-
1 quick
kwik 1. adjective1) (done, said, finished etc in a short time: a quick trip into town.) rask, kjapp, hurtig2) (moving, or able to move, with speed: He's a very quick walker; I made a grab at the dog, but it was too quick for me.) rask, fort, snar3) (doing something, able to do something, or done, without delay; prompt; lively: He is always quick to help; a quick answer; He's very quick at arithmetic.) kvikk, kjapp, oppvakt2. adverb(quickly: quick-frozen food.) fort deg!; skynd deg!; rask på!- quickly- quicken
- quickness
- quicklime
- quicksands
- quicksilver
- quick-tempered
- quick-witted
- quick-wittedly
- quick-wittednesshurtig--------rask--------snøggIthe subst. \/kwɪk\/1) negleroten2) ( overført) det ømme punkt3) (de) levende4) levende hekk, levende planteto the quick til negleroten( overført) med hele sin sjel, til fingerspissene, inn i hjerterotenIIadj. \/kwɪk\/1) ( bevegelse) rask, snar, hurtig2) kjapp, rask3) kvikk, rapp, kjapp, oppvakt4) heftig, hissig, oppfarende5) ( om sanser) skarp, fin6) (om sving, kurve) skarp7) (gammeldags, om planter) levende8) ( gammeldags) livlig, kvikka quick mind et lett hodeas quick as a flash rask som lynetbe quick (about it)! skynd deg!, få opp farten!be quick to være rask til (å), ha lett for åbe quick with child (gammeldags, om svangerskap) kjenne livquick at rask iquick of foot lett til beinsquick off the mark rask, på banenquick of thought snartenkt, rask i oppfattelsenquick on the draw ( også overført) rask på avtrekkerenIIIadv. \/kwɪk\/( hverdagslig) fort, rask• come quick! -
2 wit
wit1) (humour; the ability to express oneself in an amusing way: His plays are full of wit; I admire his wit.) vidd, vittighet, åndfullhet2) (a person who expresses himself in a humorous way, tells jokes etc: He's a great wit.) slagferdig person, vittig hode3) (common sense, inventiveness etc: He did not have the wit to defend himself.) vett•- witless- - witted
- witticism
- witty
- wittily
- wittiness
- at one's wits' end
- keep one's wits about one
- live by one's wits
- frighten/scare out of one's wits
- out of one's witsforstand--------vett--------viddIsubst. \/wɪt\/1) vett, forstand, intelligens2) ånd, vidd3) intelligent person, forstandig person4) humoristisk person, vittig person5) ( gammeldags) skjønnåndbe at one's wit's end ikke vite sin arme råd, ikke vite verken ut eller inncollect one's wits samle tankeneflash of wit se ➢ flash, 1have a ready wit være slagferdighave\/keep one's wits about one ha hodet på rett plass, holde hodet kaldthave quick wits være snartenktin possession of one's five wits ved sine fulle femlive by one's wits være uten vanlig arbeid, leve på sin intelligens og snedighetlose one's wits miste hodet, miste besinnelsen, gå fra forstandenout of one's wits fra vettet, ikke riktig klokpit one's wits against prøve sine krefter motquick\/nimble wit rask oppfattelse, slagferdighetslow\/dull wit sen oppfattelsewits vett, intelligens forstand, åndsevnerIIverb (pret. og perf. partisipp: wist) \/wɪt\/( gammeldags) viteGod wot Gud skal viteto wit nemlig, det vil si -
3 work
wə:k 1. noun1) (effort made in order to achieve or make something: He has done a lot of work on this project) arbeid2) (employment: I cannot find work in this town.) arbeid, jobb3) (a task or tasks; the thing that one is working on: Please clear your work off the table.) arbeid4) (a painting, book, piece of music etc: the works of Van Gogh / Shakespeare/Mozart; This work was composed in 1816.) verk5) (the product or result of a person's labours: His work has shown a great improvement lately.) arbeid, verk6) (one's place of employment: He left (his) work at 5.30 p.m.; I don't think I'll go to work tomorrow.) arbeidsplass, jobb2. verb1) (to (cause to) make efforts in order to achieve or make something: She works at the factory three days a week; He works his employees very hard; I've been working on/at a new project.) arbeide, jobbe; drive, la arbeide2) (to be employed: Are you working just now?) ha arbeid/jobb3) (to (cause to) operate (in the correct way): He has no idea how that machine works / how to work that machine; That machine doesn't/won't work, but this one's working.) virke, fungere4) (to be practicable and/or successful: If my scheme works, we'll be rich!) virke, holde stikk, lykkes5) (to make (one's way) slowly and carefully with effort or difficulty: She worked her way up the rock face.) arbeide seg møysommelig framover/oppover6) (to get into, or put into, a stated condition or position, slowly and gradually: The wheel worked loose.) løsne, skru seg løs7) (to make by craftsmanship: The ornaments had been worked in gold.) forme, bearbeide•- - work- workable
- worker
- works 3. noun plural1) (the mechanism (of a watch, clock etc): The works are all rusted.) (ur)verk2) (deeds, actions etc: She's devoted her life to good works.) gode gjerninger, veldedighet•- work-box
- workbook
- workforce
- working class
- working day
- work-day
- working hours
- working-party
- work-party
- working week
- workman
- workmanlike
- workmanship
- workmate
- workout
- workshop
- at work
- get/set to work
- go to work on
- have one's work cut out
- in working order
- out of work
- work of art
- work off
- work out
- work up
- work up to
