-
1 justice
1) (fairness or rightness in the treatment of other people: Everyone has a right to justice; I don't deserve to be punished - where's your sense of justice?) rettferd(ighet)2) (the law or the administration of it: Their dispute had to be settled in a court of justice.) domstol, retten3) (a judge.) dommer•- do
- in justice torettsubst. \/ˈdʒʌstɪs\/1) rettferdighet, rett2) berettigelse, riktighet, rimelighet3) dommer (spesielt i et lands høyesterett)administer justice holde rettbring someone to justice arrestere og stille noen for rettendispense justice holde rettdo\/render justice to somebody være rettferdig mot noendo justice to something vise at man setter pris på noeyte noe rettferdighetdo oneself justice gjøre sitt beste, vise hva man kanin justice i rettferdighetens navn, med grunnin justice to for å være rettferdig motthe justice of det riktige iMr. Justice... (britisk, i tittel) dommer... (i High Court of Justice)• Mr. Justice Smithrough justice forklaring: overfladisk og\/eller unøyaktig behandling i rettssystemet( overført) harde bud, høste det man sår -
2 bring to justice
(to arrest, try and sentence (a criminal): The murderer escaped but was finally brought to justice.) la få sin straff -
3 temper
'tempə 1. noun1) (a state of mind; a mood or humour: He's in a bad temper.) sinn, humør, lynne2) (a tendency to become (unpleasant when) angry: He has a terrible temper.) temperament, (hissig) gemytt3) (a state of anger: She's in a temper.) hissighet, dårlig humør2. verb1) (to bring metal to the right degree of hardness by heating and cooling: The steel must be carefully tempered.) herde2) (to soften or make less severe: One must try to temper justice with mercy.) mildne, dempe, døyve•- - tempered- keep one's temper
- lose one's temperblande--------humør--------lune--------lynne--------stemningIsubst. \/ˈtempə\/1) humør, lynne, sinn2) sinnelag, natur, temperament3) sinnsro, fatning, besinnelse4) dårlig humør, hissighet, temperamenthun har temperament \/ hun er hissig5) ( om metall) herding, herdingsgrad, hardhetsgrad• what's the temper of the steel?6) ( om stål) anløping7) ( gammeldags) middelvei, kompromiss8) ( foreldet) forklaring: sammensetningen av en substansfit of a temper raserianfall, anfall av sinnefly\/go into a temper bli forbannet, bli sintin a temper i dårlig humøri et anfall av sinnekeep one's temper bevare fatningenlose one's temper miste besinnelsenout of temper i dårlig humørIIverb \/ˈtempə\/1) blande (til passende konsistens), elte, arbeide2) ( om metall eller glass) herde, utgløde3) ( om stål) anløpe, herde4) mildne, dempe, modifisere, døyve5) ( musikk) temperere6) ( gammeldags) tilpasse7) ( foreldet) roe nedbe tempered with bli dempet med\/avden fiendtlige situasjonen ble dempet på grunn av hans evner som fredsmeglertemper justice with mercy la nåde gå for retttemper to tilpasse etter -
4 sense
sens 1. noun1) (one of the five powers (hearing, taste, sight, smell, touch) by which a person or animal feels or notices.) sans2) (a feeling: He has an exaggerated sense of his own importance.) følelse3) (an awareness of (something): a well-developed musical sense; She has no sense of humour.) sans for, følelse4) (good judgement: You can rely on him - he has plenty of sense.) (sunn) fornuft, vett5) (a meaning (of a word).) betydning6) (something which is meaningful: Can you make sense of her letter?) noe fornuftig/meningsfullt2. verb(to feel, become aware of, or realize: He sensed that she disapproved.) føle, merke, sanse- senselessly
- senselessness
- senses
- sixth senseforstand--------føle--------følelse--------kjenne--------sansIsubst. \/sens\/1) sans2) følelse, sans, -sans, -følelse3) vett, forstand, (sunn) fornuft, klokskaphun er en forstandig kvinne, hun har en god porsjon sunn fornufthan burde hatt bedre vett, han burde ha visst bedre4) mening, hensikt, vits• what is the sense of staying here?5) oppfatning6) betydning, forstand• in what sense are you using the word?7) stemning, holdning, felles oppfatning8) ( matematikk) retning, pilretningbring somebody to his senses få noen til å ta til fornuft, snakke noen til fornuftcome to one's senses komme til seg selv, få tilbake bevisstheten komme til fornuftcommon sense alminnelig folkevett, sunn fornuftgo out of one's senses miste forstanden, bli galin a broader\/wider\/larger sense i videre forstandin a