-
1 barn door
subst. \/ˌbɑːnˈdɔː\/låvedørhe couldn't hit a barn door ( om en dårlig skytter) han kan ikke treffe en låvedør -
2 barn door fowl
subst.fjærfe, tamhøns, tamfugl -
3 barn door skate
subst.( fiskearten Raja laevis) storskate -
4 barn
(a building in which grain, hay etc are stored: The farmer keeps his tractor in the barn.) låve, fjøs, stalllåve--------løesubst. \/bɑːn\/1) låve2) stall3) fjøs4) (amer.) sporvognstallgo all around the barn to find the door gå over bekken etter vannold barn gammel rønne -
5 nail
neil 1. noun1) (a piece of horn-like substance which grows over the ends of the fingers and toes to protect them: I've broken my nail; toe-nails; Don't bite your finger-nails.) negl2) (a thin pointed piece of metal used to fasten pieces of wood etc together: He hammered a nail into the wall and hung a picture on it.) spiker2. verb(to fasten with nails: He nailed the picture to the wall.) spikre (igjen)- nail-file
- nail-polish
- nail-varnish
- nail-scissors
- hit the nail on the headnagle--------negl--------spiker--------spikreIsubst. \/neɪl\/1) negl2) klo3) spiker4) søm, stift, nagle5) (slang, narkotikasprøyte) sil6) ( lengdemål) forklaring: omtrent 5,7 cm(as) hard as nails ( hverdagslig) urokkelig, fullstendig umedgjørlig steinhard, i toppformhit the nail on the head ( overført) treffe spikeren på hodeta nail in one's coffin et skritt nærmere dødenon the nail ( hverdagslig) omgående, straks, på stående fotright as nails ( hverdagslig) helt riktigIIverb \/neɪl\/1) spikre (fast)2) spikre sammen3) beslå med spiker4) ( overført) holde fast, holde tilbake, holde fanget, fengsle5) ( hverdagslig) sette fast, fakke, fange6) ( hverdagslig) skyte ned, felle7) (slang, amer.) naske, stjele8) ( medisin) nagleget nailed bli tatt, bli satt fast, bli fanget (av politiet)nail a lie avsløre en løgnnail a rumour to the counter\/barn door ( gammeldags) avlive et rykte, slå hull på et ryktenail down spikre igjen, spikre tilbe nailed to the spot stå som fastnagletnail somebody ta noen holde fast noennail somebody down stille noen mot veggen, presse noen, trollbinde noennail somebody down to a promise binde noen ved et løfte, tvinge noen til å holde et løftenail up spikre igjenspikre opp, slå opp• could you nail up the pictures for me, please? -
6 knock
nok 1. verb1) (to make a sharp noise by hitting or tapping, especially on a door etc to attract attention: Just then, someone knocked at the door.) banke (på), knakke2) (to cause to move, especially to fall, by hitting (often accidentally): She knocked a vase on to the floor while she was dusting.) slå3) (to put into a certain state or position by hitting: He knocked the other man senseless.) slå, banke opp4) ((often with against, on) to strike against or bump into: She knocked against the table and spilt his cup of coffee; I knocked my head on the car door.) løpe/renne på, slå imot2. noun1) (an act of knocking or striking: She gave two knocks on the door; He had a nasty bruise from a knock he had received playing football.) bank(ing), slag, dunk2) (the sound made by a knock, especially on a door etc: Suddenly they heard a loud knock.) banking•- knocker- knock-kneed
- knock about/around
- knock back
- knock down
- knock off
- knock out
- knock over
- knock up
- get knocked upbanke--------dunkeIsubst. \/nɒk\/1) slag2) smell, støt, dunk3) ( på dør) banking, knakking4) ( i motor) banking, hugging5) (hverdagslig, cricket) inneperiode, omgang, innings6) ( hverdagslig) negativ kritikk7) (britisk, slang) forklaring: en byder som samarbeider med andre under en auksjon for så å videreselge varene og dele fortjenesten8) (britisk, slang) skinnauksjon, forklaring: auksjon hvor flere bydere samarbeider9) (britisk, slang) forklaring: salg av varer som nylig er anskaffet rimelig på auksjontake a\/the knock få en knekk, bli ruinertIIverb \/nɒk\/1) slå, dunke, denge, hamre, dundre2) ( også overført) forklaring: sette noe i bevegelse ved å slå3) ( på dør) banke på, knakke4) ( hverdagslig) kritisere, rakke ned på5) (britisk, slang) forbløffe, imponere, slå an hos6) ( om