Перевод: с французского на узбекский

с узбекского на французский

casser+la

  • 1 casser

    vt.
    1. sindirmoq, ushatmoq, parchalamoq
    2. loc. casser la croûte nonushta qilmoq, tamaddi qilib olmoq; casser le morceau shamasiz, qochirimsiz, kinoyasiz aytmoq (o‘z fikrini); casser sa pipe o‘lmoq; casser la tête zeriktirmoq, bezor qilmoq, ko‘ngilga urmoq
    3. sindirmoq (suyakni), burnini sindirmoq; casser les pieds zeriktirmoq
    4. ziyon, zarar yetkazmoq
    5. ça ne casses rien bu shundayicha
    6. bekor, yo‘q qilmoq
    7. mansabini, unvonini pasaytirmoq, tushirmoq.
    vi.
    1. sinmoq, ushalmoq, parchalanmoq; se casser sinmoq, ushalmoq
    2. bo‘linmoq, mayda bo‘laklarga, parchalarga bo‘linib ketmoq.

    Dictionnaire Français-Ouzbek > casser

  • 2 croûte

    nf.
    1. non cheti; pâté en croûte jigar pashtet; gagner sa croûte fam. bir burda nonga ishlab topmoq; casser la croûte yemoq, ovqatlanmoq; casser une croûte tamaddi qilib olmoq; t'en fais pas pour la croûte arg. tashvishlanma! tashvish tortma!
    2. po‘st, po‘stloq, qobiq; croûte terrestre yer qobig‘i, yerning ustki qattiq qatlami; il s'est formé une croûte po‘stloq hosil qilindi
    3. fam. no‘noq rasm, yomon ishlangan surat; la foire aux croûtes ko‘chadagi rasm savdosi
    4. fam. esi yo‘q, ahmoq, tentak, esi past, ovsar, ablah, kallavaram, to‘nka; quelle croûte! ana to‘pori! kaltafahm! qovoqbosh!

    Dictionnaire Français-Ouzbek > croûte

  • 3 morceau

    nm.
    1. bo‘lak, parcha, burda, kesik; un petit morceau de ficelle bir kichik bo‘lak arqon; couper, déchirer, mettre en morceaux bo‘ laklarga kesmoq, yirtmoq, bo‘ lmoq; morceau de terre bir parcha yer; un bon, un gros morceau yaxshigina, katta bo‘lak; se casser en mille morceaux ming bo‘lakka parchalanib ketmoq; un morceau de pain bir burda non; un morceau de sucre bir chaqmoq qand; fig.fam. manger un morceau bir burda yeb olmoq; fam. manger, casser, lâcher le morceau bo‘yniga olmoq, aytib qo‘ymoq
    2. parcha, bo‘lak; morceaux choisis saylanma
    3. kichik muzika asari, parcha, pyesa; un morceau de piano pianino uchun pyesa; exécuter un morceau muzika asaridan bir parcha ijro etmoq.

    Dictionnaire Français-Ouzbek > morceau

  • 4 caillou

    nm.
    1. chag‘irtosh, chaqmoqtosh, shag‘al, maydatosh
    2. casser des cailloux mashaqqatli ish; chemin jonché de cailloux mashaqqatli yo‘l, qiyin yo‘l
    3. qimmatbaho tosh, olmos
    4. bosh, kalla; il n'a pas un poil sur le caillou boshida, kallasida bir dona ham tuki yo‘q.

    Dictionnaire Français-Ouzbek > caillou

  • 5 cou

    nm.
    1. bo‘yin, gardan; la corde au cou fig. qiyin, og‘ir ahvol; se casser, se rompre le cou o‘z bo‘ynini sindirmoq; se jeter, sauter au cou de qqn. birovning bo‘yniga osilmoq, ustiga tashlanmoq; se pendre au cou de qqn. osilib qolmoq; prendre ses jambes à son cou oyog‘ini qo‘liga olmoq, qochib ketmoq, juftakni rostlamoq, ura qochmoq, orqasiga, ketiga qaramay qochmoq
    2. bo‘g‘iz, bo‘yincha, nozik bo‘yin, shisha og‘zi.