- work wondersarbeid--------arbeide--------arbeidsplass--------virkeIsubst. \/wɜːk\/1) arbeid, jobb2) virke, gjerning3) innsats4) gjøremål, oppgave5) verk, arbeid, produktat work på arbeid, på jobb i aktivitet, i virksomhet, i arbeidbe thrown out of work bli gjort arbeidsløsdo the work of fungere somfall\/go to work skride til verketgive someone the works fortelle noen hele historien gi noen en overhaling drepe noengo about one's work skjøtte sitt arbeidhave one's work cut out ha sin fulle hyre medintellectual work åndsarbeidin work i arbeidmake light work of winning vinne med letthetmake short\/quick work of gjøre kort prosess med, gjøre raskt unna, bli fort ferdig medmake work for gi arbeid tilmany hands make light work jo flere, desto bedreoff work ikke i arbeid, friout of work uten arbeid, arbeidsløsput\/set somebody to work sette noen i arbeidquick work fort gjortset\/go about one's work sette i gang med arbeidet, skride til verketset at work sette i arbeid, sette i gangset\/get to work (at\/on something) sette i gang med noe \/ med å gjøre noeshirk work snike seg unna, sluntre unna, skulkeshoot the works sladre gi alt man har, gjøre sitt ytterstesit down to one's work konsentrere seg om arbeidet sittstop work (av)slutte arbeidet, legge ned arbeidetstrike work legge ned arbeidet, streiketake up work gå tilbake til arbeidetthrow out of work gjøre arbeidsløswarm work ( hverdagslig) hardt arbeidthe work of a moment et øyeblikks arbeida work of art et kunstverkworks gjerninger(slang, om narkotika) brukerutstyr ( militærvesen) (be)festningsverk verk, mekanismework of the intellect ( jus) åndsverkIIverb \/wɜːk\/1) ( om sysselsetting) arbeide, jobbe2) ( om deig eller leire) bearbeide, kna, elte3) ( om plan eller metode) virke, fungere, holde (om teori)4) påvirke, bearbeide, øve innflytelse på, godsnakke med5) ( om jord) dyrke6) ( om maskineri) gå, drive(s), funksjonere, virke, være i drift, være i funksjon7) ( om selger) reise i, ha (som salgsområde)8) ( om fisker) fiske i9) ( om gjær) arbeide, gjære, få til å gjære11) ( om kraftanstrengelse) arbeide (seg frem), trenge (seg frem)12) flytte, dytte, lirke, skyve14) ( om håndarbeide) lage, brodere, sy, strikke15) ( om mekanikk) betjene, passe, skjøtte, styre16) bevege (seg), røre (på), røre seg, gestikulere (om hender)• can you work your arm backwards?17) ( om ledelse) styre, holde styr på, kontrollere, få til å jobbe, få til å arbeide, drive18) ( om konsekvens) forårsake, utrette, anrette, volde, utføre, bevirke• time had worked\/wrought great changes• the war worked\/wrought great damages• how did you work it?• can you work the invention at this factory?22) ( om materiale) arbeide i, arbeide med, forme, utforme, foredle24) (amer.) lure, bedra, ta ved nesenwork against ( om motstand) motarbeide, motsettework at arbeide på, arbeide med, jobbe på, jobbe medstuderework away arbeide (ufortrødent) videre, jobbe i veiwork back (austr.) arbeide overtid, jobbe overtidwork for arbeide for, jobbe forwork in\/into arbeide seg inn i, trenge (seg) inn iflette inn, finne plass til( om materiale) arbeide i, arbeide med, jobbe i, jobbe medwork in with passe inn i, stemme medwork itself right komme i gjenge igjenwork late arbeide sentwork off slite(s) bort, gå bortarbeide av seg, bli kvitt, kvitte seg med, gå av seg( om gjeld) nedbetale, få nedfå unna(gjort), få gjort( om handel) få avsetning på, få solgt utgi for å være( om overtid) arbeide inn, opparbeide (seg)( typografi) trykke ferdigwork off one's anger\/rage on someone la sinnet sitt gå ut over noenwork on arbeide (ufortrødent) videre arbeide med, arbeide på, jobbe med, jobbe påbearbeide, påvirke, bite påvirke gjennomwork one's ass\/butt off ( slang) arbeide seg ihjelwork oneself free slite seg løswork oneself up hisse seg oppwork one's passage arbeide seg over (som mannskap på skip)work one's way through university arbeide ved siden av studienework one's will (up)on få viljen sin medwork out utarbeide, utforme, utvikle, arbeide frem, komme frem til(om plan, mål e.l.) virkeliggjøre, realisere, oppnå, gjennomføre, iverksette, sette ut i livet beregne, regne utløse, finne ut av, tydehun er en ekspert i å tyde de kodete meldingene gå opp, stemme, la seg regne ut( om ressurs e.l.) tømme, utpinefalle ut, ordne seg, lykkes, utvikle seg( sport og spill e.l.) trene, øve trenge seg frem, arbeide seg frem, arbeide seg utwork out at\/to beløpe seg til, komme opp i, komme på• the total works out at\/to £10work out of jobbe fra, ha som basework over gjennomgå, bearbeide, revidere, gjennomarbeideovertale, få over på sin side ( slang) ta under behandling, bearbeide, gi en overhalingwork round slå om, gå overwork someone out bli klok på noenwork something out ordne opp i noe, finne ut av noe, finne på noework through arbeide seg gjennombore gjennom, grave (seg) gjennomwork to holde seg til, følgework to rule ( om arbeidskonflikt) gå saktework towards arbeide for, arbeide motwork up øke, drive opp, forsterkebygge opp, etablere, opparbeide (seg)omarbeidebearbeide, kna, elte, foredle (om råmateriale) røre sammen, røre tilvekke, skape, fremkalle( om følelser) egge (opp), hisse (opp), anspore, drive ( musikk) arbeide seg opp mot(sjøfart, om straff) sette i hardt arbeid, holde i hardt arbeidwork up into omarbeide, gjøre om til, (videre)utvikle til, forvandle tilwork up to stige til, nærme seg, dra seg motworked up eller wrought up opphisset, opprørt, oppjaget, opprevet -
4 word
wə:d 1. noun1) (the smallest unit of language (whether written, spoken or read).) ord2) (a (brief) conversation: I'd like a (quick) word with you in my office.) ord, prat3) (news: When you get there, send word that you've arrived safely.) beskjed; nytt, nyhet4) (a solemn promise: He gave her his word that it would never happen again.) (lov)ord, løfte2. verb(to express in written or spoken language: How are you going to word the letter so that it doesn't seem rude?) ordlegge, formulere- wording- word processor
- word processing
- word-perfect
- by word of mouth
- get a word in edgeways
- in a word
- keep
- break one's word
- take someone at his word
- take at his word
- take someone's word for it