motor) dunke, slå, hugge7) støte sammen, kollidere med8) ( vulgært) knulleknock about\/around mishandle, slå, behandle stygt (også overført) ( hverdagslig) flakke omkring, streife omkring, drive dank( hverdagslig) leve et spennende omflakkende livhan har opplevd mye rart \/ han har levd livetknock about with someone vanke sammen med noen, henge sammen med noenknock against støte mot, slå mot, kollidere med møte på, støte på, treffe påknock along with ( hverdagslig) komme overens medknock at banke på, knakke påknock back ( hverdagslig) hive i seg, sluke, spise eller drikke fort(britisk, hverdagslig) koste (en person) et visst beløp(austr., newzealandsk, slang) nekte, avvise, avslå bringe ut av fatningknock down ( om person) slå ned, slå i gulvet ( om ting) slå overende, rive overende (om maskin, møbel e.l.) demontere for transport ( om bygning) rive ned ( på auksjon) selge, klubbe(hverdagslig, om pris) senke, slå av påjeg fikk henne til å gå ned 5%(amer., slang) begå underslag (særlig fra arbeidsgiver)(austr., newzealandsk) bruke (en sjekk e.l.) fritt (amer., slang) tjene, ha i inntektknocked up utmattet, fullstendig utslittknock in slå inn, slå iknock it off! slutt med det, gi deg(amer., slang, særlig om jobb) slutte (med), ta kveldenkvitte seg med, få unna, få fra hånden ( hverdagslig) smelle sammen, lage på stående fot( slang) stjele, knabbe ( slang) gjøre innbrudd i ( slang) drepe, myrde (britisk, slang, vulgært, nedsettende) knulle, pule (en kvinne)knock on slå mot( rugby) forklaring: føre (ballen) med hånden eller armen mot motstanderens mållinjeknock one's head against a brick wall ( overført) stange hodet mot veggen, støte på vanskeligheterknock on the head forklaring: svimeslå eller drepe noen ved slag i hodet (britisk, hverdagslig, overført) sette en stopper for, torpedereslutte medknock out ( om tobakkspipe) tømme, banke ut av ( boksing) slå knockout på, slå bevisstløs slå, beseire, sette ut av spill ( overført) lamslå, forbløffe ( hverdagslig) smelle sammen, smøre sammenfå unna, kvitte seg med (amer., hverdagslig) slite ut, utmatte ødelegge (austr., newzealandsk, slang) tjene, få utbetaltknock out a living livnære seg, klare segknock over slå overende, rive overende overrumple, oppskake, overvelde ( slang) gjøre innbrudd iknock somebody cold slå noen bevisstløs slå noen med undringknock somebody flat slå noen i bakkenknock somebody into the middle of next week slå noen gul og blå, slå noen veggimellomknock somebody off their feet slå bena vekk under noenknock somebody's head off ( overført) slå inn skallen på noenknock somebody's heads together tvinge noen til å forlikesknock something into shape få fasong på noe, gjøre noe presentabelt, få skikk på noeknock the bar off ( sport) rive bommenknock the bottom out of slå bunnen ut av, slå hull påknock together smelle sammen, smøre sammen slå mot hverandreknock to pieces ( også overført) slå i småbiterknock under to somebody bøye seg for noen, underkaste seg noenknock up ( hverdagslig) flikke sammen, smøre sammen, smelle sammen, improvisere(britisk, hverdagslig) jage opp, vekke (ved å banke på døren) slå oppover bli sliten, bli syk, bli dårlig gjøre sliten, gjøre syk, gjøre dårlig ( cricket) ta poeng ( om ting) ødelegge, slå i stykker ( om person) skade (amer., slang) kjøre på tjukken, sette barn på, gjøre gravid (britisk, i ballspill) trene, varme opp før en kampknock up against ( hverdagslig) støte på, treffe på, møte -
7 to
1. tə,tu preposition1) (towards; in the direction of: I cycled to the station; The book fell to the floor; I went to the concert/lecture/play.) til, mot, på2) (as far as: His story is a lie from beginning to end.) til3) (until: Did you stay to the end of the concert?) til4) (sometimes used to introduce the indirect object of a verb: He sent it to us; You're the only person I can talk to.) til, med5) (used in expressing various relations: Listen to me!; Did you reply to his letter?; Where's the key to this door?; He sang to (the accompaniment of) his guitar.) på, til6) (into a particular state or condition: She tore the letter to pieces.) i7) (used