    Dictionnaire Français-Ouzbek > cou

  • 6 jugé

    nm. voir juger
    II jugement nm.
    1. sud majlisi, sudda ishning ko‘rilishi, sud hukmi; le jugement du tribunal sud hukmi; le jugement de Dieu qilingan gunohlar uchun xudo tomonidan berilgan jazo; prononcer un jugement sud hukmini e'lon qilmoq; rendre un jugement hukm qilmoq; confirmer, casser un jugement hukmni tasdiqlamoq, bekor qilmoq; faire appel d'un jugement hukmdan norozi bo‘lib shikoyat arizasi bermoq; mettre en jugement sudga bermoq
    2. fikr, mulohaza; un jugement juste to‘g‘ri, haq fikr; jugement favorable ma'qul, ijobiy fikr; exprimer un jugement o‘z fikrini aytmoq; je soumets cela à votre jugement buni sizning ixtiyoringizga havola qilaman
    3. to‘g‘ri, sog‘lom fikr; un homme de jugement sog‘ lom fikrli odam; manquer de jugement sog‘lom fikrlashdan mahrum bo‘lmoq.

    Dictionnaire Français-Ouzbek > jugé

  • 7 nénette

    nf.fam. vieilli bosh, kalla; se casser la nénette boshini qotirmoq.
    nf.fam. qiz bola, yosh juvon; jonon.

    Dictionnaire Français-Ouzbek > nénette

  • 8 nez

    nm.inv.
    1. burun; nez droit, grec to‘g‘ri, qirra burun; nez aquilin, en bec d'aigle qiyg‘ir burun; nez pointu, retroussé, en trompette uchli, puchuq, qanqaygan burun; parler du nez manqalanib gapirmoq; avoir le nez bouché burni tiqilib qolmoq
    2. loc. mener qqn. par le bout du nez birovning burnidan ip o‘tkazib olmoq; à vue de nez bir qarashda; fam. les doigts dans le nez ko‘zini yumib, osonlikcha; cela lui prend au nez bu hol unda bo‘ lib turadi; fam. se bouffer le nez janjallashmoq, mushtlashmoq; avoir un verre dans le nez kayfi taraq bo‘lmoq; cela ce voit comme le nez au milieu de la figure otning qashqasiday; montrer le bout de son nez lip etib ko‘rinib qo‘ymoq; mettre le nez, son nez à la fenêtre derazadan qaramoq; loc. nous n'avons pas mis le nez dehors depuis deux jours ikki kundan beri tashqariga chiqqanimiz yo‘q, ostona hatlab ko‘chaga chiqqanimiz yo‘q; piquer du nez mudramoq, pinakka ketmoq; il fourre son nez partout u hamma yerga burnini tiqib yuradi; il n'a pas levé le nez de son travail u ishidan boshini ko‘tarmadi; avoir le nez sur qqch. burnining ostida bo‘lmoq; se casser le nez à la porte de qqn. birovning berk eshigiga duch kelmoq; fermer la porte au nez de qqn. birovning yuziga eshikni qarsillatib yopmoq; au nez de qqn. birovning ko‘zi oldida; passer sous le nez burnining ostidan qochib ketmoq; fam. avoir qqn. dans le nez birovni ko‘rgani ko‘zi yo‘q bo‘ lmoq; fam. faire un pied de nez ikki qo‘lini burniga tiqqancha qoldirmoq
    3. ziyraklik, sezgirlik; ils se sont bien débrouillés, ils ont eu du nez ular juda oson qutulishdi, ular ziyraklik qilishdi
    4. tumshuq (hayvon)
    5. burun, tumshuq; l'avion pique du nez samolyot tumshug‘i bilan sho‘ng‘idi.

    Dictionnaire Français-Ouzbek > nez

  • 9 noisette

    I nf. o‘rmon yong‘og‘ i; casser des noisettes yong‘oq chaqmoq
    II adj.inv. och jigar rang; elle a de beaux yeux noisette uning chiroyli qo‘y ko‘zlari bor.