- word for worddiskusjon--------formulere--------løfte--------ordIsubst. \/wɜːd\/1) ord, glose• can you spell the word «rose»?kan du stave ordet «rose»?2) bud, beskjed, nyheter, underretning, meddelelse3) nøkkelord, passord4) parole, motto, slagord, maksime5) æresord, løfte6) befaling, ordre, signal, kommandoat the (given) word på (gitt) kommandoa word to the wise et lite hintbe as good as one's word(s) eller be better than one's word(s) holde ordbe at words (about something) krangle (om noe)be too... for words være ubeskrivelig...be worse than one's words ikke holde ordbeyond words ubeskriveligbig words store ord, skrytbreak one's word bryte løftet sittby word and deed med råd og dåd, i ord og gjerning• although he sometimes claimed to be radical he was always conservative by word and deedselv om han av og til påstod at han var radikal var han alltid konservativ i ord og gjerningcome to words about something komme i krangel om noe, havne i en disputt om noe, ryke i tottene på hverandre for noedirty word stygt ordfew words, many deeds handling er bedre enn ordfrom the word go fra første stund, fra første dag (av), fra begynnelsenget a word in få et ord med i lagetget a word in (edgeways) få inn et ord (på tvers), få inn et ord på høykantgive the word to do something gi ordre om, kommanderegive words to something sette ord på noe, gi uttrykk for noegive\/pledge\/pass one's word gi sitt (æres)ord, lovego back on one's word gå tilbake på et løfte, bryte et løftehang on somebody's word lytte åndeløst til noenhave a word with somebody ta en prat med noensi noen et sannhetsordhave no words mangle ord, ikke finne ordhave the last word ha\/få det siste ordetin a word med ett ord, kort sagtin so many words klart og tydelig• he told me in so many words that...kort og godtin the words of for å sitere, som... uttrykker det• in the words of the comittee, the plan will failsom komiteen uttrykker det, vil planen mislykkesjust say the word bare si frakeep one's words holde ordknow the last word about something vite alt om noethe last word on a matter siste ord i en saka man\/woman of his\/her words en mann\/kvinne som holder sitt ordof few words av få ord, fåmæltone word brings the other det ene ordet følger det andre(up)on my word på mitt ord, på min ære• my word upon it!det kan du stole på!, æresord!( forbauset) min santen, ser man det, har du sett\/hørt på maken(up)on one's word på sitt ord, på æresordpass the word gi ordre, si ifrabare si ifra, så skal jeg gjøre detpass word to somebody sende bud\/beskjed til noenplain words rene ord, klartekstput in a word få et ord med (i laget)put in \/ say a good word for somebody legge inn et godt ord for noenput something into words uttrykke noe med ord, sette ord på noeput words into somebody's mouth legge ord i munnen på noensay the word si ifrastand by one's word stå ved sine ordtake somebody at their word ta noen på ordet ta noens ord for god fisktake somebody's word for it stole på noentake the words out of somebody's mouth ta ordene ut av munnen på noentake words for things forveksle ord\/løfter og\/med faktathat's a long word ( hverdagslig) det var da sværtuse big words bruke store ordwith\/on the word straks, med en gang, umiddelbartword by\/for word ordrett, ord for ordword for befaling om, ordre om signal tilthe word got round that... det gikk rykte om at...the word has it that... det ryktes at..., det sies at...word of mouth muntligword of warning advarende ordwords ordelagordlyd, formuleringytring, uttalelsetekst, sangtekst, visetekst(teater e.l.) replikkerwords fail me jeg finner ikke ordwrite word skrive og snakke omIIverb \/wɜːd\/1) uttrykke2) formulere, forfattescantily worded knapp, kortfattet -
5 time
1. noun1) (the hour of the day: What time is it?; Can your child tell the time yet?) klokke(slett), tidspunkt2) (the passage of days, years, events etc: time and space; Time will tell.) tid3) (a point at which, or period during which, something happens: at the time of his wedding; breakfast-time.) tid(spunkt), periode, stund4) (the quantity of minutes, hours, days etc, eg spent in, or available for, a particular activity etc: This won't take much time to do; I enjoyed the time I spent in Paris; At the end of the exam, the supervisor called `Your time is up!') tid5) (a suitable moment or period: Now is the time to ask him.) øyeblikk, tid6) (one of a number occasions: He's been to France four times.) gang7) (a period characterized by a particular quality in a person's life, experience etc: He went through an unhappy time when she died; We had some good times together.) tid, periode8) (the speed at which a piece of music should be played; tempo: in slow time.) takt, tempo2. verb1) (to measure the time taken by (a happening, event etc) or by (a person, in doing something): He timed the journey.) ta tid2) (to choose a particular time for: You timed your arrival beautifully!) avpasse, velge tidspunktet for•- timeless- timelessly
- timelessness
- timely
- timeliness
- timer
- times
- timing
- time bomb
- time-consuming
- time limit
- time off
- time out
- timetable
- all in good time
- all the time
- at times
- be behind time
- for the time being
- from time to time
- in good time
- in time
- no time at all
- no time
- one
- two at a time
- on time
- save
- waste time
- take one's time
- time and time again
