-
1 ნესტარი
brodd -
2 sting
1. stiŋ noun1) (a part of some plants, insects etc, eg nettles and wasps, that can prick and inject an irritating or poisonous fluid into the wound.) brodd; neslehår2) (an act of piercing with this part: Some spiders give a poisonous sting.) stikk3) (the wound, swelling, or pain caused by this: You can soothe a wasp sting by putting vinegar on it.) stikk, svie, sviing2. verb1) (to wound or hurt by means of a sting: The child was badly stung by nettles/mosquitoes; Do those insects sting?) stikke2) ((of a wound, or a part of the body) to smart or be painful: The salt water made his eyes sting.) svi, brennestikk--------stikkeIsubst. \/stɪŋ\/1) ( av insekt e.l.) stikk2) stikking, sviing, svie3) ( zoologi) (gift)brodd4) ( botanikk) brodd, neslehår, nesletråd5) ( overført) brodd, svie6) ( slang) bytte, rovtake the sting out of something ta brodden av noeII1) ( om insekter) stikke2) ( om brennesle) brenne3) stikke (i), svi (i)4) ( overført) såre, plage5) provosere, egge6) ( slang) ta penger fra, ta for høye priser av• I was stung for £5jeg måtte ut med £5stinging words spydighetstung (in)to action vakt til dåd -
3 barb
1) (a backward-facing point on an arrowhead, fishing-hook etc.) mothake2) (a hurtful remark.) brodd, sårende bemerkning•- barbed- barbed wirebrodd--------taggIsubst. \/bɑːb\/1) pigg (på piggtråd), mothake (på fiskekrok e.l.)2) ( zoologi) skjegg, skjeggtråd, haketråd (på fisk)3) ( zoologi) (fjær)stråle (på fjær)4) ( overført) spydighet, brodd, snert, stikk5) ( på nonnedrakt e.l.) lintørklebarbs ( veterinærfag) liten utvekst som lett blir betent, spesielt under tungen på hestIIsubst. \/bɑːb\/1) berberhest2) due fra det tidligere Berberiet (likner brevdue)3) ( en av flere arter i fiskeslekten Bardus) barbeIIIverb \/bɑːb\/forsyne med mothaker\/pigger -
4 metal
'metlnoun, adjective1) ((of) any of a group of substances, usually shiny, that can conduct heat and electricity and can be hammered into shape, or drawn out in sheets, bars etc: Gold, silver and iron are all metals.) metall2) ((of) a combination of more than one of such substances: Brass is a metal made from copper and zinc.) metall(legering)•- metalliclegering--------metallIsubst. \/ˈmetl\/1) metall2) metallblanding, legering3) pukk, ballast, kult4) ( teknikk) glassmasse5) ( militærvesen) gods, armering6) ( typografi) sats7) ( heraldikk) forklaring: gull og sølv som tinkturer på våpenskjold8) (gammeldags, om personlighet) stoff, natur, temperamentmetal fatigue metalltretthetrun off the metals spore avIIverb \/ˈmetl\/1) belegge med metall, kle med metall, metallisere, beslå med metall2) ( om vei) makadamisere, kulte, ballasteIIIadj. \/ˈmetl\/metall-, laget av metallmetal tip metallbeslag brodd ( på hestesko) beslag, brodd -
5 stinger
subst. \/ˈstɪŋə\/1) forklaring: plante eller dyr som stikker\/brenner2) brodd3) ( overført) brodd, sviende slag, bitende replikk, sårende bemerkning4) ( hverdagslig) whiskypjolter, cocktail5) ( petroleumsfag) stinger, rampe, pongtongbro6) ( militærvesen) maskingevær bakerst i fly -
6 stud