    Dictionnaire Français-Ouzbek > noisette

  • 10 omelette

    nf. quymoq; omelette aux champignons, au jambon qo‘ziqorinli, vetchina qo‘shilgan quymoq; loc. on ne fait pas d'omelette sans casser des oeufs jondan kechmasang jonona qayda, toqqa chiqmasang, do‘lana qayda?

    Dictionnaire Français-Ouzbek > omelette

  • 11 oreille

    nf.
    1. quloq; les oreilles ont dû vous tinter, vous siffler qulog‘ingiz juda qizigan bo‘lsa kerak (biz siz haqingizda juda ko‘p gapirdik); loc. écoutez de toutes vos oreilles o‘ng qulog‘ingiz bilan ham, so‘l qulog‘ingiz bilan ham eshitib oling; n'écouter que d'une oreille, d'une oreille distraite e' tiborsizlik bilan tinglamoq; prêter l'oreille quloq tutmoq; faire la sourde oreille (à qqch) o‘zini eshitmaganlikka solmoq, qulog‘ini kar qilib olmoq; casser le oreilles à qqn. birovning qulog‘ini qomatga keltirmoq; si cela venait à ses oreilles agar bu uning qulog‘iga yetib borganida edi; cela lui entre par une oreille et lui sort par l'autre bu uning bu qulog‘idan kirib u qulog‘idan chiqib ketadi; ce n'est pas tombé dans l'oreille d'un sourd bu gaplar behudaga ketmadi, havoga ketmadi, eshakning qulog‘iga tanbur bo‘lmadi; prov. ventre affamé n'a pas d'oreilles och qoringa gap yuqmas; avoir l'oreille de qqn. kimningdir ishonchli odami bo‘lmoq
    2. ohangdagi musiqiy tovushlarni farqlash va yodda tutish qobiliyati; avoir l'oreille fine kuy va ohanglarni yaxshi farq qila bilish; avoir de l'oreille qulog‘i o‘ tkir bo‘lmoq
    3. quloq chanog‘i, suprasi; oreilles pointues, décollées uzun, shalpaygan quloqlar; boucles, pendants d'oreilles zirak, boldoq, isirg‘a; rougir jusqu'aux oreilles qulog‘igacha qizarib ketmoq; tirer l'oreille, les oreilles à un enfant bolaning qulog‘ini cho‘zmoq; se faire tirer l'oreille yalintirmoq; dormir sur ses deux oreilles bamaylixotir uxlamoq; montrer le bout de l'oreille sirini aytib qo‘ymoq, og‘zidan gullab qo‘ymoq
    4. quloq, tutqich; les oreilles d'une marmite, d'un bol qozonning, kosaning qulog‘i
    5. kresloning bosh qo‘yadigan suyanchig‘i
    3. quloqchin.