- time and againklokkeslett--------tidIsubst. \/taɪm\/1) tid• where have you been all this time?• you're waisting your time!2) gangførste gang jeg så henne, likte jeg henne3) ( ved tidsangivelse) klokkeslett, tidspunktved ulike tidspunkter \/ på ulike tidspunkter• have you got the time?• what time is it?4) arbeidstid5) levetid6) tid, periode, sesong7) lønn, timelønn8) ( musikk) takt, tempo, taktart9) ( militærvesen) marsjtakt10) ( hverdagslig) soning, fengselsdomabout time på tide, på høy tidabout time too! det var sannelig på tide!against time i kappløp med tidenahead of one's time forut for sin tidahead of time i god tid, før den avtalte tiden, før avtalt tidall in good time ta det med ro, den tid den sorg, når tiden er inne, når den tid kommer• we need not hurry, we can do it all in good timevi trenger ikke å forhaste oss, vi kan ta det når den tid kommer• can I have it now? - all in good time!all of the time hele tidenall the time hele tiden (amer.) helt og fullt, helt og holdentuten tvilany time! ( hverdagslig) gjerne (det)! ingen årsak!ask (somebody) the time spørre (noen) hva klokken eras the time was etter den tids forhold, for den tiden, for sin tidas times go som tidene nå er, under de rådende forhold, etter omstendigheteneat all times alltid, til enhver tid, til alle tiderat a time av\/om gangenat no time aldriat one time en gang (i tiden), før i tiden, for en stund siden, for en tid siden, tidligere samtidig, på en (og samme) gangat the best of times under alle forholdat the same time på samme tidspunkt, samtidigpå den annen side, derimot likevel, dertilat the time den gang, på den tiden, den gangen, på det aktuelle tidspunktetat the time of ved tidspunktet forat this time på samme tid, på denne tid(en)at this time of day på denne tiden (av dagen), på dette tidspunktet som forholdene nå er, nå for tiden så sentat times av og til, noen ganger, somme tider, til (sine) tider, iblant, stundom, tidvis, innimellombe a long time before være lang tid førbefore (one's) time for tidlig, før tidenbehind the times umoderne, gammeldags, utdatertbehind time sen, forsinketbetween times fra tid til annen, nå og da, stundomborn before one's time ( overført) forut for sin tidbuy on time (amer.) kjøpe på avbetalingby that time på det tidspunktet, innen daby the time når, da, på den tiden, innenby this time på dette tidspunktet, nåda var klokken allerede to \/ i mellomtiden hadde klokken rukket å bli tocall time (amer., sport) blåse av (kampen)do one's time ( hverdagslig) sone sin straffdo time ( hverdagslig) sitte inne, sonedouble time dobbel timelønn (for overtidsarbeid)fight against time kjempe mot tiden, slåss mot klokkenfind the time to do something eller get the time to do something finne tid til å gjøre noe, få tid til å gjøre noeflush times gode tiderfor all time for all fremtid, i all fremtidfor a long time i lengre tid, i lang tid på lengefor a long time past i lang tid, lenge, fra lang tid tilbakefor a long time yet på lenge, ennåfor some time i lengre tid, en lengre tidfor some time yet på en (god) stund ennåfor the sake of old times for gammelt vennskaps skyldfor the time being for øyeblikket, på det nåværende tidspunktet, inntil viderefrom that time forward fra da avfrom time to time fra tid til annen, av og til, nå og dagive someone the time fortelle noen hva klokken er• can you give me the time, please?give someone the time of day hilse på noen, si god morgen til noengood old times de gode, gamle dagerhalf the time halvparten av tidenhard times vanskelige tider, harde tiderhave a fine time (of it) ha det herlighave a good time (of it) ha det morsomt, more seg, ha det trivelig, ha det brahave a rough time ha det tøft, ha det vanskelighave a time of it ( hverdagslig) ha det hett (om ørene)have no time for ikke ha noe til overs forikke ha tid å avse tilhave (the) time ha tid, rekke, nåhave time on one's hands ha mye tid, ha tid på seghave you got the time? vet du hva klokken er?in ancient times i gamle dager, før i tidenin a...'s time i løpet av..., om...i løpet av en uke \/ om en ukein due time i rett tid, i tidens fylde, når den tid kommerin modern times i moderne tider, i våre dager, i nåtidenin (less than) no time på null komma null, straks, i en håndvendingin one's own time i sitt eget tempo utenom arbeidstidin one's time i sin tidin prehistoric times i forhistorisk tidin the good old times eller in the good old days i gode, gamle dagerin time med tideni rett tidtidsnok, i tidein time eller just in time (akkurat) tidsnokin time (to) i takt (med)in times long past i for lengst forgangne tiderit has been a long time coming det har drøyd lengeit is about time... eller it's time det er på tide..., det er på høy tid at..., det er tid...it's the time tiden er inne, nå er øyeblikketkeep bad time ( om klokke) gå galtkeep good time ( om klokke) gå riktigkeep one's eye on the time holde et øye med klokken, passe tidenkeep time følge tidsskjemaet, holde tiden, være punktlig ( musikk) holde takten ( med stoppeklokke) ta tidenknow the time of day ( overført) vite hva klokken er slagen, ikke være tapt bak en vogn kjenne sin besøkelsestida long time ago lenge siden, for lenge sidenlong time no see! (gammeldags, hverdagslig) lenge siden sist!a long time since lenge sidenmake time hente inn (tapt) tid, kjøre inn (tapt) tid, ta igjen en forsinkelse kjøre fort, kjøre raskt, holde farten, holde (den fastsatte) hastigheten, holde rutenmake time with someone ( slang) lykkes med å forføre noenmany a time mang en gang, mange ganger (be)near one's time skulle føde snart, ikke ha lenge igjen til fødselennot before time ikke for tidlignot give someone the time of day ignorere noen, overse noen, ikke ville ha med noen å gjøre, ikke bry seg om noennow's your time! nå har du sjansen!of all time gjennom tideneoff time (amer., hverdagslig) malplassertonce upon a time (there was)... det var en gang...one more time ( hverdagslig) en gang til, igjenon one's own time (amer.) utenom arbeidstidon time i rett tid, presis, punktlig, i ruteout of time ( også overført) i utakt, ute av taktpass the time of day utveksle hilsener, veksle noen ord med noenplay for time hale ut tiden, prøve å vinne tidbe pushed for time ha dårlig tidquick time rask marsj(takt) (120 skritt i minuttet)a race against time et kappløp med tidentake one's own time about something gjøre noe i sitt eget tempo, gjøre noe når det passer entake one's time ta den tiden man trenger, ikke skynde seg (spøkefullt)• take your time!ta deg (god) tid! \/ ta det rolig! \/ det haster ikke! \/ du må for all del