I noun(a collection of horses and mares kept for breeding.) avlsdyr/-hestII 1. noun1) (a knob, or nail with a large head, put into the surface of something as a protection or decoration etc: metal studs on the soles of football boots; a belt decorated with studs.) nagle, pigg, brodd2) (a type of button with two heads for fastening a collar: a collar stud.) krageknapp2. verb(to cover with studs: The sky was studded with stars.) beslå med, besette tett medpigg--------stutteriIsubst. \/stʌd\/1) (heste)stutteri2) ( om hester) stall3) ( også stud horse) avlshingst4) ( også stud dog) avlshund5) (overført, slang) hingst (sexy, viril mann)stand\/be at stud eller stand\/be in stud være avlshingst, være avlshundIIsubst. \/stʌd\/1) (spesielt til dekorering, møbelsnekring e.l.) nagle, stift, spiker, bolt2) løs krageknapp, løs skjorteknapp3) (til fotballsko, oftest i flertall) knott, skruknott4) knott, pigg, brodd5) ( på bildekk) pigg6) tapp, kam7) stolpe, kjettingstiver, stolpekjetting8) pinnebolt, pinneskrueIIIverb \/stʌd\/1) beslå med små spiker, pryde med små spiker2) forsyne med pigger3) overstrø, bestrø4) ( overført) spekke, fylle -
7 aculeate
-
8 bite
1. past tense - bit; verb(to seize, grasp or tear (something) with the teeth or jaws: The dog bit his leg; He was bitten by a mosquito.) bite2. noun1) (an act of biting or the piece or place bitten: a bite from the apple; a mosquito bite.) bit, bitt, (insekt)stikk2) (the nibble of a fish on the end of one's line: I've been fishing for hours without a bite.) napp•- biting- bite the dustbite--------bitt--------stikkIsubst. \/baɪt\/1) bitt, stikk2) ( om fiske) napp3) bit, matbit, smakebit4) jafs, tygg5) tak, grep, feste6) bitt, tannstilling7) bitende kulde8) sviende smak, sviing (om f.eks. brennevin på tungen)9) ( overført) stikk, brodd, snerta bite and a sup noe å spise og drikkeput the bite on a person for money presse noen for pengerII1) bite, bite i\/på2) svi, etse3) tære på4) ( om hjul e.l.) ta, få tak, få feste5) ( overført) bite i, tygge på, hanskes med6) bite på kroken7) (austr., hverdagslig) bommebite back ta igjenbite somebody's head off bite av noen, avvise noen ( overført) karnøfle noen (gi noen en ørefik), drepe noen, kaste noen på dørhvis han oppdager det, kommer han til å drepe megbite off bite avbite off more than one can chew ta seg vann over hodet, ta munnen for fullbite one's lip ( overført) bite noe i seg bite seg i leppenbite one's tongue off bite tungen av seg• after I said that, I could have bitten my tongue offetter at jeg hadde sagt det, kunne jeg ha bitt tungen av megbite the dust ( hverdagslig) bite i gresset, dø, stupebite the hand that feeds one være utakknemlig mot sin velgjøreronce bitten, twice shy brent barn skyr ildenwhat's biting (you)? eller what's eating (you)? hva er det som rir deg?, hva er det i veien med deg? -
9 calk
-
10 calkin
subst. \/ˈkɔːkɪn\/, \/ˈkælkɪn\/brodd, grev (på hestesko) -
11 clamper
subst. \/ˈklæmpə\/( på sko) brodd -
12 crampon
subst. \/ˈkræmpən\/1) steinklo, steinsaks2) (is)brodd, krampong -
13 edge
e‹ 1. noun1) (the part farthest from the middle of something; a border: Don't put that cup so near the edge of the table - it will fall off; the edge of the lake; the water's edge.) (ut)kant, rand2) (the cutting side of something sharp, eg a knife or weapon: the edge of the sword.) egg, odd, bitt3) (keenness; sharpness: The chocolate took the edge off his hunger.) brodd; skarphet2. verb1) (to form a border to: a handkerchief edged with lace.) kante2) (to move or push little by little: He edged his chair nearer to her; She edged her way through the crowd.) rykke, lirke, skyve forsiktig•- edging- edgy
- edgily
- edginess
- have the edge on/over