    Dictionnaire Français-Ouzbek > oreille

  • 12 pied

    nm.
    1. oyoq (oyoqning oshiqdan pastki qismi); doigts de pied oyoq barmoqlari; pied plat yassi oyoqlik; se fouler le pied oyog‘ini chiqarib olmoq; loc. être pieds nus, nu-pieds oyoqyalang, yalangoyoq bo‘lmoq; passer une rivière à pied sec daryodan oyog‘ini ho‘l qilmay o‘ tmoq; de pied en cap boshdan oyoq; mettre pied à terre tushmoq; avoir un pied dans la tombe bir oyog‘i yerda, bir oyog‘i go‘rda bo‘lmoq; coup de pied tepki; recevoir un coup de pied tepki yemoq; loc.fam. tu es bête comme tes pieds o‘lgiday ahmoqsan; j'ai joué comme un pied men juda yomon chaldim; marcher sur les pieds de qqn. birovga hurmatsizlik qilmoq; casser les pieds (de, à qqn) birovga mijg‘ovlik qilmoq; ça te fera les pieds bu senga yaxshigina dars bo‘ladi; mettre les pieds dans le plat ishni pachavasini chiqarmoq; je n'y ai jamais mis les pieds men u yerga oyoq ham bosmaganman; il s'est levé du pied gauche u chap yoni bilan turibdi; pieds et poings liés oyoq-qo‘li bog‘langan; faire des pieds et des mains pour + inf. biror narsa qilish uchun kuyib pishmoq; attendre qqn. de pied ferme biror kishini dadillik bilan kutmoq; au pied levé tayyorgarliksiz
    2. loc. (sur, à, en) sur ses pieds, sur un pied oyoqda, tik turib; retomber sur ses pieds qiyin ahvoldan manfaat bilan chiqib olmoq; sur pied oyoqda; dès cinq heures, il est sur pied soat beshdan beri, u oyoqda; mettre sur pied une entreprise korxonani oyoqqa turg‘izmoq; à pied piyoda; allons-y à pied piyoda ketdik; course à pied yugurish; il a été mis à pied u ishdan haydalgan, bo‘shatilgan edi; à pieds joints juft oyoqlab; en pied bor bo‘yicha; un portrait en pied bor bo‘yicha chizilgan rasm; aux pieds de qqn. birovning oldida (egilib, bukilib); se jeter, tomber aux pieds de qqn. birovning oyog‘iga yiqilmoq, bosh urmoq, yolvormoq
    3. loc. avoir pied suvni bo‘ylaganda oyog‘i yerga tegib turmoqlik; perdre pied oyog‘i yerga yetmaslik; lâcher pied yon bermoq, chekinmoq
    4. avoir bon pied, bon oeil hali bardam bo‘lmoq; pied à pied qadam-baqadam
    5. oyoq, oyoq tomoni, poya, etak, tag, pastki qism; le pied et la tête d'un lit karavotning bosh va oyoq tomoni; caler le pied d'une échelle narvonning oyog‘ini mahkam joylamoq; le pied du mur devorning tagi, pastki qismi; la maison est au pied de la colline uy tepalikning tagida, etagida; typogr. le pied d'une lettre literaning pastki qismi, asosi; loc. être à pied du mur burchakka qisib qo‘yilgan bo‘ lmoq, biror narsa qilishga majbur qilib qo‘yilgan bo‘ lmoq; être au PIED-À-TERRE PIGEON pied d'oeuvre ishning oldida bo‘lmoq; fruits vendus sur pied daraxtning shoxida, terilmasdan burun sotilgan meva
    6. tuyoq (qassobxonalarda sotiladigan qismi); pieds de veau, de mouton, de porc buzoq, qo‘y, cho‘chqa tuyog‘i
    7. band, dasta, shoxcha, poya; pied de vigne tok, tok zangi; des pieds de salade salatning bandlari
    8. oyoq, poya; un verre à pied rumka; pied de table stolning oyog‘ i; fig. prendre son pied o‘rnashib olmoq
    9. fut (0,324 mga teng uzunlik o‘lchovi); loc.fig. il aurait voulu être (à) cent pieds sous terre u yer yorilmadiyu, yerga kirib ketmadi; vx. il tirait un nez d'un pied de long u umidsizlikka tushgan va xijolat bo‘lib qolgan edi
    10. anglo-saksonlarda uzunlik o‘lchovi; miliya (0,3048 m); aeronavtikada xalqaro balandlik o‘lchovi; l'avion vole à 10 000 pieds samolyot 10 000 milya balandlikda uchmoqda
    11. au pied de la lettre so‘zma-so‘z, aynan; prendre son pied maza, huzur qilmoq, rohatlanmoq; quel pied! maza, rohat! c'est le pied bu juda maza
    12. sur (le, un) pied -day, darajasida; être traité, reçu sur le pied de -day, darajasida muomala qilinmoq, qabul qilinmoq; sur un pied d'égalité bir xil darajada, teng; armée sur le pied de guerre jangovor shtatdagi armiya; au petit pied qisqa, qulochkashlamay
    13. pied à coulisse qalinlik va diametrni o‘lchaydigan asbob
    14. poét. turoq; les pieds d'un vers latin lotin tilidagi she'rning turog‘i.
    bot.adj. maymoq.