ikke skynde deg!take the time from someone følge noens takt\/tempo, la noen bestemme takten, la noen bestemme tempoettell the time kunne klokken( også tell the right time) si hva klokken erthere are times when det finnes øyeblikk, av og til, iblantthis time på denne tiden, ved denne tidentime! slutt!, stopp!, tiden er ute!, (det er) stengetid!time and space tid og romtime and tide wait for no man tiden går ubønnhørlig videre, man må benytte tiden, man må ta sjansen mens man har den, det gjelder å smi mens jernet er varmttime enough tidsnok, det haster ikkebe time for være tid for, være på tidetime is money tid er pengertime is up! tiden er ute!, det er slutt!, det er over!, klokken er slagen!time off fritid, fritime of life aldertime out of mind eller time immemorial uminnelige tidertimes tider• those were the times!det var tider, det!time(s) to come kommende tider(the) time was when det fantes en tid da...(only) time will tell det får tiden vise, det vil tiden viseuniversal time universaltid, Greenwich-tidwork by time arbeide på tid (mot timelønn)IIverb \/taɪm\/1) avpasse, velge riktig tidspunkt for2) fastsette• her lecture was timed at 11.30 a.mforelesningen hennes skulle begynne kl. 11.303) ( sport e.l.) ta tiden (på)• the winning horse was timed at 3.02vinnerhesten fikk tiden 3.024) regulere, justere, stille, avpasse, tilpasse5) ( musikk) slå takten til, angi takten til6) ( militærvesen) tempere, tidsinnstille -
6 roll
I 1. rəul noun1) (anything flat (eg a piece of paper, a carpet) rolled into the shape of a tube, wound round a tube etc: a roll of kitchen foil; a toilet-roll.) rull2) (a small piece of baked bread dough, used eg for sandwiches: a cheese roll.) rundstykke; kuvertbrød3) (an act of rolling: Our dog loves a roll on the grass.) rulling4) (a ship's action of rocking from side to side: She said that the roll of the ship made her feel ill.) rulling5) (a long low sound: the roll of thunder.) rulling, rumling6) (a thick mass of flesh: I'd like to get rid of these rolls of fat round my waist.) (fett)valk, bilring7) (a series of quick beats (on a drum).) trommevirvel2. verb1) (to move by turning over like a wheel or ball: The coin/pencil rolled under the table; He rolled the ball towards the puppy; The ball rolled away.) rulle2) (to move on wheels, rollers etc: The children rolled the cart up the hill, then let it roll back down again.) trille3) (to form (a piece of paper, a carpet) into the shape of a tube by winding: to roll the carpet back.) rulle sammen/opp4) ((of a person or animal in a lying position) to turn over: The doctor rolled the patient (over) on to his side; The dog rolled on to its back.) snu, rulle5) (to shape (clay etc) into a ball or cylinder by turning it about between the hands: He rolled the clay into a ball.) rulle6) (to cover with something by rolling: When the little girl's dress caught fire, they rolled her in a blanket.) rulle7) (to make (something) flat or flatter by rolling something heavy over it: to roll a lawn; to roll pastry (out).) kjevle ut; rulle8) ((of a ship) to rock from side to side while travelling forwards: The storm made the ship roll.) rulle, slingre9) (to make a series of low sounds: The thunder rolled; The drums rolled.) rulle10) (to move (one's eyes) round in a circle to express fear, surprise etc.) rulle11) (to travel in a car etc: We were rolling along merrily when a tyre burst.) kjøre, rulle12) ((of waves, rivers etc) to move gently and steadily: The waves rolled in to the shore.) rulle13) ((of time) to pass: Months rolled by.) gå•- roller- rolling
- roller-skate 3. verb(to move on roller-skates: You shouldn't roller-skate on the pavement.) gå på rulleskøyter- roll in
- roll up II(a list of names, eg of pupils in a school etc: There are nine hundred pupils on the roll.) navnelistebolle--------rull--------rundstykke--------valseIsubst. \/rəʊl\/1) det å rulle seg, rulling2) rull (også etterstilt i sammensetninger)3) ( matlaging) rundstykke, kuvertbrød4) liste, registerlæreren ropte opp alle navnene på listen \/ læreren foretok opprop5) ( hverdagslig) valk, bilring6) ( teknikk) valse, vals7) ( matlaging) rullekake, rulade8) ( matlaging) rull, kalverull, bayonneskinke, skinkerull9) trommevirvel, virvelslag10) ( om naturkrefter) rulling, buldring13) vagging, vaggende gange18) ( bokbinding) rullebe on a roll ha hellet med seg være småfull være godt i gangbe on the rolls stå i registeretbe struck off the rolls bli fratatt retten til å praktisere som advokat, miste sin advokatbevillingborne on the rolls oppført (i papirene), rulleførtcall the roll foreta opprop, rope oppMaster of the Rolls ( England og Wales) dommer i appelldomstolenon the rolls of fame i ærens hevdroll\/spool of film filmrullroll of honour\/honor hedersliste, æresliste (liste over personer som har utmerket seg)walk with a roll vagge (avgårde)IIverb \/rəʊl\/1) ( om retning) rulle, trille2) rulle sammen3) rulle seg, velte seg4) ( om gange) vagge5) krølle seg sammen6) ( teknikk) valse7) ( jordbruk) tromle8) ( om fartøy) slingre, rulle frem og tilbake9) ( om naturkrefter) bølge, rulle10) streife rundt12) (amer., slang) rane, lette, robbe13) slå trommevirvel15) nøste16) trille (forme til kule)all rolled into one alt i ett, kombinert alt\/alle på en gangbe rolling in it vasse i penger, sitte godt i detheads will roll hodene kommer til å rullelet the good times roll slapp av og nyt livetroll about with laughter vri seg av latterroll along rulle bortover ( hverdagslig) dukke opp, kommeroll along like a sailor gå med sjømannsgange, gå med vaggende gange (som en sjømann)roll back ( militærvesen) drive tilbake, slå tilbake( økonomi) skjære ned (på), redusere (TV) vise (opptak) om igjen rulle til sideroll in rulle inn, strømme innpakke inn, tulle innroll in luxury velte seg i luksus, velte seg i overflodroll in