- on edgekantIsubst. \/edʒ\/1) (på kniv, våpen e.l.) egg, skarp kant2) (på ski, skøyter) kant, egg, skjær3) ( overført) skarphet, agg4) sultfornemmelse5) (ytter)kant, utkant6) bredd, rand7) ( boktrykking) snitt8) fordelbe on the ragged edge of være på fallittens rand ha nervene på høykant, holde på miste selvbeherskelsenby a slight edge med svak margindo the inside\/outside edge ( på ski) svinge på innerskjæret\/ytterskjæretgive an edge to something slipe egg på noe, skjerpe noegive somebody the edge of one's tongue snakke skarpt til noen, skjelle noen uthave an edge over somebody (amer., hverdagslig) ha overtaket på noen, ha en fordel fremfor noen, ha et lite forsprang på noen, være noen overlegennot to put too fine an edge upon it enkelt uttrykt, kort sagton edge i helspenn, irritabel, nervøson the edge of på nippet til åon the edge of one's seat ( overført) helt på tuppene, på randen avplace\/put\/set on edge stille på høykantput an edge on\/to something slipe egg på noe, skjerpe noeset somebody's nerves on edge gå noen på nerveneset somebody's teeth on edge gi noen frysninger, gi noen kuldegysningerIIverb \/edʒ\/1) kante, sette kanter på2) slipe, sette egg på3) ( også overført) skjerpe, gi en skarp klang4) rykke fremover, lirke5) fortrenge (litt etter litt), skyve til sidenskyve noen i bakgrunnen \/ trenge seg foran noen6) ake seg, skyve seg7) ( om ski) kante, sette på skråedge away trekke (eller dra) seg vekk, liste (eller snike) (seg)edge off komme seg unna, lure seg unnaedge one's way skubbe seg fremover, bane seg vei -
14 frostnail
subst. \/ˈfrɒstneɪl\/( på hestesko) brodd -
15 innuendo
insinuasjonIsubst. (flertall: nnuendos eller innuendoes) \/ˌɪnjʊˈendəʊ\/1) (fordekt) antydning, (ondskapsfull) hentydning, insinuasjon2) spydighet, broddby innuendo antydningsvis, indirekteIIverb \/ˌɪnjʊˈendəʊ\/gjøre (fordekte) antydninger, insinuere -
16 prick
prik 1. verb(to pierce slightly or stick a sharp point into: She pricked her finger on a pin; He pricked a hole in the paper.) stikke, prikke2. noun1) ((a pain caused by) an act of pricking: You'll just feel a slight prick in your arm.) stikk2) (a tiny hole made by a sharp point: a pin-prick.) (nåle)stikk3) ((slang, vulgar) a penis.) pikk4) ((slang, vulgar) a nasty or contemptible person: He is such a prick!) ekkel person•- prick up one's ears- prick one's earsprikke--------rift--------stikkeIsubst. \/prɪk\/1) prikk, stikk, punktering2) stikk(ing), (samvittighets)nag3) ( for okser) piggstav4) torn, brodd (også bibelsk), tagg5) ( vulgært) kukk, pikk6) (vulgært, om person) jævla idiotkick against the pricks ( bibelsk) stampe mot broddenpricks of conscience samvittighetsnagIIverb \/prɪk\/1) prikke, stikke2) stikke hull i\/på, punktere3) nage, plage4) utpeke, peke ut5) prikke (et mønster)6) ( sjøfart) stake frem (en båt)7) ( gammeldags) anspore, tilskynde8) skade foten til en hest under skoing9) ( gammeldags) spore hesten10) ( gammeldags) ri, galoppereprick at rette et støt mot, stikke i, plageprick off\/out ( hagebruk) plante ut (i små hull), prikleprick (up) one's ears spisse ørerprick the chart ( sjøfart) stikke ut\/sette av skipets posisjon på kartet -
17 pricker
subst. \/ˈprɪkə\/1) syl, nål, stikknål2) sondérjern3) brodd, spiss4) torn5) punkternål, punktnål, prikkenål6) ( sjøfart) seilmakernål, pren, merl(e)pren, merl(e)spiker -
18 prod
prod 1. past tense, past participle - prodded; verb1) (to push with something pointed; to poke: He prodded her arm with his finger.) stikke, pirke2) (to urge or encourage: He prodded her into action.) egge, oppmuntre2. noun(an act of prodding: She gave him a prod.) stikk, skubb; ruske opp i hukommelsenstikkIsubst. \/prɒd\/1) støt, stikk2) dytt, puff, skubb3) pigg, brodd, spiss4) piggstavgive a person a prod ( også overført) gi noen et puff, skubbe til noenIIverb \/prɒd\/1) stikke, pirke, prikke2) dytte, skubbe (til), puffe3) ( overført) tilskynde, anspore, stimulere, vekke4) oppildne, egge, tirreprod at stikke, pirke borti skubbe\/dytte (til)prod into stappe inn i, stoppe inn iprod someone's conscience ( overført) nage samvittigheten til noen -