in expressing comparison or proportion: He's junior to me; Your skill is superior to mine; We won the match by 5 goals to 2.) sammenliknet med; til, mot8) (showing the purpose or result of an action etc: He came quickly to my assistance; To my horror, he took a gun out of his pocket.) til9) (tə used before an infinitive eg after various verbs and adjectives, or in other constructions: I want to go!; He asked me to come; He worked hard to (= in order to) earn a lot of money; These buildings were designed to (= so as to) resist earthquakes; She opened her eyes to find him standing beside her; I arrived too late to see him.) for å (kunne)10) (used instead of a complete infinitive: He asked her to stay but she didn't want to.)2. tu: adverb1) (into a closed or almost closed position: He pulled/pushed the door to.) igjen2) (used in phrasal verbs and compounds: He came to (= regained consciousness).) til (bevissthet), (sette) i gang•for--------til--------åIadv. \/tuː\/1) igjen, lukket2) vendt fremover3) ( sjøfart) opp til vinden4) (hverdagslig, om hest) spent forIIprep. tsterk: \/tuː\/, trykksva \/, foran vokal: \/tʊ\/, foran konsonant: \/tə, t\/1) (om bevegelse, overgang eller retning) til, mot2) ( om plassering) til3) ( om resultatet av en handling eller prosess) til, i, med• what happened to them?4) ( om den personen eller tingen som berøres) til, mot, for, på, hos• what did he say to you?• a toast to the President!• here's to you!5) ( om en mottaker) til, mot, for• to whom did you give it?• give the book to him!6) ( om forholdet mellom personer eller ting) til, med, for, ved, overforhan er sekretær ved\/for den britiske legasjonen7) ( om konkret eller abstrakt forbindelse) til, på, mot• do you have a key to the door?• have you found the solution to the problem?8) ( om reaksjon) til, etter• to my surprise, she started to cry• to my thinking, the reaction was correct• what do you say to a nice beefsteak?9) ( i sammenligninger) mot, i forhold til, sammenlignet med, i, enn• ten to one he'll do it!10) ( i uttrykk med mengde) på, i, mot11) ( i klokkeslett) påbe equal to the situation være situasjonen voksentake somebody to witness ta noen til vitnetell somebody something to his\/her face si noen noe rett opp i ansiktettestify to vitne om bevitne, attestere, bekrefte bære vitnesbyrd omto it (again)! sett i gang (igjen), friskt mot!to one's heart's content av hjertens lyst så mye man vilto the ( matematikk) ito the day på dagenwhat is that to you? hva angår det deg?, hva betyr det for deg?would to God that... Gud gi at...IIIsubjunksjon \/tuː\/1) ånår man hører ham snakke, skulle man tro at han hadde problemer2) for å, til å3) for å, til å, etter å, over å• we didn't want to go, but we had tovi ville ikke gå, men vi måtte (gjøre det)• they asked me to come, but I haven't time tode bad meg om å komme, men det har jeg ikke tid tilbe to skulle, være bestemt tilin order to for åso as to for (på den måten) å -
8 good
ɡud 1. comparative - better; adjective1) (well-behaved; not causing trouble etc: Be good!; She's a good baby.)2) (correct, desirable etc: She was a good wife; good manners; good English.)3) (of high quality: good food/literature; His singing is very good.)4) (skilful; able to do something well: a good doctor; good at tennis; good with children.)5) (kind: You've been very good to him; a good father.)6) (helpful; beneficial: Exercise is good for you.; Cheese is good for you.)7) (pleased, happy etc: I'm in a good mood today.)8) (pleasant; enjoyable: to read a good book; Ice-cream is good to eat.)9) (considerable; enough: a good salary; She talked a good deal of nonsense.)10) (suitable: a good man for the job.)11) (sound, fit: good health; good eyesight; a car in good condition.)12) (sensible: Can you think of one good reason for doing that?)13) (showing approval: We've had very good reports about you.)14) (thorough: a good clean.)15) (healthy or in a positive mood: I don't feel very good this morning.)2. noun1) (advantage or benefit: He worked for the good of the poor; for your own good; What's the good of a broken-down car?) gode, vel, beste2) (goodness: I always try to see the good in people.) det gode3. interjection(an expression of approval, gladness etc.) godt!; flott!- goodness4. interjection((also my goodness) an expression of surprise etc.) gode Gud!; for Guds skyld!; gudskjelov!- goods- goody