the aisles ( i teater) vri seg i latter, le høyt og hjertelig( om ønske) jeg kan nesten ikke vente tilroll oneself up rulle seg innroll one's eyes rulle med øyneneroll one' s own ( hverdagslig) rulle sine egne sigaretter, rulle selv (amer., overført) klare seg selv, greie seg på egen håndroll one's r's rulle på r'eneroll one's stockings dra på seg strømpeneroll out rulle opp, åpneroll out of bed (amer.) stå opp, komme seg opproll out the red carpet (for somebody) rulle ut den røde løperen (for noen) ( overført) gjøre stas på (noen)roll over (amer., politikk) gå av, tre tilbake velte, rulle rundt, snu innrømme uetisk opptreden ( jus) forklaring: snu til fordel for forhørslederen (om vitne i rettssak)roll over a debt ( økonomi) kontinuerlig forlenge (forfallsdato på) gjeldroll over credit ( økonomi) rullende kredittroll over for somebody vike unna, vike tilbake for noen, føye seg etter noenroll something in one's mind legge hodet i bløt, tenke grundig over noeroll the bones (amer., slang) kaste terningroll up dukke opp• do you think you can roll up whenever it suits you?stige på• roll up, roll up, the show's ready to begin!stig på, stig på, nå begynner forestillingen!rulle (seg) sammen( om klær) rulle opp, brette opp ( militærvesen) rulle opp bli større og størrebygge opproll up one's sleeves brette opp ermene ( overført) brette opp ermene, gjøre seg klar til innsats, gjøre seg klar til å sette i gangset\/start the ball rolling få snøballen til å rulle -
7 flash
flæʃ 1. noun1) (a quick showing of a bright light: a flash of lightning.) lyn(glimt), lysstråle, blink, blits(lys)2) (a moment; a very short time: He was with her in a flash.) glimt, øyeblikk, nå3) (a flashlight.) lommelykt4) ((often newsflash) a brief news report sent by radio, television etc: Did you hear the flash about the king's death?) ekstra nyhetssending2. verb1) ((of a light) to (cause to) shine quickly: He flashed a torch.) glimte, lyne, lyse (med)2) ((usually with by or past) to pass quickly: The days flashed by; The cars flashed past.) suse/fare forbi3) (to show; to display: He flashed a card and was allowed to pass.) vise i et glimt, vise lynrapt•- flashing- flashy
- flashily
- flashlightblinke--------glimt--------glorete--------grell--------lynIsubst. \/flæʃ\/1) (lys)glimt, (lys)stråle, lyn, blink2) ( militærvesen) munningsflamme3) ( fotografi) blitz(lys)4) (fra fyr, signallampe e.l.) lysblink5) ( overført) glimt, oppblussing, oppflamming, anfall, innfall, utbrudd6) overflateglans, billig juggel7) kort nyhetsmelding8) ( film) glimt, (svært) kort scene9) vannmasse (som slippes løs for å løfte båt av grunne i dam eller sluse)10) reservoar12) (spesielt amer., hverdagslig) lommelykt13) ( militærvesen) uniformsmerkeby flashes glimtvis, i glimtflash in the pan blaff, kortvarig suksess, kort oppbluss (av energi e.l.)person med kortvarig suksess, en som luften fort går ut av, impulsiv personflash of lightning lyn(glimt)flash of wit vittig innfallin a flash på et blunk, på et øyeblikk, lynraskt, som et lynIIverb \/flæʃ\/1) lyse, glimte, lyse opp, blinke, lyne, gnistre, flamme2) ( overført) lyne, funkle, skyte lyn3) fly som et lyn, suse av gårde, fosse frem4) ( hverdagslig) briljere (med), vise (frem), vifte med, skryte5) ( slang) blotte seg (vise kjønnsorgan)6) sende (lynraskt), telegrafere7) ( overført) sende plutselig, sende raskt8) ( film) vise i et glimt9) skylle, spyle10) løfte båt (av grunn)flash a roof tekke et takflash a signal se ➢ signal, 1flash a smile at somebody sende et strålende smil til noenflash a sword se ➢ swordflash back kaste tilbake, gi ekkoflash by suse forbiflash it about flotte seg, slå på stortrommaflash up\/out flamme opp, bruse oppflash over ( elektronikk) slå overflash power brenne av kruttflash upon somebody eller flash into one's mind plutselig innse noe, fare gjennom enIIIadj. \/flæʃ\/1) forloren, billig og prangende, overpyntet2) smart, (litt for) moteriktig3) uekte, falsk4) ( foranstilt) tyve-, forbryter-, loffer-, røver- -
8 ready
'redi1) ((negative unready) prepared; able to be used etc immediately or when needed; able to do (something) immediately or when necessary: I've packed our cases, so we're ready to leave; Is tea ready yet?; Your coat has been cleaned and is ready (to be collected).) klar, ferdig2) ((negative unready) willing: I'm always ready to help.) klar, parat, rede3) (quick: You're too ready to find faults in other people; He always has a ready answer.) snar, rede4) (likely, about (to do something): My head feels as if it's ready to burst.) klar, i ferd med å•- readily
- ready cash
- ready-made
- ready money
- ready-to-wear
- in readinessferdig--------klar--------villigIthe subst. \/ħəˈredɪ\/ ( hverdagslig)1) kontanter, rede penger2) (penge)kasse3) ferdigstilling, skytestillingcome to the ready ( militærvesen) innta skytestillingIIverb \/ˈredɪ\/1) ha parat, holde klar2) gjøre i stand, ordne, forberede3) (slang, gammeldags) holde igjenready about ( sjøfart) klar til å vendeready up fikse, ordne (til) på forhånd (ofte for å svindle)IIIadj. \/ˈredɪ\/1) ferdig, klar, rede, parat, beredtjeg\/vi venter bare på deg\/dere• he has always got a ready excuse\/answer2) (bered)villig3) snar, rask, ivrig, på nippet, snar-4) bekvem, grei, lett, enkelget ready eller get\/make oneself ready gjøre seg klarget ready, get set, go! eller ready, steady, go! klar, ferdig, gå!have a ready pen ha en effektiv skrivestil, skrive brahave a ready example ha et eksempel for håndenready assets likvider, likvide midlerready cash rede penger, kontanter, cashready for action\/battle ( også overført) kampklar, stridsklarready for dispatch ( om leveranse) avgangsklar, utleveringsklarready for sail eller ready to sail seilklar, klar for avgangready for something klar for noe, beredt til noeready money rede penger, kontanter, cashready to leave ( om transportmiddel) klar for avgang, avgangsklarready with\/at excuses snar til å komme med bortforklaringerIVadv. \/ˈredɪ\/ferdig- -