19 rough
1. adjective1) (not smooth: Her skin felt rough.) ru, knudret, ujevn2) (uneven: a rough path.) ujevn, humpet3) (harsh; unpleasant: a rough voice; She's had a rough time since her husband died.) hard, barsk4) (noisy and violent: rough behaviour.) grov, voldelig5) (stormy: The sea was rough; rough weather.) stormfull, grov6) (not complete or exact; approximate: a rough drawing; a rough idea/estimate.) røff, grov2. noun1) (a violent bully: a gang of roughs.) bølle, ramp2) (uneven or uncultivated ground on a golf course: I lost my ball in the rough.) utenfor fairwayen, rough•- roughly- roughness
- roughage
- roughen
- rough diamond
- rough-and-ready
- rough-and-tumble
- rough it
- rough outbarsk--------grov--------grovkornet--------ru--------råIsubst. \/rʌf\/1) ( spesielt britisk) pøbel, ramp, bølle2) kladd, utkast, skisse3) (golf, bare i entall) rough4) uslipt diamant, edelstein5) vanskelighet, ubehag6) ( på hestesko) broddin (the) rough i stikkordsform cirka, anslagsvis i grove trekk, i det store og hele ( om edelstein) ubehandlettake the rough with the smooth ta det onde med det godethe rough side of one's tongue i glatte lagthrough rough and smooth i vått og tørt, i medgang og motgang, i gode og onde dagerIIverb \/rʌf\/1) grovhugge, blokke ut2) skarpsko (en hest)3) ri inn (en hest)4) (amer., sport) rufferough in\/out skissere, gjøre et utkast tilrough it ( hverdagslig) leve primitivt, slite hardtrough someone up the wrong way irritere noen, ta noen på feil måterough up banke noen opp, mishandle frese opp, gjøre ujevn, rufse tilIIIadj. \/rʌf\/1) ( om overflate) ubehandlet, rå, grov, ru, ujevn2) ( om dyr) raggete, lurvete, bustete3) (nedsettende, om mennesker) grov, røff, rå, ubehøvlet, upolert4) vanskelig, krevende, ubehagelig5) røff, rå, primitiv, voldelig, voldsom6) (hverdagslig, britisk) urettferdig, urimelig7) (om vær\/vind) surt, stormfull(t)8) ( om terreng) kupert, ulendt, krevende• they tried to find the burying ground, but the country was so rough they had to give it upde prøvde å finne gravplassen, men terrenget var så ulendt at de måtte gi opp9) ( hverdagslig) uvel, dårlig, deprimert10) kortfattet, summarisk12) omtrentlig, grovat a rough estimate se ➢ estimate, 1be rough on someone være urimelig mot noengo through a rough school se ➢ school, 1in rough outlines i grove trekkrough justice se ➢ justiceIVadv. \/rʌf\/1) grovt2) rått, voldsomt3) hardt, hensynsløst, urettferdigcut up rough begynne å bråke, begynne å yppelive rough leve primitivtplay rough bryte reglene, sette hardt mot hardtsleep rough være uteligger, sove på gaten, sove under åpen himmeltreat somebody rough behandle noen dårlig\/urimelig -
20 spike
1) (a hard, thin, pointed object (of wood, metal etc): The fence had long spikes on top.) pigg, spiss2) (a pointed piece of metal attached to the sole of a shoe etc to prevent slipping.) brodd•- spiked- spiky