- goodbye
- good-day
- good evening
- good-for-nothing
- good humour
- good-humoured
- good-humouredly
- good-looking
- good morning
- good afternoon
- good-day
- good evening
- good night
- good-natured
- goodwill
- good will
- good works
- as good as
- be as good as one's word
- be up to no good
- deliver the goods
- for good
- for goodness' sake
- good for
- good for you
- him
- Good Friday
- good gracious
- good heavens
- goodness gracious
- goodness me
- good old
- make good
- no good
- put in a good word for
- take something in good part
- take in good part
- thank goodness
- to the goodbra--------erfaren--------frisk--------god--------gyldig--------kyndig--------snill--------sunnIsubst. \/ɡʊd\/1) gode, velferd, nytte, gagn, vel• what good will it do?alt er til ditt eget beste\/det er for din skyld2) (det) gode, godtdo good handle riktig, gjøre godt, gjøre gode gjerninger gagne, gjøre nytte• eat fruit, it will do you goodspis frukt, det har du godt av• it does one good to...det er sunt å...for good (and all) for godt, én gang for alle, for alltid• I thought Michael wanted to visit us for a week, now it seems he's staying for goodfor good and ill på godt og vondtfor the good of the cause for en god sakis it any good? er det noen vits?, har det noe for seg?, har det noen hensikt?much good may it do you! ( ironisk) vel bekomme!, vær så god!be no good være ubrukelig, ikke være noe tesshan er ikke noe å samle på, han duger ikke til noedet er ingen vits, det hjelper ikke, det tjener ikke til noe, det har ingen hensiktnothing but good can come of it det kan ikke skadethe public good samfunnets vel, samfunnets besterender good for evil gjengjelde ondt med godtrepay good for evil gjengjelde ondt med godtthe supreme good det høyeste godethrough good and ill i gode og onde dagerbe to some good være til nytte, komme til nyttebe to the good være en fordel for, være et pluss forha til gode• I am £100 to the goodbe up to no good holde på med noe muffens, ha ondt i sinneIIadj. \/ɡʊd\/1) god, bra, pen• very good!bra!, kjempefint!• isn't that good enough?2) sunt, bra, velgjørende, godt, nyttig3) fersk, frisk, bra, god, godt4) spiselig• is it good enough to eat?5) flink, dyktig, god6) frisk, uskadd7) deilig, godt, behagelig• did you have a good night?• it's good to see you!8) snill, god, vennlig, hyggelig, lydig• will you be good enough to shut the door?9) skikkelig, grundig, real10) drøy11) god, morsom, gøyal, festlig• that's a good one!12) pålitelig, sikker, bra, solid14) ekte15) gyldig, god16) fin, fornem, god17) passende, rimelig18) ( ofte ironisk) god• how's your good man?and a good thing, too! ( hverdagslig) heldigvis!, takk og pris!as good as så godt som, nesten, praktisk taltbe good for være god for• he is good for £50,000• the cheque is good for £100orke, greie• are you good for a ten kilometres' walk?i stand til, kunnevære gyldigha god virkning på, være sunt forenough is as good as a feast se ➢ feast, 1feel good ha det bra, føle seg velfor good (and all) for alltid, definitivtgood breeding dannelse, takt og tone, god folkeskikkbe good enough to være så snill ågood faith god trogood for you! eller good on you! ( også ironisk) så fint!, det var bra!, så deilig!, godt gjort!, bra for deg!a good half godt og vel halvpartengood humour godt humør, godt lynne, elskverdighetgood looks pent utseende, skjønnhet, pent ytrea good many en hel del, ganske myegood offices vennetjenester, bona officiagood oil (austr., hverdagslig) pålitelig informasjonthe good people alvene, feenegood sense sunn fornuft, god dømmekraftthe Good Shepherd Jesusgood soil god jordgood to snill motgood 'un! ( hverdagslig) den var god!in good time i god tid til sin tidit's not all that good ( hverdagslig) så bra er det virkelig ikke, det er da ikke så braknow a good thing when one sees it forstå seg på hva som er bravery good utmerket -