9 flutter
1. verb1) (to (cause to) move quickly: A leaf fluttered to the ground.) flagre2) ((of a bird, insect etc) to move the wings rapidly and lightly: The moth fluttered round the light.) slå/bakse med vingene2. noun1) (a quick irregular movement (of a pulse etc): She felt a flutter in her chest.) gys, hjertebank2) (nervous excitement: She was in a great flutter.) nervøsitet, forvirret tilstandbevegelse--------vifteIsubst. \/ˈflʌtə\/1) ( bevegelse) flagring2) ( medisin) hjertebank3) ( luftfart) vibrasjon4) oppstyr, uro, opphisselse5) ( hverdagslig) hasardspill, spill (med lav innsats)6) ( svømming) benspark7) vibrering på lydbånd, lydfeilcause\/make a flutter skape forvirringflutter kick ( svømming) bensparkin a flutter oppskjørtet, nervøs, forfjamsetin a flutter of excitement full av forventning, fylt av spenningIIverb \/ˈflʌtə\/1) flagre, blafre, vaie, vifte2) ( om fugler) fly rundt, fare hit og dit3) ( om hjerte og puls) banke, slå (uregelmessig)4) dirre, være urolig, skjelve5) få til å flagre, skape røre6) ( overført) skremme opp, forvirre, gjøre nervøs, uroe7) ( svømming) sparke fra8) ( hverdagslig) vedde, spille (med lav innsats)flutter about flagre rundt, fare hit og ditflutter one's eyelashes senke øyevippene, blunkeflutter the wings slå med vingene -
10 scan
skæn 1. past tense, past participle - scanned; verb1) (to examine carefully: He scanned the horizon for any sign of a ship.) granske, studere2) (to look at quickly but not in detail: She scanned the newspaper for news of the murder.) fare over med en harelabb3) (to pass radar beams etc over: The area was scanned for signs of enemy aircraft.) skanne, (av)søke4) (to pass an electronic or laser beam over a text or picture in order to store it in the memory of a computer.) skanne5) (to examine and get an image of what is inside a person's body or an object by using ultra-sound and x-ray: They scanned his luggage at the airport to see if he was carrying drugs.) skanne, gjennomlyse6) (to fit into a particular rhythm or metre: The second line of that verse doesn't scan properly.) skandere2. nounShe had an ultrasound scan to see whether the baby was a boy or a girl; a brain scan; a quick scan through the report.) ultralyd(bilde); raskt blikk- scannergranskeIsubst. \/skæn\/1) raskt gjennomblikk, skumlesing2) forskende blikk, prøvende blikk3) ( teknikk) skanning, avsøkingIIverb \/skæn\/1) granske, studere, undersøke nøye2) kikke igjennom, kaste et raskt blikk på, skumme3) ( matematikk) analysere metrisk, skandere, kunne skanderes4) ( teknikk) skanne, (av)lese, (av)søke5) ( om røntgenbilde) avlesescan through kikke gjennom, skumlese -
11 scuttle
I verb(to hurry with short, quick steps.) fare, pile, vimse, svinseII verb((of a ship's crew) to make a hole in (the ship) in order to sink it: The sailors scuttled the ship to prevent it falling into enemy hands.) bore i senkIsubst. \/ˈskʌtl\/1) lav, åpen kurv2) kullboksIIsubst. \/ˈskʌtl\/1) renn, raskt løp2) vimsing, svinsing, skytteltrafikk3) ( politikk) rask tilbaketrekking4) ( zoologi) blekksprutpolicy of scuttle defaitistisk\/selvoppgivende politikk, strutsepolitikk (en politikk hvor man ikke tør se i øynene de farer eller vanskeligheter som eksisterer)IIIsubst. \/ˈskʌtl\/1) ( sjøfart) dekksluke, lem, lukedeksel2) ( sjøfart) bunnventil, ventillukeIVverb \/ˈskʌtl\/1) jage, fare, pile, smette2) ( politikk) oppgi alt sammen, trekke seg raskt tilbake, slippe tøylenescuttle about vimse\/virre omkringscuttle off stikke sin veiVverb \/ˈskʌtl\/1) ( sjøfart) bore i senk (ved å åpne bunnventilene)2) ( sjøfart) skjære hull i dekket (for å redde lasten)3) ( overført) torpedere, kullkaste -
12 slip
I 1. slip past tense, past participle - slipped; verb1) (to slide accidentally and lose one's balance or footing: I slipped and fell on the path.) skli, gli, miste fotfeste2) (to slide, or drop, out of the right position or out of control: The plate slipped out of my grasp.) glippe3) (to drop in standard: I'm sorry about my mistake - I must be slipping!) forverre, skli ut, miste fotfeste4) (to move quietly especially without being noticed: She slipped out of the room.) slippe ubemerket bort5) (to escape from: The dog had slipped its lead and disappeared.) unnslippe, slippe bort fra6) (to put or pass (something) with a quick, light movement: She slipped the letter back in its envelope.) stikke, liste2. noun1) (an act of slipping: Her sprained ankle was a result of a slip on the path.) skliing2) (a usually small mistake: Everyone makes the occasional slip.) feiltrinn, lapsus3) (a kind of undergarment worn under a dress; a petticoat.) underkjole4) ((also slipway) a sloping platform next to water used for building and launching ships.) slipp, bedding•- slipper- slippery
- slipperiness
- slip road
- slipshod
- give someone the slip
- give the slip
- let slip
- slip into
- slip off
- slip on