- spikinessaks--------pigg--------spissIsubst. \/spaɪk\/1) ( av metall) pigg, spiss, tagg2) nagle, spiker, skinnespiker3) ( botanikk) aks4) ( hverdagslig) forklaring: høykirkelig eller doktrinær anglokatolikk5) ( zoologi) spiss (på hjortetakk)6) ( slang) nål, sprøytespiss7) ( medisin) spisspotensial8) ( zoologi) pir, ung makrell9) (EDB, telekommunikasjon) transient (kortvarig spenningspuls)spikes piggskoIIverb \/spaɪk\/1) forsyne med pigger, brodde2) spikre (fast), gjennombore (med en spiker), spidde3) ( om kanon) fornagle4) ( hverdagslig) sprite opp (drink)5) forgifte, tilsette svært skadelig stoff6) ( avisspråk) vrake7) (sport, volleyball) smashespike a rumour avlive et ryktespike somebody's guns ( overført) lamme noens handlekraft, sette en stopper for noens planer
- 1
- 2
См. также в других словарях:
Brodd — Yngve Brodd (* 9. Juni 1930 in Rydal, Västra Götalands län) ist ein ehemaliger schwedischer Fußballnationalspieler und trainer. Laufbahn Brodd wechselte 1952 vom Viertligisten Fritsla IF zu Örebro SK. Am 20. April 1952 debütierte er beim 1:2… … Deutsch Wikipedia
Yngve Brodd — (* 9. Juni 1930 in Rydal, Västra Götalands län) ist ein ehemaliger schwedischer Fußballnationalspieler und trainer. Laufbahn Brodd wechselte 1952 vom Viertligisten Fritsla IF zu Örebro SK. Am 20. April 1952 debütierte er beim 1:2 Auswärtssieg bei … Deutsch Wikipedia
Monica Brodd — won the beauty pageant Miss Sweden in 1992[1] and was in top 10 at Miss Universe the same year. References ^ Fröken Sverige genom tiderna, accessed 2010 05 19 (Swedish) … Wikipedia
Yngve Brodd — Football player infobox playername = Yngve Brodd fullname = height = dateofbirth = June 9, 1930 cityofbirth = countryofbirth = Sweden dateofdeath = cityofdeath = countryofdeath = position = Striker youthyears = youthclubs = years = 1953 1956 1956 … Wikipedia
Yngve Brodd — (né le 9 juin 1930 à Seglora) est un footballeur et entraîneur suédois des années 1950 et 1960. Biographie En tant qu attaquant, Yngve Brodd est international suédois à 20 reprises (1952 1963) pour 12 buts. Il participe aux Jeux olympiques de… … Wikipédia en Français
Eskil Brodd — Eskil Augustus Brodd (August 28, 1885 – October 2, 1969) was a Swedish diver who competed in the 1912 Summer Olympics.He finished sixth in his first round heat of the 3 metre springboard event and did not advance to the final … Wikipedia
Coupe de France 1958/59 — Der Wettbewerb um die Coupe de France in der Saison 1958/59 war die 42. Ausspielung des französischen Fußballpokals für Männermannschaften. In diesem Jahr meldeten 1.168 Vereine. Titelverteidiger war Stade Reims, der in diesem Jahr nicht über das … Deutsch Wikipedia
1915 in Norwegian football — Results from Norwegian football (soccer) in the year 1915.Class A of local association leaguesClass A of local association leagues (kretsserier) is the predecessor of a national league competition. The champions qualify for the 1915 Norwegian cup … Wikipedia
1951–52 in Swedish football — The 1951 ndash;52 season in Swedish football, starting August 1951 and ending July 1952: Honours Official titles Relegations Division 2 Sydvästra 1951 ndash;52 Norrländska Mästerskapet 1952 ;Finalfootballbox date = July 6, 1952 team1 = Lycksele… … Wikipedia
Tour preliminaire de la coupe du monde de football 1962 — Tours préliminaires à la Coupe du monde de football 1962 Une fois de plus, 14 billets sont à distribuer aux 49 pays participants à ce tour préliminaire. Le Chili, l organisateur du tournoi et le Brésil, tenant du titre, sont exempts de ces joutes … Wikipédia en Français
Tour préliminaire de la coupe du monde de football 1962 — Tours préliminaires à la Coupe du monde de football 1962 Une fois de plus, 14 billets sont à distribuer aux 49 pays participants à ce tour préliminaire. Le Chili, l organisateur du tournoi et le Brésil, tenant du titre, sont exempts de ces joutes … Wikipédia en Français