9 put
putpresent participle - putting; verb1) (to place in a certain position or situation: He put the plate in the cupboard; Did you put any sugar in my coffee?; He put his arm round her; I'm putting a new lock on the door; You're putting too much strain on that rope; When did the Russians first put a man into space?; You've put me in a bad temper; Can you put (=translate) this sentence into French?) sette, legge, ha i, putte, uttrykke2) (to submit or present (a proposal, question etc): I put several questions to him; She put her ideas before the committee.) stille, sette fram, framstille3) (to express in words: He put his refusal very politely; Children sometimes have such a funny way of putting things!) uttrykke4) (to write down: I'm trying to write a letter to her, but I don't know what to put.) skrive5) (to sail in a particular direction: We put out to sea; The ship put into harbour for repairs.) sette ut; stikke til sjøs; løpe i havn•- put-on- a put-up job
- put about
- put across/over
- put aside
- put away
- put back
- put by
- put down
- put down for
- put one's feet up
- put forth
- put in
- put in for
- put off
- put on
- put out
- put through
- put together
- put up
- put up to
- put up withlegge--------putteIsubst. \/pʌt\/1) ( sport) støt, kast2) ( børs) opsjon til å selgeput of the weight kulestøtIIsubst. \/pʌt\/( golf) putt, puttingIII1) ( også overført) legge, sette, stille, anbringe, plassere• where shall I put it?2) overlate3) helle, skjenke, tømme, ha, ta4) (om skrift, tale) uttrykke, si, spørre, skrive, oversette• put your name here, please5) ( økonomi) satse, sette, plassere6) føre, lede, sette7) verdsette, beregne, vurdere• he put the value at...han beregnet verdien til...8) ( sport) kaste, støte, putte, slå9) ( sjøfart) legge ut, styre, seilehard put (to) ha vanskeligheter med (å)( sjøfart) vende, gå bautput across formidle, meddelehan har mye på hjertet, men klarer ikke å formidle detfå noen til å tro, ro i land (en løgn)put across a fast one (on somebody) føre (noen) bak lysetput away legge på plass, rydde unna legge til side, spare ( om mat) sette til livs ( om dyr) avvlive ( hverdagslig) bure inne, sperre inneput back legge tilbake (på plass) utsette, forsinke, forhale ( om klokke e.l.) stille tilbake ( sjøfart) gå tilbakeput down legge vekk (overført, hverdagslig) ydmyke, gjøre nedtrykt, klandre, kritisere, kue ( fra kjøretøy) sette av, slippe av ( om barn) legge ned (til å sove) skrive (ned), føre oppta opp (musikk) betale (innskudd, depositum)slå ned på, få slutt påput down as betrakte som, anse forput down on ( om penger) føre opp på, skrive påput down to begrunne med, skylde påput forth oppby, utvise, legge for dagen( om planter) sette skudd ( sjøfart) legge utput forward (om plan, hypotese, teori) legge frem, fremsette ( om klokke) stille frem foreslå, nominereput in legge inn, sette inn, installere avbryte ansette, hente inn (på oppdrag) ( jus) fremsette, legge inn (en klage) (om søknad, tilbud) legge frem, legge inn( overført) legge inn, legge ned, investereput inside ( slang) bure inne, sperre inneput into plassere i, sette i, investere i( overført) investere i, legge (ned) iput it\/oneself about (britisk, hverdagslig) by seg frem, være lett på trådenput it across somebody gi noen en omgang julingput it there! ( hverdagslig) gi meg hånden på det!put off utsette, avlyse få (noen) fra (noe), avlede fra• once she's made up her mind about something, nothing will put her offnår hun først har bestemt seg for å gjøre noe, lar hun seg ikke stoppeskremme, avskrekke (noen), støte fra segdistrahere, forvirre ( sjøfart) legge utput on ta på seg, kle på seg sette i gang, slå på, tenne anlegge (en mine), late somdrive ap med ( om forestilling e.l.) sette opp ( om priser) legge på, øke ( om vekt) legge på seg, gå opp ( spill) sette penger påput one over\/on somebody lure noenput oneself forward gjøre seg bemerket, fremheve seg selvput oneself out anstrenge segput oneself to skaffe seg, pådra segput one's