- slip up II slip noun(a strip or narrow piece of paper: She wrote down his telephone number on a slip of paper.) papirstrimmel/-lappfeil--------gli--------skli--------skrense--------sluringIsubst. \/slɪp\/1) gliding, skliing, snubling2) fall, nedgang3) feil(trinn), lapsus4) putevar, putetrekk5) underkjole, underskjørt, løstsittende plagg6) remse, strimmel, bit• could you give me the slip of wood?7) blankett, seddel, slipp, lapp8) ( cricket) slip (utespiller rett bak slagmannen på off-siden)9) ( sjøfart) slipp, bedding, slippanordning16) ( elektronikk) sakking, slippgive somebody the slip ( hverdagslig) unngå noen, stikke av fra noenslip of the pen skrivefeilslip of the tongue forsnakkelseslip proof spaltekorrektur(the) lip man skal ikke selge skinnet før bjørnen er skutt, ingen kjenner dagen før sola har gått nedIIverb \/slɪp\/1) gli, skli, snuble• mind you don't slip!2) smette, glippe, smyge3) liste seg, snike, smette• how time slips by!4) stikke (til), liste, smugle5) ( om kvalitet) bli verre, gå ned6) begå en (mindre) feil, feile7) miste grepet, glippe• Vincent used to be good at tennis, but has been slipping latelyVincent pleide å være god i tennis, men han har mistet grepet i det siste8) (mekanikk, om clutch) slure9) slippe (løs), rømme10) ( om strikking) hente (over)11) unnslippe, glippe, unngålet slip gå glipp av, la gå fra seg la glippe ut (av munnen)slip into ( om rask påkledning) ta fort på seg, slenge på seg, smette på seg, hive seg islip off liste seg bort kle av seg, ta (fort) av seg, vrenge av segslip out smette ut, smyge seg utsive ut, lekke utslip over something fare lett over noe, gli lett over noeslip something over on someone lure noen, bedra noenslip up skli (og miste fotfestet) ( hverdagslig) tabbe seg ut -
13 smart
1. adjective1) (neat and well-dressed; fashionable: You're looking very smart today; a smart suit.) velkledd/-pleid, smart2) (clever and quick in thought and action: We need a smart boy to help in the shop; I don't trust some of those smart salesmen.) flink, rask, rappkjeftet3) (brisk; sharp: She gave him a smart slap on the cheek.) rask, sviende2. verb1) ((of part of the body) to be affected by a sharp stinging feeling: The thick smoke made his eyes smart.) svi, smerte2) (to feel annoyed, resentful etc after being insulted etc: He is still smarting from your remarks.) vri seg, lide under3. noun(the stinging feeling left by a blow or the resentful feeling left by an insult: He could still feel the smart of her slap/insult.) sviende smerte- smarten- smartly
- smartness
- smart bomb
- smart cardflott--------frekk--------gløgg--------klar--------lys--------våkenIsubst. \/smɑːt\/1) svie, sviing2) stikkende smerte, sviende smerte3) ( gammeldags) smerte, sorg4) smart fyr, smartingsmart of something smerte over noeIIverb \/smɑːt\/1) gjøre vondt, svi, smerte2) ha vondt, føle smerte, lide, plages3) ( om følelser) såre, forårsake smerte4) vri, krympe segsmart for (få) svi for, lide for• you'll smart for this!smart under something lide under noe, plages av noeIIIadj. \/smɑːt\/1) smart, kompetent, dugelig, dyktig2) fyndig, kvikk, kjapp, smart, rappmunnet, slagferdig3) smart, flink, våken, skarp, oppvakt, gløgg4) stilig, elegant, flott, velkledd, fasjonabel5) ( i forretninger e.l.) snedig, lur, skarp, finurlig6) ( om smerte) skarp, sviende7) rask, hurtig, energisk, frisk, heftig8) nesevis, frekk9) ( om maskin e.l.) tenkende, intelligentget smart! (amer.) ta deg sammen!, skjerp deg!look smart (about it)! ( særlig britisk) raska på!, se å få opp farta!
См. также в других словарях:
be quick about it — be quick/slow/about it phrase to be quick slow in the way you do something Bring me a towel and be quick about it. Our lawyers are dealing with the matter, but they’re being very slow about it. Thesaurus: to behave in a particular way … Useful english dictionary
quick — I adj. 1) quick about (be quick about it) 2) quick at (quick at picking up a new language) 3) quick with (quick with one s hands) 4) (cannot stand alone) quick to + inf. (she is quick to learn; he is quick to take offense) 5) (misc.) quick on… … Combinatory dictionary
quick — 1 /kwIk/ adjective 1 SHORT TIME continuing or existing for only a short time: I just have to make a quick phone call. | John had a quick meal and then went out again. | That was quick! I thought you d be another hour. 2 FAST moving or happening… … Longman dictionary of contemporary English
about — a|bout [ ə baut ] function word *** About can be used in the following ways: as a preposition (followed by a noun): He told me about your problem. as an adverb (without a following noun): Stop rushing about. followed by an infinitive with to : I… … Usage of the words and phrases in modern English
about — 1 preposition 1 on or dealing with a particular subject: a book about politics | She said something about leaving town. | all about (=all the details of a particular subject): Naturally, my mother wanted to know all about it. 2 in many different… … Longman dictionary of contemporary English
about */*/*/ — UK [əˈbaʊt] / US adverb, preposition Summary: About can be used in the following ways: as a preposition (followed by a noun): He told me about your problem. as an adverb (without a following noun): Stop rushing about. after the verb to be : Is… … English dictionary
quick — quick1 W2S1 [kwık] adj comparative quicker superlative quickest ▬▬▬▬▬▬▬ 1¦(short time)¦ 2¦(fast)¦ 3¦(no delay)¦ 4¦(clever)¦ 5 be quick 6 be quick to do something 7 quick fix 8 have a quick … Dictionary of contemporary English
about — a|bout1 W1S1 [əˈbaut] prep 1.) concerning or relating to a particular subject ▪ a book about politics ▪ She said something about leaving town. ▪ He lied about his age. ▪ About that car of yours. How much are you selling it for? ▪ What s he on… … Dictionary of contemporary English
about — I adj. (cannot stand alone) ready 1) about to + inf. (the performance is about to begin) willing (colloq.) (AE) 2) not about to + inf. (we are not about to stop now; we are not about to be taken in by their campaign promises) misc. 3) to set… … Combinatory dictionary
Quick clay — Quick clay, also known as Leda clay and Champlain Sea clay in Canada, is a unique form of highly sensitive marine clay, with the tendency to change from a relatively stiff condition to a liquid mass when it is disturbed. Undisturbed quick clay… … Wikipedia
Quick-change — is a performance style in which a performer or magician changes quickly within seconds from one costume into another costume in front of the audience.Modern Quick Change ArtistsThere are few internationally acclaimed quick change artists, all of… … Wikipedia