    Dictionnaire Français-Ouzbek > pied

  • 13 pipe

    nf. trubka; bourrer une pipe trubkaga tamaki to‘ldirmoq; une pipe culottée chekib bo‘lingan trubka; un fumeur de pipe trubka chekuvchi; fumer la, sa pipe trubka chekmoq
    2. loc.fam. par tête de pipe kalla boshiga; casser sa pipe o‘lmoq; se fendre la pipe kulmoq; nom d'une pipe! so‘kish
    3. fam. sigaret.

    Dictionnaire Français-Ouzbek > pipe

  • 14 porcelaine

    nf.
    1. chinni, farfor; vaisselle en porcelaine, de porcelaine chinni idish-tovoq
    2. chinni idish; casser une porcelaine chinni idishni sindirib qo‘ymoq
    3. molluskaning bir turi.

    Dictionnaire Français-Ouzbek > porcelaine

  • 15 prix

    nm.inv.
    1. baho, narx, haq; le prix de molning bahosi; à quel prix est ce manteau? bu paltoning narxi qancha? payer le prix de qqch. biror narsaning haqini to‘lamoq; prix fixe, unique tayin narx; vendre à bas, à vil prix arzon, arzimagan narxga sotmoq; casser les prix arzonlashtirmoq; à prix cassés arzonlashgan narxda; le dernier prix oxirgi baho; un prix exorbitant o‘ta yuqori, baland baho; ça coûte un prix fou bu aql bovar qilmaydigan qimmat turadi; prix d'ami o‘zaro kelishilgan baho; prix de revient tannarx; hausse des prix narx-navoning oshishi; n'avoir pas de prix, être hors de prix bahosi yo‘q, juda qimmat bo‘lmoq; mettre à prix bozorga solmoq; mise à prix boshlang‘ich baho; mettre à prix la tête de qqn. birovning boshiga mukofot e'lon qilmoq; à prix d'or tilloga teng narxda, otamning bahosida
    2. narx, tovarga ilib qo‘yiladigan baho ko‘rsatkichi
    3. vx. le prix du sang qonning xuni
    4. qiymat, narx, baho; le prix du succès, de la réussite muvaffaqiyatning, yutuqning qiymati; il ne céderont à aucun prix ular hech qanday narsa evaziga bermaydilar; à tout prix har qancha tursa hamnima bo‘lsa ham; au prix de -ning evaziga
    5. mukofot, sovrin; le prix goncourt Gonkur mukofoti; prix d'excellence rag‘batlantiruvchi mukofot (maktablarda, oltin medal); livre de prix mukofotga berilgan kitob, kitob mukofot
    6. laureat; c'est un premier prix du conservatoire bu konservatoriyaning birinchi laureati
    7. mukofot, sovrin; grand prix automobile avtomobil bo‘yicha Gran-Pri sovrini, mukofoti.

    Dictionnaire Français-Ouzbek > prix

  • 16 rein

    nm.
    1. pl. bel; coup de reins belga kuch kelish; fig. avoir les reins solides beli baquvvat bo‘lmoq; casser les reins à qqn. birovning amalga ko‘tarilishining beliga tepmoq
    2. buyrak; rein droit, gauche o‘ng, chap buyrak; une greffe du rein buyrakni ko‘chirib o‘ tkazish; rein artificiel sun'iy buyrak.

    Dictionnaire Français-Ouzbek > rein

  • 17 remorque

    nf.
    1. tirkama; remorque de camion yuk mashinasi tirkamasi; remorque de camping tirkama uycha; loc. prendre en remorque shatakka olmoq; loc. être, se mettre à la remorque de qqn. birovga o‘zining jilovini berib qo‘ymoq, birovga ko‘r-ko‘rona ergashmoq; être toujours à la remorque birovning orqasidan sudralib, ergashib yurmoq
    2. buksir, shatak arqon; la remorque vient de casser shatak arqon hozir uzilib ketdi.