hands together klappe (for), gi applausput one's hands up overgi segput on to ( telekommunikasjon) koble til, sette over tilput out sette frem legge ut, sende ut, presentere, utgi ( om arbeid) sette ut slukke (en brann) ( overført) slå ut, få til å slukne (sport, også overført) slå uthan var helt slått ut \/ ute av segprodusere, yte være til bry, lage vanskeligheter irritere, ergre, såre ( medisin) vri ut av ledd, vrikke sette bort (barn), utplassere ( sjøfart) legge ut (amer.) dra av sted, reiseput out for (amer.) by seg frem, være lett på trådenput over formidle, overbevisehan har mye på hjertet, men klarer ikke å formidle detput right rette opp, gjøre i stand korrigere, gjøre godt igjenput somebody down for føre opp noen på (en liste) ( om bidrag til noe) føre opp noen medput somebody through it eller put somebody through the hoop sette noen til å gjøre noeput somebody under slå noen utput something on somebody gi noen skylden for noeput through ( telefon) sette over gjennomføreput to death drepe, ta livet av, henretteput together legge sammenput up sette opp, henge opputvise (styrke), prestere nominere, foreslå (som kandidat), stille (som kandidat) (om skuespill, film) sette opp ( overført) stenge, legge nedput up at ta inn på (et hotell\/pensjonat)put up for foreslå til\/somput upon somebody ( hverdagslig) utnytte noenput up or shut up! ( hverdagslig) gjøre noe med det eller hold munn!put up to overtale tilput up with tåle, holde utwhen one is put to it når det virkelig gjelderIVverb \/pʌt\/( golf) putte -
10 Dutch
Isubst. \/dʌtʃ\/1) hollandsk språk, nederlandsk språk2) ( språkvitenskap) germansk språk (som snakkes i Nederland)3) (amer. slang) sinne, vrededouble Dutch rotvelsk, kaudervelsk(Cape) Dutch afrikaansin Dutch with (spesielt amer.) i bråk medthat beats the Dutch (hverdagslig, spesielt amer.) det er det verste jeg har hørt, det var i det stiveste lagetIIadj. \/dʌtʃ\/1) hollandsk, nederlandsk2) ( gammeldags) tyskDutch auction forklaring: auksjon hvor varene utbys til høye priser, som så reduseres inntil tilslag kommerDutch bargain handel som besegles med kjøpskålDutch barn utløe av enkel konstruksjon med stålskjelett og buet takDutch cap hollenderkyse pessarDutch clock schwarzwald(er)urDutch clover hvitkløverDutch comfort eller Dutch consolation det å bli trøstet med at noe verre kunne ha skjedd, dårlig trøstDutch concert katzenjammer, ulyd, dårlig musikk ( overført) tømmermenn (etter en rangel)Dutch courage påtatt mot, fyllemotDutch door ( dør som er delt i en øvre og nedre del) halvdør, stalldørDutch elm disease ( botanikk) almedødDutch hoe måke, skyffel, skuffeDutch metal\/gold flittergull, uekte bladgullDutch oven liten stekeovn jerngryteDutch tile farget teglsteinDutch treat spleisefest, selskap der alle betaler hver for seggo Dutch ( hverdagslig) betale hver for seg, dele på utgiftene, holde spleisefest, spleisetalk to somebody like a Dutch uncle holde en moralpreken, snakke strengt og irettesettende til noen -
11 jump
1. verb1) (to (cause to) go quickly off the ground with a springing movement: He jumped off the wall / across the puddle / over the fallen tree / into the swimming-pool; Don't jump the horse over that fence!) hoppe2) (to rise; to move quickly (upwards): She jumped to her feet; He jumped into the car.) sprette, springe, hoppe3) (to make a startled movement: The noise made me jump.) hoppe, fare (i været)4) (to pass over (a gap etc) by bounding: He jumped the stream easily.) hoppe/springe over2. noun1) (an act of jumping: She crossed the stream in one jump.) hopp, sprang2) (an obstacle to be jumped over: Her horse fell at the third jump.) hinder3) (a jumping competition: the high jump.) (lengde-/høyde)hopp4) (a startled movement: She gave a jump when the door suddenly banged shut.) støkk5) (a sudden rise, eg in prices: There has been a jump in the price of potatoes.) hopp, økning•- jumpy- jump at
- jump for joy
- jump on
- jump the gun
- jump the queue
- jump to conclusions / jump to the conclusion that