limited\/narrow\/restricted sense i begrenset forstandin a literal sense i bokstavelig forstandin a sense på en måte, på sett og vis, forsåvidtbe in full enjoyment\/possession of one's senses være ved sine fulle femin more senses than one i mer enn én forstandbe in one's right senses være ved sine fulle fembe in one's senses med fornuften i beholdin the proper sense i egentlig forstandin the strict sense of the word i strengeste forstandlose one's senses miste besinnelsen miste bevissthetenmake sense gi mening, være forståelig, være fornuftigdet er ubegripelig, jeg fatter det ikkebli klok på• can you make sense of what he says?moral sense evne til å skille mellom rett og galt, moralbegrep, samvittighetout of one's senses fra vettet, fra sans og samling, galhan drev meg fra sans og samling, han gjorde meg galbe out of one's senses være fra vettet• are you out of your senses?er du fra vettet?, har du mistet forstanden?recover one's senses komme til sans og samling komme til bevissthet igjensee sense ta fornuften fangen, ta til fornuft, ta til vettetsense of følelse for\/av, fornemmelse avsense of direction retningssanssense of duty pliktfølelsesense of justice ( jus) rettsbevissthet, rettsoverbevisningsense of locality stedsanssense of occasion følelse for hva som passer seg (i visse situasjoner) evne til å utnytte en situasjonsense of propriety sans for det som passer seg, anstendighetsfølelsesense of smell luktesansthe sense of touch berøringssansena sixth sense en sjette sansspeak sense to somebody snakke fornuft med noentalk sense si noe fornuftigIIverb \/sens\/1) fornemme, kjenne, merke, føle, sanse, oppfatte2) ( hverdagslig) forstå, fatte3) ( militærvesen) observere
См. также в других словарях:
bring someone to justice — mainly journalism phrase to make someone have a trial in order to find out whether they are guilty of a crime The girl’s killers have never been brought to justice. Thesaurus: court cases and legal processeshyponym Main entry: justice * * *… … Useful english dictionary
bring someone to justice — ► bring someone to justice arrest and try someone in court for a crime. Main Entry: ↑justice … English terms dictionary
bring somebody to justice — bring sb to ˈjustice idiom to arrest sb for a crime and put them on trial in court Main entry: ↑justiceidiom … Useful english dictionary
bring someone to justice — arrest and try someone in court for a crime. → justice … English new terms dictionary
bring someone to justice — mainly journalism to make someone have a trial in order to find out whether they are guilty of a crime The girl s killers have never been brought to justice … English dictionary
justice — ► NOUN 1) just behaviour or treatment. 2) the quality of being just. 3) the administration of law or some other authority according to the principles of just behaviour and treatment. 4) a judge or magistrate. ● bring someone to justice Cf. ↑bring … English terms dictionary
bring — W1S1 [brıŋ] v past tense and past participle brought [bro:t US bro:t] [T] [: Old English; Origin: bringan] 1.) a) to take something or someone with you to the place where you are now, or to the place you are talking about →↑take ▪ Did you bring… … Dictionary of contemporary English
bring someone to book — british phrase to punish someone, or to make them explain their behaviour publicly when they have done something wrong If policemen have lied, then they must be brought to book. Thesaurus: to punish someonesynonym punishment of being legally… … Useful english dictionary
justice — [[t]ʤʌ̱stɪs[/t]] ♦♦ justices 1) N UNCOUNT Justice is fairness in the way that people are treated. He has a good overall sense of justice and fairness... He only wants freedom, justice and equality... There is no justice in this world! 2) N… … English dictionary
justice — jus|tice [ dʒʌstıs ] noun *** 1. ) uncount the fact that something is reasonable and fair: He appealed to their sense of justice. Campaigners are convinced of the justice of their cause. a ) treatment of people that is fair and morally right: the … Usage of the words and phrases in modern English
justice */*/*/ — UK [ˈdʒʌstɪs] / US noun Word forms justice : singular justice plural justices 1) a) [uncountable] treatment of people that is fair and morally right the struggle for freedom and justice social justice: a society based on democracy, peace, and… … English dictionary