    Dictionnaire Français-Ouzbek > remorque

  • 18 sucre

    nm. shakar, qand; sucre de canne, de betterave shakarqamish, qizilcha shakari; sucre en morceaux, cristallisé, en poudre chaqmoq qand, shakar, shakar kukuni; pince à sucre qand oladigan qisqich; loc. être tout sucre tout miel shirindan-shakar, asalu-bol bo‘lmoq; casser du sucre sur le dos de qqn. birovning orqasidan gapirmoq, g‘iybatini qilmoq.

    Dictionnaire Français-Ouzbek > sucre

  • 19 vitre

    nf. oyna; baisser la vitre mashina oynasini ochmoq; loc.fig. casser les vitres janjal qilmoq, jazavasi tutmoq.

    Dictionnaire Français-Ouzbek > vitre

См. также в других словарях:

  • casser — [ kase ] v. <conjug. : 1> • v. 1160; quasser « briser » 1080; bas lat. quassare, de quatere « secouer » I ♦ V. tr. A ♦ 1 ♦ Mettre en morceaux, diviser (une chose rigide) d une manière soudaine, par choc, coup, pression. ⇒ briser, broyer,… …   Encyclopédie Universelle

  • casser — CASSER. v. act. Briser, rompre. Casser un verre. Casser des noix. Casser des os. Casser les bras à quelqu un. Se casser la tête. f♛/b] On dit, Casser un testament, casser un contrat, casser une sentence, un jugement, pour dire, Les déclarer nuls… …   Dictionnaire de l'Académie Française 1798

  • casser — CASSER. v. act. Briser, rompre. Casser un verre. casser un os. casser des noix. se casser le bras. se casser la teste. Il signifie figur. Oster la force & la valeur à un escrit; comme, Casser un testament. casser un contract. casser une sentence …   Dictionnaire de l'Académie française

  • casser — Casser, Frendere, Quassare. Casser une noix, Conficere nucem. Casser les reins, Delumbare. B. ex Cicerone. Casser et rompre, Confringere. Casser et rompre la teste à quelqu un, Caput alteri imminuere. Aisé à casser, Fragilis. Casser les gens de… …   Thresor de la langue françoyse

  • casser — les pieds se casser se casser la tête …   Le petit dico du grand français familier

  • casser — (kâ sé) v. a. 1°   Faire, d un objet qui est frappé, deux ou plusieurs fragments. Casser du sucre. Casser du bois. Casser des oeufs pour la cuisine. •   Une poutre cassa les jambes à l athlète, LA FONT. Fabl. I, 14. •   Pourvu que le nourrisson… …   Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré

  • CASSER — v. a. Briser, rompre. Casser un verre. Casser des noix. Casser des os. Casser les bras à quelqu un. Casser la tête à quelqu un d un coup de massue, d un coup de pistolet. Se casser le bras, la jambe. Il s emploie souvent avec le pronom personnel… …   Dictionnaire de l'Academie Francaise, 7eme edition (1835)

  • CASSER — v. tr. Briser, rompre. Casser un verre, un vase, une glace. Par extension, Casser des oeufs, des noix, En briser la coquille. Se casser une dent, un bras, une jambe. Casser la tête à quelqu’un d’un coup de revolver. Le verre se casse facilement.… …   Dictionnaire de l'Academie Francaise, 8eme edition (1935)

  • casser — v.t. Cambrioler avec effraction. / Démonter une voiture, une machine pour en récupérer les pièces et les métaux. / Débrocher un livre (pour en vendre les gravures, par. ex.). / Casser la tête, fatiguer par du bruit, des paroles. / Casser la… …   Dictionnaire du Français argotique et populaire

  • casser — vt. msf., briser, rompre ; fracturer ; assouplir (des chaussures neuves, les fibres du chanvre après le teillage) ; affaiblir // arrêter casser la fermentation du vin en le transvasant : KASSÂ (Aix, Albanais.001, Albertville, Annecy.003,… …   Dictionnaire Français-Savoyard

  • casser — ● vt. ►CRYPTO Dans l expression Casser un code , trouver le moyen d accéder à ce que ce code protégeait. Voir aussi chiffrement …   Dictionnaire d'informatique francophone

Поделиться ссылкой на выделенное

Прямая ссылка:
Нажмите правой клавишей мыши и выберите «Копировать ссылку»