia
Dit (Poésie) — Pour les articles homonymes, voir Dit. Le dit est un poème narratif à la première personne, destiné à être récité. Rutebeuf (auteur du XIIIe s.) a écrit plusieurs dit : Le dit des Ribauds de Grève , Le dit des Béguines ... Le dit peut… … Wikipédia en Français
Dit (poesie) — Dit (poésie) Pour les articles homonymes, voir Dit. Le dit est un poème narratif à la première personne, destiné à être récité. Rutebeuf (auteur du XIIIe s.) a écrit plusieurs dit : Le dit des Ribauds de Grève , Le dit des Béguines ... Le… … Wikipédia en Français
Dit Des Trois Morts Et Des Trois Vifs — Miniature du XVe siècle, Maître d Edouard IV Antérieurement à la Danse macabre (qui met en scène la Mort entraînant à sa suite une farandole hiérarchique de vivants), le Dit des trois Morts et des trois Vifs (ou Dict, ou légende) représente, sous … Wikipédia en Français
Dit was het nieuws — Genre Current affairs, satire Presented by Harm Edens Starring Raoul Heertje (1996 present) Thomas Acda (1996 2000; 2011 present) Jan Jaap van der Wal (2001 2010) Marc Marie Huijbregts (2000) Peter Heerschop (2000) … Wikipedia