- jump to ithopp--------hoppe--------sprang--------sprette--------springeIsubst. \/dʒʌmp\/1) hopp, sprang, byks2) ( om priser e.l.) (plutselig) stigning3) ( sport) hopp (i bakke), hinder (ved løping e.l.)4) ( overført) (plutselig) overgang, hopp5) ( EDB) hopp, programavgrening6) ( geologi) forkastningfrom the jump ( hverdagslig) fra begynnelsenget\/have the jump on (spesielt amer., hverdagslig) ha forsprang pågive a jump fare sammen, skvettebe one jump ahead være ett skritt foranIIverb \/dʒʌmp\/1) hoppe, få til å hoppe2) skvette, rykke til3) ( om sted) være full av aktivitet4) ( om pris e.l.) plutselig stige, hoppe5) skremme, skremme opp6) angripe, overfalle (fra bakhold)7) (spesielt amer., hverdagslig) stikke av frajump a child on one's knee la et barn ride rankejump another man's claim (amer., hverdagslig) legge beslag på land som tilhører\/tilhørte en annenjump at something gripe noe med begge hender, akseptere noe med det sammejump a train snike på toget, gå på toget uten å betale (amer.) hoppe på et tog i fart (amer.) ta toget (i all hast)jump for joy hoppe høyt av gledejump into a boat hoppe om bord i en båtjump on somebody ( overført) slå ned på noen ( overført) hoppe på noen ( overført) lekse opp for noen gi noen en omgangjump out of one's skin ( hverdagslig) miste fatningen, få seg en kraftig støkkjump ship hoppe av, rømme (fra fartøy)jump the gun ( hverdagslig) tyvstarte forhaste segjump the queue ( hverdagslig) snike i køenjump the rails ( jernbane) spore avjump the traffic lights ( hverdagslig) kjøre mot rødt lysjump to conclusions trekke forhastede slutningerjump to it! ( hverdagslig) skynd deg!, få opp farten!jump to one's feet se ➢ foot, 1
См. также в других словарях:
barn door — noun the large sliding door of a barn • Hypernyms: ↑sliding door * * * noun : a hinged opaque panel mounted usually in a pair on a motion picture or TV studio lamp and used to screen light from an area or from the camera * * * barn door noun 1.… … Useful english dictionary
barn-door — 1. Something very big. 2. wide as a barn door Very wide … A concise dictionary of English slang
Barn door tracker — A Barn Door Tracker, also known as a Haig or Scotch mount, is a device used to cancel out the diurnal motion of the Earth for observing, or for photography of, astronomical objects. It is a simple alternative to attaching a camera to a telescope… … Wikipedia
Barn Door Hills — Infobox Mountain Name = Barn Door Hills Photo = Caption = Elevation = est. convert|560|ft|m|0|lk=on and est. convert|580|ft|m|0|lk=on Location = Granby, Connecticut Range = Metacomet Ridge Prominence = Coordinates =… … Wikipedia
barn-door skate — noun : a large No. American skate (Raja laevis) growing four feet or more long * * * /bahrn dawr, dohr / an Atlantic skate, Raja laevis, that grows to a length of 4 ft. (1.2 m) or more. * * * barn door skate «BAHRN DR, DOHR», a large, flat fish… … Useful english dictionary
barn door — noun Falling from a climb by losing hold on one side of the body and swinging sideways like a door … Wiktionary
barn-door — … Useful english dictionary
close the barn door after the horse has escaped — close, etc. the barn door after the horse has eˈscaped idiom (NAmE) » ↑stable door Main entry: ↑barnidiom … Useful english dictionary
lock the barn door after the horse is stolen — To be careful or try to make something safe when it is too late. A proverb. * /After Mary failed the examination, she said she would study hard after that. She wanted to lock the barn door after the horse was stolen./ … Dictionary of American idioms
lock the barn door after the horse is stolen — To be careful or try to make something safe when it is too late. A proverb. * /After Mary failed the examination, she said she would study hard after that. She wanted to lock the barn door after the horse was stolen./ … Dictionary of American idioms
lock\ the\ barn\ door\ after\ the\ horse\ is\ stolen — proverb To be careful or try to make something safe when it is too late. After Mary failed the examination, she said she would study hard after that. She wanted to lock the barn door after the horse was stolen … Словарь американских идиом